Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Willing to please

Recommended Posts

Jeg tenker hunder som har naturlig anlegg for å samarbeide med fører. Altså som er avlet for førbarhet.

Edited by simira
  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit" :teehe:

  • Like 4
  • Haha 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Wilhelmina said:

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit" :teehe:

Jeg skal love deg, det er langt lettere å trene en spaniel eller retriever uten godbit, enn en ridgeback...

  • Haha 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit" :teehe:

Det er litt det jeg tenker på og, og at det handler om smisking på en måte. At de ikke er selvstendige. Men kan hende jeg tenker helt feil, og derfor er det fint å høre hva andre legger i det. Jeg leste en gang en beskrivelse av en hund typ brukshund som var til salgs hvor det sto at den jobbet godt i aktiv underkastelse...det er litt hva jeg tenker om willing to please..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Just now, Wilhelmina said:

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit" :teehe:

Det er nok noe sant i det, og det blir jo ofte brukt både som noe positivt (lettrent, lett å belønne) og negativt (gjør ingenting uten godbit i lommen). Men jeg føler ikke det er helt dekkende. At håp om belønning ligger bak er vel sannsynlig, men belønning kan være så mangt. Det kan selvsagt være belønning i form av mat, men også lek og det kan være aktiviteten i seg selv (feks apport, henter jeg denne blir det en til...). Ofte ser jeg at det å bare gjøre et eller annet, nesten hva som helst, med fører er belønnende nok for en retriever med masse motor - nesten alt er spennende. Det er en sosial komponent der. Men enig i at begrepet nok er misvisende - det ligger neppe noe bevisst ønske om å "please" eier bak.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

For meg er willing to please en hund som ønsker og og stort sett er avlet for å jobbe med fører. F.eks beaglen jeg hadde var ikke spesielt willing to please, men det er ikke så rart med en hund som er avlet for å jobbe så selvstendig heller. Han kunne gjøre en del om jeg hadde en god godbit og omstendighetene ikke var for spennende (Les luktet godt etc), men hadde jeg ikke godbit så var motivasjonen lik null, og samarbeidsevnen deretter. Måtte være kreativ å bruke driftene hans som belønning. (F.eks drar du i båndet må du inn og gå fot/pent, går du fint en stund får du gå ut og sniffe igjen så sant du da ikke drar igjen. Og dette måtte drilles, og var jeg ukonsekvent på dette en dag, så hadde jeg kjapt stramt bånd igjen). 

Så har man whippeten til en venninne, den tilbyr støtt og stadig å gå fot med kontakt med fører. Både når hun har med godbiter, men også når hun ikke har det. Det vil jeg si er en form for willing to please, selvom den ikke nødvendigvis er det alltid. :P Ganske sta når den vil den også :P 

Jeg opplever mest willing to please atferd i de typiske brukshundene, og spesielt de som er "klikkerkloke" og rett som det er tilbyr atferder. Rett og slett hunder som finner glede i å jobbe med fører uten at man må belønne med gull og grønne skoger bare for en enkelt sitt. :P 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Rocket said:

Så har man whippeten til en venninne, den tilbyr støtt og stadig å gå fot med kontakt med fører. Både når hun har med godbiter, men også når hun ikke har det. Det vil jeg si er en form for willing to please, selvom den ikke nødvendigvis er det alltid. :P Ganske sta når den vil den også :P 

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet :P Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

  • Like 2
  • Haha 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

En hund som er mer enn vanlig fokusert på eier/fører og som ‘arbeider’ for ‘knapper og glansbilder’. I motsetning til ‘what’s in it for me’ individer som vurderer om det virkelig lønner seg for individet selv og gjøre ditt eller datt. Basenji f,eks er en rase som passer sistnevnte beskrivelse godt etter min mening. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunder som med "will to please" har et iboende instinkt til å samarbeide med fører. De vil gjerne utføre oppgaver sammen med eier og instinktet er så sterkt at de opplever utførelsen i seg selv som noe forsterkende. Det er en medfødt, indre motivasjonsfaktor for hunden. Med andre ord kan det vel beskrives som en kombinasjon av samarbeidsvilje og samarbeidslyst.

Mange hunder er trenbare fordi de har høy motivasjon for godbiter eller lek, men de har ofte ingen "will to please" fordi hvis man fjerner belønningen har de enten svært lav eller ingen vilje til å utføre en kommando. En hund med mye "will to please" vil utføre kommandoer for dårligere belønninger eller ingen belønning. De gjør i mye større grad ting bare fordi eier ber om det, som nok er opphavet til dette uttrykket. For å ta et konkret eksempel, så vil man generelt få en BC til å gjøre mye mer for mye mindre, mens en cairn terrier vil gjøre mye mindre for mye mer.

  • Like 6

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Grønn skrev:

Interessant! Hvilke raser anser dere å være i topp og bunn av "will to please"-skalaen?

Mest «will to please» er vel uten tvil BC. Det er vel derfor de som ønsker å nå langt i en hundesport kjøper BC. 
En jeg kjenner har en BC som har blitt LP-champion på frolic som belønning. Og den liker ikke frolic noe særlig en gang 😂

Jeg har en av hver. En rase som folk blir dypt imponert over at jeg kan få den til å sitte på kommando. For denne rasen gjør ikke noe de ikke vil. Men min hund elsker leker og mat, og jobber masse for det. Er ikke lettlært, men er veldig glad i belønninger. Hun har fått opprykk til kl 3 i LP og er blitt rallychampion. Utrolig gøy å trene henne. (Pensjonist nå)

Junior er av rasen «will to please»: er utrolig smart, lærer fort og gjør ting fordi jeg sier det. Nå blir han selvfølgelig mye belønnet, men jeg føler ikke helt den samme gleden for meg. Mer at han gjør det han får beskjed om fordi han er laget for det. Enn at jeg må jobbe for at han skal ha lyst til å gjøre det. Han er mye flinkere enn senior-hunden, men jeg vet ikke om det betyr så mye for meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Grønn skrev:

Interessant! Hvilke raser anser dere å være i topp og bunn av "will to please"-skalaen?

Jeg tenker at mange urhunder havner på bunnen av skalaen - saluki, basenji, akita. Samt ridgeback, flere av spisshundrasene, elghund og noen hihunder. Felles for dem er vel at de er avlet for å jobbe uten støtte og samarbeid med fører/jeger, eller i alle fall ikke detaljstyres. For å gjøre en god jobb måtte de kunne løse oppgavene sine uten hjelp, og er derfor av natur mindre opptatt av hva folk tenker og ønsker. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 10/6/2020 at 8:03 PM, Wilhelmina said:

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet :P Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.


Haha ikke sant! Sånn var Rocky også :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det har mye med hva som er forsterkende for den spesifikke hunden å gjøre. En retriever som syns det er belønnende i seg selv å løpe, å bære ting og å hente ting vil sannsynligvis ha noen sammenfallende interesser med mennesket, som gjør det lettere å trene f.eks. LP eller retrieverjakt 😅 Når man kan bruke det å få lov å hente en dummy til som belønning for å komme igjen med dummyen og man lager seg en kjede hvor hvert ledd belønnes med å få fortsette kjeden, ser det ut som hunden har masse will to please, mens det som egentlig skjer er kanskje bare at hunden syns det er veldig forsterkende å hente dummy. Sammenfallende interesser! Mens en spisshund som liker best å spasere sakte mens han snuser, er sannsynligvis vanskeligere å få til å for eksempel apportere, hvert fall den spisshunden jeg har prøvd å lære apport 😂 Hvis målet var å få spisshunden til å snuse lenge i grøfta uten å bevege seg stort, har han også masse will to please 😂 Men når målet er å løpe ut til ruta, for eksempel, er det en atferd som koster ham MYE. Mens tolleren min som elsker å løpe, syns løpingen ut til ruta i seg selv er superartig, så for ham er det en atferd som ikke koster stort. 

Og så er det dette andre har nevnt med samarbeidslyst. En hund som er avlet til å jobbe selvstendig - eller avlet til å være til pynt - vil ha en annen motivasjon for ulike ting enn en hund som er avlet til å samarbeide og hvor de evnene har blitt selektert på i mange generasjoner. I tillegg er det det med hvor mye man har "hjernevasket" hunden. En hund som har blitt forsterket igjen og igjen og igjen for atferder vi ønsker, vil være mer sannsynlig at gjør de atferdene selv om belønningen for akkurat denne repetisjonen eller økta ikke var verdt det. Jeg ser det veldig godt på min sære retriever som ikke har fått memoet om at retrievere spiser alt. Han kan jobbe på superbra, for så å ikke ville ha belønninga, for så å jobbe på superbra videre. Fordi jobbinga har vært så forsterkende/belønnende for ham tusenvis av ganger, så den blir det nå også - jobbing har blitt assosiert med bra ting. Om han aldri mer fikk belønning for å jobbe bra, ville atferden jeg ønsker ha blitt borte etter hvert.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har faktisk hørt andre som har nevnt vizla i sammenheng med jaktlabbe - jeg ser det personlig ikke helt, men det kan være fordi jeg har blitt så vant til dem og straks ser at det er en labbe. Men de er jo da som regel avlet for jakt, og det er merkelig at en slik har havnet i hendene på en som ikke bruker den til det. Og så er det en forskjell mellom labbe og golden der. Disse altfor lette labradortypene har ikke rot i hostorien - de var aldri ment å se slik ut fra begynnelsen av. I motsetning til golden, hvor dagens typiske jaktgolden ser akkurat ut som de var tenkt en gang for rundt 100 år siden. Kan bare komme på et par stykker jeg har møtt som ikke har vært «rasetypiske» i det perspektivet.
    • Krysser fingrene!  Gjerne send meg regnummer et hans på PM om du vil, så jeg kan følge med hvor lang behandlingstid de har om dagen. Her er skal vi avgårde på røntgen på mandag, kjenner jeg er veldig spent. En av de værste periodene som oppdretter, dette! 🙈
    • I disse tider hvor det er stor etterspørsel etter valper, så kan de se ut som de vil, og være så brukanes som den vil. Det er lange køer for å kjøpe en slik valp uansett. Men jeg mener nå at en oppdretter bør lage valper som ser ut som den rasen den er, og kunne brukes til det den er avlet for. Uten at de trenger å utmerke seg. Jeg så en hund som jeg først trodde var en vizla. Da jeg så den nærmere, lignet den heller ikke på det. Kanskje en vizla-blanding? Vel, det viste seg å være en labrador. Jeg tror ikke et menneske i verden ville gjettet på det. En trippende hund som verken så ut som en fugl eller fisk. Om den hadde gode jakt-instinkter vet jeg ikke. Den var aldri trent i jakt.  Når jeg kjøper meg en schæfer eller dalmatiner e.l, så håper jeg at valpen vokser opp og ser ut som den rasen den er. Selv om den ikke er vakker og en typisk utstillingsvinner.
    • Her er tre bilder av golden. Det første er av den aller første golden som ble champion, rundt 1930 mener jeg: Noranby Campfire. Det andre er av min Sansa (forøvrig - av familiære årsaker veldig lik den som ble disket av dommeren over). Den tredje er i form og farge relativt representativ for «dagens» golden - selv om det avles nåen del mer moderate hunder også. Det er vel ingen som helst tvil om hvem som ligner mest på opphavet både i form og funksjon, og hadde Sansa hatt en annen positur hadde de lignet enda mer. Det er nå en ting at man tillater og til og med premierer høyt disse nyere variantene, men det som irriterer meg mest er at man faktisk DISKVALIFISERER de som ligner mest på opphavet. Når det blir så absurd så er det klart man trekker seg unna utstilling. Og det er synd for da kan man fort se enda mer ekstreme varianter - nesten myndeaktive hunder - fra tid til annen.   .
    • Tja, der kommer preferanser og bruksområde inn i bildet igjen. Svært få av de labbisene som vinner på utstilling er bygd på en sånn måte at den holder en dag på jakt, de er rett og slett for tunge blitt. Mange av dem minner jo mer om mastiffer enn moderate jakthunder. Så hvilken av linjene har da egentlig mest korrekt bygning? Når det er sagt er jeg ikke supefan av jaktretrievere som mer minner om mynder heller, det var den der mellomtingen da...
  • Nylig opprettede emner

×