Leaderboard

10 000,- for en ettåring ser jeg ingen som helst problemer med. Spesielt hvis hverdagslydigheten sitter. I enda større grad dersom det er en brukshund hvor man er kommet godt i gang med grunntreningen. Legg til at hunden kanskje er røntget (det er raskt 3000,-) og/eller andre helsetester og at man ofte kan få med en del utstyr. Så vil det selvsagt være et tidspunkt hvor en såpass stor del av hundens forventede levealder er passert at man kan begynne å snakke om at det bør kompenseres ytterligere for. Tror ikke jeg personlig ville tenkt slik før det minst var snakk om 2 år. Ellers synes jeg kommentaren din om at «folk ikke klarer å ta vare på hundene sine» er skivebom. Det kan være ekstremt mange forståelige grunner til at slik skjer. Det er ikke nødvendigvis noe nederlag eller noe uetisk over det. En person med slike holdninger ville kommet ekstremt langt ned på min liste dersom jeg skulle komme i en slik situasjon en gang. Enda en grunn til å ikke sette prisen altfor lavt: Man slipper unna useriøse henvendelser fra folk som bare er ute etter «billig» hund, som ser omplassereren som noe stakkarslig som ikke fortjener noe, og folk som ikke ser verdien i det arbeidet som alt er lagt ned.

Du har fått mange gode grunner for hvorfor mange her ikke ser det som unaturlig å ta en del penger for en omplasseringshund. Du har selvsagt lov til å være uenig i det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. En rimelig mottaker av en slik hund klarer å se verdien av den jobben som er nedlagt, og synes det er verdt noen kroner om ikke annet. 10 000,- kroner vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene den som omplasserer har hatt i forbindelse med hunden, så det er ikke snakk om å få igjen pengene sine. Og i min bok er det ikke det som er poenget heller. Det er, foruten det som alt er nevnt, også snakk om å få tak i nye eiere som bryr seg nok til å gidde å bruke litt penger. Gratis dyr er sjelden en god idé - det er slike som havner i grøfta når eiere skal på ferie. Nei, det er ikke en sofa. Og derfor bør ikke en hund gis gratis bort heller. Det kan selvsagt finnes unntak dersom man kan omplassere til noen som man kjenner godt, men selv da mener jeg det er rimelig at ny eier ser verdien i både hund og det som er lagt ned av arbeid til å kunne betale noe penger. Målet for alle er uansett å finne et best mulig hjem - å gi den bort gratis er ikke noen sikrere vei til å oppnå det.

En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.

Skilsmisse, savnet etter Max og andre ting tar på, så jeg har ikke vært her inne på ei stund. Noen ganger, litt for ofte her, er livet som et godstog som kommer dundrende mot en. Eine har det heldigvis bra!

Denne helgen er vi på hytten i Hallingdal, og her er det snøøø! Kendra har fått oppleve snø for første gang, og det er kjempegøy! Vi prøvde å få til noen fine bilder, og må jo dele de med dere

Glad valpemamma i dag, vi sov fra elleve i går kveld til vekkerklokka ringte halv ni ? Hadde nesten glemt hvordan det føles å våkne uthvilt ? Det er skikkelig drittvær ute, så nå skal vi prøve oss ut en liten tur, men jeg tror det blir mentaltrening og rasing inne i ridehallen i dag!

Min elskede Max sovnet stille inn i armene mine i juli. Han ble syk og jeg fikk en varm og solrik juli sammen med ham før han vandret videre. Det er tungt og vondt uten ham. Jeg er glad og takknemlig for alle de fine årene jeg fikk sammen med ham. Sov godt, lille venn, til vi sees igjen.

Vizla, eller Cani Lee Choice of Diamonds, er en dalmatiner tispe født den 31. august. Hentet hun hjem på lørdag og så langt går alt strålende! Tenkte det var kjekt å opprette en tråd som det går an å se tilbake på. Hun er så etterlenget! Jeg har ønsket og planlagt hundekjøp i mange år, og endelig stemte det med tid, økonomi og bosted. Planene for hun er rett og slett å være en god turkompis og kanskje litt trening på si for gøy. Har også tenkt å prøve meg litt på utstilling! Hun har virkelig blitt varm i trøya de siste dagene, og virker veldig trygg på både meg og hjemmet. Så nå fremover skal vi utforske verden utenfor! Litt bilder fra idag: Gleder meg til fortsettelsen!

Uff ja, 15 år er lang tid sammen med en firbent venn Og så skilsmisse på toppen i tillegg da! Godt du har Eine midt oppi alt det vanskelige

Dårlig kjemi, kanskje hunden ikke har helt de egenskapene de ønsket så de vil ha plass til en annen hund, kanskje hverdagen er litt travel ja, hva som helst. Det finnes mange årsaker og ikke alle må bli kvitt hunden(kanskje ikke i det hele tatt, eller ihvertfall ikke med en gang). Selvsagt er verdien i hunden relevant, man kjøper jo hund fordi man vil ha hund. En ettåring eller en toåring har i de fleste tilfeller alt man vil ha og man taper ingenting på å kjøpe en hund som ikke er valp. Så hvorfor skal da prisen være viktig? Jeg har og gitt vekk to hunder, men jeg har og kjøpt en voksen hund til 15000 og jeg tenkte å kjøpe en tispe i vår som kosta 25000 pluss reise til og fra Tyskland. Hvorfor ikke? Med unntak av problemhunder så er det jo tryggere å kjøpe en ung/voksen hund kontra en valp... Positivt å bli omplassert, tja, de fleste ville sikkert ikke det om de kunne svart selv, men det gjør neppe noe skade på hunden nei om det er det du tenker på. Hvor er motsetningen? Oppdrettere vil vell og gå gode hjem til valpene sine, likevel koster de penger. Og bare fordi man tar betaling for omplasseringshunden sin så betyr ikke det at man er mindre opptatt av hvor hunden havner.. Det er vell ikke absurd å snakke om verditap? En hund har en verdi for de fleste av oss. En emosjonell verdi selvfølgelig, men også bruksverdi. Og man har kanskje lagt ned en del penger i hunden som er relevant og kjekt også for de neste eierne. Det kommer med en verdi det også. Kanskje skal man kjøpe ny hund selv og å få er det kanskje litt relevant hva man får igjen for hunden man selger og. Er det brukshund eller noe sånt så er man jo nærmere en pltenskelm start, man slipper å vente på at valpen blir voksen. Og ellers har jo hunden alt det en valp har. Den vil gjøre samme nytta, så verdien burde ikke være noe mindre heller. Men det er jo uansett ikke noe problem, om folk er enig med deg så blir jo ikke hundene solgt da, da må de evt ned på pris, og blir de solgt så er det vell marked for det.

Fine Eine! Godt å ha en kamerat som han når det butter imot!

Jeg fikk hunden min gratis omplassert til meg. Det er IKKE dermed sagt at han hadde det vondt og forferdelig der han kom fra. Snarere tvert imot, de var veldig glad i han. Men det var en del andre faktorer, som gjorde at han ble omplassert. Jeg hadde gladelig betalt det det kostet, om det var en omplasseringshund jeg hadde veldig lyst på Og som flere andre har påpekt, ofte er det markedet som styrer prisene

Jeg tror de fleste hunder takler en omplassering. Jeg har tatt inn to voksne hannhunder, og det har gått så bra begge gangene. Det selges en drøss med voksne hunder til 10 000 +. Jeg syns absolutt dette kan forsvares for en hund som er frisk (helsetester OK), har de egenskapene som ny eier ønsker (god trekkhund, god jakthund mm.) og har et bra gemytt. Jeg hadde selv enkelt kjøpt inn en voksen hund om den har det jeg ønsker av egenskaper. Min ene omplassering kosta egentlig 8000 kr. Jeg hadde ikke de pengene liggende da jeg ble oppmerksom på han. Eier var så fornøyd med det livet vi kunne tilby hunden, så vi fikk kjøpe han til under halv pris. Jeg har fint råd til å eie hundene mine, men jeg har ikke penger til ny hund liggende til enhver tid. Jeg må alltid spare inn og skrape sammen når vi skal kjøpe inn ny hund - men penger til mat, forsikringer og enkle vet.utgifter har vi (vi har 4 hunder - så blir litt utgifter).

Det er ganske enkelt heldigvis, krever bare litt tålmodighet. Du må fortelle hunden hva du vil den skal gjøre om den ikke greier det selv. Feks "legg deg". Håper den ikke må du hjelpe den ytterligere, ha på bånd, hjelp den ned eller i ro(ikke hardt), og gjenta så ofte som nødvendig. Det krever at man er konsekvent og følger opp til det kjedsommelige i starten, men når det begynner å synke inn så kommer gjerne resultatene raskt og? å være rolig og å være sliten er to forskjellige ting.?

Hva jeg gjorde da jeg henta omplasseringshund (har to unge huskytisper): Det første jeg gjorde var å gå en lang tur med dem sammen, og første uka gikk vi ekstra mye tur. Gikk minst 2 mil hver dag. Båndturer. Jeg hadde fri i starten, og ubegrenset med tid til å jobbe med innkjøringa i nytt hjem. Maten fikk de adskilt, på hver sin side av en grind, for å unngå potensielle konflikter rundt mat. Etterhvert fikk de mat på samme side av grinda, og i dag er begge avslappa ifht mat. Tyggebein o.l. får de ikke ha uten at jeg er tilstede. I starten tillot jeg en del lek inne, siden begge syntes det var kjempekjekt. Har ikke uteområde, så derfor fikk de herje inne. Det stoppet jeg tidligere og tidligere, og i dag får de en og annen raptus inne bare. Det var viktig for meg å la dem bli kjent på en god måte, og det så de ut til å klare best uten min innblanding, så lenge de ikke krangla (noe de ikke gjorde). Det er en stor omveltning å få ny kompis i hus. Både for hunden som allerede er der og for den nye. For meg var det viktig å gi den nye tid og "rom", og ikke presse meg for mye på, og samtidig sørge for at begge hundene fikk like mye oppmerksomhet og kos. Det er ikke lov å presse seg mellom, eller å eie folk eller plass i sofa etc. Da får man vennlig beskjed om å gå unna eller vente. Hvis hørselen svikter blir man fysisk ledet vekk, uten å gjøre noe stort ut av det. For å sørge for litt ekstra action i heimen fikk begge løpetid rett etter hverandre (en måned etter henting av ny hund), og to hormonelle tisper var slitsomt (var løpetid her i 7 uker, siden nykommeren holdt på i hele 4 uker ). De landa greit etterpå, men de var litt eglete på hverandre, uten at det utarta seg til noe. Fikk på en måte den største prøvelsen tidlig, så nå er jeg trygg på at de trives godt sammen. De er begge unge (ene snart to, og den andre litt over to), så det er mye mer styr enn om jeg hadde gått for en eldre hund. En uke er ikke nok til annet enn å sjekke om det er fullstendig kræsj. Hundene bruker mer tid på å vise alle sidene, og en del ting vil kunne endre seg etterhvert som de blir husvarme. Hadde selv ei uke prøvetid (hun ble omplassert via et pensjonat, på politivedtak, så der var det en uke returrett), og det første jeg gjorde, samme dag, var å ta hunden til veterinær for sjekk, vaksine, chip osv. Fordi jeg visste at en uke var for kort tid til å avdekke alt uansett. Har heldigvis fått en knakende fin hund

Møtte to av Damirbarna idag hannen har veldig flott hode, som sin far, men de er bare seks mnd så blir interessant å se om noen år. Kjempefint gemytt på begge to, hannen debuterte i utstillingsringen på dogs4all, og tok det med knusende ro. Ser mye av Damir i dem, og det er litt gøy. Cyclone og Capri på bildet

Ikke sant. Og fordi rovdyr tar andre ting eller gjør ting vanskeligere for noen. Plutselig må man passe på dyra litt ekstra, eller det blir kanskje mindre bestander av klovvilt så jegerne får mindre kvoter å jakte på, kanskje er det ikke bare å slippe laus jaktbikkja heller og da blir det vanskelig vett.

Lenge siden jeg har hvert her inne nå men her går ting rimelig i ett om dagen, frøkna storkoser seg på storavdeling som hun begynte på etter sommerferien, og lillebror koser seg videre på sin avdeling, nå som en av de største der han ble også hele 2 år for 1 mnd side han går, løper og klatrer overalt og er rimelig aktiv, og heldigvis ikke så mye som vitner om at hoftene en gang var ute av ledd. Fortsatt kontroller hver 6 mnd. har også hatt logoped kontroll pga av spaltene og logopeden var veldig imponert over han, så trenger ikke noe ekstra oppfølging der enda. Og det kommer stadig fler og fler ord, er oppe i over 40, og gjerne avanserte som gravemaskin, brannbil, lastebil osv, han er veldig glad i kjøretøy (pga av spaltene er det ikke forventet at han skal ligge helt på samme nivå som andre 2 åringer, men han var ikke særlig annerledes enn andre sa logopeden, er de typiske bokstavene for spaltebarn som fortsatt er vanskelig som p og b som krever litt ekstra kraft i uttalselsen enn m..) storesøster er ei aktiv frøken og veldig god motorisk, så skal prøve å finne en organsiert fritidsaktivitet til hun etter nyttår, tror hun hadde likt å få utfordret og utfoldet seg litt hverdagen med mer enn full jobb, 2 unger i tett alder, hund og hjem er rimelig hektisk. Men veldig mye moro og kos.

Vi har vært veldig obs på dette! Hun blødde mye i uke 2 av løpetiden, men da passet vi på å ta lengre pauser innimellom, som når hun var hjemme alene, på tur og ellers litt innimellom inne på et lukket område. Enklere å vaske opp i ett rom, enn å saumfare hele leiligheten for hvor hun har vært. Også greit å unngå at hun drypper i sofaen, synes vi :-) Nå denne siste uka har hun hatt veldig lite blod, så nå har vi egentlig bare på truse på natta. Hun viser forøvrig ikke tegn til ubehag/kløe i underlivet, så det ser ut til at hun ikke har fått noen negative konsekvenser av trusa. Det lover bra, tenker vi.

I går fikk vi tatt noen nye bilder av prinsessen før vi dro hjem fra hytten

Bare pass på at blinkende blå ikke slår seg på av seg selv når hunden sitter i bilburet bak i bilen... jeg fikk meg en liten støkk av det gitt, når jeg trodde det var politiet som kjørte bak meg...

Shit så skummelt! Hadde nok skjedd det her og om vi ikke hadde fulgt nøye med ja, tror nok ikke han min var helt uten puls da, for da er de vel ganske mye verre å få i gang igjen. Men vi drev på lenge med hjertemassasje for å få opp pulsen og den hold seg stabil.