Leaderboard

Idde ble sur på meg igår - vi gikk kløvtur og møtte en jente som lurte på om hun kunne hilse. Idde var entusiastisk, hun var entusiastisk også spør hun: Tror du han vil ha noe fra matboksen min? Jeg: NEEEEI! Jeg kan si at uttrykket til Idde var lett å lese som noe sånt: VAFAN? Man kan inte ta dig med någon stans när du ska bete dig som en jäkla åsna. Här träffer vi en trevlig tjej som bjuder på fika och du bare NEJ - vad är fel på dig människa!?!

! Syns oppriktig synd på Idde! Kasko hadde hikke her, så jeg ba Bonden si BØ til han, han poket han og sa bøøø med kosestemme - han fikk et så oppgitt blikk tilbake fra basenjien at vi knakk i latter begge to. Han slutta å hikke da. Noen ganger er det godt at disse firfotingene ikke har ord til å fortelle oss hvor ***** kørka de syns vi er Kroppspråket forteller det tydelig nok.

Her er det ikke snø på taket i alle fall da. Det er jo det som er farlig.

Stakkers Fetter. Han skulle bare visst hvordan jeg fremstiller ham på internett.

Enda en uke har gått, og det er om mulig enda mer surrealistisk. Rasjonelt sett vet jeg at det er valper på gang, men samtidig så er det liksom ikke så mye som tyder på det. Det hjelper nok å få Gloria hjem til uka, og da skal jeg også sette sammen valpekassa. Til uka blir det røntgen, jeg må huske resept til ormekur, også skal jeg på Felleskjøpet og kjøpe varmelampe. Ellers har jeg det meste i hus. Jeg har kjøpt tørrfôr (hundene fullfôres på V&H), så valpene blir introdusert til ulike former for mat mens de er her. Jeg kjøpte et for meg helt nytt fôr, men gode venner har gode erfaringer med det, så da tester jeg det. Jeg synes det er greit at valpene får smake på ulike ting, og teste ulike konsistenser. De skal fôres sunt, men hvis ny eier ikke vil fôre med rått så er det jo dumt om valpen ikke har vært borti tørrfôr. Jeg pleier også å gi smakeprøver av andre ting, så de har vært borti litt forskjellig. Jeg har også meldt inn kullet til valpeformidling. Ikke fordi jeg ser ut til å trenge det med det første, det er flere som er interessert i valp, men jeg kom fram til at jeg synes det er greit at kullet står der som en bekreftelse på at det oppfyller klubbens retningslinjer for avl, i fall noen lurer. Og ting kan jo skje slik at de som har vist interesse for kullet ikke ender opp med valp likevel. Ellers er det ikke så mye å fortelle. Jeg er overbevist om at hun får fire hannvalper. Så da så.

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om Nix hadde havnet hos noen som ikke jobbet med henne så ville hun ha blitt en slik som hiver seg frem i båndet og lager kvalm. Nå får hun ikke lov til slikt, og dermed oppfører hun seg. Ingen av mine schæfere har vært slik, rett og slett fordi jeg ikke godtar det. Dessverre så gjemmer vi oss litt så vi får ikke vist de som faktisk oppfører seg, men når vi gjør det så blir folk overrasket over at det går an å stoppe å prate med oss uten tull. Nå skal det være sagt at Nix ikke får lov til å hilse på noen og i hvert fall IKKE valper. Hun er ikke trivelig, men hun kan oppføre seg og er ingen drittbikkje i enden av båndet. Jeg er veldig glad for at rasen synker i popularitet, da vi får ryddet litt i både mentalitet og helse. Schæferen er en brukshund som ikke er for alle. Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere.

For min del hadde holdning til treningsmetoder vært helt avgjørende, mennesker som driver med straffebaserte metoder får ikke komme i nærheten av min hund. Nå skal vel ikke hundepasseren nødvendigvis bedrive så mye trening, men f.eks. rykking i bånd og kjefting og smelling (som mange synes er helt greit) har jeg nulltoleranse for. Samme med burbruk, det ville også vært en dealbreaker for meg.

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går ned i tall, kjøper jeg ikke. Da hadde ikke folk kjøpt seg fralle, staff og cavalier i steden Det handler nok mer om at den ikke lenger er default-valget til folk som "bare skal ha en hund" til det er den for stor, og krever for mye. Utseendemessig har folk et utall raser å velge i. Og smaken er som kjent som baken. MEN det er jo fortsatt ikke akkurat en liten rase tallmessig. Den ligger fortsatt høyt i registreringstall. Og jeg lurer fortsatt på hvor alle disse schäferene er

Spør dem om? Man kan aldri stole på hva folk sier.. Nei, det eneste som er gangbart her er at dere sjekker ut når alle i familien er borte fra huset. Så monterer dere selv/eventuellt får noen til å gjøre det avlyttingsutstyr og kamera i alle rom i huset. Så ber dere folkene om å passe hundene ett par dager mens dere skal 'bort' i realiteten ligger dere i dekning og følger nøye med på hvordan de behandler hundene. Intet mindre er tilstrekkelig for å være på den sikre siden.

Å, sånne folk er innmari irriterende!!! Jeg blir jo superstressa bare ved tanken på at jeg kan finne på å komme et minutt for seint... så jeg er jo som regel på plass minst et kvarter før tida

Jeg hadde blitt veldig muggen og kommentert prisen og behandlingen (eller mangelen på sådan) ganske bestemt, faktisk. Og det kommer fra ei som har jobbet et tiår på veterinærkontor. En ting hadde vært om du hadde bestilt time til vaksine, og deretter etter å ha hatt syttini andre spørsmål nevnt i forbifarta at "forresten så lurer jeg på om du kunne tatt en sjekk på testiklene, for jeg tror de har endret størrelse", men når du spesifikt har bestilt time til ballesjekk, så hadde faktisk ultralyd vært obligatorisk å forvente på en slik sjekk. (Og forøvrig så burde folk i byen her være himla glad for våre priser, for jeg innser at vi er veldig billige, spesielt med tanke på utstyr og kompetanse) Krysser fingrene for at det ikke er noe med Caspergutten, men om det skulle være testikkelkreft, så er det en av de "bedre" kreftformene, som i de fleste tilfeller blir kurert ved kastrering Herregud, jeg digger den bikkja Fryktelig lett å få gjort ting i huset for tiden:

I dag laget jeg noe som jeg har gått rundt og hatt lyst på en stund. Veldig fett og veldig søtt, derfor har jeg liksom ikke gitt meg selv lov. Stekt klubb (kumle, raspeballer) med duppe (hvit saus med brunost i), og sirup. Det var ... mektig. Jaja, nå slipper jeg å gå rundt og tenke på det på et par år.

Nei, det kan du si. Den kan stilles opp annerledes også - samme hund: Personlig foretrekker jeg også et mindre dramatisk standbilde. Jeg liker godt dette av Jaro, der han har stilt seg opp selv (står og ser på en bil), rent bortsett fra at han ikke har noe pels. XD Må få prøvd å tatt et i full pels også, men å ta standbilde alene er himla vanskelig.

Jeg har hjemmekontor - om noen lurte - og har inntatt en riktig luksuslunch. Varm baguett delt i masse småskiver med ymse pålegg... som hvit geitost (sånn smørbar - den er så digg), og ikke minst en litt heftig saueost fra Frankrike. Den gikk ut på dato lenge før jul, men den smakte altså så himmelsk godt! Bare man ikke lukter på den da... den har forpesta kjøleskapet mitt i mange uker nå - og lukta henger igjen på kjøkkenet bare jeg har åpnet kjøleskapsdøra Og det raser fortsatt fra taket, og det er veldig greit, så slipper jeg å klatre opp for å måke takene. Det frista ikke, for å si det sånn.

Sånn grovt sett så sitter jeg igjen med omtrent dette; Vernere er folk uten forståelse for natur og forvaltning ( hva man nå måtte legge i begrepet) . Jegere er de som forstår hvordan naturen skal forvaltes. Hvilke bumperstickers man nå måtte kjøre rundt med, sier ingenting om ens syn på rovdyr. Jegere er folk med åpenbare psykiske problemer som alle som en burde gå i terapi, eventuellt bruke Viagra istedenfor å få stå av drepinga,for det er åpenbart DET som er hele og eneste gleden ved jakt.. Hvis man er betenkt over ulv i nabolaget, så får man bare flytte! ( det absolutt beste argumentet så langt... ) Ser for meg annonsene i Bondebladet; 'Sauebonde med familie og 150 vinterfora sau i ulvesona, ønsker å bytte gård med noen utenfor ulvesona , egnet for sauedrift' Vernere er uskyldige småjenter som blir angrepet av rabiate og sexistiske jegere, sånn helt uten provokasjon omtrent.. Hm..tror det blir en stund til man møtes på midten ja..

Fravær av sykdom er ikke subjektivt på individnivå, når man snakker populasjon blir det mer subjektivt all den tid det ikke eksisterer linjer helt fri for sykdom. Hvor skal man sette grensa for hva som er akseptabelt å avle på? Det er enkelt å sette en grense i teorien, på linjer som er gjennomgående rammet av alvorlig sykdom. I praksis er de fleste linjer ikke så hardt rammet av sykdom at man kan si noe bastant. Er det ok å bruke en frisk hund der et halvsøsken av far har epilepsi? Hva med raser med mye HD, skal man droppe å bruke linjer der majoriteten kommer ut med A, men det dukker opp en C eller D i flere kull? Ei frisk tispe har et kullsøsken med allergi, det er ellers få kjente tilfeller av hudproblemer på linjene, - skrot eller bruke? En rygglidelse dukker opp i enkelttilfeller i et par kull, skal man droppe hele linja selv om resten av helsen på hundene og de ikke-rammede hundene er god? For å ta et konkret eksempel på problemstillingen med egen rase: Er det bedre å gå for en fri kombinasjon der hundene bakover og tilsiden ikke er helsetesta overhode, - eller en fri kombinasjon etter linjer som er gjennomgående testet, men der 3-4 hunder over tre generasjoner har mild grad av patellaluksasjon? Man vet at løse kneledd dukker opp over alt på rasen. Jeg, personlig, tenker at det er bedre å bruke linjer som man vet forekomsten hos, enn linjer med store mørketall. Noen andre velger heller mørketall enn en kombinasjon der oddsen er kjent. Et eksempel på hvordan man kan vurdere ulikt. Jeg er helt enig i at bruk av mentaltester burde bli mye mer utbredt. Jeg håper vi en dag kommer dit hvor dette er like selvfølgelig innen seriøs avl som helsetester. At flere skjønner at de må teste hele kull, ikke bare avlsdyr. Likevel, uansett hvilken test man bruker, kommer man til å se noen negative tendenser hos alle hunder og kull. Da er spørsmålet igjen, hva er ok å avle på? Hvor hardt skal man selektere bort uønsket adferd? Mye og hemmende er selvsagt enkelt å velge bort, men hva med det som er bare litt? Da tenker jeg på det kullet som er bra på alle områder, men der to individer av seks er litt skeptisk til fremmede, uten at det hemmer eiers hverdag eller hundene selv. Disse hundene kan føre denne sosiale usikkerheten videre i lik eller verre grad, like godt som at usikkerheten ikke føres videre. Når man skal ta hensyn til mentalitet, helse, egenskaper og eksteriør i avl, finner man kjapt ut at man må prioritere og kompromisse med noe. Ingen hund er perfekt, man får ikke alt. At man ikke skal bruke hunder og linjer med mye sykdom og store problemer med mentalitet, er det bred enighet om. Det som er interessant å diskutere er alle nyansene mellom "mye" og "litt". Hva er for mye, hva må man bare akseptere at forekommer? Jeg tror faktisk oppriktig at mange oppdrettere ikke ser at de har hunder med dårlig nervekonstruksjon. Mange bor kanskje skjermet til og vet ikke hvordan hundene ville reagert på å bo i et nabolag med mye trafikk eller i et bymiljø f.eks. De tar som en selvfølge at hundene vil fungere like godt i andre miljø som de gjør hjemme. Andre mener vel at det ikke er et problem, uten at jeg forstår hvordan noen orker å leve med enkelte hunder. Raseforskjeller kan sikkert også være en faktor i vurdering av mentalitet. Raser er forskjellige på mange områder. Det man må forvente av en rase, kan være det man regner som "dårlig mentalitet" på en annen. Jeg aksepterer sikkert mer særhet hos mine i omgang med andre hunder, enn det han med alle setterne borti her gjør.

Nei, men for uerfarne folk er det slett ikke usannsynlig at det de har lært fra en gammel jaktonkel er at hundene må legges i bakken for at den skal respektere dem, de har sett på tv at man skal sparke dem lett med hælen og si tschhh for å få dem til å gå pent, og har en idé om at det virker å rykke litt i båndet når den ikke hører etter. Jeg har møtt en håndfull potensielle hundepassere over nett, og selv om de fleste er oppegående så er det over reelle eksempler (om ikke nødvendigvis alt på en gang). Ja, og så at det er normalt å binde hunden utenfor butikken på Tøyen når man skal handle, da.

Hvem ringer man da? Elektriker eller psykolog?

Gravd ned?

Trym er sur siden jeg ikke har åpnet døra til soverommet... Han er trøtt nemlig, og vil ta kvelden Får vel gå og åpne den da...

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan ikke unnskylde all drittoppførsel med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn, eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. Å avfeie raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

Vegetarburger Og Lindt sjokolade til kaffen etterpå

Jeeves Pauser i sofaen mens han traust jobber videre med gulvet.

Ja, tenk, hele to sider med en grei og saklig diskusjon om schäfer! Det er ikke ofte.

de samme burde høre om alle kullene som går rett vest, med syk tispe, døde valper eller ennå værre- død tispe. Eller tisper som aldri kommer i samme kondisjon etter fødselen, som trenger kiropraktorhjelp osv.

Ikke glem at alle som er for ulvejakt, hater ulv..

Albueleddsdysplasi er en samlebetegnelse på at noe er galt i albueleddet. Albueleddsartrose er mer spesifikt for påleiringer.

Når jeg kommer hjem på lørdag så skal jeg mure meg inne resten av helgen. Nå er jeg på femte dagen på rad med masse folk rundt meg og ekstremt sosiale dager. Veldig glad jeg valgte hjemreise på lørdag, så jeg får en fridag fra folk før jeg må på kobb igjen

Høres jo ikke ut som hun er så veldig tynn. Du skal kjenne ribbeina. Derimot høres det jo ut som noe gjør vondt. Om det er muskler, ledd, rygg eller annet, er umulig å si. En god sjekk hos dyrlege vil jeg si er en fornuftig ting.

Vet du - jeg er faktisk ganske sikker på at adrenalinet på noen som jakter ulv er ganske mye høyere enn når man sitter på elgpost, eller går etter rypa. Det er sikkert høyt da også, men det ligger åpenbart mye følelser bak det å jakte ulv - både for de som utøver jakta og de som er i mot den. Det ser man jo bare av diskusjonene og reaksjonene på alt som har med ulv og ulvejakt å gjøre - fra begge sider. Jeg har ingen tro på at jakt er jakt, uansett hva man jakter på.

Tre uker igjen til termin, og det er litt surrealistisk, samtidig som jeg har begynt å grue meg. Jeg synes alltid fødsler er nervepirrende; det er så mye som kan gå galt. Miracle of life and all that shit, jeg liker best når de har kommet seg ut, og har hittil ikke klart å kose meg med fødsel, og oppblokkingen er jo heeeelt grusom. Dette er jo i tillegg førstegangsfødende, så jeg aner ikke hva jeg kan forvente meg - i den grad tisper har samsvarende fødsler når de har flere kull... Jeg har egentlig ikke presentert hannhunden i denne tråden, så jeg kan jo skrive om ham. Lovahagens Fahrenheit - Trym - blir ti år i mars, og er opprinnelig født i Sverige. Han var den samme hannhunden jeg brukte på Foenix' forrige kull for nesten to år siden, så det sier litt om hvor mye jeg liker ham. Fun fact er at far til Gloria var også en reprise - jeg var først i Danmark med Foenix' mor for å bruke ham, men hun gikk tom. Så dro jeg ned igjen et drøyt år senere med Foenix, og da fikk jeg valper. Trym er fra et kull på to, hvor begge er fri fram og bak. Trym eies av en norsk familie, hvor han har vært en del av barnas oppvekst og hele familiens turvenn. De var ikke de mest utstillingsinteresserte, men han er stilt en håndfull ganger, og har for det meste fått førstepremiering, og også en CK eller to. Han er ikke stilt siden 2013, så han er borte fra "alles" radar. Jeg fant ham ved å grave i DogWeb - jeg trengte en hannhund til Foenix, jeg ønsket meg noe ubeslektet, og lette derfor i alle registrerte importer for å se om det var noen jeg hadde oversett eller glemt. Og der var Trym. Jeg tok kontakt med eier, og fikk hilse på ham. Jeg ble møtt av en blid og herlig hannhund, som tok oss med på tur ved hytta. Trym er en veldig lugn gubbe, ikke den som braser først fram, men er gjennomført rolig og sosial, og positiv. Han var syv år da jeg møtte ham første gang, men eierne sier han har vært slik hele livet, så Gloria er nok en mer aktiv type enn ham. Men begge to har veldig behagelige vesen. Trym har vært frisk hele sitt liv, det er først nå han har vært hos veterinær utenom vaksine (og sædtest) for å sjekke litt stivhet og svakhet i bakparten. Uansett hva slags diagnose som blir satt på ham, så kjenner jeg at det bryr jeg meg ikke noe om - hva som helst kan inntreffe i den alderen, og påvirker ikke mitt syn på ham. Eksteriørt så er han en harmonisk bygget, maskulin og middels grov hannhund uten overdrivelser. Han kunne med hell hatt litt mørkere øyne, og jeg kunne ønske bedre parallellitet i bakparten, men for øvrig er det ingen store feil og mangler på ham. Hans far er norsk, så jeg kjenner ham og hans linjer veldig godt. Hans mor er et mer ubeskrevet blad for meg, men både på fars- og morssiden til Tryms mor går det tilbake til linjer jeg kjenner godt. For de som har kjent meg lenge og husker Even (min forrige hannhund, som ble 12 år), så er Evens mormor Tryms tippoldemor. Så om jeg titter med sentimentale briller så får jeg kanskje igjen en bitteliten del av ham. Uansett så er det linjer jeg kjenner, på godt og vondt, og da også generasjonene etter, siden vi naturlig nok fulgte med på de linjene videre. Trym har et kull fra før av, syv valper født sommeren 2015. Disse valpene er født hos en oppdretter som hadde sitt første valpekull, og som dessverre ikke har gjort så mye for å pushe valpekjøperne til å røntgenfotografere valpene, og Tryms eiere har heller ikke klart å oppnå kontakt. Vi vet derfor ikke så mye om det kullet, utover det vi kan se på DogWeb - tre av syv er røntget. Jeg traff en sønn av Trym på en utstilling i 2016, som da var 15 måneder og i litt ugly duckling-fase, men jeg likte godt rammen hans, den skulle bare fylles ut. Kombinasjonen mellom Trym og Gloria gir i fem komplette generasjoner en innavlsgrad på 0.195, hvor tipptippoldefar på to steder er gjengangeren - han var da han døde den mest meritterte berner noensinne, med to verdensvinnertitler, en europavinnertittel, maaange nasjonale vinnertitler, to BIR på Crufts, årets hund nummer 3 i Danmark, og mestvinnende berner i Danmark i seks år. Han har gitt enormt mange vakre avkom, og veldig god leddstatistikk i Norge. Han er altså ikke det verste å doble på, og heller en ubetydelig innavlsgrad enn å trumfe gjennom at det skal være 0 i innavl ved å bruke en fullstendig ukjent hannhund. Som en følge av fokuset på levealder i rasemiljøet, så har vi et punkt i retningslinjene for avl hvor det oppfordres til å unngå kombinasjoner med mindre enn 7 år i gjennomsnittlig levealder i en fem generasjoners stamtavle. Når jeg regner ut gjennomsnittlig levealder for denne kombinasjonen, så blir den per i dag 8 år og 10 måneder (dette vil kunne endre seg). Gjennomsnittlig levealder for rasen er rett under syv år, så jeg synes utgangspunktet for mitt H-kull er lovende, så får vi se hva utfallet faktisk blir. Forhåpentligvis er det mange, mange år til vi vet noe mer om det...

Tja, han har da en rimelig rett rygglinje og et svakt avfallende kryss, noe som rasen skal ha. Ikke så veldig mye bananrygg. Men hvis du mener at HAN har bananrygg, da skjønner jeg jo at vi bare kan gi opp rasen med en gang. De fleste whippeter er jo minst like "krumme" i avslutningen, så da får vi bare avlive dem også.

Jeg skal driste meg til å ta taket på hammocken, jeg tror det er trygt. For her er det to som kan stå og se på meg om jeg klatrer opp på garasjen eller huset, men jeg tror ikke de er så veldig mye til hjelp om noe skjer... Så, i dette veldig hypotetiske kasuset, om jeg kjøper meg en nuffe så vil rustmisfargen i den hvite brystkassen på berneren forsvinne?

Det er et unghundbilde. Enig i at han ser litt smal ut, men det forsterkes nok også av at han har så mye pels og av lyset. Jeg klarer ikke å finne noe nyere hodebilde av ham, men vil tro og håpe at hodepartiet har blitt kraftigere. Her to andre, de har dog ikke så mørke øyne (jeg er en sucker for mørke øyne). Wunderstern Elmezzi Margman Jazz

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før OK - jeg har en greie for svart... Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* Sorry...

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold Og her er hun på vei opp i pels ...

Ja, de har fjoner/dusker på øra, og de har jeg aldri sett forsvinne helt, uansett hvor nedrøyta hunden måtte være. Man vil også se det ellers på pelsen, men er det fjoner på ørene, så er bikkja langhår. Langhår uten underull har jeg aldri sett eller funnet bilde av, så de tror jeg må være ekstremt sjeldne. Det var en dommer som påsto at min ikke hadde underull, men det tror jeg x-antall røytebilder på facebook har motbevist. Jeg skulle egentlig ha normalhåret tispe jeg. Da jeg gjorde research på oppdretter, så falt jeg for akkurat denne oppdretteren (det var mange andre som kunne tilby meg tispe), men de hadde kun én valp ledig, og det var en langhåret hannhund. Jo mer jeg pratet med oppdretter, jo riktigere ble det å kjøpe fra dem. Etter å ha besøk dem ved 4 og 6 uker var jeg så forelska i den lille lodotten, at jeg ikke ville bytte til tispe da en annen valpekjøper ombestemte seg og ville ha hannhund. Så da hentet jeg hjem den lille lodotten, og har vel aldri angret på det, selv om jeg har fått noen ekstra grå hår. Nå liker jeg langhår best, og det er nok sannsynligvis også det jeg kommer til å ha i fremtiden, men da tispe. Jeg synes rett og slett de er veldig vakre, og i tillegg har de gjerne bedre farger enn normalhår. Det er mange som liker svarte hunder ja, og det finnes noen som avler bare svart langhår. Problemet med det er at svart er det mest recessive fargegenet, og det er få bærere av svart og få helsorte hunder. Man har derfor et ganske begrenset antall avlspartnere, noe som ikke er ideelt hvis man BARE skal avle sorte hunder. Da kan man kun gjøre rene, sorte kombinasjoner, dvs både mor og far må være sort. Det finnes dog noen sorte av utstillingslinjer, både langhår og normalhår. Jeg synes de sorte er pene, men dessverre har de i mange tilfeller lyse øyne, noe som jeg synes er grassalt stygt i utgangspunktet, og enda styggere på en hund med mørkt hode. Margman Yes (en med mørke øyne, woho) Margman Ken (langhåret sønn av Yes) Grått finnes det også på utstillingslinjene, og det er noen som avler på det, spesielt fordi det regnes som en pigmentforsterker. Fordelen med grått er at det er dominant, så hvis hunden er bærer, da er den grå, så det er enkelt å velge eller velge bort alt ettersom hva man ønsker. Her et grått avkom etter Margman Yes - Margman Peanut Pelskvaliteten har etter min erfaring lite med fargen å gjøre, det virker som det styres av helt andre gener. Man ser dog at langhår ofte har bedre pigment og høyere svartandel, så jeg vil tro at genet for langhår er koblet med gen for pigment og svartandel. Har man et normalhårskull med 2-3 langhår, er de som regel uten tvil bedre pigmentert enn sine normalhårede søsken.

Tispen min var veldig stressa og nervøs i forbindelse med løpetid/innbilt og jeg pratet endel med andre om at jeg vurderte å kastrere henne. Jeg husker faktisk ikke hvor mange ganger jeg ble spurt om jeg ikke ville prøve å ha et kull på henne for å se om det ville hjelpe. Ja jøss, jeg vil gjerne avle på en tispe som er nervøs og usikker, det er kjempelurt!

Du vet du har det travelt når du håper at en elev har glemt rådgivingssamtalen så du får gått på do og hentet en kaffekopp.

Krølle fortsetter å være et stort sjarmtroll, og hun viser seg og til å ha et helt enormt mildt vesen. Har truffet litt andre hunder disse dagene. Begge hundene leste hun godt kroppspråket til (den ene var litt skeptisk til henne) og opptrådde etter det. Hun sover i bur om natta. I starten var det fryktelig kjipt å være der inne når vi lå i senga, men allerede nå legger hun seg greit til med en gang. Hun er stort sett oppe 2 ganger i løpet av natta for å tisse, og da sier hun alltid i fra. På dagtid er det litt verre Etter det gikk fra tørr fin snø til slaps og is er det ikke noe greit å gå på do ute, så da har hun snudd litt på det

Ja og om alle oppdrettere brukte vett og forstand når de avlet, så hadde vi antagelig hatt friskere hunder.. Vi er vel alle enige om hva som BØR gjøres i forhold til å ha hund men vi er vel antagelig også alle enige om at det skorter MYE hos ikke helt få, når det kommer til de ovennevnte egenskaper.. Som jeg har sagt tidligere i andre diskusjoner; jeg var nabo med amstaffer i flere år , helt uten ett eneste 'uhell'. Eieren hadde ingen rosa forestillinger om sine hunders 'egenskaper' mtp andre hunder, tvert om. Eier hadde hundegård en okse antagelig ville hatt problemer med å bryte seg ut av og vaset ikke rundt med sine hunder på plasser der det var tenkelig at man kunne møte andre folk med hunder. For min del må folk gjerne skaffe seg 'katalansk killerdog' som spiser alt av hund de kommer over MEN da må de også være fullstendig klar over hva de har i hus og innse/være klar over at de IKKE kan ha hund på den måten som 'folk flest' har hund. Dvs , man har hundegård/tomt det er umulig å komme ut av, man oppsøker ikke plasser der det er tenkelig at andre med hund er , man dobbelsikrer muligheten for at hunden(e) kan komme ut av huset ved uhell og ikke minst..man vaser ikke rundt med bikkja med musikk på øra eller nesa nedi mobilen.. Eller er mest opptatt av å snakke med venninna si som også er med . Sist men ikke minst, klarer man ikke å holde hunden tilbake med ren fysisk styrke , eventuellt har stålkontroll på hunden , skaff mindre hund! Og all forskning er fornuftig? Mener du at det er rimelig hipp som happ og har mest med hundens individuelle egenskaper og ikke rase, som avgjør hvorvidt sjansen for en 'hundespiser' hund er til stede?

Tja, Danmark har pr i dag en håndfull ulv, og en —EN— yngling. Det diskuteres alt forvaltning og jakt pga problemer og gjentatte angrep på husdyr...

Enkelt forklart, så skal du bli en reptil som har andre reptiler som kjæledyr?

i mitt neste liv skal jeg være ekstremt pedantisk styrtrik minimalist som foretrekker reptiler

Altså, tisper må da få tisse de også. Greit at det var litt dumt at den løp opp til dere, men at din hannhund ikke tissa, men heller skulle ruse seg på tispelukt langs veien er vel ikke tispeeier sitt problem...

Vi deler søsterlig... Mandler på menyen Å lære at man ikke smatter når man spiser, er ikke en del av læreplanen for bortskjemte prinsesser

Det er en sannhet med store modifikasjoner, ganske mange studier viser klare forskjeller mellom raser også. Feks en ny en der de har sett på labrador og schäfer med tanke på orientering mot eier og det å følge fingeren til eier med blikket. Og en som så på jaktavlede og showavlede labradorer og gjeteravlede og showavlede border collier - der varierte det med egenskaper om de var mest like rasen eller avlsgrupper... Det er klart at om man plotter mange nok individer av hver rase opp mot hverandre med tanke på ulike egenskaper så vil man det være store overlapp og outliere, men vi har også avlet ganske heftig med tanke på å modifisere enkelte egenskaper hos hunder også. Og hvis man ser på MH feks så ser man jo at rasegjennomsnittene varierer ganske mye på de enkelte områdene. Jeg mener at det er raser som ikke er avlet for å fungere i det samfunnet vi har i Norge. Som er avlet for å ta selvstendige avgjørelser om trussler og holde fremmede ute av eiendommen, det fungerer dårlig om man bor tett på andre mennesker.

Tusen takk for mange gode svar, mammaer! Det er godt å lese at mange her sitter med samme oppfatning som meg, at barn og hund kan være en ordentlig fin kombo! Da beholder jeg planen om å reise til WDS i Amster med 5 hunder og baby på 8 uker, takk for hjelpen. Jeg gleder meg nesten mer til å ha baby enn å gå gravid, for helsemessig har dette bydd på mange utfordringer for min egen del. Jeg er definitivt ingen god avlstispe ihvertfall!

For en stund siden fikk jeg forespørsel om å skrive en liten artikkel til medlemsbladet i cavalierklubben, og nå er det på trykk

Kjekkasen Bob Hund har vokst seg stor, litt sånn wanabe-storpuddel nesten, og er blitt hele 1,5 år. Han er fremdeles full av rampestreker, vill og gal og ivrig i alt han gjør. Hans største interesse er alle rådyrene som lusker rundt huset og i skogen vår, litt til frustrasjon og litt til fasinasjon for oss mennesker Jaktinnstinktet er stort, noe som gjør at vi må være restriktive på å ha han løs da det er masse vilt her. Vi har begynt å prøve oss på agility, noe han synes er veldig gøy, så det satser vi på å fortsette med. Albert er fremdeles, og som alltid, den inderligste gladeste kosegutten. Vi sysler med agility så mye vi har tid (dvs alt for lite egentlig) og koser oss i skogen. Vi har rakk å få snørekjørt et par ganger på ski før snøen den smelta igjen. Det er kult, og funker kanon når resten av flokken er foran, ellers er det så som så. Bob vil nemlig ha flokken samlet og tenker mer bakover enn fremover om noen viktige personer går bak oss for eksempel. Det er en utfordring! Her er litt bildespam av gullgutta gubben og bebben