Leaderboard

E er EU-godkjent igjen! Denne gangen skal vi ikke tilbake på poliklinikken med mindre det skjer noe helt spesielt (tegn på at hun ikke utvikler seg som hun skal). Enda en kontroll hvor alt tyder på at det har gått fint!

Jeg ser... Jeg ser 1, 2, 3, 4... Jeg ser 18 tonn bæsj for deg å vaske opp i nærmeste framtid! Så koselig, Yodel! Dette kommer til å bli verdens søteste jul for dere, jo.

Hvor er valpen min blitt av? Nuka er blitt hele 6 måneder, faktisk snart 7!

6 dager igjen!

Som vanlig var jeg dårlig til å nå målene mine 2014, bare fordi det er gøy å være med i slike tråder. Meg: LAPPEN! Virkelig. Kjøpe bil? Lese pensum jevnt Casper: Ikke kløve 20 mil iallefall

Til helgen reiser tre av valpene. En fredag, en lørdag og en søndag eller mandag. Lille Sunny blir værende hjemme, og den andre tispen blir muligens en stund til før hun reiser til sin nye mamma. Jeg er utrolig fornøyd med vårt første kull, både når det gjelder struktur, (selvfølgelig valpete i bevegelsene enda, men det ser ut til at de er bra bygget) og ikke minst gemytt. Elliot reiser til et ungt par som nesten ikke kan vente til han kommer. Elliot er den valpen som kommer og "ber" om oppmerksomhet og kos, og som sjarmerer alle i senk. Han har noen spesiellle øyne som bare trenger seg rett inn i hjertet til alle som møter han. Aslan blir satt ut på for. Han er en sjarmerende kar med gode bevegelser og naturlig poserer. Jeg håper vi vil gjøre det bra med han på utstilling. Men først og fremst skal han være en deilig kose- og lekehund i den nye familien sin, som består av to voksne og to barn på 9 og 11 år. Aslan er kosete, glad i å bite i bukseben og kan sovne i de utroligste stillinger. Oliver er den valpen som har totalt sett best kropp. Han poserer veldig naturlig og er enkel å ha med å gjøre. Dessverre bærer han halen litt for høyt til at jeg beholder han. Han skal flytte til Sverige, hvor han skal bo hos mor og far og storebror boxeren Ozzy. Han skal bli med på både lydighet, blodspor og kanskje agility. Han er meget vennlig men ikke første mann på pletten når noe skjer. Ada skal til en norsk oppdretter. Jeg har god tro på henne, hun har en flott kropp og feminint hode, og jeg håper hun vil gjøre det bra for sin nye mamma. I alle tilfeller får hun en flott mamma, og tre hundesøsken; en Chihuahua og to Boston Terriere. Hun er veldig sosial og liker å være der det skjer. Og aller best er det i armkroken når hun er litt trett. Sunny er en riktig søt og tøff jente. Hun har et flott hode og veldig fin kropp. Lill liten foreløpig, men det kan endre seg. Hun skal bo sammen med meg og min mann, to voksne barn og min sønnskjæreste, sin mor, far og "tante" Jezzy. Det blir nok livlig til tider. :-) Hun liker å leke og selv om hun er den minste er hun den aller ivrigste i matfatet. (det kan man kanskje se på bildet?)

Jeg har vært på ulike forumer lenge og har lært litt opp igjennom. Vet at visse temaer kan utvikle seg heftig og føler man seg ikke i "humør" er det bare å ikke delta på debatten. Man MÅ ikke si noe i alle saker man kanskje har en mening om, jeg har slettet så mange innlegg etter at jeg har skrevet dem for jeg tenker at dette er ingen vits. Enten fordi det ikke hadde noen hensikt, hadde vært bensin på bålet eller at man vet at noen vil svare krasst tilbake og man ikke føler for å motta det. Jeg syns det funker bra det. Har man rotet seg inn i en debatt hvor folk kanskje tolker innleggene feil eller blir misforstått og man får ugunstige svar tilbake selv om man prøver å forklare sin mening, så har jeg selv bare forlatt debatten og ikke klikket meg inn der igjen. Dette for å bevare humøret mitt rett og slett. En ting er å skrive på nett, en annen ting er real life. Det er litt spesiellt å skrive ting bak ett nick, noen føler mer selvtillit da. Forumet er stort, noen kjenner naturlignok flere utenom og jeg er ofte misunnelig på aktivietene folk lager til i sør. Jeg har vært her siden starten og føler meg fortsatt ikke alltid "inne", men jeg er her for å lære, bidra og få tiden til å gå. Man blir litt avhening rett og slett Jeg syns det er koselig å ha en fast plass å titte innom hver dag

Hehe, enig! Sonen har faktisk BARE utviklet seg i en mer hyggelig, mer diplomatisk, mer åpen og mer vennlig retning. Jeg husker noen av de gamle burtrådene, klikkertrådene og NKKU-sommerleirtrådene ... Jeg liker forresten AN veldig godt! Den er trivelig Men jeg er helt enig i at konkrete hundesaker bør legges i andre tråder, slik at forumet kan fungere sånn som det er tiltenkt.

I går hadde jeg en lang og hyggelig prat med en fyr med en labradorslask på ti måneder. Det begynte med at vi gikk nedover og de kom oss i møte oppover og unghunden startet et lurveleven. De snudde, hunden tidde og de kom oppover igjen. Hunden så oss, startet lurvelevenet og de snudde osv. Ganske snart tok jeg mine litt til siden, fikk dem i sitt (gullungene til mamma det, tenker jeg ) og sa til mannen at han kunne trene passering så lenge han trengte, mine hadde bare godt av å sitte der litt. Det endte med at han fikk sin i sitt og vi ble stående og skravle, mens yplingens utfall ble skjeldnere og skjeldnere og egentlig var han jo bare en dust som ville hilse og leke, men det var liksom ingen grenser for hvor mye han ville, da. Denne unghunden var omplassert fra en familie og hadde hatt null sosialisering (eller det vi ville kalt miljøtrening) og sannsynligvis sittet mye i bur. Den hadde i løpet av en måned med ny eier fått muskler, blitt vennlig og nysgjerrig og oppførte seg vel egentlig som en haug av "normale" unghunder med mye futt. Han jobbet konsekvent og vennlig med den og var selv overrasket over hvor mye han hadde fått til på kort tid. Jeg hadde ikke møtt dem før, men han skulle visst "ta" alle, både folk og dyr og vært totalt understimulert villmann. De fleste labradorhanner jeg har møtt, har vært villmenn og valpete i minst et par år og blitt vennlige familiehunder fordi eierne har jobbet bra og konsekvent. Det er slett ingen hund for en ukyndig familie som vil ha en hund å gå søndagstur med, slik jeg ser det. Vel så tenkte jeg litt mer på det og ble enig med meg selv om at jeg egentlig ikke syns noen hunder er slike kravløse famiiehunder, men trenger oppdragelse, trening og stimuli i ulik grad, igrunnen hele livet, men aller mest i de første par årene, hvis man ikke ønsker å satse på noen hundesport da. Nå måtte jeg sette et punktum, men vi snakker her om familiehund, ikke brukshund. Burde kanskje begreper som "enkel familiehund" rett og slett fjernes?

For å få effekt av dobbelt boosten, så må du forresten kjøpe sånne Puppy Raising Pamphlet og bruke på kullet. Sjekk på traden eller i "search mall". Og for å få best effekt har vi lært av tulip at vi skal parre - bruke PRP - genteste - vaksinere - stelle kullet.

Så hyggelig av deg å si det. Dette ville egentlig blitt en liten snutt i AN, hvis jeg ikke hadde tatt OTen i en annen tråd ad-notam (heter det det?). Ja til hundeprat i egne tråder

@Mari og @ : Jeg går på cos kurs for tiden (circle of security) Og der har vi lært om noe som heter delight. Finn de små øyeblikkene i hverdagen som dere verdsetter med de små. Som å se de sove, når de kaster seg rundt halsen din i pur glede osv. Ta vare på de og ta de frem og tenk på de når ting står på som verst Det gjør det litt lettere å stå stormen ut

Kult med drodling, er det samme vi så. Men ser du de ribbeina (?) som ligger over lilla / oransje (uten hode ) Hvor hører de hjemme? Er det til orange? Eller noe annet? Vi tok røntgen gankse tidlig, så det er ikke sikkert alle ribbein er tydelige på røntgen enda. Mange herlige kommentarer her

Ang allergi, så er ikke et fôr renere enn et annet, for det kommer helt an på hva hunden reagerer på. Er det lagermidd, så hjelper det ikke at det er 80% kjøtt, er det mais, kan fôret bestå av 80% ris... Greia med kornfritt er at hunder ikke er bygget for å fordøye korn, selv om det viser seg at enkelte raser har utviklet gener for lettere å fordøye det (ulver har et gen for å fordøye karbohydrater, testede tamhunder har 2-11, mennesker har over 30) nderfor lager man et fôr basert på det hunden/ulven faktisk fordøyer best, nemlig kjøtt. Noe stivelse (karbo) må det være i et tørrfôr for at det skal kunne formes til kuler, men Orijen bruker potet og erter istedenfor korn/ris, noe som er meget tungfordøyelig for hunder ergo kommer mesteparten ut igjen. For det andre, spesielt mais, men også hvete er proppfull av protein og fett. (det er hovednæringa til de fattigste i mange afrikanske land) Dess mer mais/hvete, dess mindre protein og fett fra kjøtt i et fôr, ergo betaler man svindyrt for havregryn og maisvelling... Enkelte fôr har mais, maismel OG maisgluten (gluten er rent protein!) i de 5-6 første ingrediensene, dvs at man gir mais med kjøttsmak... Så jeg kan ikke fatte at folk synes Orijen er dyrt, la oss si det koster 750 for 13 kilo, mens RC koster 650 for 15 kilo. RC har maks 30 kjøtt, Orijen har garantert minimum 75%. I tillegg gir de fleste 1/4 mindre med Orijen enn andre fôr, noen kommer seg faktisk ned i 50% av et annet fôr, nettopp fordi hunden tar til seg ALL naringa, istedenfor at mesteparten bare går igjennom tarmen... Mange glemmer å gi mindre, og får derfor løs avføring, men alle jeg kjenner som har gitt riktig mengde Orijen får bittesmå tørre fine bæsjer etter overgangsperioden. Joda, det ER noen hunder som ikke fungerer på det, ingen tvil om det, men det har ikke noe med fôret å gjøre, det har med hunden å gjøre.

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da ) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

Blitt stor

Jeg har ikke vært medlem her på hundesonen lenger enn siden 3. november i år. Har lite erfaring om siden, og holder fortsatt på med å bli kjent med siden, og hvordan miljøet er her inne. Aller først kan jeg begynne med å presentere meg selv. Snurre og Sprett. Mitt navn er Linda, er 18 år og kommer fra Valdres i Oppland fylke. Kommunen jeg er fra presenteres som «en frisk kommune i Valdres». Jeg har egentlig alltid hatt en stor lidenskap for dyr siden jeg var veldig liten. Jeg har hatt katt i mange år, men i 2008 kom det en liten kaninunge hit – og siden den gang har jeg hatt katt og kaniner hjemme. I 2008 begynte jeg også å ri hest, noe jeg drev med i 3 år før jeg i 2011 sluttet med det, - og jeg fikk en helt ny interesse. Jeg fant lidenskapen min – nemlig interessen for hunder. Det hele startet da det kom 2 valper av rasen Norsk elghund grå til min bestefars gård her i Valdres en kald vinterdag i desember 2010. Siden den gang har jeg vært forelsket. Jeg har fått et helt nytt syn på vår norske stolthet – vi skal være stolte av vår nasjonale hunderase. På samme tid som disse to små sjarmtrollene tok hjertet mitt, så startet jeg med å samle alle minnene med hundene til dags dato på nettsiden hunden.no, dvs., at jeg har blogget om mitt lille hundeliv under brukernavnet Linda95 i tre flotte år allerede. Drømmen om egen hund er veldig stor, men jeg må innse at den blir nok ikke oppfylt før om noen år. Når det er sagt, så har bestefaren min per dags dato tre herlige elghunder som jeg får holde på med så mye som jeg ønsker. Min store hobby er fotografering, og min gode følgesvenn er et Canon EOS 400D med tre ulike objektiver til. Tar mye bilder av spesielt dyr, og tror ikke jeg er langt unna en sannhet om jeg sier at bestefars elghunder muligens er Valdres mest fotograferte elghunder. Hundene må så klart også presenteres. Valpene jeg snakker om er slettes ikke noen valper lengre. De heter Snurre og Sprett, og er kullsøsken på 3 år, født den 28. september 2010. Snurre er ei tispe og Sprett er en hannhund. To så veldig forskjellige hunder, men som jeg virkelig elsker. Finn er en 8 år gammel hannhund. En skikkelig kosete bamsehund som alle liker. Alle tre hundene er jakthunder og brukes til det formålet. Med meg får dem også prøve ut andre ting. Vi driver ikke med noen spesiell hundesport, men vi tester ut det som både virker interessant og det vi har muligheter for å kunne gjennomføre. "Valdres tøffeste elghunder" er vårt lille sitat. Hehe. Snurre er ei leken og energirik tispe med en vakker og mild utstråling. Hun er veldig snill og god. Sprett er mer rolig av seg. Han er veldig hengiven ovenfor sine egne. Kraftfull og flott elghund med et maskulint uttrykk. Finn er kosegutten alle liker. En robust og glad hund, og kjempe snill og en flink jakthund. Gjennom noen år på hunden.no, så har jeg lært mye om hunder – noe jeg er utrolig glad for. Jeg håper jeg kan lære enda mer her på hundesonen. Kanskje kan jeg også blir enda klarer på valg av rase den dagen jeg skaffer meg min egen hund. Det var en "liten" presentasjon av oss. Håper vi kommer fort inn i systemet her på hundesonen. - Er det flere med elghunder her inne? - Noen fra Valdres med hund her inne?

Bestikkboks, som det etterhvert skal et fint bestikk i. Må bare finne det fine bestikket først

Julegave til Ozzy, den er like stor som han!! Yndlingsleken hans, han har hatt en sånn i tre år nå, men nå er det hull i rumpa på den og den synger på siste verset! Så da får han en ny og han kommer til å bli sååå glad.

Har pensjonert 100-vis av ubrukelige hunder jeg

Da er time bestilt hos vet. mandag for å sjekke om hun er drektig eller ikke...

Progesteronnivået var i går på 10. På fredag skal hun ta ny brunstkontroll på NVH :-)

Lille MiniMaane

Her er min pus. Han er en maine coon gutt på snart 2 år og lyder navnet Kaos. Kattunge Ble fort venner med "storebror" 7 mnd Fremdeles god venn med "storebror" 12 mnd

Det øspøser/hagler ute og guttene vil ikke ut, men vil likevel gjerne at vinduet skal være åpent såmde kan snuse og glo

Det har jeg også tenkt endel på. Så derfor koser vi oss ofte uten at det trenger å være mat involvert. Som regel så er jo 90% av stunder "nå skal vi virkelig kose oss" med noe mat/godis osv involvert, så derfor har vi veeeldig ofte "Nå koser vi oss masse sammen" uten mat involvert.

Det ser ut som om hodet er festet rett over den oransje dotten, men det ser ikke ut som om skallen er hel, på en måte (ser nesten litt ut som et nebb, maybe she's expecting bird dogs, ).

Må bare legge til. En god økt for meg kan være en rå bra Apport. Eller tre små bra søk ol. Når det virkelig går bra gir jeg meg med maks motivasjon for hunden og meg. Jeg synes det er nesten ekstremt hva folk skriver her jeg :-P men er vel forskjell på økter osv. Får pi til en ting drit bra to ganger så belønner jeg masse og gir meg for den økta. Alt med måte :-D

Nå som pi er rolig vil Elina kose. Så nå ligger hun på sofaen med en hånd ned og koser på pi Tatt litt tidligere:

Jeg er veldig løssluppen med spising og grising. Småjenter som vil spise selv får grise og kose seg så masse de vil, men med makrell i tomat går grensa.. Og det er selvfølgelig favoritten.. Og hva gjør man når mamma putter biter inn i munnen? Man tar de selvfølgelig ut igjen, studerer de inngående for så putte de inn i munnen igjen.. Sukk

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv. Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier. Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen

Psst, det gjør vel ingen ting. Har gjort det samme selv. Det gjør jo ingen ting om ting diskuteres flere ganger heller, men tråden jeg linket til er fra forrige uke, så den er ganske ny.

@Mari Det Aya sa, og så kan du få samme råd du har gitt oss her inne igjennom kolikknetter, sovevansker, reflux, you name it. Det er blytungt når man står i det, men man kan ikke gjøre noe annet enn å puste med magen og stå i det. Du ER en god mor @ også, btw, det er ment til dere begge

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden Den de vet tåler det Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem!

Foreslår en ny ren ønskelistetråd. Er så mange her nå

Jeg doodler gjerne på bildet Her er det jeg ser: (fant ikke ryggraden på to av dem ) Blir spennende å se hvor mange det blir!

varemessa koster enormt og nkk pleier å gå en halv mill i underskudd ved hvert arrangement. Skulle ønske jeg eide en varemesse kjenner jeg….!

Vi konkluderte med 7 rimelig sikre skaller, og var usikre på om det også kunne være en nummer 8 der (på et tisdpunkt talte vi også 9, men fant ut at det er iallefall 7, event. 8.) Åååå, nå gleder jeg meg til valper! På å få antall- fasit, se farger, kjønn og fargefordeling <3 <3 <3 Om flere ser noe annet eller har lyst til å klusse litt illustrerende på bildet- be my guest

Emilie, kanskje fordi veldig mange av oss synes det er veldig godt å ha den? Jeg synes det er flott å kunne ventilere ting i AN som jeg kanskje ikke vil ventilere på Facebook. Og det er en kjempekoselig tråd så lenge man ikke FORVENTER et svar på sine egne tankespinn. Vil man ha konkrete svar og en lang samtale om det så lager man egen tråd, tenker jeg. Noen ting blir langt og veldiskutert i AN også, men det er tilfeldig. Maaange ting blir glatt hoppet over. Jeg er mer opptatt av å se hva andre har skrevet der, enn av å få svar på det jeg skriver, som regel.

Trave venstresvinger rett ved siden av agilityringen, det kan bli intressant kjenner jeg!

Jeg har fått slutta-appen og er stadig vekk inne og trykker nei på "har du tatt en snus siden du bestemte deg for å slutte?" bare for å å "Så flink du er! Fortsett sånn!" tilbake :P Fine appen.

For slike slubberter som meg, som liker titler, så til selvsagt dette trigge lysten til å starte i lp

Jeg har allerede planlagt uvanlig spørsmål til deg!

Ikke jeg eller, med noen av de

Der krydde det ja! Snille Benedicte tok et røntgenbilde for oss, når nysjerrigheten var stor og lommeboken ikke like enig Eksakt hvor mange klarte vi ikke å konkludere med, men kanskje du har en formening? Si gjerne din mening før jeg oster min og Benedictes konklusjon Det blir ialleall ikke "bare" to i år!

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette

Her er dem Har ikke store bilder av alle på ipaden, må få ordnet det

Bilder !

For en fantastisk tråd! Jeg smiler stort når jeg gjør noe jeg føler er helt innafor (som å danse twist med Imouto), helt inntil Aiko løfter på hodet fra sin sidelengsstilling, setter øya i meg og liksom spør "hva ER det med deg, egentlig?" Jeg smiler stort når Imouto danser for meg. Jeg smiler stor når de løper løse i skogen og går i ett med naturen. At noen vil ha noe annet som turkompis er for meg helt uforståelig. Jeg smiler stor når jeg våkner med dem i senga og de strekker seg med små lykkelyder og krabber eller ruller seg inntil meg. Jeg smiler stort når en av dem klukker i søvne. Jeg smiler stort når de leker med meg på akkurat samme måte som de leker med hverandre. Jeg smiler stort når Aiko står i lekestilling og jeg lener meg mot henne og sier "skal jeg TA deg litt?", sånn at hun svarer med å trampe med frambeina og boffe henrykt. Jeg smiler stort når Imouto legger seg på siden og vifter med frambeinet for å vise at hun vil ha kos. Jeg smiler stort når de forsiktig slikker på barnehender. Jeg smiler stort når de går fra å være helt ojoj-aktive til å stå musestille med bøyd hode og ta imot kjærtegn fra vilt fremmede. Jeg smiler stort når de flørter med gutta. Jeg smiler stort når Aiko korrigerer seg sjøl i utgangsstilling og hopper på plass med rompa. Jeg smiler stor bare jeg tenker på dem, jeg. Trur vi stopper der...

Jeg smiler stort når Casper smiler til meg (og omvendt )