Leaderboard

4. Desember Da sonisene våknet morgenen 4. desember, kunne de kjenne de var stive og støle, alle sammen. Dagen skulle tilbringes i boblebadet, for mange av sonisene. Bare Lill var ute en tur for å la colliene løpe i snøen. Hun kom løpende inn igjen, anpusten og rød i kinnene. «NISSEN! JEG SÅ NISSEN!» *Marie* hylte av skrekkblandet fryd. Lill hadde jo tross alt ikke med seg Nissen inn til de andre. «Hvor er han?!» forlangte Monab88. «Jeg vet ikke! Jeg så han, men han var så langt unna, og det var bare et lite øyeblikk!» sa Lill, og tok med seg alle de andre sonisene ut i skogkanten. De så mange spor som gikk innover der Lill hadde sett Nissen, ikke bare ett par. Sonisene satte etter sporene, som ble mer og mer rotete, og som gikk utover et større område. Etter litt, så det ut som om det hadde vært en skikkelig slosskamp, og sporene viste nå at en person ble slept av de andre. «Ånei, Nissen!» gråt Strøssel. «Se her!» ropte Aslan, og pekte mot noe stort, og mørkt, i en dump. Det var en stor sekk, akkurat som Nissen har gavene sine i. «Tenk om Nissen er oppi!» skrek LindaM. Sonisene samlet seg rundt den, og dultet borti hverandre til en turte å gå bort og kikke. Nysgjerrigheten tok over for tulip, og hun trampet selvsikkert bort til sekken. De andre sonisene holdt pusten mens hun åpnet den. «Det er sikkert ikke noe eddik eller bakepulver ikke kan fikse uansett,» sa hun, og rev den opp. Det var så stille at man kunne høre snøflakene dale sakte mot bakken. Det var som om tiden hadde stoppet helt opp. «Eh.. Hva ER det, egentlig?» Malinka avbrøt stillheten. De andre sonisene kikket nervøst rundt seg, før de ristet på hodet og innrømmet at de ikke skjønte noe, de heller. «Det er.. Enda en sekk?» sa tulip, nølende. «En sekk inni en sekk..» sukket hun, og åpnet den nye sekken. «Hjelp, det er noe som rører på seg!» skvatt tulip, og tok et skritt tilbake. Hoppende ut kom en hysterisk katt, og de rakk såvidt å identifisere den som en katt, før den var forsvunnet. Den eneste av hundene som reagerte på den, var TonjeM sin Strider, som alltid var oppvakt nok til å gi TonjeM noen skikkelig godbiter å fortelle andre hundefolk. «Katta i sekken!» kniste Aya. Tulip ristet på hodet og gikk tilbake til sekken. «Her er det.. masse!» utbrøt hun. Hun dro opp gjenstand etter gjenstand. Terninger, en cowboyhatt, fire usammenhengende vaffelhjerter, håndkrem, gaveinnpakkingsbånd, en saks, tre og et halvt til- og frakort, en middels stor kano, et par ullsokker, kald grøt i en matboks, en feiekost til pipe, et nettbrett, brodder, juletrepynt, fyrverkeri, en lysende, rød, lysende nese, reinsdyrbenformede tøfler i massevis, en diger termos med gløgg.. «Dette er jo like ille som en dameveske! Det blir jo aldri tomt!» ropte Debbie. Tulip fortsatte å tømme sekken, og kunne legge til fire par votter, en gps, en slags fjernkontroll, et stort sitteunderlag, et bilde av Nissemor, en hals som så ut til å være heklet av Mari, «og her!» utbrøt tulip. «Her er det noe!» Hun dro opp en bitteliten lapp, og på lappen var det raskt skrevet inn en beskjed med ustø penn og små bokstaver. Igjen var SandyEyeCandy der på mystisk vis, og snappet til seg lappen lynraskt. Hun leste høyt: «Jeg lever, men jeg trenger hjelp! De har holdt meg fanget i_» skriften var uleselig, og lappen var avrevet ytterst. «Så han ER kidnappet!» påpekte Maren. «Og han holdt på å rømme!» istemte Stineogstaffene. «Det er derfor Lill så han i et lite øyeblikk!» «Nå gjenstår det bare å finne ut hvem som har han, og hvor de holder han fanget!» Tone S hadde tatt nettbrettet for å se om hun fant noe spennende. «Et bilde av Nissen!» skrek hun. Alle sonisene var samlet rundt Tone S og nettbrettet på null komma niks. Bildet viste Nissen som ble holdt fanget, og på neste bilde så de en beskjed som Tone S ga til SandyEyeCandy så hun kunne lese den høyt: «Her er bevis på at Nissen er i godt hold enda! Dere hører fra oss snart!» *Marie* hadde begynt å gråte igjen, men denne gangen av glede, for at de endelig hadde fått noen ledetråder, og beviser på at, selvom Nissen ikke hadde det godt, så så han i det minste godt ut enda, de torturerte han ikke, hvem det nå enn var som hadde ham.

Dagen startet stille i den rolige 9-timen her på Bunes, den 2 desember. (Ser dere, allerede her har noe gått galt, vettu!) Malle startet dagen på et skikkelig furt vis, slengt på teppet i andre enden av stuen, mens hun glodde på meg , og tidvis suttet på et bein. Skikkelig furteleppe hadde a også. Mon tro om hun synes hun burde få komme ut med en gang hun våkner? Imens hun var opptatt med å furte, var jeg (egentlig alt for trøtt til noe som helst..) i gang med å bla litt i boka jeg aldri har satt med ned med enda: Selvsagt akkompagnert av en kopp homo-drivstoffius. Også kjent som kaffe. Videre fortsetter jeg med å haste ut til bilen, med hunder, murermann, og kameraet. Det ser omtrent slik ut (-murermannen): Så setter vi bilsnuten mot Oslo, og er fornøyde, mens vi kjører i finfint vær. Tilogmed små murermenn kan være blide en søndag morgen, på biltur! Vel fremme i Oslo, på pitstop nr 1. Destination Mormor og "bestefar" Kjell. Mormor ser omtrent sånn her ut. I hvertfall liker hun at dere tror hun er en blomst. Mureren så sånn her ut mens han leste julegave-ønskelista mi. "HODELYKT, til 3000?! Holder det ikke med en til 69 kr fra Spar?!" (Jepp, jeg har det fra sonen ) Da vi hadde lest ferdig ønskelister, og tatt en kopp kaffe, satte vi kursen mot Moss, tell a mor, og julemarked. Veslevoksen, og fornøyd som jeg var (cocky er nok en fin beskrivelse, ja..) droppet vi å høre på mormor og kjell sin gode veiforklaring, og mente at pøsj, vi har da GPS! Joda. Resultatet ble at vi endte opp i Askim, eller noe sånt. Konklusjon, over en time på overtid, hele Østfold er korrupt, og jeg hater GPSer. Murermannen legger skyld. På tlf. Det var nemlig ikke hans oppgave å sørge for at jeg fokuserte på å lese skilt i steden for å le av vitsene hans. Men, vi kom frem til slutt. Først trålet vi julemarkedet som var i nærheten... ..før vi karret oss bort til mamis (altså, min mors) leilighet. Der fant Jim en massasjeseteting, som han fornøyd satte seg på og lot mekanismen friske opp i vonde muskler, mens jeg fant en slaghammer, (også kalt massasjeapparat) og hadde det festlig med å banke Mr. Mur litt. Etter at Mureren var mør og fin, ble vi servert lunken mat. (Vi kjørte oss jo bort til den egentlige middagen). Passhunden fikk være på badet så lenge, siden det ikke akkurat er ro og bedagelighet som er det vanligste ved 3 løse hunder, der to er under 12 mnd, i en 25 kvm leilighet. Da vi hadde satt oss ned for å spise hørte vi plutselig noen mistenkelige lyder, så jeg gikk for å sjekke hva det var Bøllemannen drev med. Neida, han drakk bare av doen, han. Da jeg kom inn hadde han et ubetalelig utrykk... "Mårn! Skarru ha litt ell? Det er jo dødsdigg!" Delikat. Slafs. Omnom. Dotømmern ble derfor forflyttet ut på stuen, og plassert under en pult med beskjed om å ikke benytte seg av flere av leilighetens mange kreative muligheter uten å spørre meg først. Mens vi spiste, var Malle stort sett opptatt med å se søt ut, sånn at Murermannen kunne miste noe på gulvet. Ingenting ble mistet på gulvet, til tross for hennes harde forsøk. Imens hundene lå slengt under bord og pulter, så vi omtrent slik ut: På et tidspunkt var jeg med Mami ut for å ta en røyk. Da så jeg visst sånn her ut; Etter mye skravling, enda mere kaffe, tilogmed noen kaker, og generelt en ganske stor familieoverdose, fant jeg ut at NÅ reiser vi hjem. Utenfør leiligheten til mami så jeg og Mureren ut som det her. Dette er tatt ca 3,7 sekunder før jeg sier "OKFINTNÅGÅRJEGFORJEGFRYSERIHJEL, TAKKFORMEGOGHADE" og går. Jeg er svak når jeg er kald.. Dieselfylling på vei hjem. Kald affære. For Murermannen. Vel hjemme fikk bikkjekrekene mat, og vi tobeinte inntok horisontalen. Da Malle var ferdig og spise, så hun ut som det her, før hun kravlet opp i fanget mitt på sofaen, og sukket tungt. Det er hardt å være en liten stabijfrøken når man må være med på alskens rart! Sånn, det var min slurve-EFIT: Nestegang skal jeg prøve å huske på dere. HAHA! Nestegang er 1 januar. Da er jeg så redusert, at da kan jeg ta ett bilde for hele dagen da, jo! Eller vent, det har jeg gjort før..

Synes ikke at det er snakk om å lage unnskyldninger jeg. Vi er bortskjemte i Norge. Forventer at vi kan ferdes over alt og slippe kjæledyr og husdyr løse uten at noe skal skje med dem. Vi har rovdyr i Norge, og da må vi ta forhåndregler hvis vi bor i slike områder. I andre land har de giftige edderkopper, giftige slanger, hai, løver, tigere, krokodiller etc., men jeg forventer ikke at de utrydder disse dyrene av den grunn, men at de tar forholdregler mot dem. Mennesker dør med (u)jevne mellomrom etter møte med disse dyrene, mens angrep av ulv er ytterst sjeldent. Så vidt jeg vet har de ikke dokumentert at noen mennesker har blitt drept av ulv i Norge. Jeg har tidligere irritert meg her inne over nabokatter som angrep hønsene mine på egen tomt. Da fikk jeg til svar om at det var min egen feil som ikke hadde sikret dem godt nok. Når det er snakk om hund derimot, nei da er det forferdelig og ulven bør utryddes fordi den oppfører seg som en ulv. Jeg må innrømme at jeg ikke synes at dette er noe annet enn agurknytt. Burde ikke vært viet spalteplass i det hele tatt. Ulv tok hund. Javel, shit happens. Tragisk for eier, men ikke nyhetsverdig. Skjønner at jeg må kontakte VG neste gang hønsehauken er på ferde!

Åh, stakkers nissen! Våger knapt å tenke på hvordan dette skal ende! Kanskje det er av håndarbeidssonisene som har kidnappet nissen og kastet seg over ham med strikkepinnene sine?

Jeg synes rally er fint, jeg. Det er en fin form for hundetrening som er gøy for både hund og eier, og kanskje ikke like "skummelt" som andre konkurranser. Jeg har tilgode å bli imponert over det jeg får se, men det betyr ikke at det ikke ligger mye god trening bak. Jeg tror det er mindre krevende å komme til topps i rally ift en del andre større hundesporter fordi detaljer ikke vektlegges i rally i samme grad som f.eks LP (og det er detaljene, (fart, bråstopper, fryse kroppen) som er det vanskeligste å få perfekt i et langt LP-program). Dessuten er t.eks et LP-program mye lengre og inneholder ganske mange krevende momenter som man ikke finner i rally (all apportering, neseprøve) Men det er en del momenter i rally som absolutt krever sitt for å få til og som ikke likner på noe i LP. Jeg synes IKKE det er useriøst eller dumt. Jeg synes det er spesielt fint fordi det er en fin inngangsport til andre hundesporter og et VELDIG nyttig verktøy for god hverdagslydighet. Rally vil helt klart styrke båndet mellom hund og fører.

Her er nissen i fjor etter han tok skjegget:

Jeg tror man bør vurdere gummikule-jakt altså. Da jeg flyttet til skogs syntes jeg det var kjempeflott at det var ulv her. Blåste litt av de lokale ulvehaterne og tenkte de smurte litt tjukt på vedr ulvens elendighet.. alle "vet" jo at ulven er sky, at du er dødsheldig bare du ser et ulvespor, at den er ikke farlig - ok etter noen år gikk man med på at den kunne kanskje muligens være litt farlig for hund men da var det alltid eiers feil. Her på østlandet er det overproduksjon på elg - mange elg er skrinne med lav slaktevekt og burde være relativt greit å ta for ulven, det er masse rådyr (og det er ikke så mange gauper at rådyrene blir utryddet liksom) - så å si at ulven kommer inn i tettbygd strøk og tar hund pga mangel på vilt er ikke riktig. Jeg tror den kommer og tar hunder fordi det er så lett bytte, og det intelligente er selvfølgelig å ta det som er lettest! Ulven er pr idag langt mer innpåsliten enn man er blitt forespeilet. Jeg ser ingen grunn til at den ikke skal begynne å gå løs på mennesker. 2 ulver tok en vorsteh-tispe her for 2 år siden og eier slet faktisk med å få dem vekk fra hunden (bisken overlevde men ble stygt skadet). Så den her menneskeskyheten synes jeg også er litt tynnslitt. Jeg vil gjerne ha ulv og bjørn - forutsatt at den er så sky som det hevdes. Men den oppsøker jo bebyggelse - og siden ulven har vært utryddet så dreier det seg ikke om bebyggelse som er kommet til der ulven er. Det er faktisk ulven som kommer til bebyggelse. Men myndighetene driver et slags dobbeltspill - sier de verner ulven men plaffer dem ned over en lav sko allikevel. Jeg synes de bør ta et standpunkt. Og skal vi virkelig ha ulv, så bør vi også ha de tiltakene som gjør ulven menneskesky! Vedr isbjørn på Svalbard - er det ikke slik at man aldri går ut i vildmarken uten gevær? At alle må ta en skyteprøve? Synes ikke slike tilstander er ønskelig jeg.

Og hvorfor døde den norske ulvestammen ut? Fordi det rett og slett ble bedrevet hetsjakt på de, skyttere satt i småfly og helikopter og skjøt på det de så, landet for å kutte av ørene (bevis for at det var ulv de skjøt) og fløy hjem igjen for å innkassere jaktpremien og fylle opp med mer ammunisjon. Bestemor sa alltid at ulven var de ikke redd, den kunne herje fælt i reinflokken, men folk gikk den ikke etter. Jerven derimot var djevelens verk, den slapp glatt reinen for å fyke på folk istedet.

Det er jo ikke så veldig rart at ulven kommer nærmere bebyggelse når vi bebygger tidligere skogsområder. Vi brer oss stadig mer utover i dette landet, godt inn i det som tidligere var "ulveland", og da er det jo ikke rart at ulven plutselig står på tomta di, dersom tomta di ikke eksisterte for 10 år siden. Eller det at det bygges mye ut i ett område presser ulven ut i et annet område som OGSÅ var bebygd, et område som ulven aldri før besøkte. Man hører veldig mye om ulven, sammenlignet med andre rovdyr, men det har lite med skadeomfanget å gjøre. Bjørnen er i stor grad planteeter og dermed ikke avhengig av kjøtt som ulven og jerven er, den kan overleve uansett det gjør at bjørnen ikke blir like problematisk. Jerven bor på fjellet stort sett, og der bor det ikke folk, og dermed heller ikke noe problem for "Ola Nordmann". Ulven bor i skogene som tidligere var ubebygd. Hadde de hatt valget, hadde de fremdeles levd i fred. Vi presser grensene til ulven ved å bo i deres områder, ved å skyte vekk all maten deres og spise den selv, og vi "lokker dem" med hundene våre. Det er helt naturlig for en ulv å skulle ta livet av en hund evolusjonært sett, de er såpass like hverandre at de blir en naturlig konkurrent for ulven, bare at hunden mangler alle mulige overlevelsesstrategier for en slik situasjon at de automatisk taper en slik kamp. Nei, jeg syns det er stygt at ulven skal hates så kraftig. Det er tross alt ikke mange episoder som skjer årlig, men mennesker har en natulig frykt for ulven og media digger det, så det blåses opp og snakkes om i ukesvis og huskes i åresvis. Syns den skal få leve jeg, og om vi skal bo i dens områder, får vi heller ta forhåndsreglene typ gjerder og holde hunden under oppsyn. Vanskelig? Kanskje. Men da får man heller ta risikoen. Vi slipper ikke hundene løse langs trafikkerte veier heller, pga risikoen.

Raksha, det er obligatorisk med bilde

Valpekassen er klar. tempen hopper som en jojo. Dag 60 i morgen.

Vi har begynt med rally i år, og har startet et dobbelstevne. Og ja, jeg synes sporten er "lettere" en LP. Om den er morsommere er jo en helt annen sak, det kommer jo an på smak og behag Men det er jo ikke noe galt i at rally er enklere enn LP? Det er jo litt av poenget. Rally har i mine øyne en litt annen målgruppe enn LP. Det hadde jo ikke vært noe poeng i å lage en sport som var det samme som LP (eller en annen allerede eksisterende gren). De som vil trene/konkurrere i LP gjør jo nettopp det, eller begge så klart. Det som gjør rally lettere enn LP for oss er at jeg kan bruke kroppsspråk og stemme underveis i banen for å holde på fokuset og konsentrasjonen hans. Og, i klasse 1, jeg kunne ha han i bånd

Syns dere ærlig talt det spiller noen rolle om det var et lite gjerde der eller ikke (tviler på at standard norsk gjerde er problematisk for en ulv å hoppe over), når ulvene kom helt innpå et hus og tok bikkja? Hvor mange unnskyldninger skal vi lage for ulven? Virker som det alltid er hundeeierens feil uansett hva. "ulven var i Norge først, hunden løp for langt unna eieren, eieren hadde ikke to meter høyt gjerde, hunden var løs på egen eiendom". Jeg har ikke noe imot ulven så lenge den holder seg i skogen og ikke sniker seg inn og spiser dyrene rett utenfor husveggen. Syns det er ekkelt.

Hurra for logikk... Ja til rovdyr så lenge de ikke plager oss uansett hvor vi bor... Prøv og si det til dem du.. Det er trist når slikt skjer, men bor man i rovdyr land så får man ta forhåndsregler eller flytte om man ikke liker det.

Uff, dette var kjempetrist for eier, er ikke slik man ønsker at det skal ende! Men det er jo en sjanse man tar når hunden slippes ut uten tilsyn.

Kaldere vær= lengre turer og høyere fart! Vi liker kulda vi! (men ikke sånn kulde som det er nå da, for nå er det nesten ikke snø skal det være kaldt så må det være snø!).

Da har man 5 min, må oppdatere litt her! Nå har Shy flyttet til oss - hentet henne om fredagen og idag er det mandag! Og hvor skal man begynne.. man har jo begynt på et nytt liv på en måte med nytt familiemedlem! For det første, frøkna er omtrent husren - vi har veldig få uhell inne. Hun går til terassedøra når hun vil ut, og går alene ut på terassen og gjør det hun skal. Dvs noen ganger vil hun bare sitte oppi krydder-blomster-kassa og tygge på død persille, det skal visstnok fjerne hvitløksånde har jeg hørt. Så er det nettene da.. vi fikk med seng fra Jeanette hvor hun har sovet om nettene mens hun var hos Jeanette. Hos oss er ikke det populært nei. Strider lar henne få lov til det meste, men han synes ikke om at hun skulle også ligge i seng. Så han har sørget for at hun gikk og la seg i egen seng. Men om morgenen er hun på magisk vis oppi senga vår allikevel.. Hun sover lenge - hun våkner rundt 8 om morgenen så langt og man vekkes av liten valpetunge som slikker en i ansiktet og et lite sort fjes med nedklistrede ører og en pytteliten hale som logrer og logrer - muligens av desperasjon for hun må tisse noe sinnsykt da - ingen tid å miste! Strider er en fantastisk leke-onkel, han leker og leker med henne og finner seg i alt hassle en liten valp finner på (unntatt å forsøke å komme seg opp i senga om kvelden - da snurper han sammen munnen og ser strengt på henne med ørene litt ut - skikkelig barsk. Inisisterer hun, så vises det litt tenner også.. og hun tar hintet). Hun tar biabedden hans og han sukker tungt og legger seg på gulvet ved siden av (jeg håper han etterhvert skjønner at de fint kan dele biabedden, tror Shy kunne tenkt seg det.. men Strider føler visst ikke for slik kontakt). Hun er en frekk liten rakker - hopper opp på stuebordet så snart man snur ryggen til, spaserer rundt oppå der som en annen basenji. Kaster seg over Strider når man gir han oppmerksomhet, står og hopper når man lager mat.. Og for hun gir seg aldri uansett! Rett og slett sta! Nå er det blitt så skrekkelig kaldt at skal vi ut så må hun ha på dekken og potesokker. Jeg har nå lært at først kler man på seg selv og så kler man på Shy.. for hun er en mester i å kle av seg - potesokkene går veggimellom før man får sukk for seg. Og jeg har fått føle på hvor godt kledd jeg egentlig er nå om vinteren for jeg blir helt gjennomsvett av å få på henne potesokker - hun har 4 sprellende små poter som blir helt som kokt spaghetti når man skal tre på potesokkene.. Det er kjipt med -22 grader altså, hemmende. Men hun fikser det bedre enn +1- +2 grader og vått. Ellers går det i alene-hjemme-trening (ikke kult synes hun, men hun virker ikke redd bare at hun synes det er kjedelig). Vi har klippet klør (dødskjedelig altså!) og litt kontakt og nei. Blir det mildere, så drar vi på trening imorgen - kanskje - og ellers står det "by-turer" på planen. Det har vært smått med bilder, blir helst innebilder med underlige skygger fra blitzen.. Her inviterer Strider til lek: Og her plager hun Strider: Det har riktignok konsekvenser - lek! Og sånn ser hun ut, lille dåra - hun vokser veldig!

3. Desember Natten var lang, og for mange av sonisene, avbrutt av hikstene til *Marie*, etter funnet av støvelen til Nissen. Flere undret på hvorfor *Marie* tok dette så hardt. Noen tenkte at hun hadde et forhold til Nissen, mens andre fnøys, og sa det var hormoner. På tross av en urolig natt, så ble det en ny dag, og duften av kaffe og hjemmelaget brød, spredte seg og vekket sultne Sonen-neser. Mari var i full gang med å bake dagens frokost, med god hjelp fra den trofaste brødskivesmører, nemlig sønnen til Loke, Ask. Sophia og Heljar hadde blitt et skikkelig sonenpar, og de brukte dagene på å bla i raseleksikon sammen. Snart var frokosten klar, og sonisene var samlet for å spise, og diskutere hva dagen ville bringe. Monica annonserte at hun ville være med på hva som helst, så lenge det var etter tolv, for nå kunne hun tenke seg å hoppe i boblebadet en stund! 2ne, Siri Eveline, RTL, -Therese- og LivB ble med henne. «Jeg har en artig plan som vi kan styre med!» sa Marthe. «Jeg og IW satt oppe seint i natt, og vi har laget en treningsdag! I dag skal hundene og eierene trenes, både i kropp og sinn! Jeg har fått med meg borderen og Gråtass på å lage en lydighets- og feltsøkrebus, og IW har bootcamp for eierene, med en hardtrening av kropp, etterfulgt av hunderelaterte rebusoppgaver! Vi deler dere opp i fire lag, to er hos meg, Gråtass og borderen, og to er hos IW, og konkurrerer mot hverandre! Etterpå bytter vi, alle skal trenes. Vinnerene får en overraskelse, og taperene må ta oppvasken i kveld!» Sonisene ble kjempegira, og gikk for å ta på seg treningstøy, og varme opp seg selv og hundene. IW, Marthe, Gråtass og borderen gikk for å sette opp stasjonene sine. Da sonisene var klare, kom de ut og ble overrasket over hvor mye utstyr trenerne hadde fått til. Hos IW lå det hoppetau, vekter, et langt tau, fôrsekker fra Eukanuba, mange dekk bortover i to rekker, og masse annet. Hos Marthe, Gråtass og borderen var det kjegler, ringbånd, leker, dummyer, biteskin, apporter i alle størrelser, og også her, mange flere ting. Sonisene var klare, og til og med boblebadjentene hadde klart å komme ut i kulda for å bli med på moroa. Sonisene ble delt opp i lagene sine, og fikk forklart reglene. Det var flere forskjellige øvelser på begge stasjoner, og det var ikke alltid om å gjøre å bli fortest ferdig. På den måten fikk alle en fair sjans til å vinne. På kunnskapsspørsmålene fikk alle på laget lov til å samarbeide. Konkurransen startet med et smell, og lyden av heiende soniser bar langt. Det var drakamp, hoppekonkurranser, lydighetsøvelser, feltsøk, kastekonkurranser, de måtte gjøre knebøy, beinløft, krabbe sidelengs, armhevinger, sit-ups, stjernehopp, de måtte bære sandsekker og Eukanuba-sekker, og da de var ferdige kjente de melkesyre i alle deler av kroppen. De fikk en god pause før de to lagene byttet om, og de som hadde drevet lydighet og feltsøk, skulle nå trene menneskekroppene sine, og de nå utslitte sonisene fra IW sin bootcamp, måtte finne ny energi (og det klarte de fint, på magisk vis) og trene hundene sine. Til og med *Marie* var i godt humør igjen, som hun selv sa, «Intet nytt er godt nytt!», og så lenge det ikke var kommet noen krav fra kidnapperene, så måtte de bare håpe, og tro, at Nissen hadde det fint. Helt til slutt var det på tide med kunnskapskonkurransen. Sonisene jobbet hardt, og grublet, og klarte å svare på spørsmål om raser, identifisere hunderaser med uvanlig farge, gjette seg frem til hva hunder var blandinger av, de husket detaljer fra regelverket fra de fleste hundesporter, og detvar virkelig kniving om seieren. Innen de nærmet seg slutten, så var det blitt mørkt, og resten av kunnskapskonkurransen tok de innendørs. Noen av sonisene var veldig ivrige, og *Nina*, Krilo, Kaja-T&A og janson, på hvert sitt lag, fikk det for seg at det var om og gjøre å skrike svarene høyest. Simira fikk roet ned de ivrige et par hakk, og så fikk sonisene den siste oppgaven. Denne var ekstra vanskelig, og de måtte gruble lenge før de klarte å løse oppgavene. Oppgaven gikk nemlig ut på å finne ut hvilke rasenavn som hadde fått bokstavene sine blandet til nye ord. Selv med hint, så var denne vrien for mange. Irske skrotter - jeg har korte dvergbein og er svart. Min nasjonalitet er med i rasenavnet mitt! Flusk langbord - Min nasjonalitet er også med i rasenavnet. Jeg har ikke dvergbein, men jeg er veldig liten og en slags bullehund. Doringer leverte - Jeg er ingen doring, men jeg liker å levere ting til eieren min! Mange klager over at min rase har blitt alt for lys i fargen. Akkurat spesiell - Har også nasjonaliteten i rasenavnet mitt! Det finnes mange som meg på forumet. Jeg er ganske liten, kommer oftest i brunt, og er en aktiv brukshund med mye futt og fart. Jeg blir ofte tildelt et kallenavn fra et dyr som har runde øyne og liker å klatre i trær. Renset elgstek - Jeg er en hund som elsker å være med på fjellet for å jakte. Jeg er flinkest til å finne fulg, men har ikke noe i mot å spise en elgstek innimellom! Jeg er kjent for å være mest hvit, men med innslag av andre farger. Mine fettere og kusiner kommer i Black and Tan, og i rød eller rød og hvit, men vi liker alle det samme, nemlig å jakte fugl! Sonisene skulle få frem til midnatt på seg, til å svare på oppgaven, og dersom de ikke hadde svart innen da, så var det for sent. Mens de grublet, så laget de middag og tente stearinlys, for «det går an å ha to tanker i hodet samtidig,» som 2ne stadig påpekte. Kvelden ble avsluttet tidlig, alle sonisene, og hundene, var helt utslitte etter en lang, og koselig, dag. De sovnet raskt og tungt, og drømte om hva resten av desember ville inneholde. Ingen, ikke engang hundene, merket de mørke skikkelsene som var ute og laget nye spor i snøen som hadde falt den kvelden..

Hei sonisshmoniser! Jeg MÅ sove i natt! Så morgendagens episode kommer faktisk i morgen! Er oppe og hopper sånn seks-halv sju, og da skal jeg poste den med eeeen gang, lover! Før kaffe og alt! Eg likar dere

10. april 2013 i Oslo Spektrum. Å mumle på finsk, vel!

Jeg kom brått på at vi har et garveri her, og ringte de De selger tredjesorteringen billig, så da får jeg kjøre innom til de

Det er jo uhyre trist at slikt skjer, og jeg mener det er uvanlig at ulven er så "tam" at den faktisk går inn på gårdstune til folk og tar byttet der. Kanskje burde man jakte ulv med gummikuler slik at de blir mer redd folk igjen? Nei, jammen om jeg vet. Jeg har jo også nå flytta til områder der det ikke er uvanlig at det ferdes ulv. Nå på søndag ble vel siste ulven i lisensjakta felt bare noen km fra der jeg bor... Jeg har hele eiendommen inngjerdet, men jeg er alltid med hunden ut når han skal lufte seg. Jeg slipper han helst ikke av syne, og jeg ser jo også at det er spor innenfor inngjerdingen av "noe" - antakelig rev da *ler* - så gjerder holder ikke nødvendigvis dyr unna. På tur kaller jeg inn Willy ganske ofte for å ha kontroll på ham, jeg liker ikke at han drar for langt unna meg på tur (100 m er for langt unna) - så ja - jeg passer på hele tida.

Dette er jo faktisk årets høydepunkt, det - både selve historien OG kommentarene etterpå .

Bare pass på det mest ulogiske som finnes, nemlig kuldekremer med vann, for det er overraskende mange av de, og noen av de gjør vondt verre!

Ah! På tide å tusle inn i tråden her igjen. I høst har jeg fått en aha-opplevelse! I hele fjor løp jeg ca fire ganger i uken, ganske lange avstander også, og syklet også flere mil i uken. Så syntes jeg det ble vel mye løpejag og lite kos på tur, så i hele høst har jeg gått lange turer i heia (skog, gjerne uten sti, kupert terreng). Testet løpeformen her forrige uke, og ble positivt overrasket - jeg er i minst like god løpeform nå som da jeg løp masse! Planen for vinteren er derfor: Mange lange, gode turer - både løping og på beina, teste og bruke truger og gå endel på ski. Etter å ha sett 71 grader nord jentene sine kropper har jeg også fått tilbake lysten til å bygge litt mer muskler, så jeg kommer nok til å løfte litt vekter også (men mest sannsynlig bare hjemme).

Jeg tror ikke en whippet (eller basenji) blir mer skjør av at de får klær på. Men at de heller fryser ræva av seg om de IKKE har det Og siden jeg vet sjøl at det er fryktelig ubehagelig å fryse (og det dessuten tar hardt på kroppen) så får de på klær. Og pelsen til en shiba (siden du nevnte Sandra ) kan jo absolutt ikke sammenlignes med pelsen til en whippet eller basenji.

Hva enn du gjør- ikke fall for de lave små- typ med hule under, og en stokk med plate på toppen De er alt for lave for voksne katter, og bortkastede penger som regel... Katter liker å strekke seg når de kvesser klør, og de elsker å raspe oppetter flere høyder når de er i humør. Jeg har et sånt Ellos-stativ (som jeg ikke tror de selger lengre) som er omlag 150 høyt- med flere plan/liggeplasser. Det er snart ihelbrukt (på fire år...), så jeg må snart skifte hampen på stolpene. Den er tvers av mange plasser... Nøkkelen til å få de til å bruke de, om de ikke liker det fra de er små, er catnip. Fåes flytende på liten flaske på bl.a Felleskjøpet. Stryk på litt oppetter stolpene, instant suksess her i huset. Da tar det ikke mange dagene før det er favorittplassen, og de begynner å ligge der. Sjekk priser overalt, og- jo høyere jo bedre, jo større jo bedre! Jeg drømmer om gulv-til tak på et stort område, men da må jeg vente til vi flytter til en plass med normal takhøyde Det er en investering, men verdt alle pengene uansett. I allefall når jeg ser møbler, dørkarmer og tapet hos andre folk... Her røres ingenting annet enn klatrestativet- når de kommer inn fra ute/har sovet er det sporenstreks dit for å raspe litt.

BREAKING NEWS! 19:39 Julenissen har kommet inn i chatten Julenissen har forlatt rommet

Og er det eeeeegentlig mannen til marie som er far til barnet hennes, eller er det nissen? Er det derfor marie reagerer så heftig?

1. Desember Årets begivenhet var kommet til Hundesonen. Spenningen var til å ta og føle på. Ingen av sonisene hadde i det hele tatt våget å ytre et ord om dette tidligere, i frykt for å jinxe det, og ødelegge hele opplegget. Frostrøyken stod ut av munnene til de skravlende sonisene, der de stod med bagger, sekker, hundeutstyr og hunder, og ventet på å komme inn i varmen. De stod foran et stort, flott gårdsbruk, i eventyraktig, romantisk stil, med tårn og spir, altaner og utspir. Det minnet om en blanding av et gammelt slott, og en stavkirke. I år var sonisene nødt til å finne et sted som kunne romme alle sammen, for Hundesonen var blitt så stor, og med så mange flotte medlemmer som ville være med på juleferie. Den store dobbeltdøren på huset slo opp, og der stod Siri med en logrende Willy. «Velkommen!» ropte hun med et smil, og applaus og gledesbrøl lød fra forsamlingen. Da det omsider stilnet, så steg Pippin&Symra, med hjelp av Dratini og OlavEmil, opp på trappen, til Siri. Der overrakte de henne en diger blomsterbukett, og et nydelig bilde av Willy, Babs og Lotta, som IW hadde laget. Siri fikk tårer i øynene. «Det er nydelig! Det skal få henge i foajeen,» hikstet hun. «Det er som takk for at vi får ha Sonenjuleferien her!» sa Pippin&Symra. «Heile Hundesona har vore med på å spleise på dette til deg,» sa OlavEmil, der han stod, stolt som en hane, i miniskjørt og lang utrigning, til forsamlingens store fryd. «La oss alle gå inn og finne rommene våre!» sa Siri, og alle stilte seg etter hverandre, med hundene i FVF. Etter at sonisene hadde fått utdelt rom, så var det på tide med en omvisning, og litt mat i magen. De akket og ååhet seg gjennom palasset av et hus, og da de kom ut i låven hos Siri, så stod Bugen og Lusa til Raksha der og vrinsket hallo, og Bonden til Raksha, med et stort smil om munnen. «Hva gjør dere her?!» skrek hun av glede, og kastet seg om halsen på ham. «Vel, disse er jo soniser de og,» lo Siri, som hadde planlagt det hele i all hemmelighet. Raksha gled ned fra Bonden sin, sprut rød i ansiktet over å ha tiltrukket seg all den oppmerksomheten, og kremtet at det var på tide å gå videre. Siri hadde spart det siste til slutt, og hadde gledet seg til å se ansiktene til sonisene da de kom inn i det siste rommet på omvisningen. Hun så forventningsfullt på sonisene da hun åpnet dørene til rommet, og hun kunne ikke lenger gjemme gleden sin. Skuffelsen ble stor da sonisene ikke hvinte av glede. De stirret bare inn i rommet. «Hvem er det der?» spurte Charleen. Siri snudde seg, og kikket inn i rommet. Det var et stort, opplyst rom, med et dampbad, en badstue, et badebasseng, og oppi det digre, dampende boblebadet, satt «Monica?!» utbrøt Line. Monica reiste seg og hilste på gjengen som stod og så på henne. Hun var dryppende våt, og på seg hadde hun den nye bikinien fra Victorias Secret. «Hei, folkens!» sa hun. «Jeg fant veien hit da jeg lette etter en do, og jeg hadde tilfeldigvis på meg bikini under klærne, så jeg hoppet oppi! Dette tar meg rett tilbake til Mexico, jeg vil aldri ut herfra igjen! Ihvertfall ikke så lenge snøen er der ute,» sa hun. Margrete, 2ne og Ida nikket gjenkjennende, og sa seg enig i at dette var et rom mer passende for dem, enn snøen. Da omvisningen var over, og de omsider klarte å overtale Monica ut av baderommet, så samlet alle sonisene seg i fellesarealet. De satte seg i de store, myke sofaene, med kopper med rykende varm kakao, kaffe, gløgg eller te. «Da er det på tide å introdusere den store grunnen til at vi alle er samlet her denne jula!» annonserte Siri. «Dette skal bli en morsom, innholdsrik desembermåned, med nye oppgaver, rebuser, og hundeaktiviteter hver dag! Jeg vet dere tror at det er moderatorene og Espen som har satt i gang det hele, men jeg skal nå avsløre den egentlige skaperen av disse festlighetene!» fortsatte hun. «Ta godt imot den eneste som noen sinne har klart å holde seg 100% "anonym" på Hundesonen, og som har lurt alle trill rundt gang på gang, nemlig Julenissen!» Spenningen var til å ta og føle på. Man kunne høre en nål falle på gulvet. Alle holdt pusten. «Nissen..?» gjentok Siri, med litt nølende stemme. «Jeg skal finne han,» sa hun, og marsjerte ut på bakrommet. Da hun kom tilbake, så holdt hun en nisselue i hånden. «Det er en lapp her,» sa hun. Alle sonisene flokket seg rundt Siri, og SandyEyeCandy snappet til seg lappen, og leste den høyt:

Hvorfor er det så ofte gamle folk sånne grusomme ting skjer med, jeg føler noen ganger det er så mye verre enn kanskje en ung person som har mer venner og familie :/ . Ser for meg denne stakkars gamle personen som blir igjen alene.

Skulle gjerne sett en grand danois gå rallyLP, kjenner jeg .

Julenissen slæsj Runkeper.

Wow, skulle ønske jeg greide sånt! Nå ble du oppgradert til strikkehelt i min bok

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen folk virker og dra mellom herding og frysing, det er forskjell på og kle på en hund i -5 grader når man ser at det begynner og bli nødvendig og det og hive på dekken i +10 fordi sommern er slutt liksom. Det jeg legger i herding er bare og ikke kle på hunden før det er nødvendigog evt ikke mer enn nødvendig, men alle hunder som fryser skal da vell ha dekken.

Viss det er greit og utrydde en art for at man skal få gå ifred i skogen, sorry altså, men da kan man flytte, det finnes så mange plasser man kan få gå i fred både for ulv og bjørn i norge og andre land. Makan til luksusproblem, bortskjemte er vi og jeg skjemmes av og være menneske noen gang.

Når en VET at det er ulv i området og at en hund er blitt tatt der så sier det seg litt selv at man ikke slipper hundene ut på egenhånd uten å i det minste holde ett øye med dem. Jeg synes selvfølgelig veldig synd på eierene. Det er ikke sånn man ønsker å ta farvel med hunden sin, men det er lov å tenke seg om både en og to ganger

Med Kiwi så må jeg nesten overeksponere snøen, hun er jo en sort hund. Skal vi se, forrige gang jeg var ute å tok bilder hadde jeg lukkertid på 1000, men også iso på 1000, blenderen var rundt 3,5 -4 hele tiden. Skal du ha skarpe bilder må du få opp tallet på lukkertiden (hvis det er hunder i bevegelse du vil ta bilder av da) Men med en blender på 3,5 er det ett lite område som blir skarpt. Jeg brukte nesten samme innstillinger når jeg tok bildene av Minion, hvor snøen også blir overeksponert. På alle bildene varierte jeg mellom iso 1000 og 1600, men jeg ville ha bilder av hunder i bevegelse, og da måtte jeg ha lukkertiden på rundt 1000. Det var verken skygger eller sol når jeg tok bildene, da jeg ikke liker skarp sol eller harde skygger.

Hijab

Det er veldig trist når noe sånt skjer så klart,men jeg personlig vil heller miste hunden min til en ulv enn en bil.Eller en illsint saueeier... Jeg blir holdt "ute" av skogen av båndtvang,beitedyr og folk mye av året så ulven tar jeg risken på når som helst.

Jeg gikk å tenkte på dette med å få på dem underull og derfor dropper dekken. Hva gjør vel de 2 timene i - 20 når de skal rett inn i varmen vår igjen? Vil de få mer underull av det? Burde de ikke være ute mye mer for at det skal ha noen effekt? De korthåra uten underull synes jeg skal gå med dekken. Som andre sier, hva er vitsen med å la de fryse når de neppe blir mer herdet av det?

Oabba fryser lettere enn Valpis, men jeg har dekken på de for at de IKKE skal sette for mye pels, jeg. For det er jeg som må børste den av de, meg, sofa, gulv og klær til våren...

Haha, jeg må ha dårlig humor, jeg syns det er skrekkelig festlig at alle skriker hele tiden og roper . Katta i sekken også, og en middels stor kano!

Takk alle sammen Jeg er selvfølgelig helt enig med dere! I dag mista hun også sine to første melketenner! Skal bli herlig å få ut den kvasse tanngarden

Tur som vanlig.. Alt fra 30 min til et par-tre timer. Så lenge hun er i bevegelse så fryser hun ikke. Merka at hun syntes det var kaldt på potene idag, da vi var oppe i skogen. Sto og løfta de innimellom, men så lenge vi beveger oss så går det fint. Ber henne ikke om å sitte eller stå stille så lenge om gangen - mtp bilder osv. Er kun potene jeg ser an. Resten av hunden har ikke noe imot kulda. Her fra turen idag. "Det er liiiitt kaldt mamma...! *løfte på foten*"

Fine mennesker

2. Desember Sonenjuletreffet hadde startet rimelig dramatisk, med Nissens forsvinning. Sonisene var urolige og bekymrede, og de hadde ingen aning om hvor lappen kom fra, eller hvem skulle ha glede av å stjele Nissen. Faktum var, at selvom Nissen var borte, så var det vanskelig å finne han igjen uten noen ledetråder. Alle sonisene hadde jo dessuten med hundene sine, bortsett fra de uten hund, som for eksempel SiriEveline, men hun var behjelpelig med alle andres hunder, til alles store glede. *Marvin* foreslo at de gikk ut for å trene med hundene, for Dany trengte å trene med forstyrrelser, og de hadde brukt hele morgenen til å trene apport fra senga. «Jeg har ikke noe treningslyst nå,» sa MegaMarie. «Enig!» istemte Lola Pagola. «Kan vi ikke heller bare gå tur? Det er vel mange fine turområder her?» De andre nikket seg enig, og kledde på seg turtøy. «Jeg er ikke så veldig kjent enda,» innrømmet Siri. «Så vi får bruke GPS, for sikkerhetsskyld. Den her tracker hvor langt vi går og alt, så nå kan vi vise alle på Facebook hvor spreke vi er etterpå!» Sonisene la i vei, i nydelig natur. Siri, SoppenCamilla, Monica, Belgerpia, Ganzie, Yodel, Raksha, Evelzz, Bellare, SiriEveline, vivere og Bjerknez knipset bilder av alt de så, og gjorde at turen gikk meget mye langsommere enn det som passet for alle. Plutselig ropte Tøfflus «Stopp! Det er noe i buskene!» samtidig som flere av hundene begynte å bjeffe. Alle sonisene stirret i samme retning som Tøfflus. En stor, snødekt busk ristet, så vidt det var. Så begynte snøen å falle av, idet busken rister mer og mer. «Hva..?» sa Raksha. Ganzie hadde zoomet inn på busken for å se hva det var, for ingen våget å nærme seg. «Det er en mann!» utbrøt hun. «Han... har ikke klær på?» fortsatte hun, litt spakere. «Eh.. » sa Dratini. «RunkePer?!» Alle sonendamene brøt ut i hysterisk latter, men de hastet videre, og ble enige om å ikke snakke om det de nettopp hadde sett. «Men jeg må innrømme at RunkePer gjør jobben sin godt, da!» sa IW, til alles forskrekkelse. «Eh, appen, altså! Appen! Ikke mannen, HAHA!» Sonisene pustet lettet ut. Vel hjemme etter en lang og innholdsrik tur «6.2 km, sier Ru... eh.. Appen!» opplyste Siri, stolt, oppdaget sonisene en pakke på trappa foran døra. Den var ganske stor, og flott innpakket. Sonisene ble umiddelbart mistenksomme. «Tror dere det er de som har Nissen som har sendt oss noe?» spurte Synnøve. Jankaa og Lill tok oppgaven med å åpne pakken. «Fort dere, da!» sa JeanetteH utålmodig. «Ååh!» utbrøt *mokken* og Jankaa i munnen på hverandre. «Det er en deilig duftende røkelse, og mange kjempefine, hjemmelagede pepperkaker!» De viste frem pakken til resten av sonisene. «DE ER GIFTIGE!» skrek Ingvild. «Åh, nå må du gi deg!» utbrøt AnnikenK. «Hvis noen hadde hatt lyst til å drepe oss, så ville de jo gjort det allerede! Bruk huet, husker dere ikke den historien om det treffet der alle døde, en annen jul? Eller var det noe jeg bare drømte?» funderte hun. «Altså, de er jo ikke giftige, men de er sikkert skikkelig usunne!» sa SaraS. «Det er en lapp oppi her!» utbrøt Jankaa. SandyEyeCandy hadde sneket seg inntil som en ninja, og snappet til seg lappen, før hun leste den høyt for alle: Lill kastet ikke bort et sekund, men løp inn med en gang for å lage pepperkakedeig. Hun, Synnøve, Yodel, Mari, Loke, Martine, Garmen, Sophia, Ask, Heljar, Emilie, Magnus og Sindre skulle lage en minipepperkakeby. Det var viktig for sonenungene å lage små pepperkakehunder også, og ingen fikk lov til å spise dem. De andre sonisene seg sakte men sikkert ned i sofaene i fellesarealet. Varmen fra peisen gjorde alle litt døsige, og duften av klementin lå som en deilig tåke i rommet. Pippin&Symra var den eneste som var oppe, opptatt av å bytte ut alle de røde julepyntgjenstandene med lilla adventpyntgjenstander. Hun hadde også plassert flere hundre porselenshunder rundt omkring i huset til Siri, for å pynte ordentlig opp. Samlingen hennes var blitt ganske formidabel. Det var blitt kveld, og sonisene begynte å gjøre seg klare for å finne senga. «Men hva med Julenissen??» spurte *Marie* fortvilet. «Vi må jo gjøre noe!» Hun hadde omtrent ikke sagt ferdig setningen, da Blaze skremte alle med et høyt «Bjeff!» og dro avgårde med JeanetteH slepende, nesa plantet i bakken. «Hun har fått ferten av noe!» utbrøt JeanetteH, og alle sonisene fulgte nysgjerrige etter. Inne i skogen, i krattet under en klynge trær, så lå det en støvel. En stor, sort mannestøvel. «Julenissen!» hikstet en tårevåt *Marie*.

Noko for huskyfolket :