Nytt innhold

Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra! Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-, Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-

Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.

Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳 14 mnd gammel

Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag. ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen. Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med. Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening.

Det sjekkes med endoskopi (tror jeg) min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra! oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣

Det er... råfôr uten kylling?

Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!

Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden. Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager.

Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.

Dra i skogen! Mye mindre stuff der.

Hva som har funket for meg med et par andre hunder er å ligge i forkant med å gi oppgaver å fokusere på, men det forutsetter at hunden kan endel, og føler mestring og er trygg på å få betalt for godt utført "arbeid". Har du sett Jesse på YouTube? https://youtu.be/P9Fyey4D5hg?si=YuoieJ-BIdstLPUs Øvelser til rallylydighet, freestyle, heelwork, ..., bare hunden har noe å gjøre, det vekker begeistring i deg og utløser betaling i form av oppmerksomhet, lek og snacks, og det er nok variasjon i oppgavene til at den ikke blir lei.

Våren er her, deilig å kunne gå tur i skogen igjen. Ellers har vi klart kvalifiseringsprøven for jakt, første delmål nådd for 2025

Lundqvist sitt er veldig bra. Tror også Kjersti sitt i Dyreatferdssenteret er godt, lenge siden jeg høret på det, men det er oppegående folk der så regner med det

De finnes de, må bare lete litt😄

Takk 🥰 Han er egentlig alt jeg har bedt om i en hund. Og som alltid blir det nok jeg som er begrensningen for hva vi kan få til, og ikke han. Han har nok allerede sjarmert oss såpass at han får viljen sin ofte 🙈 Han er utrolig morsom, søt og kreativ, så når han kneker seg innpå oss i sofaen når vi egentlig vil ha fred, så blir det fort til at han får kos for han er så søt 😅

Jeg vil si av og på de siste dagene. Jeg leste opp om analkjertler. Jeg får bare følge med, og ta tur til dyrlege om det fortsetter.

Alder. Han er rett og slett tenåring, og begynner å finne ut av hvordan han skal bli når han blir voksen, og teste ut "verden" litt. Er det en rase som kanskje også har typisk varsling eller vokteregenskaper så er det veldig typisk at det begynner å dukke opp nå. Hvis det er uansett avstand og når det kommer brått på kan det være litt vanskelig, men prøv å avbryte, og prøv å lære inn en supergod kontaktkommando som du kan bruke hvis du oppdager folk før ham, og avlede allerede før det skjer.

Bilder fra tur på Hemnessjøen.

Noen bilder fra vinteren.

Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid. Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien.

Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon. Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.

De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt.

Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg. Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig? Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår. SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell. Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar.

Min fikk Mush råfor på sine gamle dager, og i tillegg omega 3 og Ledsupport-tilskudd fra Norsk Dyrehelse. Vi var innom Cartrophen og Librela også, men vanskelig å si om det hadde noen effekt. Min ble dement etter at hun begynte med Librela, men det kan så klart ha vært tilfeldig.

Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress.