Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det bare en uke igjen til vi henter Stella❤️
 

Hvordan endte dere opp med sovearrangement i starten. Regner jo med en del løping på do om natten og vi gjerne gi henne en trygg start.

Skrevet (endret)

Torvald sov i senga mi. Den eneste ulempa med det, var at jeg sov litt dårlig, fordi jeg var nervøs for at han skulle klatre over meg og falle ut av senga på den sida som ikke stod mot veggen. Det skjedde ikke, han sov natta gjennom på "sin side", på et teppe han fikk med fra oppdretter. Jeg valgte å ha han i senga for å gi han trygghet, han var vandt til å sove tett i tett med søsknene sine, og jeg ville at han skulle få lov til å være nær. Dessuten var det lett å merke hvis han var våken og ville ut. Han sover fremdeles i min seng, og jeg syns det er helt uproblematisk og ikke minst koselig, men det er jo en slags livsstil og man må være forberedt på å skifte sengetøy litt oftere enn andre?

Hvor mye løping på do det blir er nok ganske individuelt - Torvald sov fra 24.00-06.00 uten uhell eller turer ut fra første dag. Vi stod opp når han våkna, gikk ut og tissa, og så inn og la oss igjen. Da sov han som regel 1-2 timer til, før vi tissa, spiste frokost og starta dagen. 

Endret av Torvald tåke
Retta en liten skrivefeil
  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker også sengen, men er også redd for at hun hopper ned/faller ut... Men samsov med ungene mine også, og ingen av de gikk i gulvet;)

Skrevet

Salka sov i sengen den første tiden, husker ikke helt hvor lenge, men rundt en uke tror jeg det var. Etter det sov hun i bur ved siden av sengen min i et par uker for å venne henne til buret, før hun fikk flytte opp igjen i senga ? Hun datt aldri ut av senga som liten valp, men det skjedde et par ganger når hun ble større og var litt mer urolig ?

  • Like 1
Skrevet

Mine sover i senga til de selv viser at de vil være ute med de andre hundene, evt vi mener de er klare for det ? Den nest siste valpen var inne med oss i 2 mnd, den siste var inne i 2 dager før han ville bli ute. Valpene vi har hatt har smelt i bakken flere ganger, men de har bare rista seg og prøvd å komme opp igjen ? 

Skrevet

Yngstemann sov mellom oss i senga, så vi kunne passe på at han ikke ramlet ut. Når han ble eldre og mer urolig, hadde vi en periode hvor han sov i samme rom som oss men ikke i senga, for at han ikke skulle hoppe ut. Vi har ganske høy seng og vi var redde han skulle skade seg. Når han ble stor nok til å greie å hoppe opp i senga selv, fikk han sove hvor han ville. Stort sett er det enten under senga eller i senga vår ? 

Skrevet

Alle mine valper har sovet i senga . Hvor lenge har variert, noen i noen dager, noen i noen måneder,  den eldste hjemme nå i 10 år og sover i senga enda.  Er vel 3 eller 4 som sover i senga nå, resten på gulvet rundt omkring.  Blir en syk og må ut i løpet av natta, merker jeg at de blir urolige og våkner av det. Hvis det tar litt tid,  klapper den eldste meg på kinnet til jeg våkner ? Aldri opplevd at de har ramla ut av senga eller gjort fra seg. Alle sover til jeg våkner og så er det ut å gjøre fra seg. Helt uproblematisk.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Senga. Hadde jeg hatt en veldig liten en, som ikke skal hoppe ned såpass høyt, hadde jeg satt hundens seng like ved sengen der jeg sover.

Red: Vi fjernet forøveig ramme og overmadrass en stund her da hunden hadde operert, så det ble mye lavere å komme seg opp/ned, det er kanskje en mulighet for en del andre også i valpetiden. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Tok av beina på rammemadrassen og lot henne sove i senga, de trenger den tryggheten. Hun holdt seg faktisk natta igjennom fra første stund, men det var jeg nok veldig heldig med, men da våknet jeg lett når hun måtte ut om morgenen.

Skrevet

Jeg hadde valpen i sengen i 1-2 mnd til hun ble mer selvstendig og følte seg trygg. Det er mye lettere å følge opp valper når de er i sengen for man våkner med en gang de våkner. Etter de månedene har hun fått ligge i seng ved siden av min seng og det gjør hun fortsatt i dag. Når kjæresten er borte får hun komme opp i sengen igjen da!

  • Like 1
Skrevet

Blir nok senga;) Hadde dere et eget pledd? Lå hunden i fotenden, ved hodet, under dyna?

Senga er ca 50 cm høy, men står inntil veggen på ene siden. Det er ei underkøye som er ca 120 bred, men det er slike hyller innerst som tar litt av plassen. 

Skrevet

Sov i senga med hodet i halsgropa mi?Slapp ut på natta pga jeg starter tidlig på jobb så morgenturen var 05.20.Hun hadde pass da jeg jobbet altså?Hun sover fremdeles i senga da nå straks 3.5 år?

1813F6A7-2618-4592-A1A0-D25C1888418D.jpeg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...