Leaderboard

Godt fornøyd med henne her

Super utstillingshelg! ?? Lørdag var det rasespesialen med 33 hunder påmeldt (vanligvis er vi 5-6). Jeg var meget spent på hvordan han skulle gjøre det mot så mange konkurrenter med mye mer erfaring, men det gikk jo SUPERT! Han ble 2. beste hannhund. ?? Det regnet og regnet og han gjorde en fantastisk innsats. Beste prestasjonen hans med løping og oppstilling. Lønner seg vist å trene lydighet i stedet for utstilling. ?? I dag var det NKK Lillehammer og han slo til med BIR og CACIB. Helt utrolig bra! (Vi slo hannhunden som ble BIM lørdag! ?). Endelig fikk vi det internasjonale certet. Tellus fikk det også i Kristiansand, men jeg ble rimelig lang i maska da han ikke var gammel nok. Det å lese reglemanget er noe som går igjen som mangelvare her. ?? Jeg heiv meg også rundt og fikk øyelyste han. Har hatt litt angst rundt det siden ponni viste seg å ha katarakt og måtte avlives, men Tellus hadde helt perfekt syn!! Luna har hengt med på lasset hele helgen og er helt utslitt stakkars. ? Neste utstilling blir dogs4all - da tror jeg faktisk vi må trene mer enn én gang på forhånd!

Enig med de andre, sjekk øra først. At ikke problemet er der. Er det bare meninger, så er det bare å overse og fortsette å ta av og på selen når det passer deg. Belønne masse når han ikke bryr seg. @QUEST er nok mange vonde hundenakker ute og går som er udiagnostiserte. Bruker halsbånd selv jeg, men bytter til sele på frøkna nå, for hun går mye løs med langline etter seg, og da blir rykket når den setter seg fast, eller jeg tråkker på den for å stoppe, ganske hardt for en spinkel nakke.

Årsaken bak utagering er som regel usikkerhet. Dette er vanligst i bånd, en situasjon hunden kan føle seg hjelpeløs i da den ikke har mulighet til å utøve naturlig adferd for å unngå å havne i en konfornatasjon. Det er mange ting hunder kan være usikre på, noen er redde folk, noen er redde for hunder og noen lar seg skremme av ting i miljøet. Noen er redde for alle tre, andre har en de er usikre på. Utagerende hunder forekommer i alle raser, så det er vanskelig å skulle objektivt peke ut enkeltraser som verre enn andre.

Så klart! Suicune er en kjempeaktiv frøken som sjeldent har tid til å sitte stille, hun er uredd og er alltid en av de som alltid bare stormer ut i verden uten å tenke seg om. Hun bokstavelig talt bare hopper i det meste. Her om dagen tok hun springfart fra terassen for å hoppe på fanget mitt (jeg satt på en stol på gresset og avstanden var fysisk umulig å klare for den vesle kroppen). Hun er der liksom Jeg tror at den som ender opp med henne skal være klar til å få en hund med litt bein i nesa og med litt attitude. Ja, også er hun helt vill med kamplek og er veldig glad i å bære rundt på gjenstander, så man vil få mye gratis i treningen med henne (selv om hun har mange egne meninger) Lunala er også en kjempetøff jente og har alltid fra de var helt små vært den første av valpene som har kommet bort til folk, og er også veldig selvstendig på nye steder. Hun kan fint løpe vekk fra resten av søsknene for å utforske verden. Samtidig er hun veldig snill og sjarmerende, og ikke like beintøff som søsteren, så jeg tror hun vil fint trives i et aktivt hjem hvor hun får litt utfordringer uten at eieren skal måtte diskutere så fryktelig med henne. For at hun er en aktiv frøken er det ingen tvil om - det er ikke lenge hun står i ro om gangen. Ho-Oh er noen hakk roligere enn Suicune og Lunala, og er en veldig søt frøken ? hun har en fantastisk kamplek og er generelt en veldig kul hund som jeg tror man kan få det mye gøy med trenings- og evt konkurransemessig. Hun er veldig sjarmerende og veldig kontaktsøkende. Hun kan godt vandre litt for seg selv, men virker ikke på lang nær like selvstendig som de to over. Det er helt håpløst å prøve å vaske gulvet når hun er i nærheten for hun bare kaster seg fast i mopp og buksebein og trekker de avgårde. Så enten må hun være i grinda, ellers må jeg vaske kjempefort Lugia er den roligste i hele kullet. Hun har gått glipp av en del av utforskingen fordi hun alltid sov da de var mindre. De to siste ukene har det skjedd mye, og hun har våknet til en god del. Hun er med de andre, men er veldig sjeldent på oppdagelsesferd alene, så jeg tror hun vil være en betraktelig enklere hund å ha med å gjøre enn for eksempel Suicune. Hun virker bare ganske enkelt veldig søt og ukomplisert, og litt som oksen Ferdinand. Altså ikke en veldig voldsom og tøff hund, men en trygg og sosial jente Men i likhet med resten vil hun nok kreve en del mental stimuli selv om, for hun glimter til Raikou er og har alltid vært hakk i hel med Lunala. Helt fra han var bitteliten har han vist seg å være både uredd, tøff og veldig kontaktsøkende. Han er en bestemt gutt og har mye på hjertet. Det vil si, da de var små var det 80% av gangene det kom klaging fra valpekassa han eller Lunala. De ville jo ut på oppdagelsesferd eller spise enda mer, og overhode ikke sove. Han er veldig på, elsker å utforske, og virker uredd det meste. Han er en veldig kul og trygg type, og bør nok komme til noen som har en plan med hundeholdet og som er forberedt på en aldri så liten utfordring, selv om han samtidig også er verdens snilleste og søteste gutt. Entei er egentlig veldig lik Raikou, men kanskje et par hakk mer bedagelig. Han er en gutt med sjarm og et glimt i øye hvor han plutselig bumper fram og kysser deg til døde. Han er uredd, frampå og veldig nysgjerrig og alt i alt en ordentlig kjernekar. Men som sagt bor det mye av de samme kvalitetene i han som i Raikou. De er jo alle veldig trygge og sosiale, og jeg føler meg kjempeheldig som har et så jevnt kull hvor det ikke er noen av valpene som skiller seg veldig ut fra de andre på en negativ måte. De stormer alle til når vi får besøk og er generelt en veldig glad gjeng! Så klart er det noen som er mer aktive og krevende enn andre, men jeg gleder meg til å se hva de vil finne på i sine nye hjem! Å ta de med på oppdagelsesferd på nye plasser er som å forvente å måtte løpe 6 ulike veier samtidig (eller 5 da, for ofte løper Lugia med en av de andre selv om hun og overrasker). De er nysgjerrige, livsglad valper som elsker verden og som elsker mennesker. Eksteriørt sett synes jeg det er mye forskjellig i kullet, noen mer lovende enn andre. Det er veldig store ører på de alle sammen, men det kom jo ikke som en bombe med tanke på at JJ har gitt avkom med store ører tidligere. Det er kanskje det som er det jeg liker minst på samtlige valper, men som jeg heldigvis kan leve med. Jeg har vært veldig åpen med mine valpekjøpere hele veien (og de som er bankers er helt fantastiske og virkelig interesserte i kullet.) Jeg får hauger av spørsmål og tanker fra de, og vi snakker mye sammen om hvilke kvaliteter de ulike valpene har både mentalt og eksteriørt. De er alle veldig klare på at det viktigste er hva som bor i valpene, men er også veldig flinke til å dele tankene sine om hvorvidt de ønsker å bruke de til utstilling og lignende, eller konkurranser for den saks skyld og hvilke kvaliteter som bor hos hver av valpene og hva de trenger. Jeg er kjempespent på eventyret videre, og begynner å innse at det ikke er mange dagene igjen før de flytter og skal stå på egne poter!

Det er lite som frustrerer meg mer, når jeg er ute med bruksschäfervalpen min og treffer random folk som sier at de har SÅÅÅ lyst på en sånn schäfer, fordi de er så mye penere, bedre, friskere, bedre mentalitet etc. en utstillingsschäferen som er "så stygg bak". Når jeg da sier at disse hundene trenger å brukes for å være fornøyde og at de faktisk krever en del, samt har en del mer drifter enn en "vanlig" schäfer, blir det bare feid bort. Håper virkelig at oppdrettere flest på slike raser har innsikt nok til å ikke selge den typen hunder til folk som helst vil ha en slik hund fordi den er penere. Ja, de er pene, men det hjelper lite med en hund du synes er pen om du ikke greier å gi den det den fortjener og har behov for. Jeg har sett hvordan den typen hunder ender opp når de kommer til hjem der eier egentlig vil ha en pen og omgjengelig hund uten å jobbe så mye med det. Det kan bli helt krise faktisk.

Lite stolt eller. Og med due på banen og løs jakthund! Tre ganger!

Haha like greit å gjøre det enkelt for folk

Da var jeg ikke helt på tur med mine famlende forsøk for meg selv her. Jeg er vant med tomt blikk når jeg sier saluki eller basenji jeg... så her går det i "stor mynde og liten spisshund"...

Ja, helt sant!

Takk takk Google sier at det uttales Polski ovsharek njizini? Jeg sier polsk ovsharek nisinni eller noe sånt. Når folk spør hva fluffet er for noe sier jeg alltid PON eller Polish Lowland Sheepdog først. Folk får de morsomste uttrykkene når jeg sier rasenavnet

Her og? Egentlig blir tirsdagen mest spennende. Det er da det virkelig begynner?

Første skoledag imorgen! Spennende altså Og første "vanlige" barnehagedagen for jentene imorgen, etter tre dagers innkjøring i uka som var.

Krysser fingre for at den passer

Fant en på voffen.no! De hadde en brun igjen i str L, så jeg håper den passer Kjedelig farge, men det kan jeg leve med.

At valper lærer seg å knurre når det er noe de ikke vil/ikke liker, er ikke uvanlig. Bare fortsett å ta av og på selen uten noe spesielt dill. Han må bare lære seg at det må godtas, og det hjelper ikke å knurre og å være dust. Min siste valp knurra, glefsa og var helt rabiat om jeg løfta henne opp og holdt henne. Det var helt pyton. Hun skulle nemlig springe rundt og ikke bli holdt fast.. Det problemet ble enkelt løst med at hun ofte ble løftet, og hun fikk ikke komme ned før hun roet seg. Kan ikke ha en hund som lærer at tulleoppførsel funker når det er noe hun ikke vil/liker. Samme valpen var veldig rask med glefsing og biting om det var andre ting som var kjedelig/ubehagelig (kloklipping, sele over hodet, håndtering generelt - selv veterinæren ble paff under valpekontroll og vaksine), men dette har jeg bare oversett og fortsatt med mitt. Hun har slutta helt ? Nå skal det sies at dette overhode ikke er en usikker valp, kun en frøken med sterke meninger. Hadde hun vært redd og usikker hadde jeg jobbet mer med trygghet og positivitet.

Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det.

I dag har vi vært tilskuer på agilitystevne, og for et savn! Nå er det rett på Finn for å se etter ny agilityhund Neida. Joda.

Ta kontakt med oppdrettere som står på oppdretterlisten til norsk retrieverklubb, og reis og hils på hundene! Og ikke begrens dere til oppdrettere i nærområdet. Aldri helt skjønt hvorfor folk gjør det. Jeg har hentet hund i Folldal, Sverige og Haugesund, og bor selv i Bærum. En god hund er verdt å reise litt for.

Norsk retrieverklubb har en nettside som er ganske godt oppdatert og grei å finne frem på - ville tatt en kikk der! Der kan du finne en avdeling nær deg om de har det, og det finnes også oppdretteroversikt og valpeformidling på siden som følger kravene som klubben selv har til diverse. Har ikke satt meg inn i de, men oppdretteroversikten til retrieverklubben er et bra sted å starte og et ganske trygt sted å starte

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”. Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig. Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er så dyktige på trening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram. Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem.

Ja, jeg har ikke helt trua på at det kommer til å skje noe som helst. Men det hadde vært fint, ihvertfall hvis tiltakene faktisk hadde en reell effekt. Og ja, jeg stusset også på "over en viss størrelse" - er det tre, fem, tjue? Ikke godt å si. Et tettere samarbeid mellom NKK og Mattilsynet (og politiet?) hadde nok gjort seg - de som drev rovdrift ble rapport, registrert og nektet videre avl, og i verste tilfelle generelt hundehold. Også må noen faktisk følge opp, da, det er vel der politiet burde komme på banen. Men der (også) er det vel begrenset med ressurser allerede. Ja, enig. Per dags dato er det lite faktisk ettersyn, er mitt inntrykk. For å finne ut om de som profilerer seg mest innad i en rase er de som avler de friskeste hundene må man kjenne miljøet - og det er ikke alltid så lett å komme på "innsiden". Visse ting kan man selvfølgelig finne ut av via Dogweb, men langt i fra alt. Og typ, reglene for etisk avl er såpass løse i kantene at man kan holde seg akkurat innenfor dem, uten at jeg ville kalt det et godt oppdrett av den grunn. Mm, man oppdager vel i grunn kun de aller verste "samlerne" med dagens system. Usikker på hvordan det juridiske fungerer, men man skulle tro det var mulig å kreve at de som vil registere kennel hos NKK også gikk med på at NKK/Mattilsynet kom på uanmeldte besøk for å sjekke forholdene. Jeg aner ikke hvordan det fungerer i Sverige, om det har noen effekt, men skulle gjerne likt å vite det! I så fall kunne man i grunn bare lånt den svenske modellen og tilpasset den litt. Trenger ikke finne opp kruttet på nytt, liksom.

Hvilken kanal går dette på? Jeg føler behov for litt intellektuellt påfyll..

Jeg kjøpte min i @mnika sin nettbutikk

Altså, jeg synes Paradise Hotel er gøy, hjernedød underholdning. Men ex on the Beach tror jeg blir i overkant for meg altså Sett ti minutter. Gutt som vil ha intellektuell dame: "jeg har to store lidenskaper her i livet. Det er litteratur, og analsex". Dame som er intellektuell: "Han er jo halvt mørk! Nei.. Han har jo litt mørkt i seg.. Nei... Han er ikke helt norsk ihvertfall!"

Så søt hun er! Også så spennende rase

Jeg har gjort mye feil opp i gjennom årene og det er mange ting jeg i ettertid ser at jeg burde gjort, som jeg ikke gjorde. Jeg har kjøpt hund etter linjer jeg ikke burde, lagt for lite arbeid i sosialisering og miljøtrening, ikke trent passering, brukt for lang tid til å plukke opp ting jeg i ettertid ser jeg kunne forbygget, håndtert problemer helt motsatt av det jeg burde osv. Jeg ler av meg selv når jeg tenker tilbake på at jeg kjøpte min første terrier med den holdningen at "hund er hund, så stor forskjell kan det umulig være". Mistet besinnelsen i hetens øyeblikk har jeg også gjort et par ganger, det er noe jeg enda har dårlig samvittighet for. Før kunne jeg angre på mye jeg gjorde feil, men det orker jeg ikke å bruke tid på lenger. Det er ting jeg gjorde på tidspunkt jeg ikke visste bedre. Den kunnskapen jeg har nå hadde jeg ikke da, og den kunnskapen jeg kommer til å ha i framtiden har jeg ikke nå. Det som betyr noe er at jeg lærer av det jeg gjør feil, er tross alt den samlede erfaringen som har gitt meg de kunnskapene jeg har den dag i dag. Så jeg synes ikke man burde være så redde for å gjøre feil, for det vil man uansett. Man kan lese teori til man blir blå og få råd til øra faller av, men det er først gjennom praksis man blir klok, får innsikt og forståelse for sammenhenger. Det viktigste jeg kommer til å gjøre annerledes denne gangen, er at jeg ikke kommer til å stresse. Valpetiden er ikke en magisk periode. Jeg har lært alle mine unghunder, voksne og gamlinger mye nytt etter hvert. Det er sjeldent for sent å rette opp gamle feil eller lære inn noe nytt. Enda viktigere, - shit happens, uansett hvor forberedt man er. Det jeg kommer til å tenke mest på med neste valp er å bygge gode vaner tidlig og å fokusere mer på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha. Jeg kommer også til å være mye mer bevisst på hundens sinnsstemning og dempe forventninger/uro i situasjoner jeg ikke vil ha det.

Jeg har nok gjort mange feil opp igjennom årene. Det jeg har lært er at jeg får det jeg premierer, men at jeg ikke alltid premierer det jeg vil ha ( om det ga mening) Med første valpen min var jeg veldig opptatt av at hun ikke skulle trekke i båndet. Hver gang hun trakk, stoppet jeg, ventet til hun tok kontakt før vi gikk videre. Gikk hun med slakt bånd fikk hun godbit. Funket perfekt, hun gikk så fint i bånd. Men bieffekten hadde jeg ikke forutsett: om jeg dro henne etter meg i båndet, feks pga noe som skjedde rundt oss, grov hun klørne ned i bakken, frøs fast, og nektet å bevege seg før båndet var slakt. Jeg fikk akkurat det jeg hadde trent henne til, hehe, men ikke akkurat det jeg ønsket

Første linsensløp i går. Fikk ikke lastet opp video, så dere får klare dere med et bilde. Veldig flink! Løp og hylte som en gaaaaal. Skulle hatt flere løpehunder, dette var gøy! Håper å ta lisens i år hvis de klarer å få tak i en annen dommer. ? Luna synes filla så artig ut første runde de løp på banen, så skjønte hun at den var plast. Lar seg ikke lure selv som tilskuer ?

For å si det veldig enkelt; ja, dette er bare søppel. Skulle ikke vært lov å kalle det hundemat.

Har skjedd litt siden sist. Tellus og jeg har startet 4-5 ganger til i rally og sparer på disker. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke konkurrere mer før neste sommer, men synes det løsnet litt i helgen. Da blir det et par stevner til. Fikk noen bilder andre hadde tatt i helgen og ser jo at jeg er veldig stressa og sur i ringen - ikke rart bikkja er litt lav. Jeg er jo aldri sånn på trening! Vi går bronsemerkekurs og skal ta prøven om en drøy uke. Det kan skje et mirakel og vi består, men blir gøy å se hvordan han fungerer i den type setting uansett. Tror vi ryker på lineføring av alle ting. Utstillingsfronten går fantastisk. Han er stilt tre ganger som unghund og har blitt BIR med cert alle ganger med god margin. Dommere liker han godt og elsker gemyttet. Det er som regel 5-6 podengoer som stiller på hver utstilling. Vi har nå to store cert og to nordiske cert. Vi er meldt på rasespesialen, NKK Lillehammer (vil så gjerne ha et int. cert!) og dukker opp på D4A den dagen det er crufts-kvalik. Vi ligger ann til å bli mestvinnende podengo i 2018, så det kan være jeg stikker nesa innom fredagen også for å bli litt mer sikker. Kommer jo aldri til å stille så mye neste år, da må vi til utlandet! Sånn ellers trener vi litt rundering for gøy, men sliter med apport, så vet ikke om det er noe å satse på. Venter i spenning på at det skal arrangeres lure coursing-prøver så vi kan ta lisens. Har droppet smeller - kanskje Luna får øvd litt i vinter, hun liker det. Da er det vel ikke flere hundesporter igjen å prøve?? Jeg har også skrevet en fantastisk dårlig artikkel til rasebladet, men er vel tanken som teller. Jeg har jo også en hund til. Luna sliter massivt med varmen i år og det blir ikke mye greier på henne. Hun har mistet all motivasjon for lydighetstrening, så hun får pause frem til vi skal trene inne i hall igjen. Hun er med i bilen og jeg parkerer så hun kan se på. Virker fornøyd med det. Vi kløver litt og går spor (noe hun liker godt og mestrer!).

Her er min collie på 3 år. Kensington Gate Tokyo By Night. Kommer fra Linda Mills hos Kensington Gate Collies i Tønsberg. Fått noen Excellent og reserve Cert på utstilling og konkurrerer i lydighet og trener litt blodspor.

i "min" gren, hundekjøring, er det jo krefter innen FCI (de forvalter jo de renrasede polarhundene) som har foreslått å ha forbud mot løpetisper på løp/trekkhundprøver/arbeidstest, det er direkte latterlig. om hunden ikke klarer å jobbe fordi det er en løpsk tispe i andres spann, så er det jammen ikke mye fokusert hund. Her forlanger jeg at hannene både skal spise, trekke og oppføre seg selv med høyløpske tisper i spannet. Det blir noe annet enn LP og AG, Rally osv da, men likevel. det går an å sette krav til dyra våre, og unngå å bruke hormonduster i avl. legger til: har hatt hormondust. Slitsomt. Ble aldri avlet på til tross for forespørsler.