Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student i oslo?

Recommended Posts

Jeg har leeeenge hatt lyst til å skaffe meg hund da jeg begynner å studere! Det er riktig nok 3-4 år til jeg skal begynne (må fullføre siste år på ungdomsskole og hele vgs først), ting kan jo endre seg men dette er som sagt noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. 

Planen er sykepleie, hadde egt planer om å bo hjemme mens jeg studerte men fant fort ut at det var lurt å flytte til Oslo og studere der. Har egt aldri likt Oslo spesielt godt men er jo praktisk da det er veldig sentralt og gangavstand til mange forskjellige ting. Pluss at hunden blir godt sosialisert.

Jeg har alltid likt store hunder, spesielt de som har litt sært eller "skummelt" utseende. Drømmen er rottweiler,labrador eller andre store raser. (Jeg skaffer meg ikke rottweiler,labrador eller andre raser bare fordi de ser skumle ut altså)

Jeg har nærmest vokst opp med hund, da mormor skaffet seg en tibetansk spaniel tispe da jeg var 6 år gammel. Denne hadde jeg jo selvfølgelig ikke ansvaret for, men jeg var ofte på besøk og hunden gikk med på alt det rare jeg fant på. Men tror ikke at mormor har vært konsekvent nok, da hun hugger etter folk hvis man skal løfte hun og man må praktisk talt jage henne inn i buret. Dette har endt med at ingen tør å "ta henne" da hun er ulydig ettersom hun hugger med en gang. Mormor kan ikke la hun være alene hjemme heller, fordi hun bjeffer så mye at naboene klager. Så den bikkja bestemmer bokstavelig talt over eieren sin og er vel et "skrekkeksempel" av en hund!

Selv fikk jeg hund da jeg var 10 år gammel, en liten bichon frisè tispe. Det er hovedsakelig foreldrene mine som har stått for oppdragelsen,( jeg har kun lært henne triks og gått turer). Hun spurter inn i buret bare vi peker på det og hun lar alle løfte henne og det går helt fint å "ta henne" hvis hun er ulydig.

Blir litt feil å sammenligne disse hundene, men de ulike oppførslene må jo ha litt med oppdragelsen å gjøre,eller?

Uansett, grunnen til at jeg valgte å fortelle om disse hundene er at jeg er redd for å ikke være konsekvent nok slik at hunden min blir som mormor sin. Synes det går veldig fint å være konsekvent med min egen hund, siden hun hører på meg med en gang. Det er sikkert forskjell på det å være konsekvent med en liten hund og en stor hund, tenker at de store hundene er en del sterkere og større enn de små og kanskje "stritter i mot" hvis man er konsekvent med de?

drømmen er å skaffe meg rottweiler, men har hørt at de er aggressive og at man må være veldig strenge med de, men vet om noen rottweilere som er snille som lam. Kan noen fortelle meg litt mer om hvordan man skal oppdra en litt "vanskelig" rase?

 

Det er mange rundt meg som sier at jeg ikke vil klare å ha en hund da jeg studerer, mest pga tid. Men jeg har hørt om flere som har hund som student så hvorfor skal ikke jeg klare det. Pluss at det er mange turmuligheter i oslo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan ikke nok om rottisen som rase til å uttale meg om det, men en ting du skal tenke på er å bo i Oslo med hund. De færreste som leier ut vil ha folk med hund, og i bokollektiv har jeg aldri sett hund tillat. Tror ikke det er noe problem i seg selv å ha hund under studier, har selv venner som har hatt det og det har gått fint så lenge de har prioritert hunden over en del sosiale ting -  men akkurat i Oslo kan det bli veldig vrient med bosituasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En annen ting du bør tenke på er at om du skal studere til sykepleier må du ut i praksis. Du vil da måtte jobbe turnus og sannsynligvis reise bort fordi du blir tildelt praksisplass andre steder, jeg ville ikke regnet med at du kan ta med hund dit. Når du fullfører studiet vil du jo også jobbe turnus, det kan fort bety 12-timers vakter, helgevakter og nattskift. Det er noe du må ta med i planleggingen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg studerte 5 år i Oslo uten hund, selv om jeg hadde drømt om det siden jeg var liten. Nå vet jeg ikke hvordan du ligger an økonomisk, men jeg levde på studielån + en helgejobb. Jeg bodde i hybel på studentby, spiste billig og holdt meg til billige aktiviteter. På den måten kunne jeg spare litt i måneden, takket være ekstrajobben. Hvis jeg hadde hatt hund, kunne jeg ikke hatt ekstrajobben, med mindre den klarte å være alene 8 timer en hel dag, altså ikke en valp i alle fall. Jeg kunne ikke bodd billig på studentbyen, hvor det er hverken tillatt eller plass til hund. Med andre ord, det hadde vært utfordrende økonomisk.

Hvis du skal skaffe hund i studietiden, så må du kanskje bo en plass et stykke unna sentrum, en plass hvor du må være villig til å vente lengre på kollektiv, og kanskje måtte gå et stykke for å komme til tbanen. Ev. Finne et kollektiv som tillater hund, som kan være vanskelig. Anbefaler å finne bolig i goood tid før du flytter, for i august fyller det opp i alle gode plasser.

Det andre er at du må sannsynligvis vie økonomien til hunden. Det betyr at du kanskje må si nei til å bli med venner på kino, og ikke minst på fest/byen som mange unge studenter liker å bruke pengene sine på (jeg var ikke en slik, jeg hadde ikke supergod råd likevel). 

En stor hund koster mer. De skal ha mer mat, større utstyr, og større doser hos vetrinæren, og hvis du får deg valp, må du kanskje kjøpe utsyr 3 ganger fordi hunden vokser utav det (Finn.no hjelper litt her da). 

Tenk nøye gjennom hva du har råd til.

Jeg anbefaler at du setter deg og tenker på hva du ønsker utav hunden din, og velger rase etter det. Ønsker du å kunne sykle med hunden? Det går an å ha en aktiv hund som ikke krever like mye mental stimuli som en rottweiler. Er det fjellturer, eller parkturer du kunne tenkt deg? Bryr du deg om den bjeffer? Røyter mye? Graver? Har vaktinstinkt? Mye pelsarbeid? Jaktinstinkt? Huk ned hva du ønsker, hva du overhode ikke ønsker, og hva du kan leve med hvis du må. Så finner du raser som passer innenfor det, og ser hvilke du syntes ser fine ut 🙂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ble nylig ferdig utdannet, og synes egentlig det er topp og ha hund og studere samtidig.

Men det blir nevnt noe viktig her. Det er ikke lett å finne seg et sted å bo i Oslo, og de fleste studenter må bo i kollektiv grunnet prisnivået i Oslo. Det å ha hund gjør det definitivt mye vanskeligere å finne et sted å bo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
12 timer siden, Mirapusen skrev:

Kan ikke nok om rottisen som rase til å uttale meg om det, men en ting du skal tenke på er å bo i Oslo med hund. De færreste som leier ut vil ha folk med hund, og i bokollektiv har jeg aldri sett hund tillat. Tror ikke det er noe problem i seg selv å ha hund under studier, har selv venner som har hatt det og det har gått fint så lenge de har prioritert hunden over en del sosiale ting -  men akkurat i Oslo kan det bli veldig vrient med bosituasjon.

 

1 time siden, Ederi skrev:

Jeg studerte 5 år i Oslo uten hund, selv om jeg hadde drømt om det siden jeg var liten. Nå vet jeg ikke hvordan du ligger an økonomisk, men jeg levde på studielån + en helgejobb. Jeg bodde i hybel på studentby, spiste billig og holdt meg til billige aktiviteter. På den måten kunne jeg spare litt i måneden, takket være ekstrajobben. Hvis jeg hadde hatt hund, kunne jeg ikke hatt ekstrajobben, med mindre den klarte å være alene 8 timer en hel dag, altså ikke en valp i alle fall. Jeg kunne ikke bodd billig på studentbyen, hvor det er hverken tillatt eller plass til hund. Med andre ord, det hadde vært utfordrende økonomisk.

Hvis du skal skaffe hund i studietiden, så må du kanskje bo en plass et stykke unna sentrum, en plass hvor du må være villig til å vente lengre på kollektiv, og kanskje måtte gå et stykke for å komme til tbanen. Ev. Finne et kollektiv som tillater hund, som kan være vanskelig. Anbefaler å finne bolig i goood tid før du flytter, for i august fyller det opp i alle gode plasser.

Det andre er at du må sannsynligvis vie økonomien til hunden. Det betyr at du kanskje må si nei til å bli med venner på kino, og ikke minst på fest/byen som mange unge studenter liker å bruke pengene sine på (jeg var ikke en slik, jeg hadde ikke supergod råd likevel). 

En stor hund koster mer. De skal ha mer mat, større utstyr, og større doser hos vetrinæren, og hvis du får deg valp, må du kanskje kjøpe utsyr 3 ganger fordi hunden vokser utav det (Finn.no hjelper litt her da). 

Tenk nøye gjennom hva du har råd til.

Jeg anbefaler at du setter deg og tenker på hva du ønsker utav hunden din, og velger rase etter det. Ønsker du å kunne sykle med hunden? Det går an å ha en aktiv hund som ikke krever like mye mental stimuli som en rottweiler. Er det fjellturer, eller parkturer du kunne tenkt deg? Bryr du deg om den bjeffer? Røyter mye? Graver? Har vaktinstinkt? Mye pelsarbeid? Jaktinstinkt? Huk ned hva du ønsker, hva du overhode ikke ønsker, og hva du kan leve med hvis du må. Så finner du raser som passer innenfor det, og ser hvilke du syntes ser fine ut 🙂

 

25 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg ble nylig ferdig utdannet, og synes egentlig det er topp og ha hund og studere samtidig.

Men det blir nevnt noe viktig her. Det er ikke lett å finne seg et sted å bo i Oslo, og de fleste studenter må bo i kollektiv grunnet prisnivået i Oslo. Det å ha hund gjør det definitivt mye vanskeligere å finne et sted å bo.

Nå er det ikke slik at jeg er avhengig av å bo i Oslo for å studere sykepleie. Jeg kan fint bo rundt lillestrøm/rælingen og studere på Kjeller. Tenkte at det kanskje var mer praktisk med å bo i Oslo mtp gangavstand til flere forskjellige ting. Men er kanskje billigere å bo rundt lillestrøm/Rælingen området med hund?:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvor mye av det sosiale man er villig til å gi avkall på. Jeg er snart ferdig med en master og har hatt hund hele veien, men i mitt studie har det vært minimalt med forelesninger, en del nettbasert og jeg leser/skriver alltid hjemme. Sosiale aktiviteter har jeg ikke deltatt på i det hele tatt. Så lenge man er innstilt på at hunden er førsteprioritet på fritida er det relativt overkommelig tenker jeg, men da må man være innstilt på å miste mye av det sosiale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

nei,  alt er ikke opp til oppdragelse,  spesielt ikke når det kommer til aggresjon og snapping osv. Usikkerhet,  redsel,  aggresjon osv er veldig arvelig/genetisk. Evt så kan det bunne i at hunden har vondt eller noe slikt. I noen grad kan riktig oppdragelse bedre problemet, om det ikke handler om smerte, men det handler ikke om å "ta" hunden. Konsekvent derimot bør man jo være og man bør gjennomføre det man sier. 

det er ingen hunder som skal være aggressive (uten grunn),  men det er forskjell på hunder,  hvordan usikkerhet kan slå ut,  hvor utbredt det er med dårlig mentalitet på rasen, og forskjell på trenbarhet,  stahet,  hardhet osv. Og nei,  det er ikke forskjell på store og små hunder og hunder stritter ikke i mot om man er konsekvent.  Konsekvent handler jo bare om å gjennomføre det man sier og at de reglene man har gjelder hele tiden,  ikke bare annenhver gang. Å gå i fysisk konflikt derimot er selvsagt forskjell på store og små hunder sånn rent fysisk,  men det er sjeldent hverken nødvendig eller fornuftig. Selv om man er mer en tradisjonell trener som bruker positiv straff i treningen sin så burde man ikke starte basketak og maktkamper på det viset. Spesielt ikke med en rottweiler. Ikke er det god læring og man kan få svar på tiltale fra slike hunder om man er dum og urettferdig. 

Nå er vell ikke rotweiler akkurat  det heftigste man får av hund lenger,  sånn jevnt over,  så det er fult mulig å ha i hus uten å trene hundesport mange dager i uka. De er nok mest krevende ifht det å ha kontroll,  lydighet, oppdragelse.  De liker ofte ikke andre hunder av samme kjønn når de blir voksne,  de kan jo helt sikkert varsle/bjeffe bår det kommer folk på døra osv, de er jo store og kan vøre litt viltre.  Ikke nødvendigvis vanskelig å trene,  de fleste liker jo både mat og lek og med en god forsterker får man tgreit til et godt samarbeid og førerfokus,  men å begynne å skal være hard/tøff med en slik hund,  det er ofte ikke smart eller enkelt.. Og en stor hund med et dårlig rykte krever jo sitt ansvar, samme hvor snill hunden er. Man bør tenke på at det kan vøre vanskelig å få pass,  den kan være vanskeligere å ha med rundt på besøk osv fordi folk kan være redd for den bare fordi den er en rottis osv.  Og det er jo selvsagt en hund som krever en del,  som da kan gå utover andre fritidsaktiviteter. 

Ifht skole så er det jo mange som får det til og synes det er kjekt,  så det er jo mest avhengig av den enkelte tenker jeg,  men man må ihvertfall tenke igjenom ting. Det er jo også forskjell på studier,  noen har mye fritid ila dagen og kan lese hjemme osv, og da blir ikke de like påvirket ifht fritidsaktiviteter ellers,  fordi om de har vært sammen med hinden hele dagen så kan man jo dra fr den igjen,  men har man vørt på skolen en full dag så må man nesten bruke resten av dagen sammen med hunden. De er flokkdyr og bør jo ikke være for mye alene. Praksistiden må man definitibt ha en plan for,  og også starten på skoleåret. To mnd ferie er ikke nok til å la valpen være hjemme alene en full skoledag(om dere har det). Og nå er det jo heller ikke sikkert at det er en passende valp ledig akkurat i feriestart. 

Bosted er jo også no, det kan være veldig utfordrende å finne noe å leie med hund,  og jo mer sentralt jo verre,  ofte. Noe finnes jo som regel,  men man må kanskje regne med å bo en annen plass enn man ønsker og kanskje dyrere enn det må være for en student. Og det i kombinasjon med at det er vanskeligere å få jobbet noe særlig pga hunden som trenger selskap, pluss ekstra utgifter til mat,  forsikring,  dyrlege osv. Kanskje må man ha bil ifht hvor man bor,  lengse på reisevei kollektivt etc.  Ja, mye å tenke over og du bør være flink til å spare før hundekjøp så du har en buffer både ifht skade/sykdom og andre uforutsette utgifter s du ikke har like stor mulighet til å jobbe inn med hund.  Det bør og vøre avklart med hundepass osv, så du slipoer å betale for kennel. Og det er nok en fordel å ha hundepasser i nærheten då man kan få med seg det som er viktig av happenings. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvor mye av det sosiale man er villig til å gi avkall på. Jeg er snart ferdig med en master og har hatt hund hele veien, men i mitt studie har det vært minimalt med forelesninger, en del nettbasert og jeg leser/skriver alltid hjemme. Sosiale aktiviteter har jeg ikke deltatt på i det hele tatt. Så lenge man er innstilt på at hunden er førsteprioritet på fritida er det relativt overkommelig tenker jeg, men da må man være innstilt på å miste mye av det sosiale.

 

1 time siden, Malamuten skrev:

nei,  alt er ikke opp til oppdragelse,  spesielt ikke når det kommer til aggresjon og snapping osv. Usikkerhet,  redsel,  aggresjon osv er veldig arvelig/genetisk. Evt så kan det bunne i at hunden har vondt eller noe slikt. I noen grad kan riktig oppdragelse bedre problemet, om det ikke handler om smerte, men det handler ikke om å "ta" hunden. Konsekvent derimot bør man jo være og man bør gjennomføre det man sier. 

det er ingen hunder som skal være aggressive (uten grunn),  men det er forskjell på hunder,  hvordan usikkerhet kan slå ut,  hvor utbredt det er med dårlig mentalitet på rasen, og forskjell på trenbarhet,  stahet,  hardhet osv. Og nei,  det er ikke forskjell på store og små hunder og hunder stritter ikke i mot om man er konsekvent.  Konsekvent handler jo bare om å gjennomføre det man sier og at de reglene man har gjelder hele tiden,  ikke bare annenhver gang. Å gå i fysisk konflikt derimot er selvsagt forskjell på store og små hunder sånn rent fysisk,  men det er sjeldent hverken nødvendig eller fornuftig. Selv om man er mer en tradisjonell trener som bruker positiv straff i treningen sin så burde man ikke starte basketak og maktkamper på det viset. Spesielt ikke med en rottweiler. Ikke er det god læring og man kan få svar på tiltale fra slike hunder om man er dum og urettferdig. 

Nå er vell ikke rotweiler akkurat  det heftigste man får av hund lenger,  sånn jevnt over,  så det er fult mulig å ha i hus uten å trene hundesport mange dager i uka. De er nok mest krevende ifht det å ha kontroll,  lydighet, oppdragelse.  De liker ofte ikke andre hunder av samme kjønn når de blir voksne,  de kan jo helt sikkert varsle/bjeffe bår det kommer folk på døra osv, de er jo store og kan vøre litt viltre.  Ikke nødvendigvis vanskelig å trene,  de fleste liker jo både mat og lek og med en god forsterker får man tgreit til et godt samarbeid og førerfokus,  men å begynne å skal være hard/tøff med en slik hund,  det er ofte ikke smart eller enkelt.. Og en stor hund med et dårlig rykte krever jo sitt ansvar, samme hvor snill hunden er. Man bør tenke på at det kan vøre vanskelig å få pass,  den kan være vanskeligere å ha med rundt på besøk osv fordi folk kan være redd for den bare fordi den er en rottis osv.  Og det er jo selvsagt en hund som krever en del,  som da kan gå utover andre fritidsaktiviteter. 

Ifht skole så er det jo mange som får det til og synes det er kjekt,  så det er jo mest avhengig av den enkelte tenker jeg,  men man må ihvertfall tenke igjenom ting. Det er jo også forskjell på studier,  noen har mye fritid ila dagen og kan lese hjemme osv, og da blir ikke de like påvirket ifht fritidsaktiviteter ellers,  fordi om de har vært sammen med hinden hele dagen så kan man jo dra fr den igjen,  men har man vørt på skolen en full dag så må man nesten bruke resten av dagen sammen med hunden. De er flokkdyr og bør jo ikke være for mye alene. Praksistiden må man definitibt ha en plan for,  og også starten på skoleåret. To mnd ferie er ikke nok til å la valpen være hjemme alene en full skoledag(om dere har det). Og nå er det jo heller ikke sikkert at det er en passende valp ledig akkurat i feriestart. 

Bosted er jo også no, det kan være veldig utfordrende å finne noe å leie med hund,  og jo mer sentralt jo verre,  ofte. Noe finnes jo som regel,  men man må kanskje regne med å bo en annen plass enn man ønsker og kanskje dyrere enn det må være for en student. Og det i kombinasjon med at det er vanskeligere å få jobbet noe særlig pga hunden som trenger selskap, pluss ekstra utgifter til mat,  forsikring,  dyrlege osv. Kanskje må man ha bil ifht hvor man bor,  lengse på reisevei kollektivt etc.  Ja, mye å tenke over og du bør være flink til å spare før hundekjøp så du har en buffer både ifht skade/sykdom og andre uforutsette utgifter s du ikke har like stor mulighet til å jobbe inn med hund.  Det bør og vøre avklart med hundepass osv, så du slipoer å betale for kennel. Og det er nok en fordel å ha hundepasser i nærheten då man kan få med seg det som er viktig av happenings. 

Nå er ikke jeg så veldig sosial av meg faktisk. Jeg trives best i eget selskap og tilbringer faktisk heller en kveld med hunden enn venninner, tror nok at jeg aldri kommer til å bli noe festmenneske. Sikkert gøy å bli med ut en tur, men har man først hund så får man heller være hjemme å passe på den når man først har kjøpt den. Så er villig til å ofre mye av det sosiale ja:) Er ikke sikkert folk tør å komme på besøk heller hvis jeg kjøper rottweiler:P

Når det kommer til det at folk kan være litt redde for rottiser og at jeg kan slite med å finne pass. Familien min er ikke så begeistret for rasen akkurat. Men jeg tror at hvis jeg først kjøper en rottis og den er snill og oppdratt så tror jeg ikke de nekter å passe den.

Det eneste jeg er litt usikker på er rottiser og barn. Hvis man sosialiserer de med barn så går det sikker fint. Men vi har hatt noen episoder med min bichon frisè og nevøen min på rundt 2 år der han har brukt hun som hest, småkastet leker på hun osv. Vi har selvfølgelig tatt han vekk med en gang og sagt at det ikke er greit. Men bekymringen min er at hvis noen fremtidige barn finner på det med rottisen, så er det ikke sikkert at den tolererer det like bra.

Tror ikke at jeg kommer til å bruke den i en spesiell gren, men mest med mental trening,tur og kos. Her hjemme har jeg ofte kjørt sparkesykkel med hunden. Tenkte at dette hadde vært fin trening med rottisen også, men vet ikke om jeg tør pga at de er en del sterkere enn min lille krølltopp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, Tistill said:

 

Nå er ikke jeg så veldig sosial av meg faktisk. Jeg trives best i eget selskap og tilbringer faktisk heller en kveld med hunden enn venninner, tror nok at jeg aldri kommer til å bli noe festmenneske. Sikkert gøy å bli med ut en tur, men har man først hund så får man heller være hjemme å passe på den når man først har kjøpt den. Så er villig til å ofre mye av det sosiale ja:) Er ikke sikkert folk tør å komme på besøk heller hvis jeg kjøper rottweiler:P

Når det kommer til det at folk kan være litt redde for rottiser og at jeg kan slite med å finne pass. Familien min er ikke så begeistret for rasen akkurat. Men jeg tror at hvis jeg først kjøper en rottis og den er snill og oppdratt så tror jeg ikke de nekter å passe den.

Det eneste jeg er litt usikker på er rottiser og barn. Hvis man sosialiserer de med barn så går det sikker fint. Men vi har hatt noen episoder med min bichon frisè og nevøen min på rundt 2 år der han har brukt hun som hest, småkastet leker på hun osv. Vi har selvfølgelig tatt han vekk med en gang og sagt at det ikke er greit. Men bekymringen min er at hvis noen fremtidige barn finner på det med rottisen, så er det ikke sikkert at den tolererer det like bra.

Tror ikke at jeg kommer til å bruke den i en spesiell gren, men mest med mental trening,tur og kos. Her hjemme har jeg ofte kjørt sparkesykkel med hunden. Tenkte at dette hadde vært fin trening med rottisen også, men vet ikke om jeg tør pga at de er en del sterkere enn min lille krølltopp.

De vet godt forskjell på truende adferd og barn som er barn.  Barn bør ikke få holde pånslik selvsagt,  men skulke det skje noe før man rekker ånreagere så er det vell bare greit med en hund som tåler en støyt og ikke blir redd av ingenting 😊 så her vil jeg si som ellers,  er det en mentalt grei hund så er de fine med barn.  Er den usikker så kan barn være verre enn voksne. 

Sparkesykkel er kjekt,  men ikke sikkert en rottis gidder å trekke noe særlig 😛

Endret av Malamuten
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Malamuten skrev:

De vet godt forskjell på truende adferd og barn som er barn.  Barn bør ikke få holde pånslik selvsagt,  men skulke det skje noe før man rekker ånreagere så er det vell bare greit med en hund som tåler en støyt og ikke blir redd av ingenting 😊 så her vil jeg si som ellers,  er det en mentalt grei hund så er de fine med barn.  Er den usikker så kan barn være verre enn voksne. 

Sparkesykkel er kjekt,  men ikke sikkert en rottis gidder å trekke noe særlig 😛

det er sant!

Veit ikke helt om jeg skal ha tispe eller hannhund. Jeg har hørt at man helst skal kjøpe tispe hvis man er førstegangseier, men jeg vet ikke om jeg orker disse løpetidene og jeg vil egt helst ha gutt. Men hvis rottweilere er en utfordring som de fleste sier, så burde jeg kanskje skaffe meg ei tispe i første omgang?

Hva er det som gjør rottweilere så krevende egentlig? Tenker at hvis jeg går på kurs fra den er valp,går tur hver dag og den får mental stimuli så skal jeg vel klare meg fint? Forresten, skal man gå tur og ha mental stimuli på samme dag, eller fordele det på forskjellige dager? Trodde muligens at de blir litt vel slitne i hodet sitt hvis man gjorde begge deler på samme dag?

Også er det med å være konsekvent og ikke være for hard. Altså hva skal man gjøre da man skal korrigere den? Skal man bare si nei også håpe at den retter seg etter det? Med hunden min pleier vi å si nei flere ganger å til slutt å ta hun i "skjegget" hvis hun ikke hører, men man kan vel ikke ta en rottis i nakken eller legge den i bakken?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, Tistill said:

det er sant!

Veit ikke helt om jeg skal ha tispe eller hannhund. Jeg har hørt at man helst skal kjøpe tispe hvis man er førstegangseier, men jeg vet ikke om jeg orker disse løpetidene og jeg vil egt helst ha gutt. Men hvis rottweilere er en utfordring som de fleste sier, så burde jeg kanskje skaffe meg ei tispe i første omgang?

Hva er det som gjør rottweilere så krevende egentlig? Tenker at hvis jeg går på kurs fra den er valp,går tur hver dag og den får mental stimuli så skal jeg vel klare meg fint? Forresten, skal man gå tur og ha mental stimuli på samme dag, eller fordele det på forskjellige dager? Trodde muligens at de blir litt vel slitne i hodet sitt hvis man gjorde begge deler på samme dag?

Også er det med å være konsekvent og ikke være for hard. Altså hva skal man gjøre da man skal korrigere den? Skal man bare si nei også håpe at den retter seg etter det? Med hunden min pleier vi å si nei flere ganger å til slutt å ta hun i "skjegget" hvis hun ikke hører, men man kan vel ikke ta en rottis i nakken eller legge den i bakken?

Det kommer mer an på individ og deg,  hva du foretrekker og er i stand til å håndtere,  tipper jeg.  Sånn bortsett ifra at hannhundene jevnt over blir større og tyngre å kontrollere rent fysisk OM de skulle bli litt ukontrollerbare. 

Det jeg tenker gjør den krevende er; vaktinnstinkt, det kan jo slå ut på forskjellig vis, men til forskjell fra en labrador feks som mest sannsynlig løper bort i glede og hilser om den møter noen på tur i skogen(både hunder og mennesker), så kan en rottweiler kanskje heller løpe i mot å bjeffe(skremme) og evt sloss med hunder. Det krever noe annet av deg enn om du eier noe mildere. Det er jo forholdsvis harde og egenrådige bikkjer så man får jo jobbe litt for samarbeidet kontra feks gjeterhunder hvor man ofte får litt mer gratis. Og pga nevnte hardhet så har det lite effekt å brøle nei feks i en uforutsett situasjon,  der en gjeter kanskje hadde gitt seg da vil rottisen mest sannsynlig ikke bry seg om det. Man bør akseptere at man ikke får en hund som går overens med andre hunder av samme kjønn,  det kan jo sette noen begrensninger ifht å ha en mer omgjengelige hund. I tillegg til at de som sagt er relativt store hunder som i blant er veldig glade/voldsomme så man får nok jobbe litt med generell hverdagslydighet osv. Sånn enkelt forklart. 

Nei,  da bruker man andre virkemidler.  Feks så bruker man positiv forsterker (mat/lek) og bygger opp et godt sammarbeid med hunden,  hvor hunden har masse motivasjon og forventning oppimot fører(deg)så den har lyst til å høre etter og ikke bryr seg med alt annet. Og man bygger opp forventning til de tingene man ønsker at hunden skal høre etter på.  Når hunden da evt ikke gører etter så kan man for all del korrigere med positiv straff,  men dropp nakketak eller andre basketak med hunden, ta heller et napp i halsbåndet eller noe slikt om du må. En korrigering skal uansett være kort og pressis, ikke langvarig og ikke sinna. Men nå finnes det mange andre veier til rom å.  Man kan rett pg slett bare vente ut hunden,  gjør man det hber gang i starten og hunden må gjennomføre så spiller det ingen rolle hvordan dere ender opp der eller hvor lang tid det tar. Og når hunden er overbevist om at du gir deg ikke og du mener det du sier,  da tar det ikke så lang tid uansett. Ellers har man virkemidler som avledning, timeout,  betinging av adferd, man kan hindre hunden i å gjøre det som er feil,  feks via et bånd,  heller enn å la den gjøre feil også ta den for det. Lær inn det du vil ha av adferd heller enn å straff det du ikke vil ha. Hjernevasker du hunden på ting med godbiter og positive forventninger så sitter det like godt det som å straffe bort noe.  Og da unngår du gjerne hele problemet. Nei kan man selvsagt og si eller andre korrigeringsord med stemmen,  men det avhenger nok veldig av hvilket samarbeid dere har hvor tungt det veier. Du skremmer ikke en rottis til å høre på deg. 

Endret av Malamuten
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Malamuten skrev:

Det kommer mer an på individ og deg,  hva du foretrekker og er i stand til å håndtere,  tipper jeg.  Sånn bortsett ifra at hannhundene jevnt over blir større og tyngre å kontrollere rent fysisk OM de skulle bli litt ukontrollerbare. 

Det jeg tenker gjør den krevende er; vaktinnstinkt, det kan jo slå ut på forskjellig vis, men til forskjell fra en labrador feks som mest sannsynlig løper bort i glede og hilser om den møter noen på tur i skogen(både hunder og mennesker), så kan en rottweiler kanskje heller løpe i mot å bjeffe(skremme) og evt sloss med hunder. Det krever noe annet av deg enn om du eier noe mildere. Det er jo forholdsvis harde og egenrådige bikkjer så man får jo jobbe litt for samarbeidet kontra feks gjeterhunder hvor man ofte får litt mer gratis. Og pga nevnte hardhet så har det lite effekt å brøle nei feks i en uforutsett situasjon,  der en gjeter kanskje hadde gitt seg da vil rottisen mest sannsynlig ikke bry seg om det. Man bør akseptere at man ikke får en hund som går overens med andre hunder av samme kjønn,  det kan jo sette noen begrensninger ifht å ha en mer omgjengelige hund. I tillegg til at de som sagt er relativt store hunder som i blant er veldig glade/voldsomme så man får nok jobbe litt med generell hverdagslydighet osv. Sånn enkelt forklart. 

Nei,  da bruker man andre virkemidler.  Feks så bruker man positiv forsterker (mat/lek) og bygger opp et godt sammarbeid med hunden,  hvor hunden har masse motivasjon og forventning oppimot fører(deg)så den har lyst til å høre etter og ikke bryr seg med alt annet. Og man bygger opp forventning til de tingene man ønsker at hunden skal høre etter på.  Når hunden da evt ikke gører etter så kan man for all del korrigere med positiv straff,  men dropp nakketak eller andre basketak med hunden, ta heller et napp i halsbåndet eller noe slikt om du må. En korrigering skal uansett være kort og pressis, ikke langvarig og ikke sinna. Men nå finnes det mange andre veier til rom å.  Man kan rett pg slett bare vente ut hunden,  gjør man det hber gang i starten og hunden må gjennomføre så spiller det ingen rolle hvordan dere ender opp der eller hvor lang tid det tar. Og når hunden er overbevist om at du gir deg ikke og du mener det du sier,  da tar det ikke så lang tid uansett. Ellers har man virkemidler som avledning, timeout,  betinging av adferd, man kan hindre hunden i å gjøre det som er feil,  feks via et bånd,  heller enn å la den gjøre feil også ta den for det. Lær inn det du vil ha av adferd heller enn å straff det du ikke vil ha. Hjernevasker du hunden på ting med godbiter og positive forventninger så sitter det like godt det som å straffe bort noe.  Og da unngår du gjerne hele problemet. Nei kan man selvsagt og si eller andre korrigeringsord med stemmen,  men det avhenger nok veldig av hvilket samarbeid dere har hvor tungt det veier. Du skremmer ikke en rottis til å høre på deg. 

Ok, jeg har bestemt meg for at jeg skal ha rottweiler, så jeg er fast bestemt på å klare det! Synes det virker spennende med en hund som krever litt istedet for en som man får det meste gratis av.

De fleste sier at rottiser ikke er førstegangshunder og at de er farlige fordi de har vært kamphunder osv. Men jeg tenker at det handler om individ og hva man gjør de til. Er man sur og blir sint på hunden da man skal korrigere så ender man vel opp med en sur og sint hund. 

Jeg får bare sette meg godt inn i rasen og øve på lydighet og finne riktig måte å korrigere på. Jeg har hørt at de første årene kan være litt tøffe, men det går seg som oftest til etterhvert. Også får jeg vel bare venne meg til at folk gir stygge blikk og ikke vil komme på besøk.

Men har hørt at man skal være veldig kresne på oppdrettere da man skal kjøpe seg rottis, ser at det ligger mange annonser ute på finn.no. Hva skal man se etter og være obs på med tanke på oppdretter? Er det ikke slik at foreldrene skal ha gode linjer så man ikke får en aggressiv rottis?:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gå via raseklubben, ikke via finn.no. Møt gjerne oppdretter, prat med de om hva som er viktig for de i avlen (her burde gemytt og helse være høyt på lista), møt foreldredyra, om ikke begge så i hvert fall mor. De fleste oppdrettere har valpeformidler og/eller lister med oppdrettere på siden deres man kan kontakte for mer informasjon.

Har selv to raser som er kjent for å ikke være særlig glad i andre hunder av samme kjønn. Man kan være så nøye som bare det med sosialisering og oppdragelse, men når hormonene starter å løpe løpsk så ender man ofte med en hund som vil ta andre uansett. Det du får igjen for god sosialisering og oppdragelse er en hund som er godt kontrollerbar, så selv om den ikke nødvendigvis kan slippes løs i en hundepark med alt som kryper og går, så kan man godt kose seg på tur.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, Tistill said:

Ok, jeg har bestemt meg for at jeg skal ha rottweiler, så jeg er fast bestemt på å klare det! Synes det virker spennende med en hund som krever litt istedet for en som man får det meste gratis av.

De fleste sier at rottiser ikke er førstegangshunder og at de er farlige fordi de har vært kamphunder osv. Men jeg tenker at det handler om individ og hva man gjør de til. Er man sur og blir sint på hunden da man skal korrigere så ender man vel opp med en sur og sint hund. 

Jeg får bare sette meg godt inn i rasen og øve på lydighet og finne riktig måte å korrigere på. Jeg har hørt at de første årene kan være litt tøffe, men det går seg som oftest til etterhvert. Også får jeg vel bare venne meg til at folk gir stygge blikk og ikke vil komme på besøk.

Men har hørt at man skal være veldig kresne på oppdrettere da man skal kjøpe seg rottis, ser at det ligger mange annonser ute på finn.no. Hva skal man se etter og være obs på med tanke på oppdretter? Er det ikke slik at foreldrene skal ha gode linjer så man ikke får en aggressiv rottis?:)

Det er kanskje ingen utpreget førstegangshund, men det er langt ifra umulig.  Om du vet hva du skaffer deg og tror det er noe du vil ha, og greier og ha så går det nok helst bra 😊 synes de aller fleste rottisder i dag virker veldig sosiale og greie til folk og det er jo mange som lever som tur og familiehunder,  og førstegangshunder og fungerer helt fint til det 😊

Individ er alltid en greie, så ja, det finnes helt sikkert rottiser som er snille som lam med alt som kryper og går,  men det er ikke så mye opp til sosialisering.  Det er førdt og fremst opp til genene og hundens naturlige forutsetning.  Det skader ikke å sosialisere så lenge det blir positive opplevelser for hunden,  men man bør være obs på det med alder og at en snill og omgjengelig unghund ikke nødvendigvis blir sånn resten av livet. Det beste er nok å finne noen dere kan bli kjent med og omgås jevnlig,  da sikrer du både positiv sosialisering fordi du kjenner hundene og vet at de er greie,  og du minimenerer sjansen for bråk siden det er hunder hubden din kjenner godt og har et forhold til og stoler på.  Også er jo greia litt med slike raser at selv om de ikke nødvendigvis er aggressive bare fordi så kan det vøre lavere terskel for bråk om det blir noen ressurser inne i bildet eller den andre hunden begynner å utfordre litt. Og om det først smeller så er det mye krefter inne i bildet. Det er ikke det at de nødvendigvis er hverken uregjerlige eller farlige bare sånn fordi,  men de krever en ansvarsbevist eier som er litt føre var og sørger for at uhell ikke får skje. Og kanskje jevnt over et litt annet hundehold enn om man har en labbe eller collie eller noe. 

Ja, det der med oppdretter og linjer er litt vanskelig,  det er mye å sette seg inn i og foreldrenes søsken,  bedteforeldrenes søsken osv sine resultater ifht helse og mentalitet er minst like viktig som foreldrene selv. Raseklubben har jo bare krav til avlsdyra så det er mye som kan gå igjennom der som man ikke nødvendigvis egentlig vil ha valp etter, men om man ikke får til å sjekke selv så er vell det den beste plassen og begynne. Ellers kan man jo sette seg selv å se på dogweb på nkk.no(om de har åpnet tilgang for alle nå)  eller working-dog.com og sjekke foreldre, søsken,  tidligere kull foreldrene har hatt osv og resultater selv. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som ikke har mentaltestet hundene,  og da helst mh,  fa eller noe slikt,  ikke bare en k-test eller noe slikt enkelt som egentlig ikke sier så mye. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei! :)

Skjønner veldig godt at du ønsker hund når du skal studere. Jeg er nå ferdig utdannet, og har noen innspill. 

Jeg ville absolutt ha gått første året før du får deg hund. På den måten vet du litt mer om hverdagen din er, og du får kjent på hvilke deler av studiehverdagen du ønsker å prioritere. Kanskje ender du opp med å bli mer sosial enn du trodde, og vil være med på mer med venner, eller kanskje blir det omvendt, at du finner ut at dette er den perfekte hverdagen for å ha hund. Men det vet du ikke før du er student. En annen viktig ting er at om du begynner studiet uten hund i ny by, får du mulighet til å bli kjent med byen og områdene, og trenger ikke stresse med å fine bolig det er lov å ha hund i. Dersom du bestemmer deg for å få hund etter første året, har du god tid til å undersøke steder og søke etter bolig hvor det er lov å ha hund. Når du finner det, da kan du gå all in for å skaffe hund :) Det ville jeg ha gjort. Kan love deg at det kan være vanskelig, og en stressende prosess å lete etter et sted å bo med hund som student.  Jeg har gjort det både i Bergen og i Oslo. Kunne aldri tenke meg å begynne den prosessen før jeg hadde bodd i byen.

Det jeg prøver å si er at ; det går fint an å ha hund som student hvis det er den hverdagen du trives med. Man har ofte mye fleksibilitet. Men jeg ville absolutt testet et år først uten, for å bli kjent med byen, studiehverdagen, og ikke minst den økonomiske situasjonen. Da er det mye lettere å kjenne på om det passer med hund :) 

Selv bodde jeg mesteparten av bachelorgraden min uten hund, og det var ganske greit selvom jeg savnet hund. Men jeg fikk opplevd studenthverdagen, og ikke minst reist på utveksling, noe som var uforglemmelig. Da jeg skulle ta mastergrad tok jeg med meg hunden som hadde bodd hjemme med familien, og siste året av masteren skaffet jeg meg en valp og det har gått utolig bra. Men anbefaler virkelig å bli kjent med by, bosituasjon og hverdag før du hopper i det :)

 

En annen ting; jeg bor i Oslo og har studert her i 2,5 år. Man må ikke nødvendigvis ut av byen og langt uti gokk for å ha hund. Jeg har bodd to steder veldig sentralt med hund. Begge steder bodd i 2-mannskollektiv og betalt 6000kr i leie. Jeg har bodd på Sinsen og bor nå på Torshov, veldig sentralt med kafeer og parker omkring :) Men ellers er jo Oslo omringet av skog, så om man ikke vil bo så sentralt, er det helt innafor å bo nærmere skogen uten at det er altfor langt vekke. :)

Endret av Orca
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oppsøk han der han bor da... Han kan ikke løpe unna problemene sine for evig heller...  
    • Det går ikke an å snakke med han. Han bare går sin vei. 
    • synes hele ulvedebatten er vanskelig. Og man begynner å få "ulv på hjernen" - på begge sider. Det virker å være veldig vanskelig å holde seg til saken, debatten sporer til stadighet av og debatteknikken går stadig mer ut på å rakke ned/drite ut motpartene enn å holde seg saklig. Jeg har falt av lasset for lengst, og blir en blanding av irritert, oppgitt og lattermild.  Hvordan ulven har fått så innmari stor plass i rovdyrdebatten forstår jeg ikke... de står for en utrolig liten andel av det tap til rovdyr.  Hvorfor fokuseres det ikke mer på å senke det totale tapet - som ikke bare gjelder rovdyr? Alt fokus går på rovdyr, spesielt ulv. Men hva med Påkjørsler, skader, fluelarver, forgiftninger, osv.  De fleste dyra omkommer tross alt pga det.  En skal visst ikke forstå alt.     
    • Lenge siden jeg har hvert her inne nå  men her går ting rimelig i ett om dagen, frøkna storkoser seg på storavdeling som hun begynte på etter sommerferien, og lillebror koser seg videre på sin avdeling, nå som en av de største der   han ble også hele 2 år for 1 mnd side han går, løper og klatrer overalt og er rimelig aktiv, og heldigvis ikke så mye som vitner om at hoftene en gang var ute av ledd. Fortsatt kontroller hver 6 mnd. har også hatt logoped kontroll pga av spaltene og logopeden var veldig imponert over han, så trenger ikke noe ekstra oppfølging der enda. Og det kommer stadig fler og fler ord, er oppe i over 40, og gjerne avanserte som gravemaskin, brannbil, lastebil osv, han er veldig glad i kjøretøy  (pga av spaltene er det ikke forventet at han skal  ligge helt på samme nivå som andre 2 åringer, men han var ikke særlig annerledes enn andre sa logopeden, er de typiske bokstavene for spaltebarn som fortsatt er vanskelig som p og b som krever litt ekstra kraft i uttalselsen enn m..) storesøster er ei aktiv frøken og veldig god motorisk, så skal prøve å finne en organsiert fritidsaktivitet til hun etter nyttår, tror hun hadde likt å få utfordret og utfoldet seg litt   hverdagen med mer enn full jobb, 2 unger i tett alder, hund og hjem er rimelig hektisk. Men veldig mye moro og kos.  
    • Burde kanskje tatt en alvorprat med den ufyselige naboen det gjelder da?
  • Nylig opprettede emner

×