Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Noen her inne med svensk lapphund som vil fortelle litt om «fordeler» og « ulemper» med hannhund vs tisper?

Jeg ønsker meg veldig en hannhund men mann og barn vil ha tispe da det sies at de er roligere og ikke har løpetid 365 dager i året? Hvordan er din hund i møte med andre hunder? Er innstilt på at det må jobbes med å redusere bjeffing i tide og utide. 

 

Skrevet

Jeg har ikke den rasen, men synes absolutt ikke hannhunder er sånn som mange tisper er ved løpetid, hele tiden ? Men noen av de er ekstremt opptatt av å markere da. 

Skrevet

Worst case tispe har 3-4 løpetider i året, blør overalt, er grinete og vrang i ukene før og etter, og er bitchy og krangler med alle. Worst case hannhund er hyperkåt, spiser ikke når det er en løpetid innen mils omkrets (alltid), markerer overalt inne og ute og krangler med alle hannhunder de ser.

Stort sett får du ikke worst case. Mine hannhunder har vært helt ok også før de ble kastrerte, litt småspiste når nabotispa løp, men ikke for ille. (ikke lapphunder)

Tisper er generelt mildere enn hannhunder, men kanskje mer kompliserte i hodet og humøret, og mer alvor.

Hanner er enklere i huet, men har det ofte mer i kjeften enn realiteten. Virker kjent? :P

Med en rase som ikke har noe problem med samkjønnsaggresjon så ville jeg ikke tenkt at det var så viktig, strengt tatt. Selv om jeg må innrømme at jeg selv foretrekker hanner pga. løpetiden.

Skrevet

Jeg har hatt to tisper tidligere, har første hannhund nå. Merker ikke så mye forskjell egentlig, utenom at hannhunden er en del større. Det eneste jeg føler er at han har brukt litt mer tid på å bli moden i hodet, han har vært litt mer opp og ned i fokus blant annet.

Og så må man passe litt mer på hvor hannhunden tisser :P

Skrevet

Jeg har hannhund nå, og har vokst opp med både tisper og hannhunder. Jeg valgte hannhund fordi min erfaring er at de er morsommere, lettere å dra igang, mer ukompliserte i hodet (som Simira skriver), og fordi jeg ikke orker mer løpetid. Jeg har delt hus med tisper som løp to ganger på 1,5 år, og med tisper som løp fire ganger i året. Jeg har delt hus med hormonelle, kåte hannbikkjer som gjerne tok seg en tur i nabolaget hvis vi ikke barnesikra alle dører, og jeg har delt hus med hannbikkjer som var ganske uberørte av løpetid hos naboen. Det har vært flere av sistnevnte enn av førstnevnte, vi har vel bare hatt én av førstnevnte type.

Når jeg skulle gjøre regnestykket før jeg kjøpte min første egne hund, var jeg aldri i tvil om at jeg skulle ha hannhund, fordi jeg foretrekker worst case-hannhunden over worst case-tispa. Men det vil jo være individuelt hva man foretrekker og hva man syns er verst. Min største innvending mot min hannhund er at han helst vil gå med nesa limt i bakken, og at det har vært mye jobb å få han inn i arbeidsmodus, men sånne ting handler jo både om individet, hundens alder og modenhet, og om oppdragelse, og jeg veit om flere tispeeiere som har lignende utfordringer. Jeg skal ha hannhund neste gang også!

  • Like 1
Skrevet

Hvis du har et ønske om hannhund, som du skriver, synes jeg absolutt du skal gå for det. Dette er så individuelt, og som flere sier er det både fordeler og ulemper med begge - men de fleste av dem er ikke i noen av ytterkantene, og i store deler av hverdagen merker man nesten ikke forskjell.

Jeg har hatt begge deler, og foretrekker utvilsomt tisper. Jeg bare "forstår" dem bedre, uten at jeg egentlig kan begrunne det i det hele tatt. Var det samme da jeg drev med hest - de fleste jeg kjenner foretrekker ukompliserte vallaker, personlig "snakker" jeg mye bedre med hopper.

Løpetid plager meg ikke (har dog vært heldig med renslige hunder som ikke er så opptatt av det motsatte kjønn), og opplever det som en forutsigbar periode. Noen opplever løpetid som en skikkelig ulempe, og det er helt greit. 

Tror rett og slett det er helt opp til hver enkelt hva som føles riktig, så gå for magefølelsen din! Ingen tvil om at hannene ofte er enklere i hodet, på godt og vondt ?

Skrevet

Jeg har nå min første hund og det ble en hannhund da det var det som var ledig av kjønn på tidspunktet det passet for meg å hente valp. Jeg ville egentlig ha tispe, men som veldig mange har skrevet før meg, så er ikke forskjellen så vanvittig stor og sjansen for å få worst-case er heldigvis ikke enorm uansett. 

Jeg synes min har vært knall på mange områder, mtp hannhundfakter er han nok ganske mild, lar seg bare forstyrre av løpetisper når de er på det aller aller verste( når de står) men ellers grei å ha med å gjøre. Jeg synes han blir fort distrahert og det har tatt veldig lang tid før han klarte å gjøre noe særlig arbeid over lenger tid.

Min neste hund tror jeg blir tispe da jeg mistenker at min hannhund er veldig mild hann nå, og jeg ikke kunne tenkt meg en som er verre på hannhundfaktene enn ham.

Vi har faktisk to finske lapphunder i gaten hvor vi bor, hvor det er litt aldersforskjell på dem og selvfølgelig forskjellige oppdrettere. Tispen som er mange mange år nå har vi alltid opplevd som en veldig hyggelig, harmonisk hund som stadig vekk går løs med den som går på tur uten at hun går noen andre steder. Hannhunden som blir to år i år har vi opplevd som veldig "hann" fra dag en, bjeffer på alle hannhunder han møter, markerer veldig, og flere slike ting. Her vil jeg jo tro at det går litt på familiene som eier dem og, men ja. 

Tror egentlig ikke det blir feil uansett ! Foreldredyrene sitt gemytt og vaner ville jeg også sett litt på, er ikke helt uvanlig at slikt ligger i genene.  

Skrevet

Dei svenske lapphund hannene eg kjenner har ikkje løpetid 365 dager i året, men er rolege og avbalanserte. Det samme er tispene. 

Skrevet

Foretrekker egentlig hannhund og har hatt det de siste 12 årene. Men denne gangen blir det tispe grunnet størrelse og fordi jeg er litt lei at hannhunden marker på alt utendørs når han er løs. Gruer meg imidlertid til løpetid, innbilt svangerskap og alt slik jeg husker fra tidligere tisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...