Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også. 
Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten. 

Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel.

Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt :wub:

 

Skrevet

Han sov i senga fordi han ville det, fordi vi ville han skulle få all den tryggheten og nærheten han ville ha, og fordi han syntes det var kaldt og ensomt i hundesenga på gulvet. Nå sover han stort sett under senga eller et annet sted på gulvet, men sover inntil oss i senga innimellom :wub: Veldig koselig.

Skrevet

Min ligger der hun vil i leiligheten på natten - har gjort det fra første dag. Jeg tok henne opp i senga de første nettene, men hun bare maste og peset og skulle ned... Så det var ganske brutalt en stund der hvor alle mine andre tre hunder lå godt og vamt oppi sengen min mens den bitte-bittelille beardisvalpen min lå alene ute på det kalde flisegulvet på kjøkkenet... (totalt frivillig for hennes del, altså!)

Nå har hun avansert såpass at hun ligger i stressless'en på soverommet mitt - fremdeles absolutt ingen ønske om å ligge i sengen sammen med oss andre 4 i familien hennes - snodige lille dame.

:-)

Skrevet (endret)

Jeg har eget rom som hundene skal være på om natten, så da venner jeg til valpen dette stedet fra første stund. Jeg kan sitte sammen med valpen til den sovner, de første dagene, og ellers ha vår soveromsdør åpen så vi hører valpen om det skulle være noe.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Vi startet med å sove med valpen på madrass på gulvet. Vi har en veldig høy seng, og var redd at hun skulle falle ut. Deretter vente vi henne til å ligge i hundesengen sin ved siden av sengen. De siste to månedene har vi dog falt for fristelsen å la henne være i senga med oss. Og har forøvrig et litt ambivalent forhold til om vi er fornøyd med beslutningen eller ikke ? Synes det er veldig koselig med hund i senga, og hun klarer å sove liiitt lenger enn når hun sov på gulvet, men samtidig sover vi nok litt dårligere. Hun er veldig glad i å ligge nært hodet mitt, og legger seg gjerne oppå hodeputa og skyver meg nedover i senga utover natta ?

Skrevet

Lykke sov i senga de første dagene, hun måtte ha veldig mye nærhet for å sovne. Så begynte jeg å venne henne til å sove på gulvet ved siden av senga, hun sover da helst på morgenkåpen min. I starten sov hun halve natta på gulvet også fikk hun komme opp i senga, nå sover hun kun på gulvet. Håper på sikt at hun vil sove i stua, men ingen krise om hun blir liggende på soverommet.

Skrevet

Jeg har endten hatt valp i senga, evt hatt madrassen på gulvet. Etter hvert har valpen valgt selv. Har også gjort dette med omplasseringshunder som har komt som voksen/unghund. Tenker trygghet er kjempe viktig i starten, og det å lære valpen å ligge på sin egen plass går somregel veldig fint når tryggheten er på plass :)

 

Skrevet

Skoj lå i egen seng ved siden av vår eldste hund i gangen rett utenfor soverommet vårt. Sperret av med grind slik at han bare hadde tilgang til gangen og ikke resten av huset. Vi har barnegrind foran døra så han både så og hørte oss. Tidligere hunder har sovet i senga, men det ble etterhvert for trangt og mye uro som gikk utover søvnen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...