Leaderboard

Når det gjelder prisen på bryllupskjoler så tror jeg ikke jeg skal nevne at jeg giftet meg på motorsykkeltur. Giftingen foregikk på ambassaden i Berlin, jeg var iført lærbukse med snøring og en rødlilla singlet. Eksgubben det samme, men han hadde grågrønn singlet. Jeg husker at han var knallbrun og at den fargen var så veldig kledelig. Hjelmene våre sto ved døra. Buksa har jeg ennå, man må jo ta vare på bryllupsantrekket sitt! Mange måter å gjøre det der på altså.

En magisk helg er over! Har hatt masse familie på besøk østfra, masse fin svigefamilie og en utrolig fin dåp! Alt gikk smertefritt og alle sier de har kost seg stort. Noen bilder: De to fineste menneskene i livet mitt! Tuva på mammas fang: Dåpsbarnet: Gavebordet. Det oppe til venstre har bestemor skrevet ned alle Tuva har "Marie" etter. Middagsbordet: Nå skal vi ut og kjøpe sangbøker, eventyrbøker og Roald Dahlbøker for noen av dåpspengene som ble øremerket til bøker vi ønsket oss. Gleder meg!

Som bitteliten eier av en stor og glad schæfergutt, så vil jeg anbefale grime og ett kurs Han er i verste alder og det beste er å prøve ditt beste for å få kontroll. Han er i finn.no alder, og for å ta fra deg motet helt, det går ikke over før han er ca 4 Underveis vil det gå opp for deg at du har kommet langt, og brått innser du at gutten faktisk er veldig grei, du har overlevd unghundperioden OG fått verdens beste venn Har du noen som kan avlaste deg litt? Har dere noen bakker i nærheten? Hva med å slenge på han en sele og la han trekke deg (med mavebelte og strikk) litt oppover for å ta ut litt energi? Han takler litt trekk nå, men ikke slit han helt ut på den bratteste bakken. Slak oppoverbakke er fint Er du virkelig drittlei han en dag, det er lov å bli det, så kast ut tørrfor på plenen og la han jobbe for føden. Slik så min ut, han var omtrent på alder med din: http://s34.photobucket.com/user/Margrete/media/Med%20Kristin%20i%20Maridalen/page.jpg.html'> Og du, dette fikser du! Bit tenna sammen og kom deg på kurs med han. Du må ta over styringen og sørge for at han hører på deg.

Et par på luksusfellen som heter Anders og Benedicte

Jeg bryr meg fordi hvis man ikke gjør det så kommer de til å gjøre det samme igjen og igjen og igjen, de får jo ikke konsekvenser for det. En nettbutikk burde vite bedre enn å bare plukke bilder fra google for å selge produkter, de skal enten få bilder fra leverandør/de som har lagd produktet eller kjøpe bilder av andre. Eller faktisk putte selen på egen bikkje og ta bildet selv. Hvorfor skal de tjene penger på å bruke våre bilder? Hadde noen tatt bildet å brukt det til noe man ikke tjener penger på, så hadde jeg nok ikke brydd meg annet enn å bedt de fjerne bildet hvis jeg ikke likte måten bildet ble brukt på. Jeg sendte de en mail med erstatningskrav, og informasjon om at saken blir tatt videre til en advokat hvis de ikke ville løse dette på den enkle måten.

Beklager at jeg ikke har oppdatert dere her inne, men jeg ville snakke med en advokat før jeg gjorde noe videre i saken. Men mail med erstatningskrav er sendt til Petworld, så får vi se hvor seriøs nettbutikk de egentlig er. Har du sendt noe mer mail til de Lola?

Åååå som jeg gleder meg til disse tennene faller ut!

Jenny Lawson is my favorite. "Nothing Rhymes With Episiotomy Janie and I went to Marcias shower expecting some pre-baby fun. We arrived at her house at the agreed upon hour and immediately wanted to run. Marcias round belly was surrounded by girls who regaled her with tales of their labor, while Marcia grew paler and tried to grab onto her wits, a life raft, or a saber. I pooped on the table, said plump, old Aunt Pat, (She made it sound like a boast). Said Tiffany-Sue: Oh, everyone does that. Marcia turned white as a ghost. For shame, now girls, said reserved cousin Flo, Who cares bout your old lady bits? Babies do much more damage as they grow. Good heavens, just look at my tits! Within a half-hour I needed a shower and Marcia and Janie looked faint. Why, thats nothing said gran, who fluttered her fan, You should see what they did to my taint! Of blood and of bile they prattled on blindly, (By now Marcia was starting to heave.) They showed c-section scars (a little unkindly). It was clear that we needed to leave. The talk of the girls caused great twisting of pearls and left us all thinking of options. Janies decided to stay on the pill, And Im looking into adoption."

Way to go, Taz! Kjempebra at du gjør dette til en prinsippsak. De fortjener en smekk på pungen.

Ett bilde av Figo og Jerko tatt i fjor sommer, og nå når all snøen på plena endelig er smeltet håper vi på en ny fin sommer

Det hadde blitt dyr ormekur. Ellers lå prisen på 150-220 om man ikke hadde ormekur. Siden jeg skal ha de behandla hver månde gjennom sesongen, så vil det bli mye billigere å hamstre ormekur i Sverige. Så da er det bare å ta med kjøttboller og ormekur og reise dit med de. Og så litt gladmelding. Noomi har vært veldig fin med allergien sin idag. Hun har klødd to ganger før trening, og to ganger etter vi har kommet hjem. Jeg håper, håper, håper at det er vaksina som virker nå, og ikke bare tilfeldig. Slik at lille prinsessa mi slipper å plages.

Det er 100% ditt valg. I mine øyne er ikke 2 mnd til eller fra noe stor forskjell. Du har bestemt deg for å avlive hunden, og hvis du mener at det vil være til bry for gamlehunden og få valp i hus, så avliv hunden før den nye kommer. Det kan høres/kjennes veldig egoistisk ut, men slik du forklarer det, så virker det jo som at du tenker på hundens beste hele veien. Du vil gi gamlehunden en god avsluttning, det er flott. Gi den helt og holdent din oppmerksomhet den siste tiden, så kan du da gi helt og holdent all oppmerksomhet til den nye valpen.

Marsvina har fått konkurranse om varmelampa

Dere? Ikke santvel utstilling satt opp på bursdagen min kvalifiserer til bruk av prinsessekrone?

Nå har jeg vært superflink! Vasket og ryddet hele nede etagen, fikset hundehjørnet, begynt på kjøttkakene og nå belønner jeg meg selv med en kopp kaffe. Skal gå igjennom babyklærnene nå og sortere ut alt i 50 og 56 i nøytrale farger (som skal til Rak )

Akkurat nå fikk jeg akutt lyst på høns. Et aldri så lite hønsehus ved ripsbuskene? Det ender sikkert med at jeg må prøve det, siden jeg får denne lysten over meg med jevne mellomrom. Kan man ha bare et par egghøner, liksom? Og klarer de seg et par dager uten tilsyn av og til?

Tenk om man bare kunne stoppet på grensa, gått inn hos tollvesenet når man kommer til grensa, gitt ormekur - og voila - ferdig .

Jeg så også på det kjoleprogrammet før jeg skulle gifte meg og tenkte at jeg aldri i livet hadde råd til å gifte meg. Men, jeg var mye finere enn de damene da jeg giftet meg (for tenk ) og brukte 1460,- på kjole og slør. Veldig fornøyd

Jeg brukte 1400 kr på min kjole, følte meg kjempefin og kunne dra på hundekurs helgen før og noen helger etter

Har jeg fortalt om skiflygeren som ble intervjuet på amerikansk tv? Vissnok en sann historie. Han ble spurt om hvordan det er mulig å hoppe så langt. Han svarte: You have to start with a very big fart!

Denne snuppa kommer hjem til meg i begynnelsen av mai.

Da burde de virkelig utvise en god del oppdrettere av rasehunder også.

Du skal forsøke! Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Takker for mange flotte svar alle sammen. Det er en veldig vanskelig avgjørelse å ta, men samtidig er det godt å høre at jeg ikke er helt på jordet som i det hele har tenkt tanken. Jeg har enda litt tid på meg, så jeg må tenke godt gjennom det hele. Smerter har nok hunden. Nå har han fortsatt sårene under beina (men jeg tror/håper disse forsvinner i vår slik de har gjort tidligere), og forkalkningene i ryggen har gjort ham konstant halt og stiv. Stivheten varierer med dagsform, men den forsvinner aldri helt. På toppen av det hele fikk han diagnostisert kreft i nesen i slutten av november i fjor, etter at han en periode blødde hyppig og kraftig neseblod. Disse symptomene forsvant imidlertid igjen, og jeg har ikke merket noen problemer relatert til dette siden da. Kreften er der, og faren er stor for at den sprer seg til lungene. Så det er klart at hunden ikke er hundre prosent, men som nevnt er han stort sett glad og fornøyd. Forventer sin daglige tur, spiser greit osv. På sett og vis skulle jeg ønske at situasjonen var mer sort/hvitt, slik at jeg slipper å gå å lure på når den riktige stunden er kommet. Men jeg takker igjen for svarene. Jeg tar dem med meg videre.

Det har jeg rett som det er jeg. For eksempel når jeg står opp og oppdager at jeg ikke har mer dusjsåpe, og etter å ha dusja i grønnsåpe oppdager jeg at jeg ikke har kaffe heller.

På vei hjem fra første kursdag på brukslydighetkurset. Hunden er flink, eieren har mye å lære. Men det er jo derfor vi går kurs! Tror dette blir ålreit jeg.

Vi klarte ikke å holde oss lengre så nå har vi kjøpt inn litt hundeting !

Idag har jeg løpt 4 km på 40 minutter. Klarer liksom ikke å få noe mer enn det på den tiden hehe. Men har endel helling på mølla, så det teller jo litt. Etterpå 40 min styrketrening. Neste trening på onsdag.

Nommin...! Så søøøt hun er Og så hel-svart da - skikkelig stilig dame det der. Jeg vet ikke enda hvem som kommer til meg i starten av Mai - men det blir en av disse fem gull-guttene! (og sorry for litt bilde-spam) Prinsene er rett under 6 uker på bildene! (Låner bildene fra oppdretter)

.....har jeg skrevet en hel avhandling på pm til en stakkars som spurte litt om AK! Håper han ikke ble skremt!

Stiller jeg med 10 maratonløpere og 10 redningshunder så går det kanskje greit

Jeg vil si minimum tre høner går helt fint. De er flokkdyr og to blir litt lite. Trenger ikke hane. Ja, de klarer seg fint en helg alene f.eks. Vår nærmeste nabo ser til dem om det skulle være noe. Høns er kos!

Hihi, stakkars! Kamar er litt sånn han også, vil ha med rottene sine overalt, helst. Ligger oppå de og sleiker de og det som er. Han elsker det når vi "pakker inn" rumpa til rotta inn i rotta så den blir kompakt, så han kan dra ut rumpa igjen og sleike mer. Neeei, jeg tror ikke det er helt verdt å prøve det, gitt.

Nemlig, her må det prioriteringer til! Hundekurs er viktigere, varer lenger, ikke så stressende og mye morsommere! Husker ikke prisen på min, men tror den lå rundt den prisen der.

Hannhunder = mye enklere og greiere oppi hodene sine, akkurat som mannfolk

En venninnes basenji var sånn da han var unghund Myyyye frustrasjon Nå er han litt mer voksen og kan gå løs og kommer på innkalling Kanskje Pim også blir mer voksen etterhvert

Mamma skulle forklare hvor lang tid toget tok til London for ei dame vi bodde hos; "A time and a half"

Jeg tror det kommer helt an på hvordan det føles for deg. Mange ville ha følt at det var helt ok å la den gamle få slippe, han hadde ikke noen framtid uansett, pga helse. Andre ville ikke ha koset seg med den nye valpen fordi man følte at den tok plassen til gamlefar. Du gjør ikke noe galt uansett hva du velger, det er bare et spørsmål om hvordan det vil føles.

Akkurat nå kom plutselig rektor inn på kontoret mitt mens skjerma mi var full av Hundesonen. Jeg lurte på hva som var verst av å bare la den stå sånn, eller snu meg og klikke det bort. Han sto en halv meter fra skjerma!

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende. Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten. Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

Er det bare jeg som får en sånn poteto, potato-følelse her nå?

De fleste jeg kjenner som har begge kjønn samtidig, syns det er et ***** mas. Veldig slitsomt under løpetid. MEN, bortsett fra det, så syns jeg du skal prøve å ha en hanhund, jo før jo heller! Det du skriver lyser av at du ikke får fred før du har prøvd. Og, ja, du kan risikere å bli omvendt! Jeg har bare kjent tisper, skulle klinkende klart ha tispe som var reservert til meg hos oppdretter. Kom dit, møtte pappan til kullet og kjente det søkk i magen,- å herregud så flott han var. Rolig, cool, behersket, og så real. Da jeg i tillegg fikk null kontakt med den tiltenkte valpen, var det duket for eksistensiell krise. Jeg kom ut av krisen 2 uker senere med en hannvalp. Han er en drøm. Alle ulempene som alle skriver om, et ******* som unghund, stikker fra meg på trening for å sjekke damer, kommer i krangel med andre rånete tenåringer osv osv. Men det du skriver om "veloverveide beslutninger, gjør henne spennende"..? Nei, der er vi ikke. Det er mer "du och jag, Alfred". Han går ærlig og kompromissløst inn i alt jeg vil vi skal gjøre sammen, med litt sånn med-hjertet-i-hånden-holdning. Venninnen min har jevnaldrende portis hann. Han er gullegod og akkurat det samme som min. Stor, sterk, virrer rundt med suprekreftene sine og er helt knall. Noen ganger sverger jeg på det er bare tynn tåke inni hodet på dem, men de er herlige likevel.

Akkurat det der var ting jeg var redd for med å dra hannhund inn i hus også - i tillegg til at jeg hadde en dårlig erfaring med hannhund fra før... Jeg hadde faktisk et slags angstanfall, jeg, før jeg henta valpen, jeg var fysisk skikkelig dårlig, kvalm og uvel og var sikker på at jeg var skikkelig syk. Det var bare stress.... Og ja, jeg var kjemperedd for å få et monster i hus, aggressiv og utagerende sak som jeg ikke greide å kontrollere, grisete og illeluktende... Han ble mannen i mitt liv - og selv om han kan lukte vondt, grise litt av og til - så er det nesten bare søtt *host*. Jeg angrer ikke en dag på at jeg valgte hannhund nå sist, han er den beste hunden jeg har hatt, den enkleste men kanskje også den mest utfordrende jeg har hatt - men herregud som jeg elsker den hunden .

Hvis Kasko har noe han skulle sagt, så blir Totten her, gitt.

Oppe, bikkjer er fôret, tenker maten skal få synke litt, så er det ut på tur Jogget nesten en mil i går, tror neppe det blir idag, tror vi satser på å GÅ tur idag - Vondt i rumpa

Jeg har hatt 2 tisper samtidig som 2/3 hanner, fordelt over tid. Altså en hann og tispe først, noen år etter; en hann og en tispe, og nå (etter at vi måtte avlive Otto sist sommer) samme tispe og enda en hann. Jeg tror etterhvert at jeg liker hanner bedre enn tisper. De er faktisk mer ukompliserte. De er liksom litt troskyldige og blåøyde, og kommer "med hjertet i hånden" til deg, som en annen sa. Og ja, de er mer barnslige. De kan være valp hele livet om så, og det får dette omsorgsgenet vårt veldig fram Og det er virkelig "du och jag, Alfred" for fullt. Hvem kan motstå det? Hanner kan ha mer utagering enn tisper, og tisper kan være enklere i så måte. Men det kommer jo an på rase. Vi hadde aggresjon mot både folk og andre hunder med vår forrige hann (Cane Corso). Men likevel var han søtere enn noen annen, og så "valp" gjennom hele livet, og så kjærlig i hele sitt vesen, at vi helst overså de andre problemene. Han satte sitt preg på oss fordi han var så god som han var. De to tispene jeg har hatt, har blitt voksne, seriøse damer, og har ikke beholdt den troskyldige "valpepersonligheten" som mine hanner har hatt (overfor oss) hele livet. Tispene har vært veldig gode de også, men de har liksom ikke den "uskyldigheten" og barnsligheten som er så sjarmerende hos hannene. Tidligere har jeg hatt schæfer og cane corso hanner, og begge har vært sånn. Nå har jeg Labradorhann på snart 8 mnd, og han er også sånn til nå. Han ligner dem begge to i akkurat det. Håper det varer Jeg synes også at hannene har en tydelig personlighet, så der er ikke mer å hente uansett kjønn, tenker nå jeg. Mine hanner har forresten vært lettere å oppdra enn tispene. "Ok, da er det sånn" er liksom det forholdet de har til regler. Mens tispene kan være mer utprøvende. Men vet også om hanner som har vært en utfordring sånn sett, så mye er vel individavhengig også. Men om de hadde vært tisper, så hadde de kanskje vært enda mer utfordrende sånn sett? Ingen av mine hanner har tisset på seg selv, de har ikke vært grisete, de har ikke holdt på med jokking, og de har ikke vært fæle til å markere. På tur i bånd har de vennet seg til å gå uten å markere. Løpetid har vært en utfordring med tispe i hus (seriøst), men jeg har kunnet sette bort enten tispa eller hannen. Og det MÅTTE vi da det sto på som verst! Tenk praktisk, men samtidig på hva du egentlig vil ha. Det praktiske løser seg som regel (men du bør ha en plan på det på forhånd i forhold til løpetid).

Takk for et veldig fint innlegg. Du bekrefter de positive tingene jeg ser ved hannene, og det er litt godt å se at du peker på nettopp de tingene jeg tenker mest på. Og takk til dere andre for mange bra svar også! Akkurat nå er det ingen valp i sikte. Venter på løpetid. Men når de først kommer tror jeg faktisk jeg skal være åpen for å ta en lovende valp jeg føler kjemi med fremfor å velge etter kjønn. Når det er sagt må oppdretter ha sitt å si også, da jeg mest sannsynlig skal ha hund på fôr eller deleie. Men tror hun er åpen for slikt altså. Når det er sagt! En liten historie.. Jeg skal jo som sagt ha en hund som kan brukes til utstilling og avl (og selvsagt hundesport!) neste gang og vet ganske greit med meg selv hva jeg vil ha. Jeg var med og tok i mot et kull i januar. Etter litt om og men ble det 5 valper, men kun en tispe. Jeg kjente at hun ikke appellerte til meg fra det øyeblikket hun kom ut. Ikke fordi hun ikke var søt eller noe, men det føltes ikke som noen magisk opplevelse selv om tispen jeg hadde ønsket meg jo kom! Men en av hannene som ble født - han gjorde inntrykk. Da jeg tok ham i mot begynte jeg å grine og utbrøt "han her MÅ jeg ha"! Vet ikke hvorfor, men fra første sekund digget jeg den bikkja. Ringte mamma og sambo for å høre hva de tenkte nesten umiddelbart etter fødselen. Og vi syntes han så ut som en lovende valp med en gang, som enste brune i kullet. Et øyeblikk var jeg like ved å ta brun hannhund jeg altså. Men det kom så brått på og jeg ble litt satt ut, at det ble nei. Var jo svart tispe jeg ville ha. Men så ble det ingen av dem. Men den hannhunden.. Han er snart 4 mnd. Fyyy flate, så fin. Dæven. Så der kan jeg angre altså. Kanskje intuisjonen min sa meg at det var den jeg skulle ha, uansett. Jeg bare hørte ikke på meg selv akkurat da, og jeg angrer bittelitt. Innimellom. Håper virkelig jeg kan oppleve det igjen for så å faktisk beholde den valpen. Det hadde vært drømmen!

Vi er også påmeldt til Selbu Det blir både min og Blaze sin debut i lp-ringen.

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet. Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint. Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...