Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge på Finn- bare problemer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har kjøpt en hel del på.Finn av privatpersoner og har vel så godt som uten unntak bare hatt positive erfaringer. Jeg har dog aldri  solgt noe , så jeg har null erfaringer fra ‘den siden’ av kjøp og salg. Jeg har endel hobbyartikler som jeg kunne tenkt meg å selge men etter å ha lest ( og hørt ) ganske mange avskrekkende erfaringer fra selgere er jeg betenkt.. Bør vel opplyse om at dette dreier seg om varer, altså ikke noe levende.  
 

De dårlige erfaringene går på alt mulig men det som går igjen er kjøpere som maser/ pruter i det uendelige,  avtaler henting men kommer aldri, nekter for å ha mottatt pakke(r) ( ved forsendelse ) henter ikke ut pakker så selger må betale returporto, klager på alt mulig etter mottak, finner ‘feil’ som åpenbart ikke var på varen ved salg og sist men ikke minst direkte forstyrrede personer som både kan oppleves som ubehagelige og skremmende. 
 

Så..hva er dine erfaringer som selger, er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe rusk der ute, og ting man må være obs på, men ikke verre enn at jeg bruker finn regelmessig.

God informasjon i annonsen er første bud. Folk kommer til å spørre etter bilder, mål modell, merke, bruk osv.

Hvis du har satt en pris så lavt du er villig til å gå, så skriv "Ingen pruting!" i annonsen.

Betaling på forhånd. Har de "glemt" cash, Vipps virker ikke osv., så ikke la noen ta med seg noe. Betaling av vare, inkludert frakt, på forhånd.

Om varene har noen svakheter, opplys om det og "selges as is".

Ikke sett noe som solgt før det faktisk er ute av huset.

 

Jeg har hatt noen "no-shows" og folk som har trukket seg i siste liten, men alt i alt ikke mye problemer i forhold til alt jeg har blitt kvitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt varer for tja ... minst 50 000 på FINN - dyre ting som flere gitarer, sykler og kaffemaskiner, samt noen mindre ting. Det har i prinsippet gått greit hver gang, men er man misantropisk anlagt så får misantropien virkelig vann på mølla. Skambud med latterlige begrunnelser er en gjenganger. Vet ikke hvor mange «jeg byr 3/4/5 000,- for gitaren», lagt ut for feks 25 000,-. Eller «1500,- og du har pengene om 2 minutter» for feks en sykkel lagt ut til 7000,-. Fantaserer virkelig om hvor store idioter disse folkene er, og hvordan de en eller annen plass har lest et eller annen enda mer idiotisk «tips» om hvordan man skal gjøre kupp på slike plasser. Mest føler jeg meg vel nærmest fornærmet over at noen kan tro at jeg er så dum at jeg biter på slikt ... :D Klarer man å bare overse slikt (hvilket jeg ikke klarer) så er det vel relativt uproblematisk, hos meg stiger blodtrykket altså høyt.

Ekstremt irriterende er også at forferdelig mange absolutt SKAL prute uansett. Og nei, å skrive «ferdig prutet» eller lignende virker ikke. Jeg bruker mye tid på å undersøke markedet for ting jeg både kjøper og selger og setter rett og slett prisen jeg mener er fornuftig, kanskje litt under til og med. Jeg har lært etterhvert at det er like greit å legge seg 10-20% over og bare la folk få prute da. Skjønner at det er psykologi i bildet her og at jeg avslører at jeg ikke er noen selger, men jeg synes bare det er så idiotisk hele greia. Vet også at en del plages med kjøpere som ikke begynner å prute før de er på døra ... «jeg har bare x kroner - take it or leave it» - det har jeg sluppet siden nesten alt har blitt sendt utenbys og da var forhåndsbetaling påkrevd. Men som sagt, til slutt har det alltid gått fint ... jeg holder igjen til jeg finner «rett» kjøper som jeg føler meg trygg på og det har utelukkende vært hyggelige bekjentskap.

Jeg har lagt stor vekt på å være ærlig i annonsene og i all kommunikasjon med kjøpere. Opprinnelse, alder, skader ... enhver lyte blir behørig dokumentert med tekst og bilder. Gode bilder er uansett veldig viktig for salg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har ikke solgt innmari masse på Finn, men noe, har egentlig bare gode erfaringer. Overser skambud og svarer kun på de meldingene som virker seriøse. Virker de veldig "uryddige" på meldinger så luker jeg dem ut. Har stort sett fått folk til å hente hjemme hos meg, og tatt betaling via Vipps. Opplevd én gang at en fyr prutet da han så produktet (et gammelt kjøkken). Jeg lot det gå, vi var egentlig glade for å slippe og kjøre det på dynga selv. Har også sendt fra meg noe - støtter å få forhåndsbetaling og sende pakke med sporing, ihvertfall om produktet er litt dyrere.

For øvrig enig med @tillien, det kan absolutt være en idé å legge seg 10-15 % over den laveste prisen du er villig til å selge for. Pruting blir det ofte uansett. (Personlig forhandler jeg kun om pris på noe som er til salgs når jeg synes produktet er priset noe høyt - og starter med å spørre om selger er åpen for forhandling.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...