Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte leker hunden din med andre hunder?


Recommended Posts

Skrevet

Hvor viktig er det for hunder å treffe andre hunder jevnlig?

Her blir det ganske sjeldent. Vi trener på passering, og lar som hovedregel ikke unghunden hilse på andre hunder i bånd. Han kan ikke være løs, så han er jo i bånd hele tida.

Det eneste stedet han får leke fritt er i hundeparken, men jeg har hittil vært litt skeptisk til det fordi man aldri vet hvilke hunder som er der, og hvilke problemer de har.

Som liten valp ble han godt sosialisert, og han er i dag (litt i overkant) glad for å treffe andre hunder. Han er ikke redd, men kan gire seg litt opp ved passeringer etc. Dette trener vi masse på. Han er forresten ett år.

Hvordan gjør dere andre dette? Skriv gjerne alder på hunden også.

Skrevet

Det er vel et spørsmål som i stor grad kommer an på hver enkelt hund. Min eldste hannhund (3 år) syns det er gøy å løpe sammen med andre hunder i skogen eller på stranden. Vi treffer vel andre hunder (sånn utenom trening/passering ol.) 3-4 ganger i måneden give or take. Det syns jeg er passelig. Ofte treffer vi flere, andre ganger færre. Kommer helt an på hvor vi går og den slags. 

Valpen (4 måneder) blir jo jevnlig sosialisert med hunder og valper jeg kjenner til, det prøver vi å få til ofte. I tillegg har naboen valp, så de leker sammen nesten hver dag. Så leker jo både valpen og eldste sammen☺️ Ingen av hundene mine går i hundeparker. Vil ikke risikere noe som gjør at de får dårlige opplevelser - ikke syns han eldste det er gøy heller (vi har vel gått et par ganger bare for å se hvordan stemningen var, fant for ut at det ikke var noe for oss). 

Skrevet

Min (9 år) omgås sjelden andre hunder. Hun vil helst bare være i fred. Hun har en håndfull hundevenner vi møter på innimellom, men ikke noe mer enn det. Hun leker aldri med de.

Skrevet

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Skrevet

Mio (2,5 år) er veldig glad i andre hunder og fortsatt veldig leken. Han er heller ikke redd, men blir girer seg opp i passeringer og bikker over til frustrasjon. Han er alltid i bånd og får ikke leke med fremmede hunder vi møter på tur. Unntaket er om noen slipper en løs hund bort til oss og den helt tydelig engasjerer, da syns jeg det mest rettferdige er å slippe Mio også (både for å unngå skader pga. surring i bånd/langline og for at han skal få bruke språket sitt skikkelig i et møte han ikke kan unngå). 

Han har noen hundevenner han treffer i blant, men det blir nok sjeldnere enn han hadde satt pris på, type en gang i måneden eller noe sånt. 

Med tanke på hundepark har vi funnet en som er litt bortgjemt og lite kjent, på toppen av en kolle med god oversikt. Der har vi foreløpig kun møtt fornuftige folk som avklarer før de slipper hunden inn, og aldri hatt problemer. Den bruker vi i blant, men avklarer alltid med andre eiere før vi slipper hunder sammen. Har heller aldri møtt mer enn fire, kanskje fem, andre hunder der av gangen. Jeg slipper ikke Mio i populære hundeparker med mye fremmede hunder, fordi jeg er redd for negative opplevelser. 

Skrevet

Vi brukte dagpark et par ganger i måneden da vi hadde unghund, der fikk han leke mye og bli flinkere sosialt siden han var litt klønete (ikke alltid tok signalene når andre hunder ikke ville). Der fikk han gå løs i gruppe og kunne velge selv hvor mye han ville involvere seg. Vi lekte sjelden med andre hunder vi møtte på tur, om vi møtte noen løse i skogen hendte det jo at de hilste og løp litt sammen men så lenge han var i bånd hilste vi ikke på andre hunder. Han var alltid happy når han skjønte han skulle i dagpark, så det virket som han trivdes!

Skrevet

Jeg har flere hunder. De leker ikke så mye sammen rett og slett fordi de leker på så forskjellige måter at de ikke forstår hverandre så godt ? I tillegg har de faste hundevenner som de går tur med. Da kan de leke hvis de vil. Det skjer flere ganger i uka. Ellers leker de aldri med fremmede hunder (ikke nå lenger i hvert fall).

Leking seg imellom er en veldig viktig del av hundelivet, men de bør jo være trygg på den de skal leke med.

Skrevet

Takk for mange svar! Jeg tror egentlig min hund hadde hatt godt av å få leke mer med andre hunder - kanskje hadde han da fått utløp for den gleden og blitt mindre frustrert ved passeringer (?). 
 

Siden han er såpass robust og uredd har jeg tatt ham med i hundepark et par ganger, men jeg er jo redd for disse dårlige opplevelsene som kan komme. Hittil har det gått helt fint og han har kost seg masse. Han er heller ikke aggressiv mot noen andre hunder (heldigvis!), selv om han er i puberteten og finner på mye annet tull :P 

Skal se om jeg finner en hundepark som ligger litt mer bortgjemt.

Skrevet

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Takk for gode innspill. Vi går på miljøtrening hver uke, og det begynner å gå noenlunde greit å få til (øyeblikk av) ro i nærheten av andre hunder. Har hatt noen vanskelige måneder etter at puberteten slo inn ?

Men jeg tror nok han har godt av å trene språket sammen med andre hunder, og ikke minst mye glede av det!

Så får vi trene, trene og atter trene på passeringer. Trøster meg med at han i det minste ikke er redd eller aggressiv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...