Leaderboard

Jeg reagerte også på håndteringen her, synes de var veldig brå med tispa og lagde mye styr. Ved ihvertfall et tilfelle fikk hun seg en kraftig dytt da hun prøvde å undersøke valpen sin. Hun ble hufset ned i liggende for at oppdretter skulle legge til valpen. Ikke en fin måte å understøtte morsinstinktet på, akkurat. Ikke at dette er noe å rope så himla høyt om, men jeg likte det ikke. Og så er jo bur finfint da. Må jo ha det! :rolleyes2:

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

Vi godtar ikke at du ikke er så veldig til å ta bilder. Mobilbilder, blitzbilder i fullt sollys, malerier, vi godtar alt! Men bilder skal det jaggu bli, herr fremmedkar. Kom ikke her.

Helt ærlig? Dyretolking er bare sprøyt. Folk er alt for godtroende... . Hvis man vil vite hva hunden sier til en er det bedre å bruke sparepengene sine på å studere etologi eller hundens språk/adferd :-).

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen. Katt, som heter Pussi: Pussi, jeg er vel ikke pussig! Katt, 2 år: Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø! Rasekatt, 10 år: Jeg er et vakkert resultat av innavl! Yeah, right... Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

Hei godtfolk! Jeg har alltid vært åpen og nysgjerrig for det "alternative". Så jeg lurer litt på hvilke erfaringer folk her inne har med sånne ting? -Har du vært hos hundetolk med hunden din? Eller evt. dyretolk med et annet dyr. Stemte noe av det han/hun sa om dyret? -Kanskje du er dyretolk selv? Fortell litt om det -Har du eller et av dyrene dine blitt healet? Merket du noe virkning? Osvosv. Jeg er generellt nysgjerrig på andres erfaring med lignende ting,alltid gøy å høre om Jeg selv har ikke noe spes erfaring. Jeg har blitt fjernhealet 2ganger de sistre 2dagene,og har følt meg klarere etterpå (skal fåregå over flere ganger,og er ikke ferdig) Men det kan jo selvfølgelig være helt tilfeldig også Sååå,kjør på!

Hm, synes det er omvendt jeg, vogh ser mer delikat ut... NP ser ut som papp.

Eg måtte faktisk sjekke to gongar at eg hadde hugsa å få med PÅ TELEFONEN SIN .

Helt enig. Jeg satt og grumla "slyng ham da for pokker" da de begynte å knote med "munn til munn".

Ja, trur det eg også. Men man får da i vert fall ikkje liv i kvalpen ved å dytte slimet lenger ned i halsen. Betre å bruke "sleng" metoden for og få fjerna slimet.

Har fått rota meg til å legge ut noen bilder i bloggen min. Rekker ikke legge inn her nå. Har stjålet litt fra andre soniser der og, men det har jeg skrevet og linka til hjemmesider http://heidihjoh.wordpress.com/2011/09/29/sonenmesterskapet-2011/

Sist pizza hadde ruccolasalat, paprika, soltørkede tomater, vårløk og masse ost.

Kjempegøy å se bilder - nesten som man var der, jo Må si at Argyr sniker seg godt inn i hjerteroten - en mer verdig representant for rasen tror jeg man skal lete lenge etter! Og så er jeg spesielt svak for Ellie - det er noe med henne som gjør meg glad

Jeg syntes oppdr. virket seriøse og naturlige foran kameraet - endel av valpkjøpernes replikker virket litt for "redigert" på en måte.. Ang. tispen (moren) så synes jeg HUN virket uvanlig uinteressert av valpene sine, og de virket veldig livløse når de kom ut. Kanskje hun har hatt kull før, og oppdr. VET at hun ikke er kjapp/interrisert nok til å få gang valpene selv? I så fall skjønner jeg godt at oppdr. tar kontrollen og får liv i dem selv fremfor å vente og samtdig risikere livet til de små.. Kanskje også derfor de hadde klart en liten rekke med sprøyter og dette "Respirot" (?) greiene for å få igang pusten deres? På en litt grotesk måte synes jeg også det var veldig bra at de viste tydelig at det faktisk ikke alltid går bra, valper kommer faktisk ut dødfødte en gang i blant. Det er ikke alltid rosenrødt å ta i mot valper, dessverre. Ang. den peangen så bruker jeg en slik selv - men da for å klemme til før man klipper av navlestrengen hvis man må det - og det skjer relativt ofte her, da tispene mine er såpass ivrige at de lett biter den av litt for tett inntil kroppen og da blør det. Men nei, den fjernes før valpen legges til moren, da. Peangen er også grei å sette der hvis man lar mor slafse i seg etterbyrden "rett fra valpen" - da har hun også lett for å glefse i seg litt for mye. Peangen stopper henne da der man vil.. Dessuten virket det som om valpene ble lagt til moren ca 10 sekunder etter at de var kommet ut - SÅ kjapt suger i alle fall ikke mine valper! Bur-galskapen gidder jeg neste ikke å kommentere engang, bortsett fra: Idioti, helt enkelt! Og noe merkelig med redigeringen/klippingen også, tror jeg. Man kjøper da ikke fôr til sin evt. kommende valp før den er født, liksom?? Nå misset jeg noen sekunder i begynnelsen - ble det nevnt noe som helst om rasen, foreldredyrene, helseundersøkelser og sånt? Men i det store og hele så var det jo realistisk og bra, så jeg kommer nok til å få med neste episode, ja. Susanne

Vi hadde dyretolk i stallen (ikke til meg, men h*n kommenterte det meste allikevel ) - og vedkommende kunne fortelle meg at to av hestene mine var veldig knyttet til hverandre...vel, tenk..det hadde jeg faktisk klart å skjønne selv - de skilte seg ut fra fjordingene ved at begge var hvit med sorte tegninger, og føllet drakk melk av moren mens "tolkingen" pågikk

Jeg så episoden på nett-tv i formiddag, og jeg greide ikke la være å undres over måten oppdretter formelig STUPTE bak tispa og nærmest dro valpen ut og opp, før den engang var helt ute av seg selv. Hver eneste gang en valp skulle til å bli født, var hun der før den var helt ute engang! Makan til stress og styr da... tispen fikk ikke gjøre noen verdens ting selv, oppdretter tok alt! Det er ikke helt sånn jeg ville gjort det da, men...

Også kjøper du deg Nikon etterpå og gjør det samme der! Jaaa!

Mye styr ja, men synes de paret virket som et bra team, og det gikk jo ganske knirkefritt for seg igrunn. Blir moro å følge med på dem Men tenker nå mitt når det første noen av de eierne gikk til innkjøp av var bur... I don't get it...

Jeg er glad "denne dama" er medlem i en hundeklubb, hvor forhåpentligvis flere har god kompetanse på hundespråk og kanskje også problemhunder, som hennes hund. Det hun trenger er støtte og veiledning med tanke på hvordan hun skal håndtere dette, ikke å bli anmeldt, presset ut av klubben og baksnakkes. Har du (eller noen andre) prøvd å snakke med henne på en ordentlig måte? Klubben burde være åpen for alle, og det burde være muligheter for å tilrettelegge også for hunder med atferdsproblemer?

Hmm.. Kanskje det ikke er så ille med mammadalt hunder likevel Fine bilder fra alle sammen! Moro å få se så mange bilder!

Herlige <3

Asså han derre Argyr...jeg tror jeg er forelska

Hehe, jeg har trent RIOS i Pilestredet fordi det plutselig var en due på rett plass, jeg

Har tatt testen nå, og den var negativ, heldigvis! Som sagt tror jeg ikke det er stress, da det ikke er noe som skjer annet enn det vanlige. Alt er som normalt, ikke noe nytt, og ikke noe jeg gleder eller gruer meg veldig til... Tenker jeg venter en uke, og om jeg enda er kvalm da, tar jeg en tur til helsesøster.

Takk igjen for kloke innspill Da har jeg vært å sett på hundene. Jeg møtte dem først enkeltvis ute, der de også fikk hilse på en av mine hunder. Begge hundene oppførte seg eksemplarisk, og hadde et godt språk. Rottisen virket sikker men noe konfliksky, med et godt og tydelig språk. Mastiffen var litt mer dominant i holdningen og veldig på vakt rundt eieren. De er sånn passe hverdagslydige, men her er det likevel en del å hente. Mastiffeieren hadde noe bedre kontroll på hunden sin enn rottiseieren. Når man så de enkeltvis, var det nesten vanskelig å skulle se for seg at disse hundene skulle ha så mye aggresjon i seg når de var sammen. Jeg ville se hundene når de var som verst, så vi ble enige om å gå inn. Rottweileren kom inn sammen med oss, og mastiffen lå i buret. Begge hundene var helt avslappet og rolige. Jeg tok med rottweileren helt bort til buret til mastiffen. Fremdeles ingen reaksjoner på noen av dem. Ikke engang når begge menneskene kom bort og koste rottisen, reagerte noen av hundene. Eierne sa at slik var det samme hvem av dem som lå i buret. Det var nesten så jeg begynte å tvile på om dette kunne være så ille som jeg var blitt forespeilet. Så da var det på tide å få på dem munnkurvene og slippe dem sammen. Jeg bestemte meg for at jeg ville håndtere dette alene, men med dem som backup på mastiffen om jeg ikke klarte begge på en gang. Det første jeg observerte var at munnkurvene i seg selv, økte spenningen voldsomt. (mastiffen fremdeles i buret og rottisen et stykke unna) Rottisen virket plutselig noe engstelig og klengete, og unngikk å se mot buret der mastiffen var. Mastiffen ble også mer urolig, men samtidig fokusert på rottisen. Jeg ville helst ikke slippe dem sammen når der var så mye spenning, og forsøkte å roe ned rottisen først. Jeg hadde dessverre ikke så god tid som jeg skulle hatt, og jeg ville gjerne se hvordan de oppførte seg når begge var utenfor buret. Vi åpnet derfor buret og slapp ut mastiffen før det egentlig var "ro i luften". Om det hadde blitt bedre hvis vi hadde ventet, er jeg likevel ikke sikker på. Jeg fokuserte på mastiffen da han kom ut, men skulle kanskje holdt litt mer av fokusen min på rottisen. Mastiffen fikk så vidt tid til å sende et blikk mot rottisen, før rottisen mye raskere enn jeg klarte å reagere, fløy rett i ham. De hadde jo munnkurv, så de fikk ikke gjort noen skade. Jeg måtte likevel bruke mye krefter på å skille dem. Dette hadde vært et alvorlig slagsmål om de hadde kunnet bite hverandre. Mastiffen lystret dekk kommando og ble liggende, når jeg tok meg av rottisen. Han var nemlig hinsides all fornuft, og det var vanskelig å nå frem til ham. Han var helt låst i sin modus og det skulle mye til å få ham ned igjen. Kort fortalt gjentok i hovedtrekk dette seg noen ganger, men uten at de faktisk fikk sloss. (masiffen måtte også ha noen korrigeringer under veis) Etter litt over en time gikk det helt greit. Jeg tok dem med og gikk en liten runde rundt huset med dem i bånd, for deretter å gå inn igjen hvor de var løse og til slutt gikk og la seg (på hver sin plass) og slappet av. Dette var en god avslutning for både hundene og menneskenene. Jeg avtalte at jeg skal hjelpe dem videre, og at de i mellomtiden ikke forsøker å ha hundene sammen. De må jobbe mer med lydighet på hundene (begge må jobbe med begge hundene, og ikke bare "sin egen" ) og de må vie kroppsspråk og blikk hos mastiffen litt oppmerksomhet. Ressursforsvar rundt eier er også noe de må være oppmerksomme på og ikke godta. Slik det var nå oppfattet jeg rottisen som livredd, og på nåværende tidspunkt kommer angrepet uavhengig av provokasjon fra mastiffen. Om hundene hadde blitt sluppet løs igjen i morgen, ser jeg for meg at de umiddelbart ville begynne å sloss igjen. Jeg ser likevel for meg at problemet lar seg løses. Jeg har sett mye verre tilfeller enn dette som har løst seg, men det kreves mye av eierne. De er villige til å legge mye arbeid i dette, og det lover bra. Om det ikke skulle løse seg, har de god plass til å få til en løsning der hundene er helt separerte fra hverandre. De har ikke barn, og heller ikke planer om det med det første. Til de som lurte på det: Hundene hadde ikke hilst på hverandre før de flyttet sammen. Paret bodde opprinnelig langt fra hverandre, og de hadde av praktiske årsaker ikke hatt med hundene når de besøkte hverandre. (flyreiser) Begge hadde også gode erfaringer med sine hunder og andre hunder, og det falt dem ikke inn at dette ikke skulle gå bra. Hundene møttes første gang i hagen til mastiffeieren. De ser jo også tydelig nå at ting burde vært gjort annenledes, men gjort er gjort og kan ikke omattgjortes. Vi må bare konstatere at slik er det, og at det ikke hjelper noen å være etterpåklok.

Historien må jeg bare si at jeg betviler sterkt på. Det er greit nok at de kan lese hunden, men at hunden har et 'magi' språk som menneske og hund kan snakke sammen er vel .... (sier ikke du lyver, bare at jeg tror i så fall info har kommet fra en plass ellers har man hatt utttrolig flaks med gjetting) Det som ER tvilende er at jeg tror alle mennesker gjerne vil ha penger nok. Har virkelig denne personen klart slike ting som dette, så kunne h*n enkelt bevist det og blitt 1 mill dollar rikere - det er fortsatt ingen av alle verdens overnaturlige som har prøvd og klart det - de færreste prøver vel fordi de vet de driver med humbug. Ja, jeg også vil gjerne tro ... men har dessverre til gode å se at slikt stemmer. Selv snåsakallen som er den som muligens kan kalles den mest kjente og reelle *magi* personen bommet på ting han sa til oss om f.eks farge på bil og det å prøve å helbrede meg og min sambo. Jeg merket ikke noe (selv om jeg håpet) og dama sa hun merket forbedring ... eneste problemet var at jeg så hun plagdes like mye med smertene etter - hun påstod hun klarte seg bedre og gikk mye lettere, noe jeg så ikke var tilfellet. Nå innrømmer hun at nei, egentlig så var det kanskje ikke bedre nei. Hun følte seg bare mer 'oppløftet' og trodde det hjalp - sitter mye i hodet dette.

Vet ikke helt om jeg liker ideen med å ha med HELE hunden i speilbildet. Jeg tror jeg vill tatt bildet lenger ned samt tatt bort en god del av speilbildet. Ser for meg speilbildet man får ved å bruke en blank hvit plastplate istede for speil. Slike bilder som jeg nevner florerer det jo av rundt omkring, så kanskje ikke spesielt nytenkende, men det er vel kanskje en grunn til at det er disse som "slår ann"? Altså noe ala dette:

Ja, jeg vet hvor det er Er det mange som heter Bergan der? Ja, det var slik vi tenkte også. Akitaen er utrolig flott, på mange måter, men den har kanskje også noen sider som ikke er like bra, men slik er det vel med de fleste raser Mir veide 11,5kg i igår, og han er 9 uker idag Her er Mir i trav på jakt etter blomster

Kommer ikke over hvor imponert jeg er over Mana! SÅ ung og så flink!

Jeg tror jeg akkurat forstod hvorfor jeg har tendenser til å henge meg på "motinnleggsbølger" uten at det er en bevisst handling! Jeg er elendig på å lese innlegg i AN-tråden, og ellers i andre tråder så er jeg fæl på å bare skumme gjennom ting og komme med mitt eget poeng. Men jeg legger veldig fort merke til at folk er uenige, for det gir jo litt action Og først da leser jeg gjennom innleggene skikkelig og kommer med en kommentar til noe folk allerede er uenige om. Men det er helt uavhengig av hvem som skriver det, og jeg er elendig til å sitte på hendene mine har mye meninger om ting Men jeg prøver å ikke fyre meg opp og beholde en grei tone. Jeg har også lært å ikke være for sta om jeg ikke virkelig, virkelig vet hva jeg mener. Har jeg ikke så god peiling på temaet eller rett og slett ikke har satt meg godt nok inn i diskusjonen, så er jeg litt mer åpen for andres meninger enn bare min egen. Men dette ble kanskje OT...

Gratulerer!

Tror det kan bli mange artige bilder av dette . Me like .

Begge hundane her i huset er tolka, og det aller meste/alt stemte. Ganske så skemmande med tanke på at tolkaren ikkje viste noko som helst om hundane frå før av, sånn med unntak av rase, kjønn og alder. Men er svææært spennande!

Hun var supersøt, kos deg med henne trådstarter!

Gratulerer med ny voffe! Håper dere vil trives sammen!

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Har ikke tester alltid blitt solgt på apoteket ? Masse lykke til! :hug:

Jeg vet at dachs er en tøff rase, har ikke noe med det og gjøre. Men det er jo også en rase med fysiske ekstremiteter, og både rokokkobein og lang rygg er jo oftere plaget av skader enn normale bein og rygg.

Hvis du bruker Ipad, har du så høy inntekt at du faller utenfor undersøkelsen. Takk for at du ville bidra.

Syns du bør ta en tur på kurs til neste helg jeg *Reklamere for Gråtasskurs*