Leaderboard

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter. Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig. Vet av mange seriøse innen div raser som bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene

Kendra, som så fint heter Sunlily's Voice Of The Forest, er en australian shepherd født 5. juli 2018 30. august ble hun hentet hos @Sunlily og vi tok fly hjem til regntunge Bergen, hvor hun skal bli en skikkelig vannhund (til nå er hun ikke overbegeistret, men det kommer seg). I dag er hun 12 uker gammel og det er på tide med en egen tråd! Nå har hun altså bodd hos oss i fire uker allerede. "Vi" er forresten meg, Silje, og min samboer Christer. Jeg er masterstudent og dermed mye hjemme, mens Christer er lærer på barnetrinnet. Til nå har Kendra vært litt hjemme alene (1,5 time på det meste), er litt husren (3 uhell på den siste uken), kan noen kommandoer (sitt, sitt+bli, stå, dekk), er påmeldt sin første utstilling (10. november!) og er påmeldt valpekurs som vi starter på om en måned Hun er full i liv og holder oss i aktivitet fra morgen til kveld. Tidenes matvrak, kjempeglad i å leke, løpe/hoppe i høyt gress, og å tygge på ALT. Heldigvis er hun supersøt, så man blir ikke sur på henne når hun er en pøbel. Vi har vært hos veterinæren og fått 12-ukersvaksinen, og nå er hun bikket 9 kg allerede Hun blir med andre ord tyngre og tyngre å bære opp og ned trappene til leiligheten vår i fjerde etasje.. Obligatorisk bildedryss: Vi finnes også på Instagram, så de som vil kan følge oss der. Der heter vi kendra.the.aussie

Har en av hver, og hvis det blir flere hunder så vektlegger jeg det enda mer, om hvordan foreldrene er. Den ene hunden min har kanllbra mentalitet, og kommer fra stødige foreldre. Den andre har en usikker mor, og det vises at det har blitt arvet. Men som sagt over her så er det jo ulikt på hva folk mener og hvordan de ser på ting. At hunden er redd på nyttårsaften og ved skudd eller høye lyder, betyr vel ikke så mye, mener vel noen. Men sannheten er jo at det er en svakhet. Jeg synes alt for mange hunder brukes i avel, som ikke skulle ha vært, fordi mentaliteten ikke er god nok.

"Stor" gutt på 6 mnd blitt.

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett. Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

Finn er vel ikke verre enn andre steder - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

Vektlegger dette like mye som fysisk helse. Hadde ikke kjøpt valp der foreldrene ikke hadde gjennomgått en mentalbeskrivelse (alternativt skulle jeg ha kjent hundene på forhånd).

Kjøp potesokker! Det er redningen for mine Ellers har House of Dogs mye fint i ull til RR.

Aussievalper er altså helt nydelige Lykke til med valpen!

Tror det er derfor kroppen fikk litt sjokk. ?Føler ikke det har vært noe mellomting temperaturmessig. Det er ganske stor forskjell å gå fra over 20 grader til plutselig 6

Vi har 3 grader i dag på morgenkvisten! Grøss Jeg syns vinteren kom alt for fort. Det var jo 18 grader for ikke så lenge siden.

Mye, kanskje det jeg vektlegger mest i valg av hvor jeg skal kjøpe hund. Vanskelig tema, både fordi det er så forskjellig hva man legger i ting, hva man ser og ikke ser osv og i mange tilfeller er man egentlig avhenging av at oppdretter/eier eller hvem det nå er som sitter på informasjonen er ikke bare ærlig, men faktisk _vet_ hva de snakker om, noe dessverre veldig mange ikke vet. Dessverre ikke alltid like pålitelig å se på div mentaltester heller for de som bruker det, men stort sett gir de jo en viss pekepinn, spesielt der hele kullet er testet. Og det er jo det neste, det er jo, som det meste ellers i avl, ikke bare avhengig av foreldrene, men hvordan linjene er. Hvordan er resten av kullet foreldrene kom fra? Besteforeldre, deres søsken? Hvordan har foreldredyra evt avlet ved tidligere kull osv. Men, når det er sagt så er det jo egentlig hovedsaklig der man ønsker avlsdyr at det er veldig viktig for kjøper at linjene er jevnt over stødige og homogene mtp mentalitet. Skal man "bare" ha en hund så er det strengt tatt bare individet som er viktig i første omgang, så det viktigste er kanskje å velge en kunnskapsrik oppdretter som er god på å se hva som bor i valpene før salg, flinke på å teste de ut og gjerne flink på sosialisering og miljøtrening også. Det er ikke avgjørende, men det skader sjeldent. Missforstå meg rett, alle bør støtte opp under de som har fokus på god mental helse, det er det eneste som kan bedre helheten i rasen, og det vil vell de fleste. Da er det også lettere å kjøpe hund i fremtiden med mindre risiko for å få en dårlig en, men skal man bare sikre seg et bra individ som passer til seg så er rett oppdretter som kan å se, er ærlig om hva de ser og ikke gir deg noe annet enn det du har sagt du vil ha det viktigste.

Så søt hun er nydelig

Utrolig søt Det blir spennende å følge med dere fremover

Høres nok ikke ut som det er for sent! Og når du sier at du fikk valpen hjem for en snau uke siden, men samtidig ventet til den var trygg i de nye omgivelsene så høres det ut som du har vært litt utålmodig :-) Min erfaring (har bare denne ene valpen å vise til altså, så det er ikke superlang erfaring, men dog...) er at det kan ta lang tid før hunden virkelig er trygg i de nye omgivelsene. Den har jo i tillegg vært hele fire måneder i det andre hjemmet, og det vil dermed kanskje ta lengre tid enn om du hadde fått den når den var 12 uker før den blir trygg på deg og det nye hjemmet. Hos oss tok det omtrent en måned før jeg følte valpen vår var virkelig trygg og tuslet rundt for seg selv, og virket "rolig". Når det er sagt tenker jeg heller ikke at valpen har vondt av at du allerede nå forlater den for å gå på do, det er jo noe den bare må vende seg til, og at den i tillegg må forstå at du kommer tilbake. Har du prøvd å ha valpegrind eller dørgrind? Vi startet hjemme alene-trening med at valpen enten var i valpegrind (kompostgjerder fra Biltema) på stua, og at vi puttet henne inn der når hun skulle slappe av. Da måtte hun venne seg til å være "alene" der, selv om vi satt like i nærheten. Så gikk vi kanskje inn på kjøkkenet en tur og tilbake. Så på badet. Og til slutt kunne hun være alene der. Når hun ble litt større tok vi bort valpegrinda, men satte en grind foran døråpninga til kjøkkenet. Hun kunne ligge utenfor grinda, mens vi satt på kjøkkenet og spiste. Da var hun per definisjon i et annet rom, men hun så på oss hele tiden og var i nærheten. Så når hun var rolig fikk hun komme inn sammen med oss. På denne måten har hun vent seg til å bli rolig på disse stedene, og det har hjulpet når vi har latt henne være hjemme alene nå i senere tid. For ordens skyld så er nå valpen vår 5 måneder gammel, og er hjemme alene i mellom 6 og 7 timer hver dag mens vi er på jobb.

Perfect Image som du nevner selv. Det jeg tenkte på når jeg fikk snuppa mi var at jeg viste at begge var hd fri samt masse av avkom til mor. Rygg,allergi, mental helse. Husk at får du en god collie har du hund før livet ♡min snuppe lure ♡

Norge : callips, schendas. Skulle jeg hatt Kortis igjen hadde jeg kjøpt fra Clingstones i Finnland. Vær obs på helse, de er mer enn bare hofter, albuer og øyne.

Litt flaks må man ha! Dro på dekken-jakt til Skoj, han må ha det når han ligger i bilen på treninger osv. Fant mange fine på hund som hobby med dertil priser, men på nabobutikken hadde de 50% på alle så da ble det et fint varmedekken til 300,-

1. det tåles at ikke alt håndteres perfekt hele tiden så prøv å ikke tenk så mye på det. 2. fortsett som du har gjort, senk krav, tren på enkle ting og fortsett å jobbe med kontakt og fokus. 3. i vanskelige situasjoner, prøv å hjelp han gjennom om det går, enten ved større avstand eller ved å putte en godbit foran han og lokke forbi osv. Og om det ikke går så bare låt som ingen ting å gå forbi. Får du ikke gjort noe uansett så er det beste alternativet å gjøre minst mulig utav det så du iallefall ikke forsterker usikkerheten med å enten fremstå som nølende eller presse han mer enn nødvendig. Ved å unngå det så mye som mulig og trene enkelt osv så har dere nok et veldig godt utgangspunkt for å komme helskinnet ut på andre siden av denne perioden og den varer antagelig ikke så fryktelig lenge.? har du mulighet kan du jo få plasser det er mer åpent og oversiktlig og prøve å trene mer på hundemøter på en passelig avstand til at du får kontakt, men han får neppe varige men om det blir noen slike måter heller, altså.

For å ikke snakke om at slike tisper ikke har noe i avl å gjøre overhode.. Denslags avler man ikke på, punkt slutt.

Det betyr "bare" at forsterkeren din ikke er god nok. En forsterker er noe som skjer i etterkant av en atferd som gjør at atferden øker i frekvens/opprettholdes. Feks, kan det være verbal ros, en leke, godbit osv. Hva som er intensjonen bestemmer ikke hva som er en forsterker, men hva resultatet er. Så hvis du feks har pølsegodbiter til hunden og gir som belønning, men hunden ikke er glad i det/de ikke har stor nok verdi sammenliknet med det som distraherer og atferden dermed avtar, så er det per definisjon ikke en forsterker. En svekker er det motsatte, noe som skjer i etterkant av en atferd som reduserer forekomsten av den aktuelle atferden. Dette var bare for å få litt teoetisk bakgrunn for å forstå hvorfor dyr og mennesker handler som vi gjør. Jeg vet det har vært et tema i miljøet at man avler så selvstendige hunder at å få de til å sitte er vanskelig, nesten umulig. Det er en grunn til at det ikke har vært uvanlig med mye fysisk straff i dette miljøet :/ Det ER vanskelig for en hund å sette seg når alle instinkter i hele kroppen forteller det motsatte. Det er selvfølgelig trenbart, men det kan ta tid og man må ha høy verdi på forsterkerne Ingen konkrete tips her altså, bare at hunden din hørest ut som en krevende, men ikke unormal utgave av en setter. Den har nok veldig mye drifter, som desverre gjør det vanskeligere for oss hundeførere. Jeg har to settere, og det du skriver høres veldig normalt ut for noen settere. Noen er veldig opptatt av alt som skjer rundt, og dermed er vår verdi som forsterkere veldig lav, og det er vanskelig å utkonkurrere miljøet. Noen individer er bare født sånn. Da min ene var ett år kunne han en dag gå en fri ved fot til en 10'er, og neste uke så enset han meg ikke en gang. Nå, når han er åtte år er han derimot mer jevnt "på" og glad i å please meg. Apropos fysisk trening, da Isak var ung måtte han løpe løs i noen timer flere ganger i uka for å tømme seg for energi. Så lenge det passer med jobb prøver jeg å få til 1-2 dager i uka hvor de får løpe i 2-5 timer i skogen, da er det helt "døde" resten av dagen og dagen etterpå I tillegg sykler jeg med de. Som voksne tåler de godt perioder med lite mosjon, de sover stort sett hele dagen Om dette er en situasjon som sliter deg ut er det nok best å vurdere en annen hund eller til og med en annen rase. Noen settere er veldig førermyke og mange er veldig selvstendige og gir litt beng i oss mennesker Ingen av mine settere, som har vært trent jevnlig LP og andre hundesporter med fra de var åtte uker gamle, går pent i bånd. Det har jeg aldri fått til, de har så utrolig mye fremdrift. Bris er flinkere enn Isak, men er vi på helt nye steder er de helt jævlige å gå med, så det unngår jeg, for jeg blir så sint På de faste rundene våre går de greit, for der er det kjedelig/ferdig utforsket og de er kjent med rundene.

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. Lykke til!

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

Jeg har selv jakthunder, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. For et år siden begynte jeg å klikkertrene, og jeg fikk omtrent en ny hund. En som faktisk frivillig gikk pent ved siden av meg med grei kontakt, i stedet for å gå konstant med nesa i bakken. Hvor bor du? Om det høres interessant ut med klikkertrening, så kan du ta kontakt med Canis, kanskje de har en avdeling i området der du bor

Angående saker med urettferdig saksgang og rettsgang, så må dere se Paradise Lost dokumentarene, er vel tre deler på ca to timer hver tror jeg. Tre ungdommer ble dømt for drapet på tre små barn, basert på musikksmaken deres. Det var ingen DNA-bevis eller bevis generelt for at de hadde gjort det. Jesse var som nevøen i Making A Murderer, lett psykisk utviklingshemmet og utsatt for de samme elendige avhørsteknikkene. Det likner litt på Making A Murderer på det punktet. Jeg gråt en del mens jeg så Paradise Lost, den er så utrolig trist og hårreisende. En fikk dødssdom, de to andre livstid.