Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig gå på kurs egentlig?

Recommended Posts

Ja, det vil jeg si. Jeg har hatt stor nytte av de kursene jeg gikk da jeg fikk hund alene for første gang. Det gir timing og struktur på det du ønsker at du og hunden skal gjøre sammen. Gøy og sosialt er det også :) Kanskje du oppdager evner hos hunden din du ikke trodde den hadde? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva man kan fra før og hvilken målsetning man har. Men jeg vil si at det er viktig for å få en tilbakemelding på treningen din med hunden. Uansett hvor mye du leser så er det noe med å ha en erfaren instruktør (foråpentligvis) som kan gi deg tilbakemelding på akkurat det arbeidet med akkurat deg og din hund. I tillegg lærer man mye av å observere andre både hvordan de trener og hvordan de løser ulike utfordringer som du ikke har, men kanskje møter på senere. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt stor utbytte av å gå på kurs med mine hunder. Det er noe med å treffe andre med hund, kunne stille spørsmål og få veiledning ansikt til ansikt, og jeg synes det er motiverende å ha faste dager med trening på kurs, og trene på egenhånd mellom disse dagene.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja det er viktig å gå på kurs. Om man selv så var verdensmester i alt som het hundetrening, ville det fortsatt være viktig å gå på kurs - for hundens del, hunder har så inderlig godt av å være med på kurs, lære å være i ro, lære å jobbe mens andre er tilstede, lære at de ikke skal leke med gud og hver av hunder man ser, lære å overse hunder som kanskje truer dem, lære å overse hunder som inviterer til lek når det egentlig skal jobbes osv. Og så er det faktisk veldig hyggelig å gå på kurs!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg tenker at det ikke er et must, men er nok nyttig for både hund og eier.  Selv har jeg aldri gått kurs med min 😶 men jeg vil nå likevel beskrive ham som over gjennomsnittet lydig og veltilpasset. Men når det er sagt (dvs snikskryten) så kommer jeg definitivt til å gå kurs med neste valp pga grunnene TonjeM beskriver i innlegget over.

Endret av Lola Pagola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes kurs er viktig. En erfaren instruktør ser hver enkelt hund og tilpasser treningen til individet, og man lærer også veldig mye av å se på ulike måter å løse problemer på. Det er ikke sikkert at det du finner på youtube passer for akkurat din hund, og det er også ting som belønningsplassering, timing osv. som er veldig vanskelig å få til alene. Jeg har gått veldig mye kurs med min, men jeg kommer til å gjøre akkurat det sammen med neste hund for da starter jeg jo på scratch igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Til TS; vanskelig å svare på da det kommer an på flere ukjente faktorer her. Hva slags kurs tenker du på, hvor mye kan du om hund fra før , din egen personlighet o.s.v. 

Skal du trene hunden til lavinehund eller ettersøkshund f.eks, så vil jeg tro at kurs er relativt nødvendig ja, medmindre du er veldig dyktig selv og vet hva du gjør. 

Hvis det er snakk om å 'bare ha en familie/turhund' så vil veldig mye henge på egen forkunnskap, evnen  til å lese dyr , intuitivt forstå hva som er riktig og endel på den aktuelle hunden. Uansett om det er snakk om hund eller noe annet; noen forstår helt av seg selv hva som er riktig og gjøre ( eventuellt ved å lese seg litt opp) mens andre igjen kan gjennomgå allverdens kurs og aldri gentlig forstå/få til det nødvendige. 

Det er et problem at hvem som helst faktisk kan kalle seg instuktør og holde kurs, uansett hvor lite eller mye vedkommende kan om hund og hvilke metoder man bruker..Som ny hundeierer er det nok ikke så enkelt bestandig å finne ut av hvem som er dugende og ikke minst bruker metoder som kan forsvares dyrevelferdsmessig.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk:wink:

Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Endret av *Marianne*

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til og hva du kan fra før, men stort sett vil kurs være nyttige i mer eller mindre grad. Det sagt så er det stor variasjon av kunnskap og evnen til å lære bort hos instruktører så alt bør ikke slukes rått. Noen bruker fremdeles veldig utrivelige metoder på for eksempel valpekurs (risting i nakkeskinn osv) og slike kurs vil man ikke få mye fornuftig ut av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?
    • Jeg tror nok det blir en av disse hunderasene jeg nevnte i hovedinnlegget mitt. Blir nok ikke en puddel. Noen som har noen erfaringer med de andre hunderasene jeg nevner? Puli står høyt på lista.  Jeg har lest at disse hunderasene er i slekt med hverandre og avla med hverandre men det er vell noen forskjeller siden alle disse hunderasene finnes. Vi gleder oss sånn til en valp og jeg bare leser og leser meg opp på nett for å vite så mye som mulig og siden disse hunderasene er såpass sjeldne så står det ikke så mye erfaringer heller derfor jeg fikk tips om å spørre her.   
    • Har du hatt en hund som har slitt med utagering? Hunderase? Hvilke raser er mere disponert for dette enn andre raser?
    • Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det.   
    • det er neppe flertallet for å si det sånn. Ikke at aktivitetsbiten er det mest utfordrende som regel, men de fleste labber ikke bare med og rundt sånn uten videre.  Jeg tror ikke jeg vet av en rase hvor det er så mye utagering samme om de bor hos nybegynnere eller erfarne.  utover det så vil jeg si at å ha "slike" hunder (som jeg antar du tenker på)  ikke handler om aktivitetsnivå, men mest om å ha kontroll. Og de fleste er jo ikke så gale som mange kanskje vil ha det til heller så da er det ikke så himla mye mer jobb enn ellers heller.  edit; jeg har nå feks en hollender som kom i hus når poden var knapt 6 mnd.  Jeg er alene med begge to.  Hun må ofte finne seg i å være med på det som skjer.  Rusle til barnehagen å bare vente der til vi er ferdig med å leke osv. Hovedaktivisering er tur og trening kommer når det passer sånn.  Når jeg gikk gravid med bekkenløsning gjennom det meste av svangerskapet hadde jeg jo en malle og en unghund hollender. De måtte for det meste nøye seg med 2 x 40 min tur i bånd,  hjemmefra i lavt tempo.  I 9 mnd.  null problem. merker ingen forskjell. får de være med på det som skjer en dag,  på stranda,  i parken etc så er de stort sett like fornøyde de som andre hunder.
  • Nylig opprettede emner

×