Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig gå på kurs egentlig?

Recommended Posts

Ja, det vil jeg si. Jeg har hatt stor nytte av de kursene jeg gikk da jeg fikk hund alene for første gang. Det gir timing og struktur på det du ønsker at du og hunden skal gjøre sammen. Gøy og sosialt er det også :) Kanskje du oppdager evner hos hunden din du ikke trodde den hadde? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva man kan fra før og hvilken målsetning man har. Men jeg vil si at det er viktig for å få en tilbakemelding på treningen din med hunden. Uansett hvor mye du leser så er det noe med å ha en erfaren instruktør (foråpentligvis) som kan gi deg tilbakemelding på akkurat det arbeidet med akkurat deg og din hund. I tillegg lærer man mye av å observere andre både hvordan de trener og hvordan de løser ulike utfordringer som du ikke har, men kanskje møter på senere. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt stor utbytte av å gå på kurs med mine hunder. Det er noe med å treffe andre med hund, kunne stille spørsmål og få veiledning ansikt til ansikt, og jeg synes det er motiverende å ha faste dager med trening på kurs, og trene på egenhånd mellom disse dagene.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja det er viktig å gå på kurs. Om man selv så var verdensmester i alt som het hundetrening, ville det fortsatt være viktig å gå på kurs - for hundens del, hunder har så inderlig godt av å være med på kurs, lære å være i ro, lære å jobbe mens andre er tilstede, lære at de ikke skal leke med gud og hver av hunder man ser, lære å overse hunder som kanskje truer dem, lære å overse hunder som inviterer til lek når det egentlig skal jobbes osv. Og så er det faktisk veldig hyggelig å gå på kurs!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg tenker at det ikke er et must, men er nok nyttig for både hund og eier.  Selv har jeg aldri gått kurs med min 😶 men jeg vil nå likevel beskrive ham som over gjennomsnittet lydig og veltilpasset. Men når det er sagt (dvs snikskryten) så kommer jeg definitivt til å gå kurs med neste valp pga grunnene TonjeM beskriver i innlegget over.

Endret av Lola Pagola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes kurs er viktig. En erfaren instruktør ser hver enkelt hund og tilpasser treningen til individet, og man lærer også veldig mye av å se på ulike måter å løse problemer på. Det er ikke sikkert at det du finner på youtube passer for akkurat din hund, og det er også ting som belønningsplassering, timing osv. som er veldig vanskelig å få til alene. Jeg har gått veldig mye kurs med min, men jeg kommer til å gjøre akkurat det sammen med neste hund for da starter jeg jo på scratch igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Til TS; vanskelig å svare på da det kommer an på flere ukjente faktorer her. Hva slags kurs tenker du på, hvor mye kan du om hund fra før , din egen personlighet o.s.v. 

Skal du trene hunden til lavinehund eller ettersøkshund f.eks, så vil jeg tro at kurs er relativt nødvendig ja, medmindre du er veldig dyktig selv og vet hva du gjør. 

Hvis det er snakk om å 'bare ha en familie/turhund' så vil veldig mye henge på egen forkunnskap, evnen  til å lese dyr , intuitivt forstå hva som er riktig og endel på den aktuelle hunden. Uansett om det er snakk om hund eller noe annet; noen forstår helt av seg selv hva som er riktig og gjøre ( eventuellt ved å lese seg litt opp) mens andre igjen kan gjennomgå allverdens kurs og aldri gentlig forstå/få til det nødvendige. 

Det er et problem at hvem som helst faktisk kan kalle seg instuktør og holde kurs, uansett hvor lite eller mye vedkommende kan om hund og hvilke metoder man bruker..Som ny hundeierer er det nok ikke så enkelt bestandig å finne ut av hvem som er dugende og ikke minst bruker metoder som kan forsvares dyrevelferdsmessig.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk:wink:

Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Endret av *Marianne*

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til og hva du kan fra før, men stort sett vil kurs være nyttige i mer eller mindre grad. Det sagt så er det stor variasjon av kunnskap og evnen til å lære bort hos instruktører så alt bør ikke slukes rått. Noen bruker fremdeles veldig utrivelige metoder på for eksempel valpekurs (risting i nakkeskinn osv) og slike kurs vil man ikke få mye fornuftig ut av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.
    • Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg.  Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av.  Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.😊
    • Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave.  Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk.  Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe. Hvordan ville du gått frem for å trene ro?😊 Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.
    • Hei. Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen.  Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.   Alle innspill mottas med takk!
    • Mine har iallefall hatt en periode som er litt vanskelig/utfordrende rundt 4 mnd alder. Kanskje ikke så mye før 4 mnd, men større hunder da så kanskje din bare er litt tidligere ute 😊 det er ikke uvanlig. Og om det ikke er det så er det sånn valpelivet er. Ting er i endring konstant, noen ganger går det strålende andre ganger er livet for en liten tass langt mer stressende/frustrerende. Så lenge du ikke frykter noe annet galt så er det nok helt normalt.
  • Nylig opprettede emner

×