Leaderboard

Idag er min verdens fineste blideste lillegutt et år gammel allerede ♡ Utrolig hvor fort tiden går, kan ikke skjønne det er allerede et år siden Fine lille som har beriket livet vårt med så masse Dette året har vært helt fantastisk med lille. Jaran er med på alt, har alltid et smil på lur og elsker omgivelser og folk. Han er så utrolig god liten gutt og jeg gleder meg til fremtiden vår

Synes denne karen var flott Ikke ekstrem noen veier *klappe for fremgang* Har jo ikke vært noe opptatt av utstilling før, så jeg ville google denne karen litt, og hva finner jeg ut. Jo han har tatt BOB på crufts for tredje gang i år han. Så noen videoer og du verden for en showhund (noen kunne lagt litt mer sjel i groomingen, men eller en flott hund)

Mens min satt og spilte på iPaden før han plutselig nøs utover hele skjermen, han titter opp på faren sin og sier "se pappa, glitter!" Grattis med dagen til nydelige Jaran!

*stolt av gutten sin som ble 3 beste veteran hannhund*

Lille gutt er målt til 37,5 cm,men skal måle han igjen i helgen bare for og være helt sikker Han har vært på noen valpeshow og har kun fått supre kritikker og en Bim..Så et lite bildet av vesle gutt(bildene er ærlig stjelt av Siri Eveline)..

Skjønner ikke hva dere klager på på den labbisen? Syns den var usedvanlig fin jeg! Sjelden jeg syns en labbis som vinner på sånne store utstillinger er fine, men denne var da grei? Kraftig, ja, men det skal de jo være. Tykk, kanskje. Aner ikke egentlig, har ikke kjent på den. I forhold til andre tykke hunder syns jeg ikke denne ser veldig tykk ut.

Jeg driver å syr halsbånd litt sånn på hobby basis. Fått en god del fine tilbakemeldinger på halsbåndene mine. Så ønsker å se om det er flere som er interisert ! Båndene er laget av vanlig bomullstoff og det er ett stivende inlegg inni som gjør att båndene ikke blir sånn slappe. De er slitesterke og holder seg lenge ! Båndene er 10mm tykkt. De rasene jeg tidligre har fått bestilling av bånd på er Chihuahua, Dvergdachs, Dvergpuddel og Tibetansk spaniel. Pga tykkelsen på båndet så tenk over hvilken rase dere bestiller til, for jeg har ikke større låser enn att båndene kan være mere enn 10mm tykke Pris pr halsbånd er 60 kr ! Eneste du trenger å gjøre er å kontakte meg på facebook eller på PM her på forumet, så kan jeg sende bilde av alle mønstrene jeg har. Så skriver du ønsket lengde på båndet. Båndene blir regulerbare. å jeg lager altid så det kan reguleres 5 cm større og mindre enn ønsket lengde. Har ca 25 farger/mønstre å velge mellom Her er noen eksempler på de jeg har laget: Min facebook : https://www.facebook.com/hompetitten.tonjeengen Ta kontakt ved interesse

Første gang jeg møtte min kjære fine kjæreste var på ett utested i Os, mer en "bar" vil jeg si. Da var han frekk og full, og jeg var enda fullere og enda frekkere. Jeg er "kjent" for å være rappkjeftet og han dro en rekke småfrekke spøker til meg.. Endte med at jeg spurte om han var wannabe medlem i homsepatruljen pga ENORMT detaljert frisert "skjegg" Han lo så han grein og ene kompisen lo sånn at det kom øl ut av nesen. Jeg ble sammen med en annen få uker etter dette og han var sammen med sin daværende. Så i sommer ble det brudd mellom meg og min daværende. (hadde vært slutt mellom han og eksen noen mnd da) Jeg var ute for første gang etter valpene og tok litt VEL av.. Vel, han hadde bursdag viste det seg, og frekk og flørtete som jeg er så sa jeg så pent at jeg dessverre ikke hadde gave til han, men han kunne få meg Prøvde febrilsk å kaste han ut på søndagen og ble endelig kvitt han utpå dagen i 15-16 tiden mandag kveld når han var på jobb ringte han meg, jeg overså tlf og freaket til en (felles) venninne over tlf.. hun sa "man up" han vil bare ikke være idiotmann og jeg tok telefonen etter 3-4 forsøk fra hans side Plutselig hadde vi snakket sammen i 3 timer og det hadde gått forbi som "ett blunk" Reiste for å bade helgen etter og vi storkoste oss.. ble litt klemming og småflørting innimellom køene i badeland, og jeg skal egentlig innrømme at jeg smeltet der.. ca en uke igjen etter det lå vi i sengen og småpratet når han sa den fine kommetaren "Vil du vere kjærastn min?" SMELT! I dette øyeblikk har vi vært sammen i 5 mnd og 9 dager. Jeg forelsker meg mer og mer i denne fine mannen og alt er bare så fint, det er behagelig, mye humor, heftige diskusjoner og alt er bare så.. ja, jeg vet ikke.. fint Alt er så rett for oss *kliss overload over*

14 kilo ned på 9 uker ?

Takk for gratulasjonene @Aya , @raksha , @Martine , @Mud , @Marie , @Arkan , @Garmen , @Synnøve , @ElZorro @Wednesday . Så rart at et år går så fort, og går jo ikke saktere eller. Mimrer Var fint vær da vi kom hjem på denne tiden for et år siden også, og fint vær idag også *mimre* *Akutt litt babysyk* Gikk i tights

Colour Headed White (CHW) Collie. Altså overtegnet med hvitt. I statene og Canada avles det på disse. Begge disse to hundene på bildene tilhører kennelen GlasgowhillCollies.com. Den øverste, som altså er en CHW, er ikke det samme som de hvite man får som resultat av en dobbel merle paring. De doble-merlene får helseplager som regel og kan bli både døve og blinde og få misdannede øyne. CHW har ikke det problemet, og er like sunne som andre collies. Samme gjelder for min rase, Shetland sheepdog. Personlig synes jeg de er veldig pene, og kunne nesten ønske det var en godkjent farge (det er det ikke i Europa). BILDET UNDER: Hvis man vet hva man skal se etter, kan man i noen tilfeller se på de som er tilsynelatende normalfargede om de er bærer av genet for overtegnet hvitt. Denne blue merle collien er fra samme kennel som den ovenfor, og ved første øyekast ser den normal ut. Men den hvite lårbuen avslører at denne sannsynligvis vil gi en eller flere valper i et kull som er overtegnet med hvitt, også hvis den pares med en uten genet for overtegnet hvitt. Det er den hvite lårbuen som lett avslører at hunden er bærer av det genet. Å pare disse to, vil gi sannsynligvis gi overvekt av valper som er overtegnet med hvitt. De vil iallefall bli bærere av genet. Begge hundene jeg har vist her står på forsiden til kennelen jeg har linket til ovenfor.

Vinner de virkelig med så uttalt ektropion?

Også må du godta den avgjørelsen som moren din tar i hundesaken uten å bli sur. Enten det blir nei eller ja.

En kan se bevegelser på alle raser, men en må ha inngående kjennskap til rasen - noe dommere skal ha i større grad enn den gjengse publikummer. Pelsen vil for eksempel falle og bevege seg på en viss måte om bevegelsene er riktig hos eksempelvis lhasa apso og shih tzu, siluetten skal se sånn og sånn ut hos bearded collie (som er en stor rase som kan ha mye pels) under bevegelse, også videre. Det er ikke annerledes enn når en som bare har bronsemerket i lydighet sitter og ser på VM i lydighet, og ikke skjønner hvorfor en ekvipasje bare fikk 7 poeng på en øvelse, for det så dritbra ut i forhold til deres kunnskap og sammenligningsgrunnlag. Men VM-dommeren ser etter mer enn jeg har forutsetning for å se, og har en helt annen kunnskap og kompetanse for å kunne pirke og trekke.

Av og til vet kanskje dommer noe om noen av hundene - om en for eksempel er oppdretter på rasen en dømmer, og dømmer i sitt eget hjemland, er det åpenbart at en ikke klarer å gjøre seg døv, blind, stum og DUM om alt som foregår rundt en. Men det er forskjell på å vite, og å la seg påvirke av det. Ellers viser jeg til andres argumentasjon, om for eksempel utenlandske vinnere. Det er jammen ikke lett å ha en pen hund heller, for om hunden er så bra at den kan vinne flere steder i verden er det jo rett og slett fordi dommeren vet at du vant for to måneder siden og safet, og ikke fordi du holder så høy kvalitet. Du sier det jo selv - kritikken skrives etterpå, om du sammenligner kritikker på norske utstillinger gitt av britiske og nordiske dommere, vil du lett se at det er en annen tone og formuleringstradisjon. Det ligger litt i den britiske gentlemanskulturen at en kommer med slike litt personlige og svulstige kommentarer. Jeg kjenner mange dommere, etter å ha vært så aktiv som jeg er, og det er dommere som kjenner hundene mine fordi jeg kjenner dem privat - en kan vel ikke forvente at dommere skal bli venneløse eremitter? Det handler faktisk om å stole på dommerens integritet, i en hundeverden som med perspektiv faktisk ikke er så overveldende stor. Det er i hvert fall ingen som av meg har fått mer enn jeg synes de skal ha, når jeg har dømt, selv om jeg en sjelden gang har hatt en formening om hvem som er i ringen. Jeg synes det er trist for de som har en pen hund at en ikke kan unne dem å gjøre det bra, men bare ser på connections og nettverk.

Min neste rase har fotside dreads som henger over øynene. Det er et poeng med det, det beskyttet hundene i vær og vind. Faktisk er det en urgammel rase som alltid har sett slik ut, av praktiske årsaker for hunden. Det er vitsen.

Guttungen står lett hengslengt mot stuebordet med hettegenser, capsen bak frem og spiller på nettbrettet sitt.. I et glimt der så jeg tenåringen han skal bli

Da har Gira flyttet opp til Eikangervåg og blitt "bergenser"(er vel helst stril, menmen ). Det ble en lang biltur på onsdag for henne, i et altforlite bur. Men hun hadde vært rolig og snill hele turen. Da hun først kom her var hun en liten runde for å sjekke ut leiligheten, for så å bare legge seg til å sove. Imponert! Hun pleier ikke roe seg så fort på fremmede steder, om ikke hun har på bånd. Katten ble dessverre ikke med denne gang, han bestemte seg for å gjemme seg når de skulle reise Mamma og lillebror reiste hjem igjen i går, så i natt var første natta hun var alene i stua/kjøkkenet (de sov på madrass der når de var her, så Gira lå med dem). Jeg var litt bekymret for at hun ikke skulle roe seg, i og med at det er nytt, og man hører ganske godt når de går over gulvet i etasjen over. Hun skrapte forsiktig på døra når vi gikk ut, men jeg ba henne legge seg, og etter det hørte vi ingenting fra henne. Så tror det går bra! Jeg blir nok hjemme med henne denne uka, for å trene litt på å være hjemme alene. Vil ikke gå fra henne en hel skoledag også, nå når alt er nytt. Selv om jeg bare har en forelesning, så har jeg jo 3timer reisevei hver dag, så det blir uansett en stund (typen jobber heldigvis nærmere da, men hun blir jo alene omtrent en hel arbeidsdag). Vi har så og si ingen obligatorisk undervisning, så jeg kommer nok til å heller jobbe litt mer hjemme fremover. Her har vi en veldig fin plass, og det frister veldig å ha henne løs utenfor! Men pga høner, sauer og et par nabohunder tør jeg nok ikke det med det første Men, langline er en grei ting, så får hun hverfall løpe litt, og jeg kan stoppe henne om hun prøver å løpe ned til hønene f.eks. Hun fikk hilse på ene nabohunden idag, en border collie. Han har stått bindt utenfor et hus når vi har gått forbi, men jeg har ikke turt å latt dem hilse. Synes det er litt vanskelig å lese border collier, og jeg liker uansett ikke hilse på fremmede hunder som står bundet. Men, når vi gikk ut på tur idag var naboen og hunden utenfor, hunden var løs så den kom bort. De snuste litt, så ropte han inn hunden sin. Når vi kom igjen hilste jeg på naboen og snakket litt. Da fikk hundene hilse litt mer, men det gikk ikke veldig bra Ikke noe alvorlig, var bare mye lyd og bust, men ikke noe problem å avbryte dem heldigvis! Ellers hadde vi en begivenhetsrik lørdag. Vi tok bussen inn til byen, sammen med tante, søskenbarn og kjæreste (og mamma og lillebror) og deres hunder: en sheltie, en sheltievalp og en shibavalp. Gira har ikke tatt buss siden hun var valp, men det gikk riktig så bra. Første hun gjorde var å hoppe opp og hilse på bussjåføren Hehe, jeg ble litt stressa, for bussen vår gikk med en gang vi kom der, og jeg prøvde å finne kort og penger... Heldigvis var sjåføren hyggelig. På bussen vekslet hun mellom å sitte å se på folkene og legge seg ned for å prøve å komme bort til den andre hunden som var der I byen gikk vi bort på torgallmenningen for å vente på resten av folket. Hun satt seg fint ned og slappet helt av, selv med masse folk rundt! Hun klarte tilogmed å gjøre et par triks, det er ikke dårlig! Så var det tid for å opp på Fløyen. Vi tok fløybanen opp, den var stappfull, men hundene tok det med knusende ro. Vel oppe på fløyen gikk vi litt innover, men snudde ganske fort og fant ut vi heller skulle gå ned igjen, i stedet for å ta banen. Ble en fin tur! Dagen ble avsluttet med pizza ute på peppes. Det var surt og kaldt, og Gira krøyp opp i sofaen for å få varmen. Jeg tenkte jo egentlig hun skulle få sitte på bakken, men de som jobbet der var riktig så hyggelige og sa at det gikk helt fint! Var ei som jobbet inne som måtte ut å hilse på alle de fine hundene. Føler ikke det er ofte de er så positive til hund på slike stedet! Såå kan jeg legge ut noe bilder av Gira og Mio. Ser nå at de ble utrolig dårlige, menmen, lenge siden jeg har lagt ut bilder her nå så bedre enn ingenting Løpeløpeløpe Løpetryne Gira liker å bade/vasse - selv i iskaldt vann Så typisk Gira.. Ene sekundet står hun slik... ..og et halvt sekund etterpå slik Gira og Mio Jeg er litt forelska i egen hund Syntes Gira sto pent her, for en gangs skyld! Og til slutt et par bilder jeg tok nettopp, før kameraet gikk tom for strøm Litt "protestgrin" fordi jeg ba henne sitte.. da ser man smart ut:

BIR shiba fra samme kennel som BIR-vinner i fjor. CH VORMUND JEAN PAUL GAULTIER JW SHCM Synes han ser veldig fin ut. Litt kort hale. Her er et annet bilde hvor han er dritlekker:

Snop trangen min er nesten borte I helgen så delte C og jeg en halv plate med smørbukk sjokolade og en halv pose potetgull. Igår kveld hadde vi begge heller lyst på de hjemmesnekkra rundstykkene mine istede for resten av potetgullet! Og de rundstykkene var så utrolig gode! Litt sammalt hvete grovmalt og finmalt, havregryn, solsikkekjerner, melk, smør og hakka nøtter. Til lunsj hadde vi det og omelett med chilli, paprika, løk, litt ost og cherrytomater, snadder! På Lørdag gikk vi på ski i over 2 timer, kosa oss med Vestlandslefse og varm kakao i pausen På Søndag gikk vi 11.5 km på litt under 2 timer Jeg trente 2 ganger på romaskinen i forrige uke (30 min ca 6.3 km) og jeg var på "toppen" min 4 ganger. Idag har jeg vært på toppen min og jeg jogga en ekstra runde istede for å gå rett hjem! Og jeg kjenner formen min blir bedre dag for dag nesten, også er det en bonus at jeg har gått ned denne helgen og! Det hjalp å spise mer ja

Tror jeg har svart i en lignende tråd før, men kan skrive litt om min erfaring likevel. Jeg fikk hund da jeg var 13år. Vi ringte på en annonse i avisen fredag, og hentet valp søndag samme uke. Da hadde jeg mast en god stund om egen hund (vi hadde allerede hund, da, som jeg ofte gikk tur med og lærte nye triks. Men han begynte å bli gammal, jeg ville gjerne ha en egen hund). Første tiden var litt vanskelig. Ingen av oss hadde fri til å være hjemme med valpen første tiden. Mamma hadde henne med seg på jobb, men det er ikke veldig effektivt med valp løpende rundt når man har vaskejobb. Så Laika måtte være hjemme alene lengre og tidligere enn jeg ville tillatt idag med en valp. Jeg visste ikke sånt da. Videre skole hadde jeg ingen klar plan på. Men fant etterhvert ut at jeg ville gå hundelinje på vgs, og måtte derfor flytte til Bergen. Fant ingen plass å ha hund første året. Hun måtte bo hos foreldrene mine. Andre året fikk vi plass med lovlig hundehold. Så da bodde hun hos oss en liten stund, men fordi hun ble lenge alene (lang reisevei) hadde jeg ikke samvittighet til det i lengden. Alt i alt ble veldig mye av ansvaret lagt på mine foreldre. De sto for maten hennes og veterinær. Laika var også en hund med mye problemer, utagering og meget usikker. Ikke akkurat lite ansvar å legge på foreldrene mine. Heldigvis har mine foreldre vært klare på det hele tiden at de vil stille opp og hjelpe. De visste hva de gikk til, og jeg er selvfølgelig glad den dag i dag at jeg fikk hund så tidlig. Hund er blitt det viktigste i livet mitt. Laika ble avlivet 5år gammel pga utageringsproblemene. En liten stund etterpå reiste jeg til Oslo for å hente ny valp. Brukte opp alle sparepengene, men igjen; verdt det. Hun har nå bodd hos foreldrene mine litt over 6mnd fordi vi ikke har funnet leilighet med lov til hund før nylig. Hun flyttet opp til meg nå i sist uke. Jeg er nå snart 20år, og jeg er fremdeles avhengig av litt økonomisk hjelp fra foreldrene mine, og jeg har de hele tiden i ryggen om jeg trenger pass av Gira. De ville helst bare ha henne hjemme. Altså, det jeg vil frem til: om stefaren din er mye borte, og moren din er hjemme. Da kan det fort bli slik at mye av ansvaret faller på henne. Om dette ikke er noe hun ønsker så må du nesten bare godta det. Som nevnt før her: du kan jo passe noen hunder, gjerne over litt tid, for å se hvordan det er. Om moren din synes det er greit så kanskje hun da ombestemmer seg? Gå tur med nabohundene, kanskje du kan treffe noen i den lokale hundeklubben å lære litt der. F.eks være observatør på kurs. Vise at du engasjerer deg, få kunnskap osv. Kanskje hun ombestemmer seg. Men, du bør også tenke på hva som skjer videre i livet ditt. Foreldrene dine bør være forberedt på å måtte passe hunden om du flytter osv, om du ikke har andre løsninger.

Jeg valgte en finsk hannhund jeg ikke hadde sett før, så jeg dro på besøk for å hilse på ham - for å vurdere ham live og ikke bare på bilder, og for å få vurdert gemyttet hans selv. Jeg hadde andre hanner på blokka, men ville helst bruke ham, så da tok jeg en ekstra flytur for å finne ut om jeg skulle parre med ham eller en annen. Hannhunden fant jeg ved at jeg så ei finsk tispe på en norsk utstilling som jeg likte veldig, veldig godt. Da hadde jeg ikke noen avlstispe, så da jeg fikk det gikk jeg tilbake til denne tispa i KoiraNet. Hun var enebarn, så ingen brødre jeg kunne bruke. Hun hadde et kull med en lekker sønn, hvor jeg elsket faren - men det ville bli for tett i slekt med min egen tispe, så jeg sjekket hva denne sønnen hadde gitt av valper. Slik fant jeg et barnebarn av den tispa jeg så på utstilling - en hannhund som da innebar svak linjeavl, men med noe helt nytt, og også en del "gode, gamle" linjer som ikke lå bak min egen tispe. Jeg brukte lang tid på å gjøre research - snakket med oppdrettere i Finland og andre land i Europa for å sjekke halvsøsken, tanter og onkler, også videre. Men jeg tok den utgiften det var å fly til hannhunden for å hilse på ham. Nå bodde han faktisk i Kirkenes, fordi eierne jobbet en stund i Norge, så jeg slapp en utenlandstur - men det er ikke gratis å fly innenlands heller, og det ble en hotellovernatting for å få sett mest mulig av hannhunden. Det falt meg ikke inn å spørre hannhundeier om å bo hos dem - det var ikke venner av meg, og da skal de få slippe den belastningen, de gjorde nok annet for å hjelpe meg den helga, ved å hente meg på flyplassen, varte opp med middag, hente meg på hotellet, sette av en helg til meg, også videre. Da jeg dro opp igjen for parring ble det også tre netter på hotell, og en kombinasjon av taxi og deres sjåførvirksomhet avhengig av om de jobbet eller ei når flyet landet/tok av. De gjorde mye for meg, og jeg håper sprangavgiften dekket noe av brydderiet de hadde. Tispa gikk forresten tom, så det der var cirka 10.000 rett ut. Neste gang brukte jeg en svensk hannhund som bor i Sverige, og da dro jeg bort på en utstilling han var påmeldt for å hilse på og ta på og vurdere ham. Jeg hadde fulgt ham siden han var syv uker, og kjenner eierne godt, så jeg kjente hunden ut og inn "på papiret", men ville gjerne hilse på ham lell. Da det ble parring, kjørte jeg bort, mye enklere enn å fly tross alt, selv om de bor nesten i Stockholm. Det er jo egentlig ikke langt. Jeg bodde på motell i fire netter. Det er nok belastning for hannhundeier at de må være hjemme og ikke kan dra på påskeferie, og enda disker opp med middag etter parring, om jeg ikke skulle bo der i fire-fem dager også. Jeg tenker at det kan være greit for tispe og hannhund å være litt fra hverandre også. Siste kullforsøk på eldstetispa var en dansk hannhund. Også her traff jeg ei tispe først, som jeg falt pladask for, og jaggu hadde hun et par brødre. Disse ble vurdert opp mot hverandre, men det var egentlig ingen reell vurdering, for den ene skilte seg ut som en soleklar kandidat. Masse research, googling, snakke med folk, samle informasjon - det finnes mye å finne om en er god på google og har tålmodighet. Jeg var på vei til Danmark for å hilse på hannhunden, men så slo tispeskinnet til med løpetid seks uker før tida, så da dro jeg ned - han var den eneste hannhunden jeg ville bruke på henne, så det var han eller ingen. Hadde jeg ikke likt ham, hadde jeg snudd. Men jeg falt pladask for gemyttet hans, og han var enda bedre live enn på bilder. Så vi var der i seks dager, jeg bodde på motell, og vi gjorde alt for at det skulle bli valper, men den gang ei. Jeg håper dog å bruke ham igjen senere, på en annen tispe. Bakgrunnsinformasjonen har jeg jo, så jeg fortsetter å holde meg oppdatert på hans avkom, søsken og andre levende slektninger. Jeg regner ikke på hvor mye penger som går med og hvor mye tid en bruker på research - men jeg forsøker å være til minst mulig belastning for hannhundeier når jeg har kommet dit for parring, og de skal ikke ha mer utgifter på meg enn den kaka de velger å sette fram etter parring - jeg forventer ingenting, utover en parringsklar hannhund. På siste parringsferd nå endte jeg med å overnatte hos hannhundeier - men dette er mennesker jeg kjenner godt, jeg skulle egentlig kjøre fram og tilbake fordi det var så kort avstand (bare fire og en halv timer en vei), men så ble vi så sent ferdig og skravlet bort tiden på første dagen, så da overnattet jeg til dag to for ny parring, før jeg dro hjem. Men det var ikke planlagt, og ikke noe jeg forventer neste gang jeg skal bruke den hannhunden.

På Norwegian Masters/ IPO NM 2013, han var figurant <3

Jeg syns du forventer hjelp fra veldig mange for at dette skal fungere. Og jeg skjønner godt at mamman din sier nei til en slik ordning. For du vil kreve mye av henne. Det er klart at hun vil bli glad i en hund, men dette handler ikke om hvorvidt hun blir glad i en hund, men hva slags hverdag hun vil ha. Dere som vil ha hund er jo ikke tilstede hele tiden, det ser jo faktisk ut som om det blir mamman din sin hund?

Det jeg sliter med å forstå, er hvorfor folk trekker fram innavlsgraden som noe relevant i forhold til resultatet - dommer vet faktisk ikke hvem hunden er og hva slags stamtavle den har, og det er ikke en faktor i bedømmelsen. Dommer dømmer resultatet av avlsarbeidet som gjøres, men dommer dømmer objektivt, det den kan se der og da i ringen. På samme måte som at HD-status ikke har noe å si for utstilling med mindre det påvirker hundens bevegelser, eller PL-status, eller liten hjertefeil. En hund som er klinisk frisk i ringen, beveger seg og er uanfektet kan vinne fair and square. Hundens innavlsgrad som faktor i resultatet blir omtrent like relevant som hvem som holder i lenka, slik jeg ser det. Om en ønsker å gjøre noe med innavl, så er det et kennelklubb- og raseklubbanliggende - for eksempel med anbefalt innavlsgrad, maksgrense for å få registrert avkom (som både britisk og norsk kennelklubb har, for eksempel, men med ulike prosentsatser). En kan ikke nekte hunder som er født å få stille, og en kan ikke nekte de å vinne fordi stamtavla er sånn eller slik. Det er ikke så sort-hvitt at hunder med for høy innavlsgrad alltid er usunne og stygge, og at innavlsgrad på 0.5 eller lavere gir utelukkende utmerket resultat. Det er også mye bildebedømmelse på sonen, mens en hund kan se annerledes ut om en faktisk tar på den eller en får se den nærmere enn et bilde noen gang kan gi rom for. Jeg ser det er noen kommentarer på hvordan en kan bedømme hund med mye pels, for eksempel, men dommere tar jo på hunden og kjenner det som er under pelsen - du kjenner om skuldra er steil og forbrystet innhult, og en vet hvordan pelsen skal bevege seg om hunden beveger seg korrekt når en kan rasen. Jeg har med vilje ikke uttalt meg om rasevinner i min rase - selv om jeg har sett ham live på tre utstillinger, vet jeg ikke noe om hvordan han løp og sto i England, jeg så ikke konkurrentene, jeg har ikke tatt på ham, og jeg har strengt tatt ikke lov heller.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på besøk, og vips var vi sammen, og vips bodde vi sammen og brått var det jammen en unge her og.

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Bare å slenge ut bilder folkens! Her er mine fra søndagen, lørdagen kommer etterhvert.

Gratulerer så mye med dagen til vakre, brunøyde Jaran

Syns ikke det er noe merkelig hvis en mynde blir mumifisert når den dør.

Kan informere om at den var på størrelse med en italiensk mynde, og at det viste seg at for et tiårs tid siden var det en kar som hadde en gjeng med italienske mynder i området - en kar som ikke var så alt for flink til å ta vare på hundene sine. Den har blitt sett på av veterinær som mente det ikke var en rev fordi da ville hodeskallen vært bredere. Det som VAR kult, var hvor utrolig godt bevart den var! Man kunne telle tenner og værhår, liksom. Fytterakker'n altså. Og så utrolig gøy at denne fant veien inn hit.

Panda schæfer Alt for lyse øyne! Red and Tan

Lek kampleker med han, la han dra og herje og tygge på ting! Et lurt tips jeg fikk av @Benedicte for noen år siden er å legge en liten klut i fryseren etter å ha gjort den våt, og la han tygge på den når den er frossen.

Hva er en "english shepard" for noe da? Engelsk gjeter betyr det, men det rasenavnet har jeg aldri hørt før. Er det det fullstendige rasenavnet på din hund mener du? Du oppfører deg litt merkelig i denne saken, synes jeg....? Personlig ville jeg kastet meg over telefonen og ringt Mattilsynet STRAKS om jeg fikk høre at de hadde vært på døra hjemme hos meg! Jeg ville forlangt øyeblikkelig og få vite hva dette kom av. Ikke snakk om å gjemme seg unna som du gjør. Det er åpenbart sider i denne saken du holder skjult for oss og ikke forteller. Hvorfor skulle du ellers komme joggende med hunden din hjem og så bare fortsette rett forbi uten å gi deg til kjenne når du så det var folk og politi der? Vanlige folk ville jo ropt øyeblikkelig "Hva er det som skjer her?" Nei, her er det åpenbart noe muffens. En person med rent mel i posen oppfører seg ikke sånn. Du skjuler noe, og ber derfor folk i tråden her om synspunkter på falskt og feilaktig grunnlag, ser det ut til.

Jeg har ikke så mye peiling på anatomi og sånn, men jeg likte denne veldig godt! Synes det er mye rart ute og går på tollerne, men sånne som denne liker jeg godt Litt lengde på bena så den faktisk er i stand til å hente en fugl og et veldig trivelig uttrykk! Edit: Å/og feil! Jeg skjems!

Tusen takk Trikset var lys sterkt objektiv 85mm 1.8 og et kamera som glatt tåler opptil 1000iso uten særlig korn

http://www.furry-paws.com/images/trophies/ab_third.gif Tredjeplass på most accomplished... vetsje helt hva det betyr...

Nå har jeg en litt mer "tradisjonell" rase i forhold til wp, men har veldig inntrykk av at miljøet tar godt i mot alle raser. Vært på kurs med endel utradisjonelle raser, og vært på trening. Veldig koselig miljø det jeg har sett ihvertfall

Mamma tok opp vrangborden på både bolen og ermene på Mariusgenseren min fordi hun måtte strikke dem kortere. Det var helt overkommelig altså. Jeg satt og så på da hun rakk opp bolen, og det rakk hun å gjøre på en halvtimes togtur. Hun spratt opp en maske der hun ville begynne å strikke igjen, og rakket opp (aner ikke hvordan man bøyer det verbet!) samtidig som hun tredde maskene inn på en rundpinne. Kan få henne til å forklare mer detaljert hvis du vil? Litt pirk er det jo selvfølgelig, men det er verdt det for å få genseren akkurat slik man vil ha den! Sent from my iPhone using Tapatalk

Altså, for å være litt hard her: Jeg skjønner at du tenker at du har mange som kan steppe inn om det trengs - og det ER fint å ha familie som kan sånt - men hvis jeg var mamman din ville jeg tenkt at du feila å bevise at du var ansvarsful nok for en hund med den posten. Hva hvis resten av familien din vil reise bort når du skal til pappan din? Synes han og resten av hans familie det er greit at du tar den med til han? Du reiser dit bort i feriene, sier du - men du må huske på at det gjerne er ferietida til resten av familien også, og det er ikke alle som vil være låst til å passe hund da. Hva hvis besteforeldrene dine er opptatt med noe annet og ikke kan passe hunden når du trenger det, hva gjør du da? Hva hvis venninnene ikke får lov til å passe hunden av sine familier? Hva hvis du får en hund som er litt vanskelig, slik en av de andre som svarte over meg fikk, og du plutselig står der uten noen som faktisk vil passe hunden din? Det er slett ikke umulig å få til hundehold i ung alder, men da må du ha planen klar - og med det mener jeg at du må gå ut i fra at ansvaret skal være ditt, at du antaklig må gi opp en hel del pga hunden og at du prater med alle involverte i din familie. Snakk med pappan din, søskene dine, osv.

Men altså.. Det hadde vært mye gøyere om det ene dynetrekket fant veien inni det ene putetrekket, som fant veien inn i lakenet, som fant veien inn i det siste putetrekket, som fant veien inn i det siste dynetrekket Sent from my iPhone using Tapatalk

JA! Puddel og samjoed

En annen ting med vaskemaskiner. Når du legger i sengetøy, hver for seg: Hvordan ender det alltid opp sammensurret som en ball inni madrasstrekket?

Det er MYE hår. Verste er at de fester seg på alt av klær, og jeg liker å late som om jeg er en normalt renslig person når jeg går hjemmefra. Så akkurat det gjør nok at det ikke kommer flere dalmatinere i hus, tror jeg. I dag har jeg og Opsis debutert i klasse 2, på Drammen Hundefestival. Vi hadde en kjedelig start med en fellesdekk som varte til jeg hadde gått 5 meter fra henne (??), men resten av programmet kom som en stor positiv overraskelse! Det var mye stress i henne når vi gikk inn til fellesdekken, men etter å ha ventet i litt over en time på at det skulle bli vår tur til å gå programmet var hun mye mer avslappet. Fortsatt alt for mye frustrasjon, men bortsett fra det er jeg kjempefornøyd! Underveis i programmet sa dommeren at vi hadde dagens fineste innkalling med stå, grunnen til at det ble en 9'er var hylekoret hun holdt i det jeg gikk i fra. Han sa også at vi fikk 10 på helhet på tross av at vi hadde en null på grunn av arbeidsiveren og samarbeidet. Dekk under marsj og avstanden var to unødvendig dårlige øvelser, 1 dk på dekken og 2 dk på avstanden. Fri ved foten var rotete, der har vi en liten jobb å gjøre. Men resten var bare knall! Jeg hadde ingen håp om opprykk, så å se at det faktisk kunne blitt et mulig utfall er veldig veldig gøy! Siden Opsis tar det å være på jobb ganske alvorlig og har litt problemer med å senke skuldrene i ringen prøvde jeg i dag å gi henne litt frie tøyler. Når vi skulle velge apport fikk hun være med og undersøke bordet, prøve seg på å hente ned en av apportene som lå der og å se seg litt rundt mellom øvelsene. Jeg kommanderte henne heller ikke inn på plass før hver øvelse, men tok heller noen skritt frem og lot henne ordne litt selv. Tror det fungerte fint, slapp nok unna litt frustrasjon på den måten. Ellers er det øvelsene som minner om kl 1 hun bygger opp mest frustrasjon rundt, som dekk og stå under marsj. Så der har vi fortsatt en liten case. Ved premieutdelingen sa dommeren noe så fint som; "Om du bare får kontrollert galskapen, så blir dere uslåelige.". Med videre understrekning på at jeg måtte få kontroll på galskapen. Og jeg er så klart enig i begge deler.

Tokaji California Dreaming. Valpene til Pim sin tante BIM: Beste hannhund (og tidligere BIR-hund på Crufts) ble valpenes pappa, Sparki 02:26 er faren til valpene til venstre og hans kullsøster (valpenes tante) til høyre

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå. Finnes virkelig IRC ennå?

Night elf priest & human warrior, så på nettet altså. Har vært sammen i snart 3 år nå Synes forsåvidt ikke at det er noe vanskelig å treffe mannfolk, men jeg skulle gjerne hatt en datingside for å treffe venner. Jeg synes ihvertfall det er vanskelig å finne felles venner til meg og kjæresten som har våre interesser. De folka treffer vi jo på nettet, men hadde vært gøy med folk vi kunne vært med til vanlig også, dratt på kino, spilt bordspill og spist god mat sammen med.

Kamphundmiljøet.

Det morsomste med hele artikkelen er jo selvsagt at den er skrevet av vår egen @Tinkie :D