Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

...ja, tips til det? Linus HAAAATAR å få selen tredd over hovudet. Han synest rett og slett det er skummelt, og det er lite bedring å spore... Han har hatt selen han no (Ruffwear) har i over 1 mnd., men framleis er det skummelt å få den på. Når den berre er over, er alt heeeeeilt greitt og han er så roleg som berre det.. Så det er ikkje prinsippet sele, men det forferdelege sekundet når sela vert tredd over, altså... ???

Det GÅR jo, men det er ikkje veldig kjekt for han å få denne vesle stunda med frykt fleire gonger kvar dag... 

Og sele vil og skal me ha - han likar ikkje spes godt å gå med båndet i halsbandet. 

Eg har funne denne typen, men synest det er lite polstring framme... *kresen*

 

 

9BB44F94-9439-40A5-AA72-8A04F115B80D.jpeg

457EBA23-C0AC-4FB8-A6C9-A425BA339712.jpeg

Skrevet

Husk at de selene med rem midt over brystet hindrer bevegelse i skulderpartiet i mye større grad enn Y-selene. Har du trent på å gjøre ham tryggere på selen? Om du ikke har trent noe særlig kan du jo prøve det. Hold en godbit i hånda og tre selen på armen din så halshullet ligger rett ved hånda. om han ikke nøler med å ta godbiten da, kan du prøve å holde opp selen med en hånd mens du med den andre hånda holder en godbit gjennom halshullet. Jobb dere gradvis nærmere det alt han må stikke hodet inn i hullet for å få tak i godbiten. Husk at han alltid må få lov å trekke hodet tilbake, alltid få gjøre det i sitt eget tempo. Når han begynner å bli trygg nok til å stikke hodet inn kan du gradvis holde igjen godbiten litt, så han må ha halsringen rundt halsen i noen sekunder før han får godbiten. Målet her er at han selv stikker hodet inn og du kan feste selen før du slipper godbiten. Det er en fordel om du kan utvide selen litt rundt halsen mens du trener på dette, slik at det ikke er så stramt for ham å stikke hodet inn. 

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Busann skrev:

http://www.truelove.no/alleseler/374-2/

Denne kan klikkes på forran. Mine hater også å få selen over hode.

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Skrevet (endret)
8 timer siden, 9nemor skrev:

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Da må du begynne med enklere steg, som å ta frem selen og la den ligge på gulvet i "gode situasjoner" som foringstid, lek og kos slik at han forbinder noe positivt med den før du kan begynne å trene på selve håndteringen?

Men det kan godt hende det er mye lettere å starte med dette med ny sele, enn å prøve å venne ham til selen han allerede hater! Så prøv gjerne X2-selen, men legg den ved siden av matskåla eller lek morsomme leker ved siden av den når dere kommer hjem med den?

Endret av Pixie
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Skrevet
11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Enig i det! Men tenkjer ikkje at det nødvendigvis er noko motsetning mellom opning framme og god passform... 

Det er det me gjer også - trer på litt ‘ufølsomt’. Så vert heile hunden heeeeilt roleg etterpå. Men eg synest ingenting om at han skal oppleve det voldsomme stresset fleire gonger kvar dag - så fint med alternativ, synest eg :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...