Leaderboard

Ja, andre hundeeiere som kommer bort og lar hunden sin snuse på Flex som er på jobb, er rett og slett en sann plage. "Kan du vennligst gå videre" pleier jeg å si ganske irritert. De må jo se at det forstyrrer hunden min - "men den er jo så snill...". Snill eller ei... Selv om Flex er i sele, er han fremdeles en hund og vil gjerne hilse på andre hunder, og han blir helt forstyrret i arbeidet. Likevel, jeg merker på ham når vi møter en annen hund. Han får et hardere drag i selen og begynner å trippe litt. Da ber jeg han stoppe og setter ham ned til den andre hunden har passert. Hvis du er ute og går med hunden din og ser en førerhund i arbeid, er det fint om du tar en omvei for å unngå å møte på førerhunden. Når førerhundene har vært førerhund i 6-7 år, begynner ekvipasjen å bli såpass rutinert at møte med andre hunder kan gå fint, men igjen, en førerhund er bare en hund. Når det gjelder opplæring av førerhunder ble det på 70- og 80-tallet brukt straff under opplæringen. I dag bruker man positiv forsterkning. F.eks. ved å lære inn at en førerhund skal søke opp stolpen, markerer treneren stolpen med stokken, gir godbit med stolpen mens han sier "stolpe". For en matglad labrador tar det ikke lang tid før stolpen har blitt positiv og hunden går gjerne bort til den, for kanskje er det godbit å få der? Når jeg var på førerhundskolen, ville jeg lære inn at Flex skulle krype under en stol eller benk. I begynnelsen la vi godbiter under stolen. Etter hvert koblet jeg ordet "under" mens han fikk godbit. Tre kvelder med denne øvelsen og kommandoen satt. Flex kryper nå under flyseter, busseter og under setene på bybanen. Noen ganger dukker det opp en godbit. Men ja, en førerhund kan få mild korreks, men den får lov til å prøve på nytt. Om Flex runder et hjørne for tidlig slik at jeg går i veggen, sier jeg "nei" og gir et napp i kobbelet. Jeg tar ham tilbake, sier "passe på" mens jeg dunker litt med stokken på hjørnet, og deretter prøver vi på nytt. Da beregner han som regel plass til meg også, og han får mye ros. Det samme gjør jeg når han glemmer å stoppe for kant. Tar ham tilbake og lar han prøve på nytt.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være egoistisk? Hunder er ikke særlig lojale. Det er en myte. Hunder tilpasser seg nye eiere uten problemer stort sett og dette er en person hunden er knyttet til fra før. Rett hund til rett eier er det beste for alle parter ( ikke minst hunden) og aktivitetsnivå er et viktig element for å få en god match.

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier. Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

Ja, matglad er den i hvert fall! Når jeg går med Flex i sele. er ikke matrester et problem. Jeg kjenner i selen at han bøyer hodet ned og kan sjekke med høyre hånd om han har plukket opp noe. Vanskeligere er det når han f.eks. går i flexiline og får snuse her og der eller hvis han løper løs. Da har jeg ingen kontroll. Den første førerhunden min avslørte seg raskt når hun bar på noe - da gikk hun bak meg. En gang hadde hun funnet et halvt brød hun ville ta med seg hjem...

De siste dagene har vi vært på kanotur med deltakere fra "Klart det går" (turgruppe for fysiske funksjonshemminger). Muttene var som vanlig med, og fungerer godt på tur med alt og alle Mayah stod for underholdningen på turen Setter i gang med den hylinga når mor er for langt unna.. Tullefrøkna mi

Jo, det er kjempebra at du gjør! For da vet jeg at det er hund i nærheten og kan gi ros til hunden min hvis vi passerer og han ikke bryr seg nevneverdig. Jeg ser jo ikke omgivelsene, og om vi passerer en hund uten at Flex reagerer, vet ikke jeg at vi passerte hunden og Flex får ikke respons på hvor flink han var. Når en hund utaggerer på Flex med f.eks. gneldring og Flex blir ukonsentrert, får han gjerne et napp i kobbelet og strengt "nei, retning" til svar. Hvis dette gjentar seg hele tiden, blir det veldig negativt. Det er derfor jeg setter Flex ned om jeg merker det er en møtende hund. Da har jeg bedre kontroll og kontakt med Flex og kan gi ham ros. Det blir noe positivt.

Arbeidsantrekket til en førererhund er førerhundselen. Den har hunden på seg når vi går fra A til B og under kortere strekninger med buss/trikk/tog osv., dvs. under en halv time. Med andre ord er en førerhund vanlig hund mesteparten av tiden. Dessverre vet jeg at enkelte brukere synes det er praktisk å ha hunden i sele, for da ligger den mer i ro, men dette går skolene strengt imot. En førerhundtrener har sagt at å ligge med en sele kan sammenlignes med å ligge med en ryggsekk på ryggen. Det første jeg gjør når vi kommer inn døren hjemme, er å kneppe av selen. Når hunden skal gjøre fra seg skal den aldri ha på seg selen. Hunden får lufte seg og løpe løs i skogen. Det forutsetter en god innkalling. Når hunden har på seg selen, er den som sagt på jobb. Da er hunden opplært til å være 2 m. høy og 2 m. bred. Den skal styre unna hindringer på bakken og i høyden. Den skal stoppe for kanter, søke opp bl.a. trapper, fortau, stolper, dører, heiser, disk osv. Jeg har en tynn "blomsterpinne" på 80 cm (markeringsstokk) som jeg går med i høyre hånd. Denne blir en forlenget arm som jeg bruker til å f.eks. finne stolpen og kjenne på kanten hunden har stoppet ved. Mange bruker ikke markeringsstokk og kjenner istedenfor med beinet. Jeg og Flex kommuniserer muntlig. Han får ingen øyekontakt med meg, og da er stemmen min spesielt viktig. Jeg gir ham kommandoer som han har lært på førerhundskolen. Jeg angir retninger høyre, venstre, rett frem og helt om. Jeg kan f.eks. si "søk venstre vei". Når vi kommer til en hindring og Flex stopper opp, tar jeg et skritt tilbake og sier "finn vei". Dette er den mest krevende oppgaven til en førerhund. Da skal hunden finne den beste veien å gå forbi et hinder. Grunnen til at jeg tar ett skritt bak, er for å gi hunden mulighet til å gå til høyre (hunden er alltid på venstre side). Jeg kommuniserer hele tiden med Flex gjennom å kjenne hans bevegelser i selen. Jeg kjenner om han snur hodet til siden eller nedover. Hvis jeg merker han snuser, sier jeg "nei" og om det ikke hjelper gir jeg et lite napp i kobbelet. Når han går fint får han masse ros og godbit når han f.eks. har søkt opp en stolpe. Da gis godbiten ved stolpen, for å forsterke at det er stolpen han skal søke opp. Hunden trenger hovedsakelig ikke mer trening når den er levert ut, om det ikke skjer noe traumatisk som gjør at hunden f.eks. blir redd trafikk. Bruker har jevnlig kontakt med skolen og følges opp med årlige besøk de tre første årene. Om jeg skulle få problemer senere, kan jeg ta kontakt med førerhundskolen og få hjelp. Det samme om jeg flytter eller vil lære inn en ny rute - da kan jeg kontakte førerhundskolen. Ja, rute - jeg og hunden kan visse ruter. Selv om jeg har med meg 'Flex, vil ikke det si at vi kan tråle alle Bergens gater. Kun der hvor jeg er kjent, for det er jeg som må vite retningene og til en hver tid vite hvor vi er og bedømme trafikkbildet.

Helt enig. Tror ingen mente å fornærme deg @Sprettballen og treningsmetodene dine men kanskje spørre om du har vurdert en annen tilnærming til problemene. Hadde jeg hatt problemhund hadde @Marthe vært en av de første jeg hadde spurt om råd og hørt om kunne vurdere hunden, og jeg tror ikke hun spurte for at du stå til rette for din måte å trene hund på men fordi hun har vært borti hunder som dette før og har fått resultater med å kanskje bruke andre metoder enn de du har brukt (hvis jeg har lest rett)

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Jeg syns det er rart de tør å bytte sal egentlig. Saltilpassning som er SÅ viktig. Hva om salen ikke passer i det hele tatt og irriterer hesten = dårlig runde.

NÅ begynner superfinalen i sprang. Geir Gulliksen er med i kommentatorfeltet - han er jo omtrent så sjarmerende som en glassmanet både på tv og privat Flink mann, for all del, men det er jammen ikke ofte man ser han smile!

Takk Ja, selen er godt merket. Jeg legger ut et bilde av Flex med sele i ettermiddag/kveld, så får dere se hvordan selen ser ut Vent i spenning

Litt oppdaterte bilder av lykketrollet Audi Sammen med mammen: Hun er nå 13 uker, ser veldig lovende ut eksteriørmessig og finnes ikke redd noen verdens ting. Fantastisk attitude

Hvem kan vel ikke la være å ikke forelske seg i dette! Trøtteste ansiktet! Kosegutt <3 Ut på tur med ene hunden til oppdretter og reservemammaen til Khal. Koser oss på tur! Fortsatt liten nok til å bæres opp vanskelige trapper xD Oppstillingsbilde 5 mnd gammel! (: Han er fortsatt en drøm på alle mulige måter, han har en konsentrasjon som ikke ligner grisen til å være 5 mnd. Enkel å ha med å gjøre med andre hunder (bortsett fra ressursforsvar som begynner å bli MYYE bedre! Takk @Bølla!). Når han jobber så er han PÅ, og vil gjerne fortsette å jobbe selvom vi har gitt oss for at han ikke skal gå lei. Han er super enkel å ta med seg over alt, elsker kos, super sosial (litt for mye kanskje? xD) tilpasser leken med andre hunder alt etter størrelse Og han eeelsker kos over alt i hele verden! Og skal helst sitte på fanget over alt, uansett hva vi gjør eller hvor vi er, plass har ikke så mye å si, så lenge han kan prøve seg på fanget! Kroppen på fanget og bakbena på gulvet ;p

Okei, dette er litt juks, for jeg har ikke sydd på knappene enda, bare lagt dem på for å vise, men: tada! Det ble litt større enn jeg trodde det skulle bli på forhånd(ca. 105x105 cm avhengig av hvor mye man strekker på det ), men jeg er i grunnen godt fornøyd med resultatet. Kommer aldri til å lage flere dog. Så er det store spørsmålet: hva er det neste prosjektet jeg skal begi meg ut på?

Hei Oda! Jeg har i grunnen ikke noen spørsmål akkurat nå, men jeg synes at det er veldig kjekt at du har laget en slik tråd. Er nok mange som har spørsmål om dette og da er det veldig fint når du inviterer til åpenhet. Jeg har tidligere vært utplassert på et avlssenter for førerhunder i England i forbindelse med studier. Veldig interessant å få et innblikk i dette, og ikke minst få se hvilken enorm innsats fra frivillige som ligger bak.

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg jo så enormt til å se hva som ligger der inne av kjønn og farger... Men jeg vil ikke at noe skal starte enda altså Og ikke minst hva jeg har å tilby valpekjøpere. Det foregikk nettopp en liten diskusjon på facebookgruppe/noen sin status om at "Endast till tränings/tävlingsintresserade"... Selvsagt. Om jeg gjør det, så får jeg mer igjen for det for oppdrettet mtp publisitet for mitt oppdrett, flere titler og hunder som vises.. I Sverige er dette veldig vanlig, og man får ikke kjøpe av visse oppdrettere med mindre man har klare mål. (Noen har til og med på kontrakten om hvordan hunden skal stilles ut til den har certene sine til et ch, så trenes opp mot korning hvis man vil kjøpe hunden...) men for meg har det virkelig ikke vært det viktigste. Jeg har sagt nei til to oppdrettere i Frankerike, en i Sveits, en i Polen og en i Sverige. Jeg har ikke solgt alle (Det vet jeg faktisk ikke før de kommer og det har gått noen uker uansett.) men det er ikke så viktig eller, for å vente på de rette hjemmene er viktigere. Jeg hadde idag en samtale med en mann, som lurte på om jeg hadde så mange på listen om det var "plass" til han. Svarte at jeg har ikke liste i den forstand, og vi ble pratende om hans ønsker til hunden, hundeholdet osv. Jeg fikk høre om hans lille Sheltiejente, og hvor hun var ifra og at jeg kunne ringe oppdretteren og få referanse om jeg ville, jeg fikk høre om når han for første gang møtte en Kortis i USA for 32 år siden og helt siden da har rasen vært brent fast på netthinnen. Jeg fikk høre om hvordan han hadde ringt rundt til lokale hundeklubber for å høre om valpekurs og miljøtrening, og hvordan han ikke hadde noe særlig til overs for utstilling men kunne gjerne stille ut et par ganger om det var viktig for meg. Hvordan han så frem til å ha en Kortis, hvordan han gjerne kom på besøk med valpen og vi var hjertelig velkommen ditt. Magefølelsen etter en slik samtale gjorde at jeg tenkte at det spiller ingen rolle at valpene "mine" blir glemt i den aktive hundeverdenen, at mitt oppdrett ikke fikk "publisiteten" som det ble snakket om. Det er er helt fantastisk, men jeg har hatt flere slike samtaler. Noen som har hatt hund i 30 år før. Noen som nå venter på sin første hund, men har blitt så betatt av kortisen (Og Arya ) at det er ingen annen rase for dem. Så selv om disse valpene blir da aldri vist frem, så er det viktigere for meg at disse får disse trygge gode hjemmene, som jeg føler med hele meg er rett- at DISSE vil jeg ikke skuffe og håper virkelig jeg har en valp å selge dem, enn at de kommer til store oppdrettere som jeg vet hadde stilt ut masse, som hadde trent hunden i diverse grener og som mitt nyoppstartet kennelnavn hadde kommet mer "på banen" med. Jeg tror nok ikke det at hunden ikke hadde fått et godt hjem hos slike som sistnevnte, men for meg så er det noe eget med å vite at valpen "min" kommer til en familie og er så etterlengtet. Kommer til en person som har de siste 30 årene ventet på at livet skal være der at han endelig kan skaffe seg den rasen han har så ønsket i så mange år.

Jeg har nå min 3. førerhund. Han heter Flex og vi har kjent hverandre i ca. 4 1/2 mnd. Det tar omtrentlig ett år før jeg og hunden er godt samkjørt, men hittil ser det svært bra ut. Skulle du ha noen spørsmål enten det er om hund/førerhund eller det å være blind, er dette stedet. Jeg skal svare etter beste evne - og husk, ingen spørsmål er dumme!

Ja, det at de kommende førerhundene blir vant til å ferdes i butikker, kafeer, restauranter og ulike fremkomstmidler, er svært viktig. Dette blir også fôrvertene anmodet om å gjøre. Som førerhund kan den tas med omtrent over alt, og det er viktig å ha en trygg og rolig hund i slike situasjoner slik at den ikke skal være til sjenanse. Det er høye krav som stilles. Det er en bok som heter "Amigo viser vei" skrevet av førerhundbruker Tone Mathisen. En flott bok der vi tas gjennom livet til en hund fra valp til pensjonist.

Tjaa, da har vi forskjellig oppfatning Han trente mye på min gamle stall, og jeg husker han som veldig bisk. Men han har nok en humor gjemt godt under lagene der! Jeg har egentlig veldig sansen for han altså, så det er ikke ment som kritikk. ENIG!!! Jeg ville heller ridd med ny og ukjent sal som jeg visste passet godt til hesten enn omvendt.

3 uker gamle i går

Det er hyggelig at tråden blir tatt så positivt imot av så mange! - Takk skal dere ha. Det trengs alltid informasjon om førerhundens liv og virke. Jeg ser på denne tråden som en fin anledning til å gi informasjon om førerhunder, og ta hull på verkebyllen av alle myter som går om førerhunder. For eksempel at de er på jobb hele døgnet - noe de absolutt ikke er Jeg har nå en avslappet Flex liggende bak meg, som har begynt å tenke på at det nå er to timer til fôring. Han liker å være i samme rom som meg. Være i nærheten, eller i det minste se meg hele tiden...

Neida ;-) alle bestillinger er med :-) de er pakket og gjort klare nå.

Den bagen var skikkelig lekker, da trenger en jo bare rosa treningsvest... og rosa kjegler og..........Damn nå er jeg på shoppekjøret igjen

Ingen ting å beklage, kjære du Det er maaange som kaller førerhund for blindehund. Jeg pleier vanligvis ikke å kommentere det så direkte, men sørger for at jeg bruker ordet "førerhund" i neste setning

Treningsvesker i rosa, orange og turkis/rød http://www.canider.no/utstyr/268-treningsveske.html

Dette høres ut som et veldig godt og ikke minst UEGOISTISK valg, spør du meg.

Jeg er 32 år og bor i Bergen med samboer. Jeg jobber som rehabiliteringsassistent på Østlandet hvor jeg jobber med mennesker som har mistet synet helt eller delvis. Jeg underviser i punktskrift, data, tekniske hjelpemidler og kjøkken. Jeg jobber i turnus på én eller to uker, litt ettersom. Ellers liker jeg å susle på kjøkkenet, lese/skrive, organisasjonsarbeid osv. Jeg har hatt hund i 11 år. Akkurat nå har jeg labradoren Flex som min 3. førerhund som jeg fikk 28. april 2014. For dere som har Norges Blindeforbunds førerhundkalender, finner dere et valpebilde av Flex i august 2014. Flex er en rolig hund. Han er flink i sele og jobber konsentrert og generelt bra. Det er tydelig at han trives med jobben sin, for halen går frem og tilbake, og selvsagt får han myyye ros og godbiter når han gjør noe riktig. I skogen får han boltre seg fult og helt og det synes han er gøy Det er sundt med trim for både hode og kropp. Det er fantastisk å få det privilegiet det er å ha førerhund. Jeg kan gå ut når jeg vil og jeg kan gå trygt, for Flex leder meg unna hindringer. Håper jeg får nytte av denne siden. Ser i hvert fall interessant ut!

Hvis du ser oss på bybanen må du gjerne kontakte oss/meg. Jeg er tilsnakkendes, men det er riktig som du sier, hunden skal ikke forstyrres når den er i arbeid. Til og med øyekontakt kan være forstyrrende for hunden. På selehåndtaket er det et skilt hvor jeg tror det står "førerhund i arbeid" + noe mer. Jeg skal få samboeren min til å ta bilde av 'Flex med sele på og legge det innn her i tråden. Om noen hilser på Flex i sele, trekker jeg han litt fra personen som hilser og sier "vennligst ikke hils på hunden min nå når han har sele på". Om jeg har tid, knepper jeg av selen og lar de hilse kontrollert på hverandre. Jeg ber ofte Flex sette seg ned. Senest i dag, når jeg gikk ut av butikken, hørte jeg en mor fortelle barnet sitt på 5-6 år at den hunden hjalp meg som ikke så til å komme meg rundt. Jeg må si at barn er flinkere til å spørre om de kan få lov til å hilse. Voksne bare stryker ham over hodet i det de går forbi uten å si noe, som om jeg ikke merker det

Synes det høres ut som en fin løsning både for hunden, vennen din og deg. Synes ikke det er egoistisk

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv". Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre? Jeg sier ikke at det du har gjort er feil Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere

Alle skjønner vet hva det menes når man skriver ikke jakthund? Skjønner ikke hvorfor man skal lete etter feil i alt... Lykke til i valpejakten

Det er så mye venting når en er oppdretter at en kan få grå hår av det! Vente på løpetid, vente på progesteron, vente på eggløsning, vente på ultralyd, vente på oppblokking, vente på vannet, vente på rier, vente på valper - og så skal liksom de åtte ukene en har valpene forsvinne i en eneste stor SVUSJ, så en ikke rekker å nyte frukten av all ventingen heller! For deretter begynner venting på røntgenalder...

Det er SÅ irriterende, spesielt når man har møkket hele stallen og alle skal inn, så kommer de inn en etter en og driter og pisser så fort de kommer inn

Hvem vil vel ikke ha en slik? Skjønner hva du mener med utseendet, det er ikke til å komme fra at de ser noe spesielle ut. Men man trenger jo ikke ha dem i utstillingsklipp heller, det er jo bare å la den se ut som en vanlig krøllehund. Men jeg synes jo at det er kulest med bedlington klipp jeg da, når man først har rasen :-) Uansett, ja, de ser rare ut (men akk så søte), men herregud for noen herlige og enkle hunder! Det er heller ikke helt min type hund utseendemessig, men en dag skal jeg nok ha en bedlington altså, bare fordi de er så utrolig kule. Det er faktisk innmari rart at ikke flere har en bedlington, det er en skikkelig undervurdert rase. Kosete, enkle, lettlærte, rolige inne, med på alt ute... i det hele tatt. Og ikke minst er det en frisk rase.

Jeg syns førerhunder og brukerne deres er så rørende, takk for at du deler dette med oss. Syns det er ganske uansvarlig og dumt at så mange ikke viser hensyn, den sela hunden går med er jo ikke akkurat misvisende når man ser den. Mener å huske at de er godt merket med at hunden jobber og ikke skal forstyrres eller?

Det er mange førerhundbrukere som ikke liker orde "blindehund" - for det er ikkehunden som er blind... Men når jeg for eksempel skal bestille et bord på en indisk restaurant, sier jeg bevisst blindehund, i fall det er en som ikke er så bevandret i norske termer. Men generelt, bruk førerhund fremfor blindehund Takk...

Dette var en kjempeinteressant tråd. Helt fantastisk hva hunden kan gjøre for oss. Jeg har møtt en dame med førerhund, en puddel som hun også drev lydighet med. Det var veldig gøy å se på deres samarbeid.

Fredag er dag 63 siden første parring

Dette hørtes ut som en god løsning. Her er det bare vinn vinn for alle. Hvor egoistisk er det å faktisk tenke på din venn og din "uføre" hund?

Mye mas fra meg føler jeg kjenner valpene så godt nå! Ser dem også bevege seg Og overalt!! øverst var enklest å filme pga pattene.

Jeg syns ikke det er egoistisk. Det viktigste er at hunden har et godt hjem, om det er hos deg eller vennen din spiller egentlig ingen rolle Du har en hund som ikke helt passer til dine ønsker, samtidig har du en god venn om ønsker nettopp denne hunden. Du vil da ha mulighet til å skaffe en hund som passer bedre til dine ønsker. Bedre kan det vel egentlig ikke bli?

07:00 er Nicki igang med å overtale fotografen om å ordne EFIT av henne for dagen. Overtalt, men det er da alt for tidlig? Og det får bli med iPhone-kameraet denne runden... 08:00 er frokosten servert. 09:00 på veg til jobben. 10:Zzzz 11:Zzzzz 12:00 snuser vi litt rundt mens fotografen tømmer blæra. 12:30 er vi ute og tømmer blæra selv. 13:00 er vi tilbake på kontoret. 14:00 går det an å sove i den her da? 14:3Zzzzz 15:Zzzzz 16:Zzzzzz 16:3Zzzzzz 17:00 er vi på veg hjem igjen. 17:30 har fotografen ordnet seg mat. 18:00 tar fotografen "desserten" mens han nyter siste episode av Hell On Wheels. 18:30 begynner vi å strekke oss litt under bordet. 19:00 er middagen (eller var det frokosten?) prosessert. 20:00 har vi funnet noen nye lekekamerater. Gud som vi fikk løpt og herjet... 21:00 ligger vi utslått bak sofaen. 22:00 har fotografen ordnet utstyrstest av refleks-dekken. 23:00 er vi tilbake der dagen startet. Sånn går no dagan...

Dette er min nye favorittråd på sonen! Takk, Oda, for at du gir oss innblikk i hverdagen din!

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Takk igjen Hvis det er ønskelig, kan jeg jo opprette en tråd under "Hundeprat" med informasjon og spørsmål om førerhund... Alltid fint med viktig og nyttig informasjon...

Nå nærmer A-kullet mitt seg 1,5 år med stormskritt. Flere av de har gjort helsetester og det ser fint ut så langt. To av de har ikke gjort tester og den i USA må vente til 2 år, det er så gamle de må være for å få offisielle resultater. Resten ser slik ut: Adagio A av Thargelion, Aron, HD A, AA A, rygg røntget fri. Serenade A av Thargelion, Flis, HD B, AA A, rygg røntget fri. Hun har ellers kutta foten sin, det er nå stort sett grodd, og hun har knust ei fortann antageligvis i jakt etter ball som vi har vært hos veterinær og trukket. Den bikkja er spinn gæren. Prelude A av Thargelion, Fix, HD A, AA A, rygg røntget fri. Sonata A av Thargelion, Kirma, HD A, ED 0, skuldre, knær og rygg også uten anmerkning. Minuet A av Thargelion, HD A, AA A, dessverre med en bitteliten forkalkning i ryggen som nevnt tidligere i tråden. Aron beholdte jeg, og jeg er fortsatt kvalmt forelsket. Gleder meg til vi blir ferdig med flytting og at jeg blir i bedre form så vi kan virkelig begynne å trene. Han er så vanvittig lettjobbet. Og en stor kosegris. Mamma sin flotte gutt. ----------------------------- Serenade.. hva skal man si om denne? Som allerede nevnt, hun er sprø, rett og slett. Jeg digger henne grenseløst, og som med Aron gleder jeg meg til å være i stand til å trene henne slik hun fortjener. ----------------------------- Fix treffer jeg nå og da. Utrolig trivelig og veldig arbeidsvillig hund. Hun og eieren jobber med lydighet, bruks og trener mot å bli redningshund. Blir nok å se mer av de etterhvert vil jeg tro, de er veldig flinke. Dette bildet er litt gammelt, men må bare dele. Hun kosentrerer seg veldig og ser passe rar ut, men bildet er morsomt så deler likevel hehe. Fra i sommer da vi trente feltsøk. Utrolig søkslyst på henne, og hun gir aldri opp. Fin iver ut Fin innsitt med gjenstanden Og belønning ----------------------------- De to som gikk til familier får jeg mindre oppdateringer/svar fra, spesielt ene. Man får håpe intet nytt er godt nytt. Jeg fikk ettårsbilder av Aria, de er kjempefornøyde med henne og synes hun er en snill og god hund. ----------------------------- Cantata "Radha" trener gjeting, noe som visst går bra, og planen er å starte på prøver etterhvert. Hun har visst blitt ei røslig dame, omtrent på maksgrensa for tisper nå. Eier skryter veldig av hennes stødige og sosiale vesen, så det er kjekt å høre. Det letes etter hannhunder til henne, om hun holder seg frisk og består helsetester så blir det nok valper etterhvert. Men det er frem i tid og som sagt enda fortsatt en del som skal klaffe. Har vært litt lite bilder i det siste, men stjal et fra facebook, hehe. ----------------------------- Sonata har fått nok en førstepremie i lydighet. 188 komma et eller annet poeng på finsk mesterskap i lydighet. Eier var ikke helt fornøyd med prestasjonen deres akkurat den gangen, men det holdt til en 15. plass av 67 startende hunder. Må si at som oppdretter gjør det meg stolt selv om de ikke var fornøyd. En urutinert, ung hund, med bare en konkurranse under beltet fra før. De trener også agility og rundering. Eier skryter masse av Kirma og sier hun føler det var meningen at akkurat Kirma skulle bli hennes. ----------------------------- Tesla trener agility og er ellers aktiv og det virker som hun trives med det. Får mange gode tilbakemeldinger fra Christine, og det er jeg kjempeglad for. Bildet er lånt av Kristin Høyem, med tillatelse.

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge deler kan være like riktig. Så ikke vær så redd for å gjøre noe feil om jeg kan si det sånn. Du kommer til å tvile på avgjørelsen uansett hva du velger, det er en vanskelig avgjørelse og da er tvil en naturlig konsekvens. Det betyr ikke at du har valgt feil. Det sagt, det er lov å velge sitt eget liv framfor hundens, det er lov å si at man ikke ønsker å gjøre jobben som skal til for å kanskje redde den. Ta hensyn til dine egne behov også, det er helt legitimt å velge bort det livet som er å håndtere en hund med problemer. Fordi det er alltid noe mer å prøve, det går ikke an å prøve alt. Alle rundt deg vil i aller beste mening komme med gode forslag om tiltak og tilrettelegginger og hunden kommer til å lenge være død av alderfom før du har rukket å prøve alt. Det er kjempefint at folk engasjerer seg, folk er jo bare gode og bryr seg oppriktig, men vit at du ikke er forpliktet til å gjøre alt de sier og det betyr ikke at du svikter hunden din. Jeg har omplassert en hund som hadde atferd som ikke passet inn i livet vårt. Hun var hverken farlig eller redd, men issues som jeg ikke hadde mulighet til å vie den oppmerksomhet den trengte. Evt ikke prioriterte, hvem vet. Avgjørelsen var kjempevanskelig å ta, men utvilsomt den rette. Og i etterkant er det bare jeg som har slitt med den gjennom mitt eget savn og følelsen av utilstrekkelighet. Til det siste du skriver i innlegget over her. Noen vil alltids være uenige og dømme. Sånn er livet. Dessverre. Folk er forskjellige og tror ofte at deres riktige valg også er det rette for deg. Det får du ikke gjort noe med dessverre, selv hvor feil de tar. Dess eldre jeg har blitt dess mindre farlig er det hva andre synes om valgene jeg tar i livet. Jeg vet med meg selv at jeg tar de beste valg ut fra situasjonen jeg er i der og da. Det er nok for meg, selv de gangene jeg velger feil, for hva mer kan man be om? På den måten har jeg også blitt rausere med de som dømmer på en rar måte. Men ja, jeg forstår deg godt. Det er så innmari vondt og vanskelig å avlive en hund, ekstra sårt blir det hvis man tror andre mener man gjør det av latskap eller med letthet. Heldigvis er det ganske sjelden. De som betyr noe vet hvor glad du er i hundene dine og at du tar valg etter aller beste evne gjennom kjærlighet og med respekt. Ja, det blir jo litt svevende dette, men poenget er at det kan finnes mange riktige svar på et spørsmål. Du må bare finne ut hva ditt rette svar er. Du er vel godt på vei gjennom å opprette denne tråden. Stor klem til deg.

Her er vår lille Mira. Ei søt lita Pomeranian jente på 16 uker nå. Har en travel men koselig valpetid??