Leaderboard

Jeg må jo si meg enig i begge sider her egentlig. Men til dere som ber Kanger om og trykke på rapport knappen i samme setning som dere mener at Kanger driver og lager kvalm, kan ikke dere trykke på rapport knappen heller enn og la dere erte opp og følge på med personangrep og annet tull. Om ikke fot egen del så for andre da, er litt hyggeligere og være med og diskutere eller bare lese om det hovedsaklig er sak som diskuteres. Dessuten så blir det liksom litt dobbeltmoral og si at Kanger lager kvalm når maan hiver seg på lavmålet selv og begynner og bli personlig. Og moderator eller ikke, hva er vitsen med og sitte og trykke liker på personangrep, uansett hvem som har skrevet dem og hvorfor? Liker dere stemningen? Som mari sa, det trengs to, kan ikke alle bare bli litt flinkere til og då ting moderert og så kan vell alle, også Kanger, ta en liten reality check innimellom og tenke over hvordan man selv fremstår (det trenger ikke være personlig for og erge folk det er fult mulig og legge på en undertone og være usaklig uten og være personlig) og så kan kanksje moderatorer bli litt strengere og kanskje gi ut en advarsel og evt utestengelse om det er noe som gjentar seg. For det er litt slik her inne at viss en bare starter så er det helt akseptert at denne blir utsatt for personangrep etterpå. Men personangrep er aldrig greit, det er heller ikke lov iflg forumreglene og ikke blir det noe hyggelig for resten her inne heller.

Tusen takk alle sammen Jeg kan virkelig sitte å se på valpene hele dagen.. De er rett å slett nydelige

Problemet med det du sier, er at det er skremmende mye kunnskapsløshet blant både utstillere, oppdrettere og ordinære hundeeiere. Derfor er utstilling et av flere verktøy for å få litt hjelp, når eier selv ikke kan nok. Konkret, men generelt eksempel. La meg ta utgangspunkt i høy haleføring, siden du selv nevnte det som årsak til at din hund ikke får bra utstillingspremiering. Men jeg diskuterer ikke din hund, for jeg husker ikke hvordan hun ser ut, har ikke sett henne bevege seg i trav og har ikke tatt på henne, så jeg sier ikke at det jeg nå skal gjøre rede for stemmer om din hund. Men vi har begynt å få et problem med høy haleføring i min egen rase, og jeg er rystet over hvor mange som åpenhjertelig mener at høy haleføring KUN kommer av glede i ringen, og derfor ikke er riktig å slå ned på. En hund som har høyere haleføring enn normalt for sin rase kan ha det av rene temperamentsårsaker - vi ser for eksempel mange unge cocky hannhunder som drar opp halen i ringen i de lavere klassene, men drar den ned når de blir mer jordnære og fattede. Derimot er det lett å anslå om en hund har høy haleføring kun på grunn av temperament, eller om det kommer av for høyt halefeste slash dårlig kryss. Et dårlig kryss gir høyere halefeste enn ønsket, og et dårlig kryss henger sammen med bekkenet - det er enkel skjelett, beina henger faktisk sammen og påvirker hverandre. Bekkenet er et kompleks område på hunden, med mange bein som påvirker hverandre. Men om bekkenet har feil helning, gir det et kort kryss, og for høy haleføring - helningen i bekkenet påvirker hvor halefestet ender, om slutten av ryggraden som går over i hale bendes i den eller den retningen. Er dere med meg? OK, så det høres jo ikke ut som om det påvirker sunnheten i stor grad. Men, bekkenet er jo koblet til flere bein, og hunden har noe som heter hoftebein og lårbein. Et bekken med for lite helning gir mindre og dårligere muskelfester, og god muskulatur kan vi jo være enig i at er sunt? Og om det er mindre fysisk rom for musklene, er det åpenbart at en hund vil ha dårligere muskulatur enn en hund med store beinflater og festeanordninger. Dette kan vi for eksempel se på en hund som har lange og smale lår sammenlignet med raseidealet. Videre vil dette også kunne påvirke knevinkelen. Og vinkelen muliggjør bevegelse, ikke sant - se for dere et hengslet ledd. Jo mer spillerom, jo lengre steg. Derfor vil en kunne se at en hund med kort kryss står og går understilt - dens konstruksjon i haleområdet fortsetter nedover i baklemmene, og forhindrer muligheten for full utstrekning av kneleddet, og den må derfor stå og gå understilt for å kompensere. Denne hunden vil kunne få korte, trippete steg - og det er da ikke sunt, funksjonelt, effektivt og hensiksmessig i lengden? Hvis hunden til alt overmål er godt vinklet i framparten, får vi en manglende samstemning mellom hundens mulighet til å bevege seg fram og bak, og du får som en konsekvens av dette et avvikende bevegelsesmønster framme med for eksempel paraderende hackneybevegelser eller slengende frambein for å få utløp for overskuddsenergien hunden ikke har i bakparten. Det er ikke vits for hunden å ta steget helt ut fram, for den klarer ikke å henge etter med bakparten likevel, derfor må hunden bruke opp evnen til å ha "full reach" i framparten på store, unødvendige bevegelser mens bakparten gjør sitt beste med sin begrensede konstruksjon for å henge med. Dette ser vi lettest i trav, at en ikke får det jordvinnende steget en ønsker. I skogen på tur uten lenke vil hunden trolig ta seg fram i andre bevegelsesmønster, men det som ser ut som en vilter gallop kan i realiteten være mer kaving enn framdrift, på grunn av konstruksjonen. Problemet er at mange ikke ser annet enn at hunden har høy hale, og vet/ser ikke resten som påvirkes av denne konstruksjonen. Mens om en stiller for en god dommer, som skriver utfyllende kritikker, lærer en at det er mer enn "glad hale". Og brått har vi et spørsmål om sunnhet å ta standpunkt til. NKKs kynologikurs forklarer mer om dette, og alle som er interessert i avl og utstilling burde gå på dette. Så må jeg få legge til at jeg har beskrevet et ekstremtilfelle, det finnes hunder med dårlig kryss og greie bevegelser - men det er lettere for en hund med dårlig kryss å bevege seg tilsynelatende godt om den er like dårlig vinklet framme som den blir bak. Og det må da være bedre å ønske seg korrekt haleføring, enn å akseptere dårlige vinkler i alle bauger og kanter?

Jeg er av de som forsøker å tenke framover, som har tanker om hvilke kombinasjoner jeg vil gjøre framover - også for ufødte valper som ikke er unnfanget en gang. For meg handler avl om mer enn å lage valper etter en ok hannhund og ok tispe. Jeg har et mål med det jeg gjør, og det er både linjer og kvaliteter jeg ønsker og trenger inn i mitt oppdrett. Derfor holder jeg øynene åpne, og har mentale og fysiske lister over aktuelle hannhunder. Foenix på to år har jeg hatt hannhund klar til lenge - men om hun ikke ble bra nok for avl ville jeg ikke parret for enhver pris. At en planlegger, betyr ikke at en gjennomfører. Jeg synes personlig det er verre at folk plutselig oppdager at tispa har løpetid, vil parre, og ikke har en eneste klar tanke om hva de ser etter i en partner. Når jeg har potensielle kombinasjoner i bakhodet over måneder og år, betyr det også at jeg gjør et kontinuerlig granskningsarbeid, for å styrke eller svekke ønsket om den kombinasjonen. Altså, selv om jeg så en hannvalp da den var fire uker gammel og "visste" at den ville jeg bruke (basert på stamtavle og det lille en kan se av eksteriøret der og da), tar jeg stadig opp den avgjørelsen opp til ny evaluering. Det er lov til å ombestemme seg om det kommer fram noe en ikke liker. Og om en er ute i god tid, er det lettere å oppdage det en ikke liker for å forkaste uønskede avlshunder fra sitt avlsprogram. Er det forståelig hva jeg skriver? Altså, når jeg har tanker om hvilken hannhund jeg vil bruke på Foenix sin datter som jeg skal beholde når hun skal parres i 2014 - så er det ikke fordi jeg tar for gitt at hun blir drektig og får tisper, og det er ikke fordi jeg tar for gitt at valpen blir bra nok. Men det er en del av den langsiktige tenkningen min, fordi jeg har en plan som varer lenger enn en løpetid. Derfor har jeg flere hannhunder som er aktuelle, med back up-planer. Mine foreldre hadde til sammen ti bernertisper, og bare tre av disse ble brukt i avl. Men samtlige kom til hus som potensielle, håpefulle avlshunder, dog primært som familiehunder. Ulike faktorer gjorde at de syv andre ikke ble brukt i avl. Så selv om intensjonen, håpet og planen er der, betyr ikke det at det gjennomføres.

En av disse pølsene skal bli min Det endte opp med å bli 4 tisper og 4 hanner. Det kom en tispe til, men hun var død desverre Jeg er fult i gang med planlegging av flybilletter for henting, navn, valpesikre leiligheten, tittet litt på valpekurs og debututstilling Dette gir meg shopping lisens, ikke sant? Jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å tro på det før jeg sitter der med henne i armene mine altså.. Det føles helt uvirkelig ut.

Jeg tror jeg har kommet fram til hva som er terskelen min. Hun må kunne funke til å være med når jeg og guttungen er ute etter jeg har hentet ham i barnehagen. Altså på en måte at hun kan oppholde seg på lekeplassen sammen med oss uten å være en stressbombe, ikke være en for stor belastning for meg til at jeg ikke kan følge med på ungen, og ikke være så utagerende at hun skremmer vennene til sønnen min. Hun trenger ikke like andre hunder, hun kan til og med hate dem, det er ok. Men hun må fungere til det jeg illustrerer og det relativt snart. Jeg er i min siste ferieuke nå, og når den er over så begynner jeg å leve det livet som hun skal inkluderes i, er det fortsatt uholdbart om x antall tid (her må mannen komme på banen), så må hun tilbake. Det er dritsucky om det blir sånn, jeg er oppriktig veldig glad i hunden, har kjempelyst til at det skal funke og synes hun er superherlig, men det er min grense. Jeg har ingen skyldfølelse eller skam for å ha den grensen - vi har den en plass alle sammen - jeg er egentlig bare glad for at jeg har definert den. I morgen blir en spennende dag! Vi skal møte SD fra her inne og labradoren Kira (søsteren til Ingvilds Tinka), og der skal vi sitte til Putle har klart å roe seg. Jeg håper det tar kort tid, jeg ser det kan gå begge veier. VI har hatt noen fine dager i det siste synes jeg. Når jeg skulle ta henne ut på tissetur i stad så var det en ny parfymelukt i oppgangen og det var full bust og harkepusting hele veien ned, og hun dro som et uvær og var megastresset helt til vi kom bort til gresset. Det er så små og snåle ting som trigger henne! Weirdo. edit: fikk forresten bekreftet av SD hvor umulig det vil være å trene systematisk med andre hunder her jeg bor. Det er så sinnsykt hundetett her, og noen er ganske reaktive selv. Null forutsigbarhet på når vil møter hvilke hunder og hvor.

Vi er ikke gamle. Vi er kunnskapsrike og har livserfaring.

OMG! Ja! Bjørn Wirkola har vært inspirasjonen til et kjent norsk uttrykk "å hoppe etter Wirkola". Wirkola er en helt egen klasse altså. På seriøst. Btw, I feel old.

Det er ekstremt lite drittslening og megging her i forhold til andre forum, det er helt sikkert!!

Vel, nå anser jeg dette som en diskusjon ikke bare for deg og meg. Selv om det er mange kunnskapsrike brukere på sonen, tør jeg påstå ikke alle kan alt det jeg skrev. Skal jeg være ærlig, vet jeg ikke hva du kan heller, du skrev for eksempel at du ville parret din hund selv om den har høy hale - og derfor tok jeg det som en case for mitt svar, fordi det KAN være dårlig funksjonalitet og sunnhet bak en høy haleføring. Jeg synes også det blir litt vel rundt å si at det ikke skal minske livskvaliteten til hunden, for om vi skal være litt realistiske og jordnære her, så er de fleste familiehunder ikke overdrevent aktive, og det skal derfor mer til for at dårlige vinkler påvirker de daglige rusleturene, enn for en hund som skal utdannes som redningshund i fjellet (og det skal jo de færreste). De fleste hunder har det jo helt greit, uavhengig av ekstreme rasetrekk og generell konstruksjon. Svake mellomhender er ikke en hyppig dødsårsak, selv om mange hunder har det. Men selv om en hund kan leve med noe uten at det preger hverdagen i større grad, betyr ikke det at det er noe en skal avle videre på uten å tenke seg om - en blir ikke kvitt det og det kan bli et større problem om en ikke tar hensyn til det over generasjoner. Og det er selvfølgelig et problem om en hund legger seg til et annerledes bevegelsesmønster for å avlaste og kompensere for sin konstruksjon - hunden lever helt greit, kvaliteten er kanskje ikke redusert signifikant en gang. Men det gjør det ikke riktig å ignorere i avlsarbeidet av den grunn. Jeg trodde også denne diskusjonen var såpass generell at en skal se bort fra raser med særtrekk som dvergvekst og forkortet snuteparti. Av 400 raser, er det faktisk ikke så innmari mange med dvergvekst. Og da skal jeg ikke en gang åpne den ormekrukka diskusjonen rundt sunnhet i ekstremrasene er, for det er ikke det vi ser på her.

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon. "Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

To supre Putledager! Trengte det. I går fikk hun ta seg ordentlig ut i hagen til en venninne. Hadde jeg hatt hage så hadde dette gått så utrolig mye greiere. Seriøst, da hadde dette vært et ikke-issue og jeg hadde hatt all tid i verden på å gjøre henne trygg. I dag var hun med meg om mannen da vi var ute med H. Vi var ute i to timer, og det er lengre perioder hvor hun ikke stresser (og leter og leter og leter). Det var utrolig godt å se! Andre hunder monger hun seg ved synet av, men jeg synes det var greiere i dag, ikke like ille for henne på en måte. Hun halter i kveld da, det er ikke bra. I løpet av uken kommer en hundevant venninne for å gå en tur med henne for å se hva hun ser. Det blir veldig spennende. Jeg kjenner at denne hunden tar veldig stor hodeplass for tiden, jeg er stresset for hvordan jeg skal få hverdagen til å gå når jeg starter på jobb igjen. Må prøve å bryte den sirkelen. Venninnen min synes også at jeg har veldig mye fokus på hvordan Putle har det, og ikke er like flink til å fokusere på hva som er et for stort problem for meg. Må prøve å bli flinkere til å ha en balanse mellom de to. To be continued!

Ja, jeg kjenner at det er litt godt selv. Jeg heier og heier jeg og! Jeg har snakket med mannen og vi gir det ut august. Innen da må vi se store forbedringer. Han skal virkelig ha så mye kred opp i alt dette, han har tatt alt på strak arm uten å klage et sekund. Men han var veldig klar nå nettopp, dette er ikke et hundehold han kommer til å trives med på sikt. Jeg skjønner han godt og jeg er jo også helt enig. Hun trenger ikke være i mål altså, men vi må se at det definitivt t går riktig vei og at hun har lagt mye av dette bak seg. Jeg tror det kommer til å bli bra. Putle skal komme i mål hun. Her hos oss!

Hvis en oppdretter ikke tenker generasjoner framover så hadde jeg blitt skremt. Disse planene er ikke satt i stein, de endrer hele tiden for en god oppdretter, men om man ikke tenker langsiktig så har man ikke skjønt forskjellen mellom å parre og å avle.

*kremt* fikk det til! Haha takk for alle svar! Sent from my LG-P880 using Tapatalk 2

Nå har jeg endelig fått bilde av nye tantebarnet, og hun var rett og slett dritsøt Og liten Om målingene på mine tvillinger stemmer, er begge større enn henne

Nå har vi hatt ferie i 2 uker, og det har vært litt travelt. Gubben bygger gjerde, dels for at hundene skal få kunne være mer løse i hagen, dvs egentlig Strider - han klarer ikke å la være jage nabokatten - gjerne helt inn til naboen, Shy derimot har ikke noen større kattedille, og dels for å holde uvelkommne ute. Shy er i det hele tatt alltid løs hun! Vi har vært noen turer i Sverige, Strider har vært med på sånt før, men synes fortsatt det er sykt stas å komme til nye steder. Det synes Shy også. Hun kjørte et par runder gledesbjeffing når hun kom ut av bilen, men da ble hun bare lempet inn igjen. Den metoden (lært av Gråtass) er vanvittig effektiv på henne! Hun elsker nye steder hun også, spesielt der det er mange mennesker. Da går hun rundt med nedklistrede ører og logrer og logrer og står på bakbeina til alle forbipasserende. Det er en del som faktisk går forbi henne uten å ense henne da. Det synes jeg er litt ufattelig - når hun er slik så er hun så vanvittig sykt søt (helt objektivt!) at jeg kan ikke begripe at ikke fler kaster seg over henne! Godt med sånne turer, da får Shy øvd seg på å gå i bånd.. ikke at det ser ut å hjelpe stort. Hun er en vimsete liten apekatt som på liv og død vil gå først (mens Strider liker å gå rett bak en..) men hun trekker ikke i båndet. Før vi dro til Sverige, var vi innom dyrlegen og Strider fikk pass og begge fikk ormekur. Jeg synes Strider har blitt tjukk i det siste, og han hadde gått opp fra 15.5 kg til 16.0 kg.. Før fikk jeg høre fra dyrlegene at han var litt tynn, dyrlegen syntes denne gangen at han var passe.. Shy veide 12.5 kg og dyrlegen syntes også hun var passe, men hun har jeg satt litt på slankern i og med vi har sluttet med valpefor og hun går nå på voksenfor. Shy er litt vanskelig å vurdere gjennom all pelsen. Så har vi vært mye i skauen, gått en del spor. Blodspor med Strider, "vanlige" spor med Shy. Det har vært/er fryktelig varmt i skogen om dagen. Shy sliter litt med varme, (vi andre sliter litt med varmen i skogen også, man må ha på seg masse klær for ikke å bli fullstendig spist opp av mygg, knott og flekk-fluer..) mens Strider ser ikke ut å ense 28-30 grader! Kjører inn litt spontane facebook-oppdateringer, sånn at de får vært med i "bloggen" her.. 17. juli Jeg blir så imponert over Strider altså, våre egen "spor-Froome" han (ref Tour de France, Froome er en utrolig syklist!). Idag har han gått 600 m blodspor i 25 graders varme i tørr skog. Sporet var 6 timer gammelt, de første 60-70 m på tørr, støvete grusvei. Jeg hadde lagt sporet og gubben fikk lage 2 fine ferskt kryss-spor over blodsporet, like før. Gubben visste ikke hvor sporet gikk, og jeg husker aldri hvor jeg har gått (men gikk bak med gps-en i tilfelle det ble problemer), og vi bruker ikke merkebånd for Strider slår på merkebånd. Og da fikk gubben lært seg å stole på hunden, og det gikk jo aldeles strålende. Stoppet litt på første kryss-spor, men fikk beskjed å gå videre og tøffet da videre - det andre kryss-sporet enset han ikke. Den hunden altså.. 19. juli Lille fluffy, aka Shy, gikk som et lite ******* i sporet idag.. hun gikk over første pinnen av bare farta, men andre og tredje og sluttpinne ble behørig slått på! 100 m, liggetid ca 1,5 timer. 3 vinkler, diverse underlag. Nå blir det lengre spor på henne ja! 15.juli Tenkt at noe så søtt som Shy kan være så infam. Idag har vi vært på multetur og på den turen inntraff følgende: 1) Shy forsøkte å svelge levende øyestikker. Den satte seg fast i halsen og så hadde vi fullt drama med hysterisk fluffy som hylte og skrek og hostet og harket. Jeg fikk nesten hjertestans men greide å fiske ut en fullt levende og flyvedyktig øyenstikker ut av halsen hennes! 2) Shy oppdaget at multer er rågodt og var en rev til å plukke multer.. det var ingen steder å binde hund på multemyra, så all multeplukking foregikk i frisk jogg for å rekke frem til moden multe før Shy gjorde det.. bra (og ubehagelig) trim! 3) Shy gravde opp et jordvepsbol. Både hun og Strider ble dekket av illsinte jordveps.. SKREKK! De styrtet til oss da, og rullet seg - den rullingen var veldig effektiv faktisk - alle veps forsvant. Vi flyktet raskt fra område. Jeg ga begge bisker hoggorm-tabletter så dro vi hjem og ringte dyrlegen. Fikk beskjed om å se det litt an. Finner ingen stikk på Shy og kun 2 på Strider.. Og det var dagens tur og alle var enige om at den var litt vel dramatisk! Vi har glemt å ta noe særlig bilder, men idad fikk vi tatt noen. Små kelpier er ikke velkommne som male-assistenter (enda de fryktelig gjerne vil!!!) og måtte stenges inne i hundegården (dvs terrassen..). Jeg synes de er så søte på alle bildene så her kommer de alle sammen! Og dette, hvor Shy ikke har klart å få det ene øret helt gjennom sprinklene

Hm. I Aftenposten i dag (jupp, den gamle damen får Aftenposten på dørmatten hver morgen), var det (kort gjenfortalt) en ung amerikansk mamma (gift med en norsk diplomat eller noe) som sa at i Norge er det bare èn riktig måte å oppdra barn på. Alle små skal i seng klokka sju, godteri skal man spise på lørdager (nå fikk ikke hennes barn godteri noe oftere, men ikke nødvendigvis på lørdag), i bursdager skal det være pølse i lompe osv og alle ser litt ned på dem som lar barna leke ute til sent på kveld. I USA må man selv finne ut hva som er best for seg og sine, det er ingen ferdig "oppskrift" på den samme måten som her. Jeg syns hun hadde rett i mye av det hun sa. Kanskje det ikke bare er negativt å ha felles normer og regler for det meste, men det er kanskje ikke den eneste riktige måten å gjøre ting på, heller. Jeg føler at det er litt sånn med hundeholdet vårt, også. Selv om vi er enige og forstår veldig godt hvorfor gamle hunder, eller hunder med skader eller lyter bør få slippe å leve mer, kan det være andre virkeligheter enn vår som er like sann og riktig for noen andre.

Maks 12 dager igjen til de kommer Termin er egentlig 16. august.

Jeg har ikke vært medlem her på sonen så veldig lenge, men jeg fikk raskt med meg knivingen mellom enkelte medlemmer og uvanen med å avspore og ødelegge tråder med svada, sleivspark, flisespikkeri, oppgulp, hersketeknikker og div her inne. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men fenomenet er helt normalt på diskusjonsforum med litt "trøkk i". Dette er med andre ord et helt normalt diskusjonsforum, og jeg er ganske så sikker på at om man ikke har "mangfoldet" av ulike typer medlemmer så har man heller ikke et særlig aktivt forum. Ikke at jeg forsvarer ufin oppførsel på noen som helst måte, jeg bare konstanterer at dette er normalen på mange fora. Når det kommer til moderatorer og den oppgaven de utfører, så mener jeg det er uhørt å trykke på liker-knappen når innlegg er ufine eller det går på person i negativ retning. Som moderator mener jeg man har påtatt seg en rolle hvor man må gå foran med et godt eksempel ved å være rettferdig, "snill og grei". Det innebærer faktisk noen begrensninger for hva man kan tillate seg, bl a at det blir vanskelig å skille mellom hva man skriver som moderator og hva man skriver som privatperson. Da må man som privatperson hele tiden tenke seg om før man poster og man kan ikke skrive eller oppføre seg som man vil. Man har påtatt seg en rolle og et ansvar som man bør være bevisst. Nå har jeg aldri på dette forumet fått med meg at noen av moderatorene eller admin har opptrådt ufint eller upassende, heller tvert imot. Jeg skriver generelt nå, om hvordan jeg synes man bør opptre som moderatorer og sikter ikke til noen her på sonen. Sum av summarum så synes jeg sonen er et flott forum med medlemmer som sitter på ufattelig mye og god kunnskap. Og at de vil dele det med alle andre er for meg gull. Og for meg som er relativt fersk med hund, (jeg har vært hestedame i 30 år), så storkoser jeg med all hjelpen jeg får, lærdommen jeg kan tilegne meg og ellers forumet i sin helhet som har mye å by på. Jeg suger til meg alt jeg får servert som en tørr svamp:-)

Jeg har jo misforstått tonen som dukker opp på sonen innimellom mellom enkelte faste brukerne fullstendig, jeg Jeg så for meg "de der" har med glimt i øyet (tastaturet) en "ordkrig" i enkelte diskusjoner, og at det var gjensidig og normalt for de, siden det så ut til å gå likt begge veier. En del brukere her inne har jo en formuleringsevne som nærmest fremstår som en gudegave for sånne kjedelige skrivere som meg. Jeg ser også at den tidvis blir ganske kreativ og en smule skarp - men ytterst sjeldent mot de som ikke skriver i samme "sjangeren" selv. Siden tonen var gjensidig, så antok jeg at det var morsomt kverulering og erting dem mellom...

Nå har jeg en master i å hisse meg opp for den minste ting. Sånn er jeg. Det er ikke forumet sin feil, moderatorne, eller de andre brukerne sin. Om folk vil krangle med meg får de riktignok ta det på sin kappe, men det har fortsatt ingen ting med Hundesonen som forum å gjøre. For all del, jeg opplever nå helst at det diskuteres stort sett pent og pyntelig her jeg, og det sier jeg som bruker siden 2004, OG som hissigpropp.

Får bare påpeke igjen at man som moderator ikke liker innlegg, det gjør man som privatperson og forumbruker, noe vi er 99,99% av tiden. Med mindre vi signerer med "moderator <nick>" så er vi brukere og kun det.

Takk for svar alle Vi har nå funnet oss leilighet, etter at en bekjent av oss gikk på visning for oss. Så det er mulig Vi gleder oss til å flytte!

Veldig enig med deg jeg Kangerlussaq. Er en grunn til at jeg ikke er så aktiv her inne lenger slev, går mest i å titte rundt. Husker fortsatt at det ble sagt i akkurat nå tråden, at jeg skulle gå å ta meg en pille, fordi jeg lagde tråd om at hunden min ble sparket. Nå gidder ikke jeg å ta noe personlig via et forum, men dette er mer en 'klan' for de som kjenner hverandre fra før/utenfor forumet, enn det det er et diskusjonsforum.

Ååå, nå begeynner jeg å glede meg til sonenfødsler igjen! Jeg savner faktisk litt å være gravid. Spenningen, ventingen, bevegelsene inni deg <3 Ting blir litt foherlighet i etterkant for guri så lei jeg var på slutten med Magnus (sindre rakk jeg aldri å bli lei, fikk jo aldri stor mage en gang!) Pakke sykehusbaggen ja. DET syntes jeg var morsomt! Sidn jeg ikke hadde med en eneste ting når jeg født Sindre (hverken ny underbukse, kamera eller NOE, jeg trodde jo ikke jeg skulle føde i uke 33). Stod den klar i gangen i 3 mnd før Magnus kom Jeg ser her at gutta -med 2 år og 6 dager mellom seg- har umåtelig glede av hverandre. De sover sammen, leker sammen og er sammen konstant! Det er krangling også selvsagt, men mest "godmodig". I det siste hører ofte en liten 2-åring furte "Jeg sier det!" før han prompt går og forteller meg at storebror har tatt sin egen lekebil kan faktisk være ganske sjarmerende e.a. (Mest sjarmerende er det fordi han er så vesle-voksen, og får slike herlige uttrykk, og har en så utrolig søt talemåte at uansett hva det er blir man sjarmert. Iallefall jeg). Mest praktisk med denne aldersforskjellen (med to Novembergutter) er at ALT kan arves. Stakkars Magnuss får svært lite nytt tøy. Med en gang det er antydningen lite til Sindre kan det legges rett over til Magnhus og passer han perfekt. Superb!Han protesterer sikkert etterhvert, og da sdkal han vel også få sitt eget, men enn så lenge funker det utmerket.

Leste i en tvillingbok jeg har, at det er superviktig at tvillinger krangler, og at det er vanlig at de gjør det MYE Det er for å løsrive seg fra hverandre og bli selvstendige, for det er jo ikke til å komme unna at de ofte blir litt avhengige av hverandre. Spennende, synes jeg Er spent på hvordan de blir. Det sto også at om det ble for mye krangling, skulle man ikke prøve å megle så mye, men heller be dem gå et annet sted og bråke, så man får litt ro selv

Mye tyder på at jeg blir tante igjen i løpet av de neste timene

Åh, er det noe jeg er lei av så er det "åh, bare vent til det og bare vent til det"-setningene jeg får når jeg sier vi koser oss og ikke kunne hatt det bedre med babyen. Om det kommer av misunnelse eller hva det er som gir folk et så stort behov for å få deg til å tenke negativt om ting som kommer, vet jeg ikke. Men et merkelig fenomen er det, hvorfor skal man absolutt dele sånt? Blir litt som alle de fæle fødselshistoriene folk kom med når jeg ble gravid - it makes no sence. "Så bra at dere har det bra, ingenting er bedre" eller noe i den dur har jeg enda til gode Vi er på østlandet og har 25-30 grader hver dag. Tuva har ikke hatt på seg klær på flere dager og har minst en runde i plaskebassenget på terrassen hver dag der hun storkoser seg der hun sitter og plasker (hun har virkelig fått inn teknikken og alt rundt blir reddet minst 2 meter unna) og prater med badeand. Sitter fort 30 minutter i alle fall og eeelsker det. Jeg er veldig vant til at folk kommer og blander seg opp i hva hun har på seg, eldre damer synes ofte hun har for lite på seg men jeg vet hun er veldig varm av seg og koker av for mye. I dag kom det en eldre dame bort til oss på vertshuset og sa at "Åh, du, jeg måtte bare komme bort en tur. Vet du, det antrekket der, det ser SÅ deilig ut. Vi skulle alle gått rundt i bare bleie i dag!" - en hyggelig forandring Nå har jeg henta mannen på gardermoen og vi skal tilbringe halvannen uke til her hjemme, første ferien alle sammen, strålende vær, Oslotur, muligens sommerland i Bø og massemasse kos og tid sammen. Deilig! God Sommer alle sammen!

Mye bra som sies av flere her, derfor quoter jeg ikke. Med kniven på strupen kan jeg lage meg en prioriteringsliste i mitt avlsarbeid - men i utgangspunktet ser jeg etter en helhet som har alt, og oppfyller et minstekrav for meg på både helse, gemytt, eksteriør, levealder, stamtavle, bakgrunn og "personlighet". Jeg mener for eksempel i utgangspunktet at en avlshund bør være en CK verdig i min rase, for å brukes. Avlsreglene krever derimot very good, noe særdeles få ikke er i stand til å oppnå om de forsøker litt. Men ingen regel uten unntak - mitt neste planlagte kull blir etter en hannhund som "kun" har fått excellent. Men jeg vet hvorfor han ikke er stilt siden han var en uferdig ettåring (han er fire år nå, og jeg mener selv at han er av CK-kvalitet, og derfor har jeg ikke pushet på å få ham utstilt ASAP for å få dokumentert den CK'en jeg fra før av mener han lett skal ha). Jeg har også mine krav og ideal i forhold til statistikk på hofter og albuer når jeg velger hannhund til mine tisper. Men jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har firet på egne krav, fordi hannen er utenlandsk, de har en annen tradisjon for hva de røntger og bruker enn i Norge, og jeg må derfor fire på de kravene til fordel for å få nytt blod. Også videre. Avl er hele tiden en forhandlingssituasjon med seg selv, hvor helheten består av mange komponenter, og hva slags vekting de ulike komponentene får kan variere fra kombinasjon til kombinasjon - også fordi det er ulike tisper med ulike "pakker" en skal finne hannhund til. Når jeg som oppdretter jobber mot neste generasjon, ser jeg for meg sunne, snille familiehunder som ser ut som rasen de er registrert som og kan leve et langt og godt liv. Fordi det er det familien som skal kjøpe valpen vil ha og skal bruke de til. Jeg personlig ønsker selvfølgelig enda mer, men det er et minstemål. Og jeg vil tro de fleste andre oppdrettere på min rase kan være enig i det avlsmålet. Forskjellen går i på hvor en legger lista og hvordan en definerer og begrenser de ulike komponenetene i helheten.

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre. Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre siden er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder. Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg. edit. WTF, autocorrect? Siden = kampen?

Ja, veldig enig Har jo gått endel turer i nabolaget ditt (for dere som ikke kjenner bakhistorien her, jeg er ikke en så ekkel stalker som det høres ut som ), og liker det godt altså

De som virkelig kjenner linjene på sin rase vil jo ofte kunne forutsi veldig mye av det som kommer både av positive og negative sider, og avl ER (burde være) et langsiktig prosjekt. Man ønsker jo gjerne å forbedre rasen på noen punkter, og har en "visjon" om hvordan man skal gå frem for å få frem akkurat det man ønsker. Forhåpentligvis så vil oppdrettern du tenker på (helt uten at jeg vet hvem det er) tilplasse planene sine etter hva som faktisk kommer ut, ikke avle blindt på stamtavler og linjer.

Det er det som er vanskelig. Ikke bare personangrep, men også hvor linjen trekkes mellom kontroversiell uttalelse og provokasjon. En stand up komiker (husker ikke navn) sa i et intervju: "Du vet aldri når folk ler eller buer. Ofte er det av de samme type vitsene. Du kan le av en incestvits, men bli støtt av en vits om rullestolbrukere. Hvor skal grensen gå? Hvis jeg forteller en vits om en teletubbie, så kan det faktisk være noen der ute som tar seg nær av det også. Kanskje de har blitt påkjørt av en?" Men når det er sagt, så er all kommunikasjon på diskusjonsforaer toveis. Du har muligheten til å svare, samt at man har en form for verngruppe. Om noe blir sagt som kan tolkes veldig urettferdig vil denne gruppen ofte stå opp for vedkommende. Når så ikke skjer, så er det nok fordi man har godtatt invitasjonen til tango for to.

Syntes det er ganske så mange her inne jeg, i begge "leire", som avsporer, slenger dritt, forsøker pisse høyest, whatever, som bidrar både godt og over mange innlegg til å avspore/"ødelegge" en debatt som kunne vært interessant. Scrolle-knappen min er flittig i bruk i mange tråder, hvis jeg i det hele tatt orker scrolle over x antall innlegg for å se om det dukker opp noe konstruktivt litt lengre ned, eller rett og slett bare hopper ut av tråden og "gir opp".

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

Kamarer er ganske artige skapninger, det er helt sikkert!

Vi er flere som ikke ville brukt bikkjene våre i avl uansett pris. Av de tre (fire) jeg har i hus nå, så er det vel kun lupin jeg kunne vurdert det på, men mener han har for lite å bidra med da han har betraktelig penere søsken foreksempel, som også stod noen hakk foran han i køen da intelligens ble utlevert, og lenger bak ta hormoner ble utlevert. Ellers er det vel ingen av de tidligere hundene mine jeg har ment har kunnet tilføre rasen nok godt til å bli brukt. Det har alltid vært "noe" som har vært tungtveiende nok, somregel helse på mine, men også mentalitet og konstruksjon. Så joda, det finnes heldigvis "noen" som ikke er fullstendig blinde på egne hunder. (Og jammen får man kjeft for det også). Men skal man se bort fra mentalitet, helse og bruksegenskaper, så er det jo ikke så mye annet enn rasepreg igjen? Mentaliteten går jo på det Kanger forfekter så hardt, om at den skal være en grei samfunsborger?

Nå har jeg ikke fulgt med på akkurat den debatten dette handler om, men jeg synes generelt at enkelte av brukerne har en - etter min mening - unødvendig skarp og spydig tunge. Jeg tar meg ikke nær av det personlig, men jeg synes det er slitsomt, og det gjør det mindre interessant å diskutere. Synd, for det er mange svært spennende temaer i hundeverden jeg gjerne kunne tenke meg å diskutere med andre hundemennesker. Men en diskusjon skal for meg være konstruktiv og saklig for å være givende. Blir man personlig eller spydig, så legger jeg inn årene.

Generelt opplever jeg sonen ofte slik at mange har problemer med å la være å ta ting som blir sagt personlig, og å diskutere saker nøytralt og objektivt. Jeg tror det har mest med temaets natur å gjøre, og at det ikke nødvendigvis er fordi folk er hårsår eller idioter.

Anastasia var på lc prøve i sverige, og dro seg fra 30plass med 161 poeng etter 1 omgang til 7 plass med Reserve Cacil og 183 poeng ikke at jeg skjønner hva det reserve cacil vil si, men gøy er det likevel

Belgerpias innlegg var helt greie de. Absolutt helt greie, ikke noe personangrep, hun legger fram saken sin helt rolig og saklig. Du leste de med dine briller på. Jeg synes det er helt utrolig at en intelligent kvinne som deg ikke ser at du dyrker dette dramaet minst like mye som de du kritiserer. At tonen du setter og sarkasmen du bruker er ofte en ren invitasjon. Det er en dobbelmoral her som er så painfully obvious, er det det ikke slik du liker å ordlegge deg? Du kunne svart til Siri "Var det egentlig nødvendig?" og så kunne du fortsette å diskutere saken som du sier engasjerte deg. Da hadde du markert innlegget for det det var, og kunne fint gått videre med tråden og livet ditt. I stedet valgte du å ta det hit. Med førsteinnlegget i denne tråden. Og du klarer helt ærlig ikke å se at du selv har en finger med i dette spillet?

Men vi kan ikke akkurat se alle personlighetstrekk opp mot søskenstatus heller. Søskenstatus er jo en så liten del av et menneske sånn isolert sett. Det er heldigvis ganske så etablert at enebarnstereotypene er myter og ingenting annet. Man må bare gjøre det som er riktig for en selv, det er en crapshoot hva som er heldigst for det individuelle barnet, og man vil uansett aldri kunne vite. Det er et valg man tar etter beste evne og egen trivsel, og sånn må det være.

Er du klar til å hoppe etter Wirkola?

Jeg var enebarn til jeg var syv jeg, og da fikk jeg fire halvsøsken de neste fem årene. Jeg var suuperlykkelig for å få søsken, aldri sjalu, og har hatt masse glede av de tross aldersforskjellen. Dessuten hadde jeg veldig godt av å få søsken - fire engasjerte foreldres udelte oppmerksomhet kan bli litt for mye for enhver, ikke bare i bortskjemt-land, men også andre veien. Too much of a good thing osv.

Jeg vet ikke, jeg. Når folk spør om raseråd her inne, så er ofte PELSEN en vesentlig faktor for hvilken rase man vil ha. Noen vil ha "røytefri" hund, noen vil ha en hund uten pelsstell i det hele tatt - og noen særpeiser synes det er helt greit med masse pelsarbeid. Pels er kanskje det som går igjen oftest hos folk som beskriver hva de ønsker hos en hund - FORDI det sier noe om hvor mye arbeid det er med hunden utenom alt annet som trening, tur og sånt. Og med rasehundbegrepet så vil jo temaet pels være langt mer forutsigbart enn om man ikke hadde raser, sant? Her kommer jo også dette med størrelse inn. Når jeg kjøper meg en hund, synes jeg det er av vesentlig betydning at hunden blir sånn ca så stor som jeg synes er passende. Slik det er i dag ville jeg aldri hatt en hund under 55-60 cm fordi det blir for smått mht å kunne trekke på ski slik jeg er vant med. Jeg vil heller ikke ha noe gigadiger sak som er mindre hensiktsmessig med tanke på å komme seg fram i snøen og å være en slik arbeidshund jeg ønsker meg. Så igjen er det greit med rasebegrepet som sier noe om hvordan valpen jeg kjøper vil komme til å bli.

Tusen takk! Det blir liv i stua om en måneds tid Valpene kom på termin Jeg fikk sovet noen timer mens guttungen var hos bestemora, og pappa`n på jobb. Nå har vi hatt besøk av oppdretteren til Pearl, Trine og Salve fra Kennel Emprezy. Pearl klarte å gå ut av valpekassa i to minutter for å hilse, og hun ble fryktelig glad for å møte dem igjen. Ingen tvil om at at de var kjentfolk Nå skal vi få i oss litt sen middag, å bare ligge å beundre våre 9 små. Minigutt er kanskje han som er mest på`an når det kommer til melkebaren, og til tross for at han er vesentlig mindre enn de andre dytter ham dem elegant vekk om de er i veien for ham, matvett har han Dynene til 40kr fra JYSK er bare geniale. Løp å kjøp! Valp 1: Tispe født 04.13, 336 g Valp 2: Tispe født 04.29, 312 g Valp 3: Tispe født 05.16, 308 g Valp 4: Hanne født 05.31, 168 g Valp 5. Hanne født 06.34, 326 g Valp 6: Tispe født 06.46, 282 g Valp 7: Tispe født 07.17, 314 g Valp 8: Hanne født 09.24, 300g Valp 9: Hanne født 09.53, 328 g Her kommer det også en video av valpene, som bestilt

Hadde jeg hatt et problem med bikkja, og jeg var DRITTLEI problemet (samt prøvd en god del først slik som det beskrives) - da hadde jeg tatt kontakt med en hundetrener som hadde en god bakgrunn innen det jeg søkte hjelp for. Så hadde jeg sett hvordan hundetreneren går frem med problemet, og deretter vurdert om det var hold og respons i fremgangsmåten. Så trengs det tid, trening og mengdetrening, vil jeg tro... Hvor hen i landet holder du til? Kanskje kan noen gi råd om en god plass å henvende seg i forhold til problematferden hunden din har? Noen ting blir kanskje ikke helt bra, og en kommer i en situasjon hvor en må finne løsninger for at hund, eier og omverden kan leve godt med de utfordringene hunden sitter inne med. Da spørs det om problemet er noe eier kan leve med på tross av at det ligger mer eller mindre "latent", og som trenger både gjentakende trening og velutviklet hunderadar (alltid følge med og tenke i forkant). Det er faktisk også en faktor å ta med seg videre i vurderingen. Noe jeg anser som et stort problem, kan det være du synes bare er en filleting . og omvendt. Så innstillingen vi har, den betyr en hel haug Lykke til videre med valg og trening

Ja, det stemmer. Men den farga kan vokses av også. De vil nok lysne en god del alle sammen. Vi får bare vente å se, jeg likte fargene veldig godt på alle. Så symmetriske å fine. Så fikk vi jo en av hvert kjønn uten brindler, og med bandittmaske. De vil nok begge bli ganske lys fawn/beige

Herlighet, for noen lange ben! Bare dødssøt