Leaderboard

Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det var liksom ikke noen variabler og usikkerhetsmomenter her, i mitt hode måtte hun føde på onsdagen, nøyaktig ni uker etter inseminering - kanskje tirsdag om sæden kom kjapt fram til eggene. Det falt meg ikke inn at det kunne være andre alternativ. Ved tidligere kull har jeg alltid vært åpen for slingringsrom, fordi det har vært flere paringer, osv. Men neida, nå hadde jeg stålkontroll, og planene var spikret. I helga skulle jeg skure ned soverommet, desinfisere valpekasse, montere den på soverommet, henge opp varmelampe, vaske en del pledd og laken, bære opp fødselsutstyr og annet en kan trenge, og på mandagen skulle jeg en kjapp tur på butikken for å hamstre smågodt, energidrikker, mat for ei uke så jeg ikke måtte forlate valpekassa på en stund, og ei ny lampe til soverommet for å få bedre belysning på soverommet. Så skulle vi bare vente. Gloria ble hentet på torsdag, ei uke før forventet termin og på min første feriedag for barseltiden. Vi var via et røntgenbord hos min faste veterinær, som viste et sjokk: Gloria hadde fem valper i magen! Hun hadde knapt nok synlig mage, bare blitt litt mer utfylt lende sett ovenfra, og ingen antydning til pupper enda, så jeg var faktisk redd for at hun skulle ha mistet noen av de tre vi så på UL. Men her var det fullt opp! Jaja, men det skulle i hvert fall bli spennende å få følge med på magen vokse den neste uka fram til fødsel. Gloria kom hjem og ble tatt godt imot av Foenix og Glam, og skled som vanlig rett inn i flokken. Fredag benyttet jeg til å gi henne et bad, jeg liker at tispene er nybadet når de skal ha valper - selv om en fødsel er grisete, så vet jeg i hvert fall at resten av tispa er ren. Det spiller neppe så stor rolle, men det føles mer riktig for meg at nyfødte og sårbare valper får ligge inntil ei ren mor. Så ble hun klippet slik jeg liker å se dem til utstilling, så jeg kunne ta noen oppstillingsbilder av henne på lørdagen i dagslys ute, og deretter skulle jeg finklippe mer bak for å forberede fødselen. Lørdag fikk jeg tatt flere fine bilder av Gloria, som var på godt humør, poserte, tittet oppmerksomt og nøt litt alenetid med meg før jeg tok med de to andre og dro på tur med alle tre. Etter kanskje tyve minutter begynte hun å klage og snudde mot bilen (hun gikk tur i bånd, jeg vil ikke risikere at tisper nærme termin plutselig skal lete etter et fødested langt til skogs...), så jeg lot selvfølgelig drektig tispe få det privilegiet å bestemme hvor lang turen skulle være, det er sikkert tungt å være henne. Vel hjemme igjen la hun seg for å sove, så jeg fortsatte å montere valpekassa på soverommet. Den ene planken har slått seg mens den har stått til lagring, slik at hengslefestet ikke lenger treffer en annen planke, og etter en del drilling, banking, sparking og banning ga jeg opp, og fastslo at jeg fikk finne på et nytt patent hos CO på mandag - det er uansett topp-planken i den enden av valpekassa hvor tispa går inn og ut av kassa, så ingen hast enda. På et tidspunkt er alle tre hundene på soverommet med meg, jeg er opptatt med å trygle planken om plutselig å bli bøybar, så hører jeg en av hundene slikker i seg noe. WTF? Jeg har jo ikke noe vann her oppe nå? Jeg snur meg, og ser Gloria lepjer i seg noe. Hjertet i magen, og instinktivt sjekker jeg skjørtene hennes - gjennomvåte. WTF igjen? Skal ikke disse tispene ha en oppblokkingsfase før de føder, er det noe nytt vi har sluttet med nå??? Dette går til *******, var min eneste tydelige tanke, og jeg fikk sendt avgårde et SOS til to gode venninner. Glam og Foenix tuppes ut av soverommet, og jeg står og hyperventilerer litt mens jeg ser på den lillamalte trekassa som skal være valpekasse og som ikke en gang har fått på plass aviser. Ringer først ei venninne, men hun tar ikke telefonen. Ringer venninne to, som svarer og klarer å roe meg ned såpass at jeg kan puste og tenke klart. Hun tilbyr seg å kjøre til meg, selv om det er en time i mørket, i kulda, på dårlige veier. Men tilbudet er for fristende, og jeg takker ja. Så hiver jeg meg rundt og får lagt på plass et tykt lag med aviser, et lag med tissepads, et lag med fleecetepper, og et lag med wetbeds. Jeg finner fram det som er greit å ha i nærheten ved fødsel, også er det bare å sette seg i valpekassa med Gloria. Hun la seg rolig ned med hodet i fanget, og jeg tenkte at om du har lurt meg nå og ikke føder, så blir jeg veldig, veldig irritert. Men pokker da, går det an å være så rolig når en skal føde? Ingen graving? Ingen klynking? Ingen piping? Ingen pesing? Ingen uro? Tempen målte jeg ikke, det føltes i grunnen irrelevant nå. Jeg hadde skikkelig vondt i magen, for sist jeg hadde ei tispe som ikke viste noe som helst tegn på å føde før vannet gikk, så fikk hun aldri veer og det endte med grønn gugge og et keisersnitt hvor vi ikke hadde mer tid enn vi trengte for å redde både tispe og valper. Men så begynte det å skje litt, Gloria så ut som om hun trykket litt og løftet på halen. I det fødselshjelpen kjører inn på gårdsplassen så kommer første valpen til verden! Sammen får Gloria og jeg opp fosterhinnen, og gnir og masserer på valpen som kjapt viser livstegn. Den er bitteliten, og jeg er redd for at det er noe feil, at den er død, at noe ikke er som det skal, men hun har ingen synlige defekter, framstår vital, og Gloria tar seg godt av valpen. Bortsett fra masse slikking av bebisen sin og at jeg forsøker å legge valpen til puppen et par ganger (Gloria var ikke enig, og tok tak i valpen for å vaske den mer), så skjer det egentlig ikke noe synlig på en times tid, før hun igjen løfter på halen, stønner litt og ut kommer det en valp - en bitte-bitteliten en. Veldig merkelig å være med på en slik fødsel, jeg har ikke hatt det i hus før - sist hadde jeg en kjapp og enkel fødsel, men det var etter over 36 timers oppblokking! Her er jo alt helt rolig og fredelig, bare for tidlig. Jeg skal forsøke å gjøre en lang historie kort: Fire valper kom ut med cirka en times mellomrom, men den fjerde var bitte-bitte-bitte-liten og død. Ingen synlige feil, men sikkert ikke liv laga for noe så ømmelig lite noe. Så la Gloria seg ned med sine tre valper og lot de amme mens hun sov en god stund. Vi visste at det var en til, ellers hadde jeg trodd at fødselen var over med tanke på hvor rolig hun var. Men, om en ikke ser at hun starter å føde, hvordan skal en da se at hun slutter å føde? Tiden gikk, og vi begynte å passere de tidsfristene som bøkene snakker om. Vi var en tur ute for å jogge, en motvillig tur for Gloria som ikke så noen grunn til å forlate valpene sine. Vi var i kontakt med veterinærvakta, som ba oss se an litt til. Gloria fikk høyenergifôr og vann, men var ellers rolig og omsorgsfullt opptatt av sine tre. Cirka fire timer etter at sistemann kom ut, så var vi i ferd med å ringe veterinær igjen for å si at nå må vi ha hjelp, men da begynte Gloria å synlig presse. Hun hadde jo fått ut de fire andre med bare et par trykk, så nå var stemningen høy og vi så en snarlig slutt på dette. Men denne valpen tok det lengre tid å få ut. Jeg var inne flere ganger i håp om å få tak i valpen og hjelpe til med å dra ham ut, men han lå akkurat utenfor rekkevidde - kunne ta på ham med fingertuppene, men fikk ikke tak i noe. Etter å ha presset i 20-25 minutter ringte jeg veterinær, for bøkene sier jo at tispa må ha hjelp om det har gått så lang tid. Igjen får vi beskjed om å se an bittelitt til, i og med at hun har fått ut de fire første og har synlige pressveer nå. Jeg lurer på om det var nå hun fikk mer mat, for å få en energiboost? Det går litt i surr når det er så mye følelser og tanker i sving. Etter nesten fem timer fra fjerdemann så kommer endelig den siste valpen ut, som virker diger, og er veldig død - uten synlige defekter. Men jeg er lettet, lettet over at Gloria fikk ut alle valpene, at vi slapp å dra med fødende tispe og nyfødte valper i vinterkulda, at vi slapp den risikoen et keisersnitt kan være, at vi slapp den tunge tiden det kan være etter et keisersnitt. Og det er jo ikke slik at en får til et snitt på ti minutter heller, så jeg er veldig fortrolig med at vi forsøkte, jeg tviler på at vi ville fått ut en levende valp. Fjerdemann kom jo ut helt innenfor normal tidsintervall, så det var ingen grunn til å reise noe rødt flagg da. Så da ble dette resultatet: Tispe, 360 gram, kalles Hayley. Hannhund, 270 gram, kalles Manny. Tispe, 290 gram, kalles Alex. Hannhund, 190 gram, død. Hannhund, 400 gram, død. Gjennomsnittlig fødselsvekt på denne rasen er 500 gram, så da skjønner dere hvor små de var. Men de har jo også blitt født fem dager før jeg forventet. Navnene er hentet fra hvilken kritikerrost TV-serie? Jeg var redd for å miste de tre gjenlevende, og veide de 12 timer etter fødsel - og hjertet sank ned i tærne. Alle tre hadde mistet rundt 100 gram av vekten sin! Er dere klar over hvor mye 100 gram er når du bare veier 270 gram? Den eneste gangen jeg har hatt valp som har gått ned i vekt det første døgnet, så var det den valpen som døde etter ei uke, så for meg betyr vektnedgang bare drama og sorg, jeg er vant til at de spiser, legger på seg og vokser fra første stund. Ikke syntes jeg Gloria spiste nok heller - jeg er vant til tisper som spiser alt som serveres, finslikker skåla, raper og ber om meg. Mens Gloria spiste kanskje bare en tredjedel av porsjonen, og kunne til nød la seg håndfôre litt, før jeg forsøkte med nytt snaddermåltid fire timer senere. Hun fikk så mye digg, som skal gi mye energi kjapt - for eksempel havregryn kokt på fløte, servert med rått egg, kefir og druesukker. Vom, selvfølgelig. Fôrverten fortalte at livretten hennes er kalkun, så jeg tinte rester fra nyttårsaften. Jeg lagde pannekaker til henne. Hun fikk biffstrimler. Hun fikk alt godt jeg kunne finne, mens jeg var helt fortvilet. Dette var jo ikke normalt! 24 timer etter fødsel var valpene nesten tilbake til fødselsvekt, men dere må ikke tro at det ga meg noen indre sjelero, for de var jo fremdeles mindre enn bittesmå! Heldigvis har jeg gode venner rundt meg som jeg VET er rolige i stress-situasjoner, og som kunne være min fornuft når jeg bare var en rå kjøttdeig av følelser. Rundt tirsdag-onsdag begynte Gloria å spise alt jeg serverte selv, ingen håndfôring og ingen halvfulle skåler - det eneste var at hun ikke nødvendigvis spiste alt tørrfôret jeg satte fram til henne over natta, men jeg klarte å innse at hun fikk i seg nok mat i løpet av dagen, jeg ville bare være sikker på at hun kunne spise på natta om hun ble sulten. Mine egne tisper hadde jo ikke latt et støvkorn av tørrfôret være igjen, så det var en ny opplevelse. Jeg veide valpene daglig fram til de var ti dager, og de gikk opp i vekt hver eneste dag, og nådde milepelær som "passert fødselsvekt", "normal fødselsvekt", "et kilo", osv. Det er en stund siden Gloria begynte å sluke innholdet i matskåla som ble satt ned ETTER at hun fikk et måltid (altså ei skål med tørrfôr for natta, og senere da jeg måtte tilbake på jobb så fikk hun ei skål med tørrfôr etter frokosten for å ha i løpet av dagen - nå forsvinner alt med en gang), og alt er egentlig normalt i valpekassa. De blir fire uker til lørdag, og har utviklet seg helt som en ville forvente av et normalt valpekull - åpnet øynene til normalt tidspunkt, begynte å bevege seg egentlig tidligere enn andre valper, har vært mer mobile og hatt bedre balanse og styrke til å gå rundt enn jeg har opplevd før, spiser fast føde så det står etter, og forsøkte i dag tidlig å klatre ut av valpekassa, så de er klare for en større verden. Det eneste som skiller dem negativt fra tidligere kull er at de enda ikke er på normal størrelse - vanligvis beregner jeg en kilo per uke, og vel så det, de har ligget på cirka 10 kilo ved levering åtte uker gamle. Da jeg veide de tre uker gamle så lå de på 1.95-2.15 kilo, så de henger litt igjen - men jeg vet at andre bernere med lav fødselsvekt har blitt store nok slamper som voksne, så jeg er 95 % ubekymret. De spiser heller ikke like mye vom som jeg hadde forventet, men de har jo også mindre mager enda. De er runde og gode, veldig fornøyd med livet, har rikelig tilgang med vom og morsmelk, og da skal de få fortsette å vokse i sitt tempo. Snart har halve valpetiden gått, og det er skummelt hvor fort disse ukene går. I morgen skal de få komme ned i stua og oppleve mer av livet der. De bor på soverommet mens jeg er borte, fordi der klarer jeg å holde en jevn temperatur på 20 grader - i stua var det 13 grader i morges. Gloria er en super mamma, visste nøyaktig hva hun skulle gjøre fra første stund, og har enda ikke hatt tid til å være borte fra valpene mer enn 15 minutter for å dynke Glam i snøen i hagen før hun må inn igjen. Hun har hatt et meget enkelt svangerskap, hun har hatt en usynlig oppblokking (selv om jeg ikke var forberedt på fødsel, så fulgte jeg jo med på tispa, hun var sammen med meg 24/7, jeg hadde sett det om hun viste noen av tegnene i boka), og de fire første valpene fikk hun jo ut veldig lett - den femte kom til slutt ut, og vi vet at døde valper er vanskeligere å føde. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor valpene var så små - utover at de er født litt for tidlig (men ikke så tidlig at de er definert som premature). Gloria er ingen stor tispe selv, hun veier ti kilo mindre enn sin mor, så kanskje det har påvirket? Jeg vet at Glorias oldemor fikk gjennomført små valper (men aldri så små), som fort tok igjen det tapte og ble heller store som voksne. Ingenting kom ut ved markkur, for de som har hatt det som hypotese. Så jeg vet ikke, men så lenge de virker sunne og friske, så forsøker jeg ikke å tenke mer på det. Uten sammenligning for øvrig, men i forrige kullet til Foenix så var det en på 750 gram, altså en halv gang mer enn normal fødselsvekt, og det er jo ingen som ser det som et bekymringstegn. Variasjoner finnes. Selv om jeg synes 190 gram på den ene døde valpen var eksepsjonelt lite.

Tenk at denne lille shitkidden allerede er 6mnd gammel! Snart tatt muttern igjen i høyde, lurer på hvor dette skal stoppe

Aah 1.mars og ny mobildatakvote! Sorry om jeg ikke har sett noen av de 1000 mentionsene og siteringene jeg regner med at jeg har gått glipp av. Try again! Casper tok stingene på tirsdag, alt ser bra ut og ballesekken skrumper for hver dag.

Hysj... ikke spør om slike intrikate ting. Vi får være glad for at hun i det hele tatt greide å legge inn et profilbilde

I dag har det vært mye frem og tilbake og hit og dit. Valpen har vært høyt og lavt hvert våkne øyeblikk og jeg skjønner hva folk mener med krevende valper, fy fasan Å jeg fikk den roligste av de to gutta...Stakkars hun andre

Nå sitter jeg enda og ler med tanken på uttrykket til Fetter i går da han innså at jeg hadde planer om å dusje ham. Er det mulig å se så ubeskrivelig miserabel ut? Så ikke ut som om jeg hadde bedt ham om å bade, men om å gå på glødende kull, amputere halen uten bedøvelse, klare seg uten mat en måned og om sove ute i vinterstormen etter å ha fått barbert av all pelsen.

Her kledde jeg godt på bikkjene og tok en kort gåtur i "sentrum" så Skoj fikk sett biler og folk. Nå sover han med en leke i kjeften Jeg skal snart avgårde i møte/jobbintervju. Gruer meg...

Endelig har jeg fått hjem min 2018 valp. Har ikke vært hjemme et døgn en gang. Har slått seg helt til ro. ♡ Perfect Image Loving Me - Liste

Nop, byduer derimot

På egen rase, dalmatiner, foretrekker jeg svart. Godt oppbrutte tegninger, ikke helt mørke ører men mer sort enn hvitt, sort tegnet rundt øynene men ellers ikke for mye i ansiktet. For meg har min egen hund nærmest det ideelle ansiktet, og ellers tegnet slik jeg liker dem best. Myrsnipe much... ? Men synes og levertegnet er fint da, selv om det ikke blir like "flashy". På andre raser varierer det veldig hva jeg foretrekker, kanskje litt rart, men liker ofte brunt bedre enn sort, i motsetning til på egen rase. Er heller ikke så glad i merle og harlequin, synes ofte det blir litt rotete. Jeg liker rene skiller mellom fargene, og gjerne symmetri.

OMG, ser på luksusfellen, og der dukker det opp en fyr jeg var på date med før jeg traff gubben Nå valgte jeg å slutte å se han fordi han fortalte han hadde vært utro, men ser ut at jeg slapp unna ganske mye mer enn en fyr som er utro

Vært på sykehuset og hilst på niesen min for aller første gang ? Ganske søt altså. Hilsen tante

Noen tar en altfor tidlig UL på dag 19, og noen titter i hundegården etter en 63-64 dager for å se om det ble noe Tusen takk! Masse god bedring til Melvin! Jeg forsøker å konsentrere meg om andre ting når jeg er på jobb

Jeg har hatt et møte i dag med en elev, fagleder og elevens saksbehandler og kontaktperson. Kontaktpersonen klaget på en nokså aggressiv måte på at jeg ikke hadde informert han om elevens problemer tidligere, og jeg ble litt spak da jeg begynte å tenke at kanskje jeg har glemt å legge han til når jeg har sendt eposter om dette. Gleden ble derfor stor da jeg nå oppdaget at han har fått all info. Trodde jeg hadde begynt å bli gammel og senil jeg, men neida!

As if tankene dine nesten ikke streifer innom de valpene noe særlig?

@SFX ! Har ikke du en tråd å oppdatere?

Mine hunder driter bokstavelig talt i om det er kaldt Jeg lurte forresten litt på om guttungen faktisk frøys på beina i morges, for han gikk og løftet bakbeina litt sånn etter tur... men som jeg tenkte; han gikk bare og pissa på en litt ehhhhh... spesiell måte

Var -25 utafor hos oss i dag da jeg dro på jobb, men det kjentes ikke så veldig kaldt ut. Helt vindstille og tørr luft. Bilen syntes dog det var litt småkaldt, clutchen var litt treig, for å si det sånn, men bilen starta og alt er vel. Irriterer meg litt at p-appen på mobilen min ikke fungerer. I går da jeg parkerte ved jobb, fikk jeg jo ikke betalt. Jeg la en lapp i frontruta der jeg skreiv at jeg ikke fikk appen til å funke - men regnet med at jeg fikk parkeringsbot i løpet av dagen om jeg ikke fikk betalt. Men neida - det lå ingen gul strimle med krav om betaling under vindusviskeren da jeg kom ut fra jobb. Puhhhhh... Appen fungerer ikke i dag heller, men nå har jeg parkert et annet sted, så jeg står gratis. Det er jo litt vittig da... Statens vegvesen innførte parkeringsavgift på alle parkeringsplasser ved arbeidsstedene våre for et års tid siden eller så. De ønsker helst at folk skal ta buss eller gå til jobb. Det ble jo umiddelbar synlig effekt ved at det brått ikke stod noen biler parkert på p-plassen utenfor her. Vellykket tiltak mao. Det man ikke har tatt med i beregningen er jo at det er like mange som kjører til jobb, de har bare funnet andre steder å parkere, som i boliggater og sånt rundt jobben. Det er sikkert kjempepopulært blant de som bor der... I går ble jeg forresten øyenlyst uten anmerkninger

Enig. Det er ikke vits i å være uhøflig mot folk som bare for jobben sin, så lenge de er høflige. Folkeskikk lenge leve!

Siberian husky - min favorittfarge er viltfarge. Det finnes ikke noe penere. Sjekk denne her (eier tar fantastiske bilder i tillegg): (Jeg har ikke sansen for ren fargeavl, eller avl for å få så ulvelike hunder som mulig, men jeg liker veldig godt fargen. Har to av dem selv, men de er ikke valgt på farge)

nå tror jeg hjernen min har frosset- jeg ser på Sophie Elise. Hun prater om den nye låta si- som bare er en utrolig gave til jordens befolkning høres det ut som.. og hun er blogger og INFLUENCER Hun hater å bruke tid på ting man ikke trenger å bruke tid på... som sminking, gi ut drittlåter, være ego osv????? Nei, tror jeg leser ut den nye krimboka mi istedet.

Chomp

Thanx! Jeg har vel hørt/lest det 873 ganger, men når man ikke driver med sånt så går det inn gjennom det ene øyet og ut gjennom øret.

Har dere veldig dårlige lysforhold på jobben? ? Tenkte jeg da jeg leste... (gratulerer!!)

Melvin er ferdig operert, og de trengte bare å ta et øye. Så da krysser jeg fingrene for at det andre øye holder seg bra! Men gruer meg litt til å dryppe øye hans 5 ganger om dagen.. syntes øyne er litt ekkelt, så det gleder jeg meg ikke til Han er litt trøtt og sliten, men i overraskende god form nå leker han liksom Nå venter jeg på gubben så han kan være med Melvin, mens jeg går en tur med Casper. Han har fryktelig lyst å komme seg ut en tur, så håper vi får gjort det snart

Ååååh, sorry, jeg var i helt andre tankebaner. Ja, nei, kanskje en skal oppdatere kulltråden. Før de flytter ut

Paprika liksom.. Det er habanero.. og akkurat sånn opplevdes det når jeg med overmot og en viss nedlatenhet ovenfor folk med pingletendenser når det kommer til sterk mat, bet en i to og tygget den i meg.. For å si det slik..det ble med den ene.. @mushi !!!! @Siri mobber meg!!!@SFX er også slem!!

Jeg ville vært forsiktig med å dra 'rasismekortet' , særdeles hvis nektelsen ikke har noe med det å gjøre. Du kan risikere at du møter ennå mer motbør hvis naboen(e) urettmessig blir anklaget for rasisme.

og så tar jo eieren så flotte bilder... Det er ikke så uvanlig, og faktisk en av de mest opprinnelige fargene på rasen (men så fort rasen entret utstillingsringen ble svart/hvit, grå/hvit og rød/hvit mest populær. Fargen er ikke så vanlig hos showavlede hunder. I dag treffer du faktisk på dommere som ikke vet at alle farger er tillatt og at viltfarge da er en av dem). Under et bilde av Seppala og noen hunder, rappet fra internet (fotograf ikke oppgitt)

Men det er jo ikke den personen i andre enden av røret sin feil. Du veit du har en blokkėr knapp på mobilen?

Men det er ikke telefonselgeren sin skyld, men de som lager instruksene. Så da får man ta en tlf til firmaet som vedkommende er ansatt hos

Det er ikke umulig å finne en frisk cavalier, men da må man være villig til å gjøre grundig research i forkant og være innstilt på å stå en middels evighet på venteliste. Dessverre er det alt for mange som velger å kjøpe den første og beste (og helst i går), og da bidrar man bare til useriøs avl og at rasen blir enda sykere. HD er absolutt et problem, som dessverre ikke tas seriøst. Så vidt jeg vet er det ingen norske oppdretter som røntger sine avlsdyr, og mørketallene er nok ganske store. Mange innbiller seg at HD ikke er et problem på rasen, og de individene som allikevel får HD får ingen plager ettersom cavalieren er en liten hund. Det er bare tullprat. Cavalieren min har HD, og selv om hun er ei slank lita frøken på bare 6 kilo har hun tidvis hatt store plager. Nå er hun symptomfri takket være intensiv behandling, men det er dyrt, og forsikringa dekker ikke ei krone så lenge foreldrene ikke er frirøntget. Ellers når det gjelder helsa er det jo "standardtester" på hjerte, knær og øyne som skal være fritt, i tillegg til EF/CCS og MR-scanning.

Å nei. Jeg synes så synd på de som sitter med slike telefonjobber, at jeg MÅ bare være hyggelig mot dem...

Spiste 2 påskeegg og nå er jeg så kvalm at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Ryker på samme smellen hvert eneste år

Hils på Belgertunets Cherokee! Kommer hjem til uken! ?

Er det felleski det heter ja... hm. Jeg har lest fellesski hver gang noen har skrevet om det her, og lurt på hva det var. Felles ski liksom?

Cavalieren er en fantastisk rase Men ikke noe som kommer i hus igjen her før MRscanning av hundene er like utbredt som HDrøntgen på endel større raser. Bør også HDrøntge cavalieren forøvrig. Ellers er det hjertesjekk som må være i orden og dnatest for et par sykdommer, men det kan @Wilhelmina sikkert mer omm enn meg.

He he, nei men da ønsker du ingen av de rasene i nabolaget uansett. Jeg hadde blitt mer bekymret om de blandet dogo med malle, eller tysk jaktterrier

Det finnes sikkert seriøse oppdrettere av cavalier, men det hjelper lite når rasen er så genetisk belastet med sykdom som den er og dermed genpoolen for friske er liten. Det er et problem ikke bare her til lands, men også i England. Du kan sikkert finne en frisk en, men sjansen for å få en syk en er også stor. Kanskje @Raksha og @Wilhelmina kan si litt mer om det? Et alternativ kan være å få seg en voksen en, som er frisk. Koselig du likte tilbakemeldingen min Som du sikkert har skjønt, har raser både positive og negative sider (og folk vektlegger dem ulikt), så det er om å luke og finne de kriteriene som er viktigst for deg. Noe som også er veldig greit, er å møte de rasene du er interessert i og på den måten se om du liker vesenet deres og hvilke du får best kjemi med. Det er noe med å "se og føle" på dem

Ville helst hatt 20-35 grader og sol året rundt.

Nei! Kunne tenkt meg å bo et sted hvor det ALDRI var vinter

Nei!

Jeg digger deg, Skoj!

Ting går jo sjelden som jeg planlegger når jeg skal ha hund, men jeg har fått perfekte hunder hver gang som har blitt mye bedre enn jeg noen gang kunne drømt om, så dette blir nok full klaff detta også I stedet for langhårstispe til sommeren blir det korthårshanne i februar Hils på Perfect Image Like Wildfire, Jax. Han flytter hjem neste uke og jeg klarer nesten ikke vente.. Han er helt perfekt og gleder meg så utrolig til å bli bedre kjent med han.

Endelig var det vår tur! Vi har snakket om det siste året,at vi ønsker oss valp. Nå har vi hatt frøkna i 2 uker og storkoser oss med henne ? tror hun også har det ganske fint ?

Har jeg ikke skrevet i denne tråden? Jeg som er mest valpesyk av alle? Favorittoppdretteren min skulle ha to kull denne våren, så jeg tenkte at det kunne vel være en sjanse for at det ble en til meg også, selv om de sikkert har mange på lista. Men så ble det ikke noe resultat av den første parringen. Parring nummer to skjer i disse dager. Spent. Men om det ikke blir valp derfra, så er det enda to veldig bra oppdrettere som har valpeplaner denne våren. Jeg liker alle de aktuelle tispene veldig godt, det er høyt nivå. Hannene har jeg ikke helt oversikt over foreløpig, men har tillit til oppdretterne. Håper det klaffer så jeg kan få valp så nært ferien min som mulig.Og så håper jeg at Symra og den nye går så godt overens at valpen kan være hjemme sammen med henne når jeg begynner på jobb igjen i august. Litt tillempinger i form av å være med på jobb kan jeg nok få til, kan for eksempel være i bilbur når jeg underviser og på kontoret mitt ellers, men jeg har ikke noen som kan passe valp utover høsten. Det blir vel en råd. Gleder meg veldig i alle fall.

5 uker. Oppdretter kaller henne for Dvalin. Tenker den kan beholde det navnet, faktisk.

Henta hjem min 2018 valp i går

Om 4 uker henter jeg en av disse