Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund når man skal konkurrere?


soelvd
 Share

Recommended Posts

På 26.3.2018 at 12:55 AM, Artemis skrev:

Det med "løpetid hele året" er jo litt raseavhengig (og individavhengig) da. Merker ingenting på min når det kommer til løpetid, men ser jo at folk med f.eks. (utstillings)retriever kan slite skikkelig med det. 

Velg det kjønnet du liker best tenker nå jeg. Har du en hund med høy motivasjon så spiller det nok ikke så stor rolle.

Ja det der synes jeg er så rart, "løpetid hele året", tror aldri jeg har vært borti en hannhund som har det. Her merkes det at noen muligens har løpetid ca 2 ganger i året, ett par timer til sammen kanskje.  Og regner da med at nabohunder og byens hunder er i løpetid oftere enn som så.

Men det er klart, det finnes jo hormombomber, men det er vel ikke akkurat normalen.

Det er isåfall like vanlig, eller kanskje tilogmed vanligere at tisper blir såpass preget av løpetid og innbilt at det ødelegger månedsvis med sesong, for å sette det på spissen? Forskjellen er at tispa sin syklus vil være forutsigbar.

Hormoner kan man iallefall risikere å få nok av uansett kjønn, så jeg tenker og at man bør velge det kjønnet man trives best med i hverdagen. 

(Svarte selv om jeg ikke konkurrerer ?)

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg foretrekker hannhunder, også når det gjelder trening og konkurranse ? Dette tullet med løpetid hele året er mer unntaket enn regelen og jeg kjenner flere tisper som fungerer dårlig før, under OG e

hvorfor?  er da vitterlig flere her som snakker mer enn fint om hannhunder og at de gjerne vil ha bare hanner.  Selv om noen av oss da ikke vil det så sier jonfortsatt tråden klart og tydelig at noen

Aldri mer hannhund  

Jeg er enig med de som har svart ovenfor her. Får du en bruksrase/konkurransehund så spiller ikke kjønnet så stor rolle. De som jeg ser sliter på konkurranser er uten tvil de vanlige familiehundene, og gjerne retrievere, schæfere(unntak der) og småbikkjer som er veldig opptatt og preget av løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, soelvd skrev:

Takk for flere gode innspill! Skulle ønske jeg visste hva jeg ville ha i hus, da hadde det jo vært enkelt. Men når jeg ikke vet det heller tenkte jeg at konkurranse-delen kunne avgjøre - ikke heller så enkelt. Det frister fortsatt med tispe, mindre hormoner, fortere voksen, etc altså :innocent:

Om du er ikke er sikker på kjønn, så kanskje du bare skal være åpen for begge deler og så velge etter individ? :ahappy:  

2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Mindre hormoner :lol: Jeg har for øyeblikket fire hannhunder, 2 tisper som har løpetid og ei på vei inn i løpetid. Hvem tror du hormoner er mest tydelig på? :lol: La oss si det sånn. Hannene oppfører seg eksemplarisk. Null stress. Den ene tispa har sovet i bilen i natt fordi hun uuuuuuuler etter mannfolka så ingen får sove...

Tror ikke man kan si sånt for sikkert nei, for tisper kan jaggu være like ille/verre de også. Her har det vært hannhunden som har holdt folk og dyr våkne de siste dagene, med stress og styr. Var endelig ei stille og rolig natt nå, men han har tatt opp igjen masinga nå på formiddagen. 

Det sagt så har ikke han vært noe verre med snusing etc i forhold til trening, og det som har vært vanskelig med han har ikke vært linka til hormoner i det hele tatt. Han har ei halvsøster som er helt lik også. Og han bryr seg lite om løpetisper ellers, men litt pes med begge kjønn i hus akkurat i løpetiden. Varer heldigvis ikke så lenge og skjer ikke så ofte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Snusmumrikk said:

Mindre hormoner :lol: Jeg har for øyeblikket fire hannhunder, 2 tisper som har løpetid og ei på vei inn i løpetid. Hvem tror du hormoner er mest tydelig på? :lol: La oss si det sånn. Hannene oppfører seg eksemplarisk. Null stress. Den ene tispa har sovet i bilen i natt fordi hun uuuuuuuler etter mannfolka så ingen får sove...

Høres strålende ut . :P Akkurat her må jeg bare stole på linjene i så fall, lite historie om at tispene er sånn bakover i slekta :P Jeg har forsåvidt en grei hannhund som kan trene med høyløpske tisper o.l., men det krever ganske masse av meg :P 

20 hours ago, Betty said:

Om du er ikke er sikker på kjønn, så kanskje du bare skal være åpen for begge deler og så velge etter individ? :ahappy:  

Tror ikke man kan si sånt for sikkert nei, for tisper kan jaggu være like ille/verre de også. Her har det vært hannhunden som har holdt folk og dyr våkne de siste dagene, med stress og styr. Var endelig ei stille og rolig natt nå, men han har tatt opp igjen masinga nå på formiddagen. 

Det sagt så har ikke han vært noe verre med snusing etc i forhold til trening, og det som har vært vanskelig med han har ikke vært linka til hormoner i det hele tatt. Han har ei halvsøster som er helt lik også. Og han bryr seg lite om løpetisper ellers, men litt pes med begge kjønn i hus akkurat i løpetiden. Varer heldigvis ikke så lenge og skjer ikke så ofte. :)

Jeg antar oppdretter ønsker å gi beskjed på de som står på liste når de blir født om de får hannhund eller tispe, så det er gjerne vanskelig i praksis å velge etter individ :-) 

 

Like i tvil enda jeg :P Både fordeler og ulemper både hjemme og på treningsbanen/konkurransebanen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Like i tvil enda jeg :P Både fordeler og ulemper både hjemme og på treningsbanen/konkurransebanen :P 

Ta den valpen som snakker mest til deg :ahappy: Det var sånn jeg endte opp med Willy forrige gang jeg skulle ha valp. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha tispe, men jeg fikk liksom ikke helt "kjemi" med den hunden - den snakket liksom ikke til meg. Jeg har jo ikke angret, selv om jeg nok kommer til å holde meg til tisper framover... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Siri said:

Ta den valpen som snakker mest til deg :ahappy: Det var sånn jeg endte opp med Willy forrige gang jeg skulle ha valp. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ha tispe, men jeg fikk liksom ikke helt "kjemi" med den hunden - den snakket liksom ikke til meg. Jeg har jo ikke angret, selv om jeg nok kommer til å holde meg til tisper framover... 

Ja, Monti skulle jo være tispe, så... ? Men jeg antar jo at oppdretter har lyst til å fortelle de andre på liste om de får valp, så jeg må vel gjerne bestemme meg når relativt fort etter at de er født.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.3.2018 at 8:06 AM, soelvd said:

Takk for flere gode innspill! Skulle ønske jeg visste hva jeg ville ha i hus, da hadde det jo vært enkelt. Men når jeg ikke vet det heller tenkte jeg at konkurranse-delen kunne avgjøre - ikke heller så enkelt. Det frister fortsatt med tispe, mindre hormoner, fortere voksen, etc altså :innocent:

Ville og sett på det som en fordel å ikke vært utpreget tispe eller hannhund menneske. Som du sier er det fordeler og ulemper med begge uansett, så nå har du jo bare flere å velge i og kan gå for det individet du liker best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Ville og sett på det som en fordel å ikke vært utpreget tispe eller hannhund menneske. Som du sier er det fordeler og ulemper med begge uansett, så nå har du jo bare flere å velge i og kan gå for det individet du liker best :)

Antar oppdretter vil ha er svar innen valpene er født på hva jeg vil ha så hun kan fordele resten :) Men du har jo egentlig rett, det er ikke nødvendigvis noen ulempe å foretrekke det ene eller det andre :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, soelvd said:

Antar oppdretter vil ha er svar innen valpene er født på hva jeg vil ha så hun kan fordele resten :) Men du har jo egentlig rett, det er ikke nødvendigvis noen ulempe å foretrekke det ene eller det andre :) 

Ah, nei det er vell kanskje et poeng. Da får du finne andre kriterier, enten tilfeldig, at oppdretter plasserer deg på den siden hun har mest bruk for deg ifht hva andre ønsker, eller du kan velge den gruppen som har flest individer slik at du har flere mulige å velge i. Eller prøve å finne ut om du tror det ene kjønnet har noen fordeler over det andre, for deres del, i hverdagen. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Antar oppdretter vil ha er svar innen valpene er født på hva jeg vil ha så hun kan fordele resten :) Men du har jo egentlig rett, det er ikke nødvendigvis noen ulempe å foretrekke det ene eller det andre :) 

Nå har jeg alltid hørt at seriøse oppdrettere venter med å fordele valper til de ser hva som bor i dem sånn at rett valp havner hos rett opdprettter. Jeg er ganske sikker på at det ikke er nødvendig å fordele valper allerede rett etter fødsel. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Siri said:

Nå har jeg alltid hørt at seriøse oppdrettere venter med å fordele valper til de ser hva som bor i dem sånn at rett valp havner hos rett opdprettter. Jeg er ganske sikker på at det ikke er nødvendig å fordele valper allerede rett etter fødsel. 

Sikkert ikke fordele, men si til de som venter på å få vite om det blir valp på dem eller ikke. Oppdrettere har jo gjerne liste, en hannhund og en tispeliste. Så om det blir født 5 tisper og 3 hanner, så vet man at man får valp hvis man er nr 4 på tispelisten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har til nå konkurrert med 2 hannhunder og 2 tisper. Aldri mer tispe på meg. Ja hannhundene kan ha sine perioder der de er luftig mellom ørene (og beina :P ), men når de er ferdig med hormonelle faser så opplever jeg de som jevnere, mer fokuserte og ærligere enn tispene. Begge mine tisper har dessuten hatt diverse utfordringer før/etter løpetid. (Forskjellige raser på tispene). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 30/03/2018 at 3:51 PM, Siri said:

Nå har jeg alltid hørt at seriøse oppdrettere venter med å fordele valper til de ser hva som bor i dem sånn at rett valp havner hos rett opdprettter. Jeg er ganske sikker på at det ikke er nødvendig å fordele valper allerede rett etter fødsel. 

Jeg var kanskje uklar, jeg tenkte i forhold til hannhund eller tispe. Hvem som får hvilke hunder blir ikke fordelt før ved 6-7 uker, men hun må jo vite hvilket kjønn man vil ha mye tidligere antar jeg. Hvis ikke går jo noen og potensielt ikke får vite om de får hund før valpen er nettopp 6-7 uker.

9 hours ago, mokken said:

Har til nå konkurrert med 2 hannhunder og 2 tisper. Aldri mer tispe på meg. Ja hannhundene kan ha sine perioder der de er luftig mellom ørene (og beina :P ), men når de er ferdig med hormonelle faser så opplever jeg de som jevnere, mer fokuserte og ærligere enn tispene. Begge mine tisper har dessuten hatt diverse utfordringer før/etter løpetid. (Forskjellige raser på tispene). 

Nå hadde jeg jo nesten bestemt meg også kom du... :P 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det lureste er å ta det kjønnet man trives med i hverdagen, siden hannhund og tispe kan ha ulike ulemper i forbindelse med konkurranser. Og jeg tror man tåler ulempene til det kjønnet man trives best med bedre ;)

Nå konkurrer ikke jeg på voldsomt høyt nivå, men trives by far best med hannhunder, har mye bedre kjemi med hannhunder og liker de generelt bedre, så for meg er liksom tispenes sine løpetid en helt grusom ulempe jeg ikke klarer å komme over :P Hadde jeg foretrukket tisper hadde det sikkert vært motsatt :P Og er man mer likegyldig er jo det bare topp tenker jeg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen tisper som er problematiske under løpetid, men kjenner svært mange problematiske hannhunder. Kjenner flere hannhunder som har blitt (kjemisk)kastrert på grunn av vanskelig adferd i forbindelse med løpetid, utrivelig adferd mot andre hanner og annen hormonell problemadferd. 

Skriver ikke dette fordi jeg mener at hannhunder alltid er et større problem enn tisper, men for å påpeke at uttrykket "løpetid hele året" ikke er tatt ut av det blå :)

 

Det må også sies at jeg er tispemenneske, og har ofte funnet hanner ganske slitsomme i sin væremåte. Jo mer jeg er med hannhunder, jo sikrere blir jeg. Nå er det selvfølgelig mange hannhunder jeg liker, jeg bare ønsker ikke å eie dem selv :P

Alle mine tisper blir (og har blitt) noe trøttere/roligere etter løpetid. Jeg merker ikke noe til dette på tur eller ved løping, men inne. Det er jo mulig noe slikt kunne slått ut negativt på en konkurransehund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt tispemenneske. Jeg synes tisper på generelt grunnlag er enklere å leve med i hverdagen enn hannhunder. Jeg liker at tispene er litt mer seriøse av seg og jeg synes ofte de blir litt fortere voksne. I tillegg slipper man den her yppingen mange unge hanner driver med. Om du har en hannhund du er flink til å passe på at ikke får yppe, kan du være sikkert på at du treffer en annen ung hann som ikke har fått samme grenser. Joda, hanner er mer lyd og å måle krefter, mens tispene ofte er mer alvorlige, men tispene ypper som regel ikke til bråk på samme måte og det smeller ikke like fort. Det ser også ut som at hannhunder må jobbes mer med for å få til å fokusere og konsentrere seg i miljøet enn tispene. For hanner vil alle hunder den møter være en potensiell tispe, og de er gjerne mer interessert i andre hunder. I tillegg til å være mer fokusert på lukter og "lese avisen" enn jeg opplever tispene til å være. Så sant begge er normalt sammenskrudd hormonmessig. Utskudd i begge retninger finnes jo. Jeg har en tispe nå som like så godt kunne vært en hannhund :P Hun er s.l.i.t.s.o.m. Men det er til gjengjeld den eneste tispen jeg har hatt som er sånn og hun er ikke en brukshund heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor?  er da vitterlig flere her som snakker mer enn fint om hannhunder og at de gjerne vil ha bare hanner.  Selv om noen av oss da ikke vil det så sier jonfortsatt tråden klart og tydelig at noen liker det ene og noen liker det andre. ?

Endret av Malamuten
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt5 tisper, og to av dem ble kastrert pga hormonelle greier i forbindelse med løpetid. Riesendyret hadde løpetid hver 3-4 mnd, med full innbildt og rar og teit før og under løpetiden, så vi hadde veldig lite "normaltid".  Hottie hadde nerver utapåhuden og ble mye verre i forbindelse med løpetid og inbildt. Roa seg VELDIG med sånt etter kastrering. 

Nå er jeg tispemenneske, så jeg vil ha tispe uansett nestegang, siden jeg fungerer best med tisper, så for meg er det en risk å ta. Fremfor en hund jeg ikke connecter like bra med. Tror begge gutta mine, om det hadde vært interessant, kunne jobbet gret rundt tisper med løpetid om de ble trent til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, mushi skrev:

Etter å ha lest denne tråden er inntrykket mitt at ingen burde kjøpe hannhund, uavhengig om du konkurrerer eller ikke. :hmm: 

Tull og tøys ? Jeg skal ikke ha tispe ? Det er rimelig uaktuelt per dags dato og jeg er hannhundperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...