Leaderboard

Jeg merker meg at det de siste dager har vært den reneste folkevandringen inn hit. Det minner meg om en gang i fordums tider (det er ikke så lenge siden da, det bare kjennes sånn), da et forum hvis navn vi ikke nevner drev med en aldri så liten opprensking i medlemsmassen sin og sensuerte og ekskluderte medlemmer litt "på lykke og fromme" virket det som. Resultatet ble en stor økning av medlemsmassen på Hundesonen - og jeg tror det var positivt? Kanskje? *ler*. Vi var mange som vandret, for å si det sånn... Nå skjer det samme igjen, og jeg håper i det lengste at det kan være positivt for forumet, jeg ser dog for meg noen litt friskere diskusjoner her inne, muligens med noe lavere saklighetsinnhold - men jeg regner med stor underholdningsverdi . Så - velkommen folkens . Jeg vil bli underholdt!

Tusen takk for en kjempetrivelig tur, Sandra, og gratulerer igjen med cert og BIM - fineste knertetrollet, det! Jeg har stilt begge jentene - som fra nå av i fellesskap kan kalles FoeX'en, etter en tungekrøll i bilen på vei hjem - begge dager. I går var Foenix yngst i en klasse på seks tisper, og jeg var så fornøyd da hun travet runde på runde (dommeren ville ha mye løping), siden hun bare en uke før i romjula lekte kenguru og ikke viste bevegelsene sine. Hun var så flink i ringen, logret med hele seg, satt og tittet på omgivelsene, hun har masse kontakt mot meg, og blir bare flinkere og flinkere til å stå rolig over tid. Jeg får flytte bein uten at hun protesterer eller flytter på de igjen, og hun begynner også å stelle seg slik jeg vil ha henne - hun vet hvor beina skal være og det faller henne naturlig å sette potene i hjørnene sine. Gårsdagens dommer var veldig opptatt av tenner og bitt, og sjekket grundig hos også valpene - nada problemas. Jeg var rett og slett så stolt av og fornøyd med Foenix da kritikken var ferdig skrevet, og når hun da til og med løp seg inn til en finfin fjerdeplass var jeg sååå fornøyd med valpen min. Da dommeren i tillegg honnorerte oss med HP, var dagen komplett - det er sååå gøy å starte på nytt med valp, og jeg koser meg så veldig i ringen med henne. Og da er det så deilig og takknemlig å få resultat i tillegg, det er "the icing on the cake". X'en var inne i en stor åpen klasse, og fikk very good. Veldig hyggelig dommer som forklarte godt hva han mente og hvorfor han gjorde som han gjorde, og han trakk for feilene hennes, og det kan en jo ikke si noe på. Ny dag i dag, og det var hele syv valper i Foenix' klasse i dag. Dette er jo første gang hun er med på en slik tur - relativt lang biltur, hotell, lang utstillingsdag, mange inntrykk og opplevelser, annerledes rytmer og hvile. Men var hun sliten? Næh! Hun var happy og fit for fight. Jeg synes hun om mulig var enda flinkere i ringen i dag, sånn bortsett fra da hun hoppet opp og ga dommeren en smellsuss midt på munnen. Viktig å sjarmere dommeren! Fremdeles yngst og minst, men tror dere ikke at Lykkeliten fikk en kjempefin tredjeplass? Jeg er så stolt av henne, fordi hun bare gir og gir i ringen, mens hun slapper av og er helt uten stress i grinda utenfor ringen. Når dommerne i tillegg ser kvalitetene hennes, er det bare fullkomment for meg! Det må jaggu være en bra oppdretter som står bak denne valpen! X'en falt skikkelig ikke i dommers smak, og hadde jeg lest kritikken hadde jeg aldri gjettet på at det var til en "very good" - kanskje heller en sufficient. Det eneste positive som ble nevnt var pelsen, og det er jeg ikke enig i - X'en har noe kort og tynn pels, og hun har ikke fått ut nok skjørter og brystpels etter røytingen enda Gud bedre det var moro med en real utstillingstur igjen! Foenix har til og med fått sin første pokal og rosett. Fine helga!

Ah, the memories.. Jeg hadde egentlig ingen problemer med det unevnelige forumet, jeg bare kjedet meg jeg. Og så snublet jeg over sonen og plasket litt rundt her før plutselig " halve " medlemsmassen jeg husker fra det andre forumet kom stimene over. Jeg vil ikke si det var de nye brukerne som tilpasset seg, jeg vil heller si at sonen endret seg til det bedre på mange måter. Det ble mer diskusjoner og mindre koseprat og det kom en haug med kunnskap. Samtidig ble den intime atmosfæren bevart, siden den typiske sonis tross alt er superhyggelig inni seg

Jeg har veldig lyst til å le av dette. Det er det vi burde, heve oss over det og tenke: "Hva vet han?". Dette er jo bare idiotiske ord fra en 20 år gammel gutt, uten makt. Det kommer tydelig frem at dette ikke er partiets politikk, og jeg tror flertallet av befolkningen her til land er sterkt uenige med disse utsagnene. Responsen han har fått rundt om på nettet viser ganske klart hva folk tenker om dette. Naturligvis synes jeg det er unødvendig å uttale seg slik i media, men han ser etter all sannsynlighet ikke noe galt i det. Men jeg klarer ikke å le av det, jeg kjenner at det irriterer meg. "Det er selvsagt en forferdelig situasjon å være i, men det betyr ikke at en abort gjør det noe bedre." Derfor vil han altså forby det. Det gir jo mening. Ungdommen nå til dags, altså ( )

Han spiser sikkert sunt, går til tannlegen årlig og trener regelmessig? Eventuelt bare gode gener. Hvem vet, slikt er vanskelig å svare på. Men en ting er sikkert, Svante er frisk som en fisk, det skal han ha!

SFX og jeg har tatt med oss gærnerne og knertmonsteret til søta bror, og stilte ut alle tre i dag. SFX vil oppdatere når hun kommer hjem, men jeg til gjerne bare fortelle at sjøl etter en grusom natt hvor verken Imouto eller jeg har sovet stort, klinte knertis til og fikk excell. og ck! Jeg blei SÅ glad, for hun har jo fått VG de siste to utstillingene vi har vært på. Vi kom tilbake til beste tispe, løp og løp, og fikk følgende nøkterne beskjed fra dommer: "Grattis, du vann!" Tårene spruta og jeg klarte ikke å slutte og le, og midt inni det hele forbanna jeg at Imouto ikke gikk i unghund og tok med seg cacibet. Vi blei BIM mot en flott black'n tan, japansk import, helt vanvittig morsomt! Dette er hennes tredje cert, 15 mnd gammel! Lille Hermines oppdretter skulle stille rottis i håp om å få cacib, og mens Tine løp seg inn til en imponerende (men irriterende) andreplass, hørte jeg Hermine grynte entusiastisk i buret og heie veldig.

IA er " oppvokst" på sonen, vår egen sonenprinsesse

He-he! Det første hundeforumet jeg snublet over var nok det over(u)nevnte, og jeg forlot det gledelig da jeg fant sonen Forstår godt at det folkevandres hit. Ja, og så må man nok ta med det strømmen river med innimellom også, men slikt går seg jo til

Veldig interesant tråd. Det er ingen tvil om at Saarloosen er en flott hunderase, men også en rase som det kun er et lite mindre tall av hunde folk som kan ha. De som skaffer seg en slik hund uten å sette seg grundig inn i hva det innebærer kan fort få seg noen utfordringer en ikke kunne ha drømt om. Og de som ofte får den største overraskelsen er de som har erfaring med hund i fra før. De har et bilde av hvordan en hund skal være. Om ikke alle hunder er like, så har en likevel en del rammer en forventer at den skal holde seg innenfor. En Saarloos kan fort bevege seg et stykke utenfor disse rammene. Noe som kan bli både slitsomt og fortvilende. Ser også at det her er snakk om noen som har importert en SWH blanding. Det å blande en SWH med andre raser er på ingen måten noen god ide, for en vet aldri hva en får. Når en i tillegg bruker Inuit, som i seg selv er en blanding. Blir utfallet svært usikkert. Problemet med Inuit hunder(i tillegg til at de er blandinger) er at det ikke finnes noen klar oppskrift på de. De er ofte en blanding av det oppdretter tror vil gi et mest mulig ulvelikt utseende innenfor det vedkommende måtte ha tilgjengelig av hunder. Noe som også innebærer at raser som er forbudt i Norge(som CsV) kan bli benyttet. Det er riktig som Vivere skriver, at med en ren Saarloos vet en i mye større hva en får. Men her har det til en viss grad skjedd noen endringer de siste årene. Variasjonen innen for rasen er blitt mye større. Både når det gjelder utseende og mentalitet. Når det gjelder det mentale så har det etter hvert dukket opp enkelt hunder og til og med hele kull som er mer sosial og utadvent enn det som tidligere har vært normalt. Men er ikke noe en kan bestille. For selv om foreldrene sosiale så er det ingen garanti for at valpene blir det. Og selv om de er det som valper kan ikke være sikker på at de forblir det som voksen. For det skifter fort igjennom valpens oppvekst. For de som har en slik utadvendt SWH er det derfor viktig å presisere ovenfor folk en møter at slett ikke alle er slik. Mange er nok mer lik den Vivere traff på. Når det gjelder utseende og hvorfor mange "Nordiske" hunder ser veldig andreledes ut enn de Nederlanske så er det mange grunner til det, uten at jeg skal ta hele den historien nå. Men det jeg kan si er at med noen få unntak så er de aller fleste SWH som er i Norge i dag kommet via Finnland. Eller født av foreldre som kommer der i fra. Og hovedbestanden der i fra kommer igjen fra Frankrike. Dette gjelder også for SWH i Sverige. Så i den grad det det er en egen stamme å snakke om, så er den Finsk. Eller eventuelt Fransk. Av den grunn er det svært mange hunder i Norge som har samme far, eller på annen måte er nært beslektet. Noe som gjør det vanskelig å avle videre her i landet. Nå må det også sies at en neppe trenger å gå mer enn 4 generasjoner tilbake innen for SWH for å finne at en hvilken som helst SWH er i slekt med en hvilken som helst annen. Og da snakker jeg ikke bare om hunder i Norden, men generelt. Noe som forøvrig kan være et tankekors. Til slutt vil jeg bare si noen ord til alle de som blir fascinert av å se de flotte bildene AG79 har lagt ut av sin hund, og som sier at de svært gjerne kunne tenkt seg en slik. Tenk på det som et forbruks lån. Se på det beste scenarioet(som Orion nok er et eksempel på), og tenk etter om det er dette du vil. Ta så for deg "worst case" med en kraftig rentestigning. Og se om det er noe du har både råd og lyst til. Og med det så tenker jeg på at du kan få en hund som ikke kan luftes der det er andre folk, kan få panikk fordi naboen har satt opp ny postkasse(for den var der ikke i går). Det kan bli problematisk å få besøk, fordi hunden får panikk og stresser. Du må ha både ausekarr poser og filler for å tømme bilen for sikel, avføring og oppkast etter en biltur. Eller du ender opp med en hund som har separasjonsangst eller isolasjons angst og kan ikke være alene, selv i noen minutter. Dette sier jeg ikke for å skremme noen, men mer for å gi de et edruelig forhold til hvor stort spenn det er innen for rasen. Og hoved problemet er at utfallet aldri er gitt på forhånd. En vet kort og godt ikke hvor en ender opp, selv om utgangspunktet ser veldig bra ut. Jeg kjenner flere som har Saarlooser og har sett alle de problemstillingene som er nevnt over, pluss litt til. Så det er slett ikke bare hypotetisk.

Næhhhhhhh... Vi kan da vel diskutere burbruk, båndtvang, flexiline mm til vi blir grønne vi, vel??? Men du har vel et poeng - enkelte tema blir etterhvert utdebattert når det er de samme som stadig debatterer . Det jeg ser som en stor verdi her på Sonen er at det er utrolig hvilke problemer vi kan løse for hverandre, enten det er å finne et nettsted med gode produkter til å finne igjen forsvunne hunder, omplassere hunder, tilby skyss og hjelp... Det er jo faktisk nesten som et minisamfunn .

I dag debuterte knertis i unghund, sammen med tisper fra et kull født dagen før, så det må man jo si var et jevnt sammenligningsgrunnlag! Hun fikk excellent i dag også, som var det jeg i mine villeste drømmer turte å håpe på idet jeg meldte på, så man kan trygt si jeg er fornøyd med utbyttet etter denne turen! I tillegg blei hun nr to i klassen, hvor ingen fikk ck. Kjempefin kritikk som tar henne på de riktige tingene, men for første gang fikk jeg høre at hun mangler driv i bevegelsene, det er jo vanligvis vårt sterke kort. Men mtp at knertis var ekstremt hall-lei og nok heller ville fortsatt skogsturen vi var på i går, og i tillegg la seg ned og løp med ørene flatt bakover fordi hun hadde noen bak seg, skal jeg si meg enig i det. I dag var det altså noen andre soniser sin tur til å skinne.

Jeg er i alle fall veldig glad for at forrige "Canis-bølge" kom. Hundesonen (som en periode het Hundezonen, det sier vel litt) krydde av små bedrevitere og lite reflekterte fjortiser som så det meste i svart-hvitt (jeg ekskluderer meg ikke fra denne gruppen, altså - jeg blir litt pinlig berørt når jeg leser noen av mine egne innlegg fra 2004 og sånn). Det var godt å få besøk av noen litt mer erfarne hundefolk som kanskje hadde en litt mer realistisk og virkelighetsnær oppfatning av hundetrening og hundehold.

Sånt provoserer meg faktisk ikke. Det er jo bare en guttunge som ikke aner hva han snakker om. Det hadde provosert meg mye mer om partiet faktisk hadde stått for uttalelsene - noe de ikke gjør.

De ekstreme slutter aldri å provosere og overraske meg, uansett hvilken retning de kommer fra

Så hyggelig av dere, kjekt å være ny når man blir motatt slik!

De fleste oppegående klubber har vel aldersbetingede utstillingskrav for avl, så det er nok lite å hente avlsmessig på å stille en valp. Jeg synes det er helt bortkasta tid og ressurser at NKK også nå skal begynne å arrangere valpeshow. For min del er det helt uinteressant med valpeshowresultater uansett med tanke på å vurdere hunder, og det er så mange andre valpeshow man kan delta på ellers at det virker veldig overflødig. Jeg kjenner at jeg ikke engang er LITT positiv til tanken.

Altså, jeg skjønner bare ikke hvorfor navnet skal gjøre det lettere for noen å stjele hunden. Hvis noen vil stjele hunden - så gjør de vel det uavhengig av den navnebrikka eller ikke (og for å se navnebrikka, i alle fall sånn som jeg har, må de jo ofte nært på hunden, nært nok til å uansett måtte ha en hånd på halsbåndet for å ta tak i brikka og sjekke ha som står på den... Regner med at tyvene da ikke slipper bikkja for så å kalle inn )? Eller er det sånn at hundetyver ombestemmer seg når de ser at det ikke er navn der? Hunden vet jo ikke hva som er navnet sitt (vet som i et personlig bånd eller bevissthet rundt navnet), så det er jo likegyldig hva den blir kalt for dens del. Den kan jo tross alt ikke norsk.. For hunden er det jo bare som en hvilkensomhelst kommando. Og å lære en hund et nytt navn er jo ingen sak om man går inn for det, er det vel? Er jo endel som bytter navn på f.eks. omplasseringshundene sine uten noe problem, liksom.. Jeg bare skjønner ikke logikken i den påstanden, men tar gjerne imot overbevisende forklaringer om noen har

Etter ønske fra Loke legger jeg inn mitt lille bidrag til årets juleutgave av Terrierbladet. Snart er det et og et halvt år siden vi mistet vår siste amstaff. Det er helt rart å tenke på. Vedmodig og trist, men samtidig er det godt å hente fram de gode minnene. Det er mange av de. Våre elskede hunder setter evige spor. Vi snakker oftere om ham nå, sorgen er ikke like rå. Vi tuller om hans teite fakter, mimrer om koselige turer og ler av at han var verdens største pingle der inni alle musklene sine. Han var et får i ulveklær han, slik som så mange amstaffer er. Mye har skjedd siden Charlies bortgang, vi har fått et lite barn nå, hverdagen er blitt helt annerledes. Men titt og ofte prater vi litt om hvor godt han hadde passet inn i familien vår, nå like godt som før. Han hadde blitt bestis med pjokken vår, latt seg pille i øyet og dratt i øret. For sånn var han, han hadde det ikke i seg å bli sur for sånt. Det var bare ikke på alternativslista hans, selv om ting gjorde vondt innimellom. Charlie var bare god han. Vår nåværende hund nærmer seg ni år, og selv om det er trist å tenke på så begynner vi å åpne tankene for å tenke på vår neste hund. Og det er lett å bli litt bitter. For hver eneste gang temaet kommer opp, og vi tar fram raser å vurdere, ser på bilder, leser rasebeskrivelser og diskuterer hvilke behov vi har, så kommer vi fram til det samme; "Vi skulle hatt oss en liten amstaff." Det blir alltid helt stille etterpå. Den muligheten har blitt frarøvet oss. Og ikke bare meg og min mann, men også sønnen vår, som hadde hatt så stort utbytte å få vokse opp med en hund som passer familien som hånd i hanske. Med et evig lyttende rosenøre, alltid villig til å høre på betroelser, gleder og sorger. Det hadde vært en stor gave til ham. Det føles som et stort overtramp for å være helt ærlig, om jeg får lov til å være litt dramatisk. Jeg tillater meg det, for det er dramatisk. Noe inni meg nekter å tro at vi fortsatt sitter her, sju år etter forskriften ble et faktum. Jeg hadde større tro på de norske myndigheter enn som så, enn å vedta en lov som straffer de lovlydige og dreper de uskyldigste av oss alle. Og større tro på hundemiljøet, enn å akseptere det. Det er vanskelig å stoppe bitterheten fra å komme. Jeg ser på det lille livet vårt, som en liten amstaff kunne ha gjort komplett. Jeg ser på meg selv som hundeeier, erfaren har jeg rukket å bli, gått masse kurs både med og uten hund, hatt hundene om lidenskap, og som tar mitt ansvar som hundeeier og raserepresentant alvorlig. Men jeg er blitt likestilt med kriminelle, og det er helt uforståelig. Det er en voldsom urett denne loven, og ikke bare for oss raseentusiaster, men aller mest for hundene. Det er hundene som bærer den største byrden, det er de som må bøte med livet. Vi ser det gang på gang i media, og vi hører om de andre historiene på bakrommet, hunder som blir tatt av politiet, hunder som står på kennel i årevis før de blir sendt ut av landet, de ytterst få som er så heldige. De fleste dør. I stillhet. Uten at noen engang hører om det. Tallet vet ingen, men det er større enn noen av oss tør håpe på. De har ikke gjort noe for å fortjene det, annet enn å bli født med feil utseende. Og jeg hører det hviskes i hundemiljøet "de kunne for det selv, de visste at den var ulovlig", hver gang spekuleres det i hundeeieren, alder, etnisitet, formål med hundeholdet. Gang på gang glemmer vi hva det er som virkelig engasjerer oss, nettopp hundene! Vi går i samme fella som de som vedtok loven. Vi glemmer hvem som er de virkelige ofrene i denne problemstillingen. "Ja ja, det er synd, men det gjør ikke vondt å være død" sier noen og rister på hodet. Som om livet ikke er unikt. Som om individet ikke har verdi. Som om vi totalt ignorerer hvor betydningsfulle våre egne lovlige familiehunder er. Hver eneste hund som har måttet bøte med livet til denne loven er like verdifull og spesiell som din egen hund. Vi har ikke lov til å glemme det. I hundemiljøet holder amstaffen på å fases ut. De er blitt redusert, også blant de hundeengasjerte, til statussymbol for de useriøse og noen få flotte "ordentlige". Disse flotte hundene holder på å bli glemt, men stigmaet lever i beste velgående. Et paradoks i seg selv. Det tok ikke lange tiden, og ingen tenker på amstaffen lenger. Ikke engang hundemiljøet roper lengre, loven er blitt godtatt og akseptert, kampen er tapt og alle har gått videre. Det er hjerteknusende. "Hva med en fransk bulldog?" sier jeg, men mener det ikke helt, for jeg er redd for sykdommene. "Kanskje en staff?", "eller hva med en Boston Terrier?". Njaa, mmnei… Det står ikke på utvalget, det er en hel verden med flotte raser der ute, men… Det er alltid et men. Ingen har det lille ekstra. Det je ne sais quoi som skiller dem fra alle andre raser. Amstaffen har noe, et ubetydelig med alikevel helt avgjørende noe, som gjør at alle andre raser faller til kort til tross for sitt egne unike rasepreg. Du, som entusiast for egen rase vet akkurat hva jeg prater om. Dette noe, som gjør at du klarer å le av de få negative sidene, og får hjertet til å vokse stort og stolt av alle de positive. Vi skulle hatt oss en liten amstaff. - Mari

I LÅV JU! *begynne å skrive takketale for nå har vi sikkert fått så masse sonisstemmer at tåretalerosakjoledrømmen går i oppfyllelse*

Jeg tror ikke det er meningen at man skal våkne av lyset (sånn generell info). Greia er bare at når klokka ringer så åpner øynene seg uten å klistre seg sammen som skikkelig morratrøtte øyne gjør. Akkurat som om kroppen våkner og tenker at "ja, nå var det på tide å stå opp!". Helt fantastisk. Jeg kan i alle fall anbefale en med radio, jeg elsker å våkne til skravlinga på P4..

Ja, Doggis høres mer ut som en pornoside enn et hundeforum

Velkommen "kjenner" deg fra før!

Hundezonen, Dyresonen, Doggis... Tidene forandrer seg heldigvis

Jeg forsvarer på ingen måte hva han har sagt. Det er rett og slett motbydelig. Men det å komme med slike påstander synes jeg du skal være forsiktig med. Å si direkte at "han er dum", fordi du er uenig i en sak, er vel litt drøyt? Du har lest kanskje en A4-side med ord uttalt av denne gutten, for så å ha gått en runde i media (som har en tendens til å vri litt på ting). Du kjenner han ikke. De fleste av oss mener vel at dette er helt på trynet, men å si "han er ---" er sjelden en god idé. Voldtekt er heller ikke nødvendigvis incest. Det kan naturligvis være begge deler, men det er det ikke sikkert han er reflektert nok til å ta stilling til i disse uttalelsene. Vi er nok egentlig enige her, bare ikke helt enige i måten å ordlegge seg på

Hei igjen. Jeg har testa den der Nothing in life is free greia, vet ikke helt om jeg gjorde det rett, men noe jeg har gjort funka. Jeg oppnår kontakt ute, hun gjør det jeg ber om uansett forstyrrelse nå. Ute krever jeg ofte at hun kommer inn og går litt fot, så får hun fri kommando som belønning. Inne får hun heller ingenting uten først å gjøre noe for det. Å ligge på plassen går helt automatisk nå. Jeg bare hadde i bakhodet hele tia at alt hun fikk måtte hun "betale" for med en øvelse, venting (sitt og bli) og det fungerte over all forventning. Nå kan jeg fint ta ei treningsøkt ute selv om jeg har glemt godbitene, og inne er hun en annen hund. Kan jo være noe med alder og, at hun begynner å bli voksen, men helt klart mye hjelp i rådene deres her. Tusen takk

Han er funnet!! :D

Vanskelig rase, ja det vil jeg påstå... det er nok for spesielt interesserte som på forhånd vet at det blir utfordrende. Man bør nok ha en fasinasjon og interesse for mer enn bare utseende til disse hundene før man vurderer å anskaffe en. Psyken på min hund er knallhard, og det tok en god stund før jeg lærte hvordan jeg skulle takle han. Jeg har gitt det hele veldig mye tid, krefter og tålmodighet, men jeg føler ikke jeg er i nærheten av der jeg skulle ønske jeg var med tanke på lydighet og oppdragelse, men jeg føler at jeg er på rett spor, og har sett mye framgang i det siste. Heldigvis bor jeg slik til at jeg har mulighet til å ha en stor hundegård, har skogen rett utenfor døren og har mulighet til litt annet hundehold enn hva jeg hadde hatt om jeg bodde i en leilighet i byen. Det er en rase som krever mye, og som kjeder seg lett. Som du sikkert har lest på nettet, så er ikke Saarlooser som kjeder seg det artigste å ha med å gjøre. Understimulerte hunder blir fort destruktive, og synes det er fryktelig stas å drive hærverk. Som Viviere skriver, så er det veldig veldig godt utgangspunkt at du er redd for at ting skal gå galt, og det lureste du kan gjøre er nok å møte noen Saarlooser når anledningen byr seg. Det største problemet med min hund hvertfall, er at han er voldsom og uvøren, men det er rasetypisk og det var jeg klar over på forhånd. Det virker ikke som han er klar over hvor stor og sterk han er, og slik jeg ser det så er det fordi han er såpass robust selv, og mangler derfor forståelse for at det er ubehagelig å få et saarlooshode dunket i ansiktet, selv om han bare mener å kose og leke. Det som er interessant er at han ser ut til å dempe seg veldig når han leker med små hunder, men når han vil leke eller kose med meg, så er det voldsomme greier. Når det gjelder trening og dressur, så har jeg prøvd en del teknikker, men funnet ut at skal han ha noe som helst interesse for det, så må det være matnyttig. Til gjengjeld ser det ut som han storkoser seg med "godbitbasert" trening, og liker problemløsning forbundet med det. Når det er sagt, så skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke er fornøyd med hverdagslydigheten i det heletatt, selv om jeg vet at andre har hatt mer suksess med det enn hva jeg har. Selv om jeg vet det er mange som har Saarloos som innehund, så føler jeg meg mer komfortabel med å ha han som utehund. Det skjærer såklart i hjertet når jeg ser han gjerne vil ligge i sofaen med flokken sin, og jeg tror det kan være noe av årsaken til at han er såpass ivrig og voldsom når vi leker og koser, at han skal ta igjen for tapt leke/kosetid. Han er en veldig glad og ekstremt energisk kosegutt og han eksploderer som et fyrverkeri av energi som jeg har brukt lang tid på å finne ut hvordan jeg skal håndtere, og jeg skal innrømme at jeg tidvis har vært sliten og lei, spesielt av valpehærverk og rampestreker som han har hatt for seg, men også pga frustrasjon over at man tilsynelatende ikke kommer noen vei med "de vanlige triksene i boka" Men så går man på tur da, med verdens beste, mest lojale og hengivne turkamerat.. som har et kroppspråk, instinkter og utseende som gjør hver tur til en episode av Nat Geo Wild.. og da er jo alle fantestrekene og slitet glemt, og man så absolutt føler man får lønn for strevet.

Her er en tråd om bøllefrøet Melvin, født 21.05.11! Mor er Deestaff's Delicious Taste, far er Dalstaff's Great Expectation. Stamtavlenavnet er Bravestaff's Up To No Good. Fikk komme med forslag selv, og oppdretter mente han tegnet til å bli en ramp og burde ha et bøllenavn. Så jeg foreslo Up To No Good etter en Rancid-låt. (Link til låta: ) Her følger noen bilder av mitt fine lille troll: Vårt første møte, her er han 1 uke! Vårt andre møte, her 3 uker gammel: Flere bilder følger i neste innlegg...

Jeg er 36år og vi gikk julebukk hvert eneste år og var utkledd som smånisser hele gjengen I området vårt så ventet naboene på at vi skulle komme og synge på dørene dems. Vi fikk alt fra klementiner/knall røde jule epler, julekaker og godis, vi var fornøyd med alt husker jeg. En gang fikk vi noen tøyhjerter med broderte mønstre til å henge på juletreet av ei gammel dame, det har jeg ennå

Jeg har brukt dagslyslampe i et par år, uten at jeg mener den har noe særlig effekt (bruker den fortsatt for gubbens skyld, da han mener den virker ). Etter at jeg hadde en ganske kraftig vinterdepresjon pga. kulden i fjor vurderte jeg å prøve wake-up light i vinter, og fikk låne en av en venninne. Jeg satte den i vinduskarmen, ikke ved senga, og kjørte uten lyd (jeg takler ikke de gjentatte, monotone lydene, ei heller radio som er ganske tilfeldig. Selve vekkinga gjør jeg med mobilen). Det er utrolig mye lettere å stå opp når det er lyst i rommet. Det slår ikke helt dagslys, men du står ikke opp til det kalde mørket ihvertfall. Nå er jeg sjelden faktisk ut av døra før det begynner å lysne, så for min del gjør det at jeg slipper å se mørket ute om morgenen i det hele tatt. Den første lampen jeg kjøpte var den billigste på Elkjøp til 399, Philips. Den ser helt lik ut de fleste andre Philips-modeller, og den på Clas Ohlson er ganske tilsvarende. Jeg har prøvd de fleste av dem (!) av den grunnen at jeg ikke bruker lyden på den. Forskjellen på de billige og de dyrere er blant annet at på de billige kan du ikke skru lyden helt av. Du kan skru lyden ned til 0, men noen av dem skur lyden automatisk opp til 1 når den slår på lyset, og noen av dem hører du antydning til uansett. Endte med å kjøpe en dyrere Philips-modell (899 på salg, 1199 elns normalt), som jeg er veldig fornøyd med. Om du vil ha med lyden er hvilken som helst av de billige antageligvis like bra.

Fryktelig søt valp Og jeg elsker navnet. Rancid er mitt absolutte favorittnavn (har tatovert Hellcat'en)

Jeg er 35 og vi gikk som alt mulig rart. Jeg gikk stort sett som spøkelse ( ev ku klux klan medlem kunne det se ut som ) siden det var enklest for mamma

Hei og velkommen! Er nesten litt for ny her til å ønske velkommen, men har på feelingen at vi "kjenner" hverandre fra før.. Hehe. Så da tar jeg meg friheten!

Det her er for dårlig Linn! Mere bilder av kjekkasen!

Anbefaler virkelig Med sikte på 10:an om du er interessert i å konkurrere i lydighet. Det er en fin bok, med mange gode tips. Så langt er den min favoritt blant lydighetsbøker.

Man tager poter i terninger, hakket løk, og torsk i terninger( ha fisken i de siste minuttene). Mos poter og løk, salt og pepper, gressløk, rør inn fisken. NAM:)

Hihi, husker en debatt om det for snart hundre år siden. En Krf politiker som selvfølgelig var i mot abort (selv om det var voldtekt) sa ; "Alle vet at kvinner ikke kan bli gravide om de ikke får orgasme, og får de det så er det ikke voldtekt" Håper Krf'ere har fått bedre seksualundervisning siden den gang. De tror vel heller ikke at menn kan voldtas.

Whaaat!? Er derfor jeg knapt har vært inne på canis. Jeg liker å være helt sikker på at sonen er BEST, fordi jeg aldri har prøvd noe annet

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det (henger det liksom over skuldra og på skrå under arma på den motsatte siden. Det er liksom metall ved "håndtaket" på båndet slik at man kan feste klipsen der

Det er det morsomme med hundesonen. Enten blir man en sonis, eller så blir man det ikke. Blir man det ikke, tar det ikke lang tid før man forsvinner. Og det er helt opp til en selv. Fint med nye soniser! Og noen som forsvinner etter hvert, men som gir oss litt underholdning i mellomtiden. Velkommen skal dere være!

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker Ellers kjøpte jeg 3 nye bånd på en jaktbutikk her om dagen. De var litt kortere i nylon, med ett mykt håndtak. Veldig greit å bruke hvis man bare skal ut og inn i bilen, på utstilling eller lignende

Vil bare tipse om at man ofte finner bøker rimeligere her : http://www.capris.no finnes de i tilegg på engelsk og du syns det er greit å lese, så kan du være heldig å få bøker nedi 80 kroner. Har spart mange mange hundre på hundebøker når jeg har kjøpt dem på engelsk. Nå gjør sikkert ikke de fleste du nevnte over her det, men så vet du det iallefall Kjøpte nylig ei bok der inne for rundt 80 kroner som kosta over 300 oversatt til norsk. Av de du nevner over her har jeg Lek med meg, Syns den var veldig grei, en del tips til aktivisering man kan finne på uten det koster noe, altså utav ting man kanskje allerede har i huset.

Takk for det Hehe, nei skal litt mer til for å skremme meg gitt Hehe ja, kan vell trygt si at det ikke var planlagt, men veldig glad for det den dag i dag

Jeg er oppvokst der, og er der ca nesten daglig... Bor i Sandviken nå

Beklager sent svar på denne. Det har kommet noen nye kull de siste par årene, men om det er blitt en vanlig rase vil jeg ikke påstå. Pr dags dato er det bare 26 registrerte hunder her til lands, og noen av disse har vel funnet seg nye jaktmarker også, da databasen ikke er like oppdatert på hunder som går bort som hunder som kommer til . Etter egne erfaringer er psyken hos Saarloosen ekstrem sterk. Det er en rase som ikke kan domineres, og som har behov for en stabil leder i "flokken". Selv om jeg foreløbig har vært nokså skånet for det selv, så er det rasetypisk at rasen er sky, og jeg vet om tilfeller der det er såpass utslagsgivende at hunden blir regelrett skremt og forsøker å komme seg vekk når den får ferten av ukjente lukter, lyder, etc. Instinktene sier at det er best å komme seg unna, og da vil de fort prøve på det. At jeg foreløbig har vært skånet for det, er nok et resultat av både hva slags kull han kommer fra, oppdretters, og min egen innsats. Valpen ble sosialisert fra dag en, og jeg var selv flink og nøye med å ta han med på alt mulig, i svært ung alder. I tillegg bor vi sånn til at vi har en trafikkert vei som han har utsyn til. Her er det både biler, mosjonister, folk på rulleski, hunder, hester og det ene og det andre. Så han har fra han var liten blitt vant til både synet av "verden", lydene og luktene av mye rart, og det virker det som han har hatt godt av. Som jeg har skrevet tidligere er det store hunder som selv om de mener det godt, fort kan være uforsiktige og uvørne, og voldsomme under lek. Så det kan jo være noe å ha i bakhodet. Jeg lar ikke min hund leke med barn alene hvertfall. Nok en gang, ikke fordi han er agressiv men fordi han er voldsom og man kjenner det greit når 45 kg kommer hoppende. Går man som barn i bakken da, er det veldig naturlig å prøve å dytte bort hunden som da gjerne står på alle fire over deg å smånapper deg i øreflippen samtidig som han egentlig bare prøver å slikke hele deg. Dytter jeg på Orion når jeg ligger på bakken, så tar han det som en invitasjon til lek, siden han da kan bli litt voldsom, vil jeg ikke at han skal leke med unger på den måten. Saarloosen er i følge ymse kilder på nettet vanskelig når det gjelder lydighetstrening, og selv om jeg har fått til noe ved å bruke godbiter framfor skryt og ros, så er det vel ikke en hund å anskaffe seg om det er lydighet som står i høysetet. Etter min mening gjør de seg best som turkamerater, og da tenker jeg på turer i skog og fjell, der hunden gjerne kan få løpe fritt, uten at det sjenerer noen, framfor et kvarters kveldstur rundt blokka. Du spør hva det viktigste å fokusere på under valpetiden er .. Her kan nok Vivere bidra med gode innspill også, men jeg vil si sosialisering. Sosialisering av en Saarloos er veldig viktig, og det kan ikke bli for mye. Sosialisering, samt å sørge for at du selv får etablert alpha-rollen i flokken. Jeg er på tur omtrent to timer daglig på hverdagene, og noe lenger i helgene. I tillegg kommer jo stell, sosialisering, kos, lek og morro. Nå er jo min en utehund, så det krever jo at jeg er ut i hundegården å holder på med han. Har man den som innehund så kommer jo mye av kosen og det å være sosial med hunden av seg selv. Det er selskapsyke hunder, som gjerne vil gjøre det samme som resten av flokken sin. Er du på tur, vil Saarloosen på tur. Ligger du i sofaen, så vil Saarloosen helst ligge der også. Det man kan forberede seg på er at dette blir mer jobb enn man i utgangspunktet hadde tenkt.. Det er litt derfor jeg opprettet denne tråden også, for når jeg prøvde å gjøre research så var de stort sett de to tre samme historiene som gikk igjen og var gjerne en cut & paste. Det var vanskelig å finne ordentlig og god informasjon. Enten var det skrekkhistorier, flest av de såklart, eller så var det kun positivit. Jeg ble overrasket over hvor mye rasen krever psykisk, selv om jeg visste på forhånd at det kom til å bli mye jobb. Den fysiske delen er jo lett å forberede seg på, har man tid og krefter til så mye aktivitet ? Ja eller nei. Men den psykiske utfordringen er vanskelig å forutse, og jeg fikk meg hvertfall et sjokk over hvor sta og egen og vrang Orion kan være. Sett i ettertid var jeg ikke forberedt nok i det heletatt, men jeg har lært meg å håndtere han slik at han fungerer godt til mitt bruk, og slik som livssituasjonen vår er i dag. Man bør også være klar over at selv om det heter seg at "tross ulveblod, ingen ulv" så er det nå en del gener inn i bildet her. Er man forberedt, har tålmodighet og erfaring med hund, bor slik til at hunden har masse plass, dere har masse plass og det er enkelt å komme seg på gode turer, samt at man har en interesser for denne type hunder som går lenger enn utseende, så kan man begynne å vurdere om det kan være noe å satse på. Det beste tipset jeg kan gi deg, i tillegg til å være skeptisk og redd for at ting skal gå galt som du selv skriver, er å bli kjent med noen som har en Saarloos, og prøve å få møtt hunden i det daglige. Så får man se hva man får, både på godt å vondt. Nå var ikke jeg særlig erfaren med hund før jeg fikk en Saarloos, jeg har hatt Golden Retriever og Labrador tidligere, men jeg skal også være så ærlig å si at jeg hadde for meg at jeg kunne mer om hund enn hva det har vist seg at jeg gjorde. Så fra å gå fra ei Golden Retriever tispe som nesten tisset på seg når jeg brukte utestemmen, gikk jeg altså til en Saarloos som velger glatt å overse denslags. Det var dager i den mest rampete valpeperioden, hvor hver dag var et slit og han var skikkelig umulig å ha med å gjøre, hvor jeg lurte på om jeg virkelig hadde dummet meg ut å valgt en rase jeg ikke kunne komme til å klare å håndtere. Men så lærer man seg ting dag for dag og plutselig går ting litt bedre og man finner ut litt hvordan hunden tenker også. De siste 9-10 mnd har jeg sett stor framgang, og kommunikasjonen oss i mellom begynner å bli slik jeg hadde håpet den skulle. Så istedet for å lure på om jeg har valgt feil, så leker jeg nå med tanken på å om et års tid utvide flokken med en Saarloos til. For som jeg skrev i et annet innlegg her, så når man er på tur, sammen med verdens beste turkamerat, som har et utseende, et instinkt, en intelligens, et kroppsspråk og en kommunikasjon som gjør hele turen til en episode av Nat Geo Wild, og i tillegg er så lojal og hengiven som en Saarloos er, så er det verdt alt strevet for min del hvertfall.

Min teori er at på mange måter vil ikke hunder dominere mennesker. Dersom du hadde blitt adoptert av en flokk elefanter. Hadde du ville utfordret matriarken for å bli lederen? Jeg ville ikke. Grunnen til at et dyr føler for å bli den dominante lederen er fordi de vil forbeholde seg retten til å parre seg med hunndyrene. Hunder vet svært godt at vi ikke er hunder- at de ikke er mennesker. Dette ser vi på måten de hilser på hver art på. De møter mennesker med hopp og slikk, søker blikkontakt for annerkjennelse og oppmerksomhet. Når de treffer andre hunder, bruke de svært ofte "dempede signaler" eller "jeg er slett ingen trussel- signaler" dvs. slikking rundt munnen sin, vikende øyenkontakt, en helt annen måte å bære kroppen sin på. Hunder vet de får mat hver dag, fri tilgang på rent vann, fysisk aktivitet, leker og ting som er bare deres. De vet også utmerket at de ikke er mennesker- så det er absolutt ingen grunn til at en hund skal ta over en menneskeflokk. De gjør det heller ikke. Når de ankommer huset vårt for første gang er alt i huset preget av vår lukt og livsstil. Vi mennesker er rett og slett paranoide når det kommer til bikkjer. Jeg husker å ha blitt fortalt at når hunden snur ryggen til meg, er dette en måte å vise trass på. Men ville han ha snudd ryggen til meg om han ikke stolte på meg? Det å snu ryggen til noen (gjerne for å bli klødd på ryggen) er et tegn på ekstrem tillitt. "Jeg stoler på deg med livet mitt". Det er også et dempende signal. Så tilbake på det med bitinga: De biter ikke for å sjefe over oss. De biter når de tror de trenger å forsvare seg selv- eller noe de vil ha i fred. Dette er veldig situasjonsbetinget om hvorfor en hund biter, men det er skjeldent eller aldri på grunn av såkalt dominans. Dominans er noe de utøver seg imellom som art, ikke på andre arter. Hvorfor? Fordi de får alt "gratis" av oss, så hvorfor sloss for noe de får uten å måtte sloss? Grunn nummer to: på grunn av forskjeller i art vil man ikke produsere et levedyktig avkom. Nå ble det veldig mye rot her, men jeg anbefaler deg å lese noe moderne litteratur, det som angår dominans og lederskap og hundens språk og adferd.

Jøsses...ikke rart noen hunder får sprutbæsj dersom de skulle få i seg noe "FY mat" ved et uhell dersom de er så skjermet som noen virker å skjerme hundene sine i denne diskusjonen. Selvfølgelig bør vaffel og pannekaker gis i moderate mengder og kanskje kutte litt på sukkeret og bakepulveret, men hunden dør ikke av å få dette. Her i huset så byttes det på hva jeg gir av godbiter frolic, pølser (FYYY meg, dyreplager), slanke tørrfor, kjøttpudding, jeg har til og med hatt med meg kjøttdeig som jeg hadde kryddret med litt hvitløk i lommen på en trening (eneste problemet jeg fikk da var at ALLE hundene på treningen var veldig ivrige på å se på meg, noe som ga eierene fin kontakt trening ) Chicka er 10år og jeg kan faktisk huske de gangene hun har vært dårlig i magen, så skjelden har hun diare, takk og lov for det Jeg gir ikke sjokolade og annet godteri altså, jeg er bare ikke så sær på å la hun få smake på feks en liten sylte bit nå i jula, får litt av isen min om sommeren, er vi hos mormor og vi drikker kaffe der, så får hun lov til å gi Chicka bitte litt av kaken sin, møter vi "kjeks mannen" (gammel mann som har med seg noen marie kjeks i en pose til hundene han møter) på tur, så får hun lov til å få en marie kjeks av han. Dette skjer ikke hver eneste dag og det er ikke mengder hun får når hun får litt, så jeg lar de gamle få gleden å kose seg med hun (av en eller annen grunn så MÅ liksom eldre kose seg med hundene via både kos og noe "godt å tygge på")

Vil bare tipse om at de har begynt å selge klær til småhunder på Accessorize. Kjøpte leggvarmere til TW for 69 kroner der, siden mange av dressene hans ikke går helt ned til føttene:)

Jeg angrer veldig på at jeg googlet suspension Kan noen fortelle meg hvorfor, hvorfor, hvorfor man gjør sånt?