Gå til innhold
Hundesonen.no

Hashtag og Glitch - Skjeggagam og kranset gekko

Recommended Posts

Reptiler har vært en livslang drøm for meg, men forbudet har alltid satt en stopper for det. Nå er 19 arter tillatt og dermed flyttet Hashtag og Glitch inn i heimen:D:wub:

Først ut Hashtag, en skjeggagam på ca 3 mnd :) Han er den herligste lille skapningen. Jeg hadde aldri trodd at en skjeggagam (som jeg alltid har trodd var litt kjedelige) kunne ha så enorm personlighet, men det har han altså :wub:  
27752486_10155826950481293_5746875993137

28167082_10155826950741293_4498522279332

27867484_10155826950601293_3358145044852

28056442_10155826950631293_3734510649465

27973314_10155826950471293_8306998694869


Og så Glitch, en kranset gekko :wub: Så sjarmerende og vidunderlig liten fyr. Myk som fløyel er han også :wub: 
27868114_10155826950606293_7717809660325

27858751_10155826950456293_6007650435744

28055681_10155826950746293_6653224071055

Lovlig kjøpt og alle papirer i orden naturligvis :) 

Er det flere på sonen som har reptiler forøvrig? Jeg vil gjerne se bilder :D 

  • Like 16

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kaja skrev:

Har ingen nå lenger 😲 

Fine dyra :wub:

 

Ååh :o Hva har du hatt? :D 

Jaa, herlighet :wub: Er så forelska :heart: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
1 time siden, Snøfrost skrev:

Har ingen, men har lyst på en dag. Har ikke tid eller mulighet nå. 

Veldig fascinerende dyr. 

Viktig med nok tid når man har sånne dyr ja! :) 

De er superfascinerende :o Jeg har jo alltid syntes det, men nå er jeg bare helt bindblown over de små skapningene våre :wub: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Mardina skrev:

Ahh, gekko'er er jo så fine :wub: Så fine dine er :D

Jaa utrolig vakre :wub: Er ganske forelska ja :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så fine :) hvor mye arbeid er det egentlig med sånne dyr? Siden du påpekte at det er viktig med nok tid(det er det jo alltid selvsagt).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minute ago, WelshenNemi said:

Så fine :) hvor mye arbeid er det egentlig med sånne dyr? Siden du påpekte at det er viktig med nok tid(det er det jo alltid selvsagt).

Ganske lite arbeid, egentlig. De krever jo ingen oppmerksomhet og svært få av de setter pris på "uteavburet" tid. Litt som å ha fisk. Men det er mye å sette seg inn i, til å begynne med. Og man kan ikke reise bort så lenge. De krever riktig lys, varme og luftfuktighet, så man må følge med :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det Kaja sier er vel det vi opplever også egentlig. Glitch (gekko) ser vi nesten ingenting til, ettersom han står opp på kvelden og har lagt seg når vi står opp igjen :lol: 

Absolutt mer styr med skjeggagamen, sånn i form av fôring nå som han er så liten feks. Og vi har ikke timer på lysene hans enda, så vi må være hjemme til gitte tidspunkt for å skru på/av.

Men hvor lang tid vi bruker i snitt hver dag? Kanskje 2 timer hvis vi regner med alt. Alt innebærer dette:
Gutloade fôrdyrene (lar de spise næringsrik og sunn kost før de blir gitt til reptilene). De spiser i ca en time før vi fôrer dem til H og G. Vi sitter ikke pal og venter altså, men blir bare å gjøre småting mens vi venter sånn sett. Vi drar ikke ut på skogstur med hundene i mellomtiden liksom :lol: 
Fôre Hashtag som er ca 10 min per fôring. Og han får 2-3 ganger for dagen nå som han er liten. 
Blande maten til Glitch, men det tar bare 30 sek da :lol: 
I tillegg bades Hashtag ca 10-15 min for dag pga hamskifte. 
Og stell av terrariene da, det må tørkes bæsj og slikt hver dag. 

Så at de krever av tiden vår? Definitivt. Men ikke på nivå med hundene :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
44 minutter siden, Kaja skrev:

Ganske lite arbeid, egentlig. De krever jo ingen oppmerksomhet og svært få av de setter pris på "uteavburet" tid. Litt som å ha fisk. Men det er mye å sette seg inn i, til å begynne med. Og man kan ikke reise bort så lenge. De krever riktig lys, varme og luftfuktighet, så man må følge med :)

 

Akkurat nå, Sanne skrev:

Det Kaja sier er vel det vi opplever også egentlig. Glitch (gekko) ser vi nesten ingenting til, ettersom han står opp på kvelden og har lagt seg når vi står opp igjen :lol: 

Absolutt mer styr med skjeggagamen, sånn i form av fôring nå som han er så liten feks. Og vi har ikke timer på lysene hans enda, så vi må være hjemme til gitte tidspunkt for å skru på/av.

Men hvor lang tid vi bruker i snitt hver dag? Kanskje 2 timer hvis vi regner med alt. Alt innebærer dette:
Gutloade fôrdyrene (lar de spise næringsrik og sunn kost før de blir gitt til reptilene). De spiser i ca en time før vi fôrer dem til H og G. Vi sitter ikke pal og venter altså, men blir bare å gjøre småting mens vi venter sånn sett. Vi drar ikke ut på skogstur med hundene i mellomtiden liksom :lol: 
Fôre Hashtag som er ca 10 min per fôring. Og han får 2-3 ganger for dagen nå som han er liten. 
Blande maten til Glitch, men det tar bare 30 sek da :lol: 
I tillegg bades Hashtag ca 10-15 min for dag pga hamskifte. 
Og stell av terrariene da, det må tørkes bæsj og slikt hver dag. 

Så at de krever av tiden vår? Definitivt. Men ikke på nivå med hundene :D 

Takk for svar begge to :) reptiler er ikke aktuelt for meg uansett, men synes llikevel det er interessant å lære om :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

:wub: Ønsker meg skjeggagam, men det er ikke helt aktuelt enda. Huset er her vanskelig å tilpasse reptiler pga ustabil temperatur, og jeg har nok annet å drive med. Men kanskje når jeg blir gammel :lol: 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Raksha skrev:

:wub: Ønsker meg skjeggagam, men det er ikke helt aktuelt enda. Huset er her vanskelig å tilpasse reptiler pga ustabil temperatur, og jeg har nok annet å drive med. Men kanskje når jeg blir gammel :lol: 

 

Seriøst kule dyr ja:wub::wub: Vi var litt spent på det her også faktisk, men vi klarer holde det stabilt heldigvis! Er så gammelt og trekkfullt hus at det er teit :lol:  

Den største utfordringen vi har hatt så langt er at Ori frika (og dermed bjeffa) av lydene Hashtag lager når han klatrer på bakgrunnen i terraet:| Det var på nippet at jeg lurte på om det ville gå seg til eller om vi måtte omplassere, men heldigvis går det mye bedre nå ^^ 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 17.2.2018 at 12:54 AM, Sanne skrev:


Er det flere på sonen som har reptiler forøvrig? Jeg vil gjerne se bilder :D 

Jeg ønsker meg en krans, og har gjort det i mange år. Helt siden @Cams introduserte meg for arten i 2006, eller deromkring. Cam har nok å drive med om dagen, som styremedlem i NHF og som dyresjef på reptilparken, men om du vil snakke reptil, så er hun den beste på dette forumet ;) 

Jeg ønsker meg som sagt en krans, og din var jo kjempesøt <3 Men jeg føler jeg må være helt sikker på min egen motivasjon, også for fremtiden. Dette er jo dyr som lever lenge, og selv om kransene er enkle i krava, så er jo stellet av dem litt annerledes enn med hund og katt (eller gnagere, for den saks skyld), og jeg føler jeg må være sikker på at jeg vil klare å følge opp som jeg må og skal. Og så er den enda noen utfordringer, spesielt med tanke på tilgang på mat. Insekter er jo ikke noe problem, men voksne kranser spiser jo ikke det som regel, så man må få tak i egnet mat. Og det er vanskelig her til lands. Har kun funnet ét sted som selger den maten jeg har fått anbefalt, en nettbutikk, men det hadde jo vært enklere om dyrebutikkene førte sånt. Der finnes som regel kun skilpaddemat. Heldigvis har jeg en liten dyrebutikk i nærheten, hvor assisterende daglig leder jobber med å få tilgang på kvalitetsmat (han er selv reptilfreak), så jeg håper denne utfordringa løser seg. Så hva fôrer du din med, og hvor kjøper du det? Hvilket substrat bruker du, det er jo mye diskusjoner rundt det, og mange sterke meninger, hvor alt liksom er farlig? Og, bruker du levende planter, eller kun plast?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg ønsker meg en krans, og har gjort det i mange år. Helt siden @Cams introduserte meg for arten i 2006, eller deromkring. Cam har nok å drive med om dagen, som styremedlem i NHF og som dyresjef på reptilparken, men om du vil snakke reptil, så er hun den beste på dette forumet ;) 

Jeg ønsker meg som sagt en krans, og din var jo kjempesøt <3 Men jeg føler jeg må være helt sikker på min egen motivasjon, også for fremtiden. Dette er jo dyr som lever lenge, og selv om kransene er enkle i krava, så er jo stellet av dem litt annerledes enn med hund og katt (eller gnagere, for den saks skyld), og jeg føler jeg må være sikker på at jeg vil klare å følge opp som jeg må og skal. Og så er den enda noen utfordringer, spesielt med tanke på tilgang på mat. Insekter er jo ikke noe problem, men voksne kranser spiser jo ikke det som regel, så man må få tak i egnet mat. Og det er vanskelig her til lands. Har kun funnet ét sted som selger den maten jeg har fått anbefalt, en nettbutikk, men det hadde jo vært enklere om dyrebutikkene førte sånt. Der finnes som regel kun skilpaddemat. Heldigvis har jeg en liten dyrebutikk i nærheten, hvor assisterende daglig leder jobber med å få tilgang på kvalitetsmat (han er selv reptilfreak), så jeg håper denne utfordringa løser seg. Så hva fôrer du din med, og hvor kjøper du det? Hvilket substrat bruker du, det er jo mye diskusjoner rundt det, og mange sterke meninger, hvor alt liksom er farlig? Og, bruker du levende planter, eller kun plast?

Jepp, vet av cams ^^ 

Helt annet type ansvar ja, men for vår del utgjør det liten forskjell, vi er låst pga dyrene uansett :) men bra man tenker gjennom hverdagen og framtiden før man hopper i det! Jeg har ønsket meg reptiler så langt tilbake jeg kan huske, så dette har vært et årelangt mål og en stor drøm:D 

Glitch får dubia (foreløpig elsker han det og blir helt vill) og så har han alltid pangea tilgjengelig i terra! Dubia driver vi oppdrett av selv (har gjort lenge pga taranteller) og pangea fikk vi tak i på nettsiden reptilutstyr.net! Vi prøvde først repashy siden de solgte det her i byen, men han foretrekker helt klart pangea. Og så blir det litt hjemmelaget mos av og til også da! 

Vi bruker naturhumus som substrat. Foreløpig ser det ut til å fungere veldig bra, men ja jeg vet av alle meninger rundt det altså.. Vi følger med! Det sitter langt inne å skulle bruke tørkepapir feks. Vi skal gå over til levende planter, men først vil jeg se at bunnsubstrat fungerer. Så nå har han det tett med plastplanter og røtter o.l :) Glitch skal få bli voksen og så oppgraderer vi både størrelse på terra og også går over til levende planter :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noe av det vi har hjemme nå..
 

Kongeboa, Boa constrictor, Shea, 8-9 år. My pride and joy, vakrere boa skal man lete lenge etter. :)

Boa constrictor guyana


Kongepyton, python regius, rundt 2-3 måneder på bildet (nå er han vel rundt 6-7 måneder)

piedbald ball python

 

Leopard gekko, Eublepharis macularius, ca 15 år gammel, hatt henne i over 11 år. Gode, gamle Frida. :)

Leopard gecko

 

Kongepyton, Python regius, ca 1 år.

Butter ball python


Første kongepyton-kull hjemme, i fjor. Ble 7 nydelige små, 5 har allerede funnet nye hjem, 2 beholder jeg. :)

20953774_10159137026480394_2874902708016

 

Mamma Cleo, kongepyton (gammelt bilde)
 

Ball python

 

Så har vi vel rundt 6-7 kongepyton til, en kongesnok og to kranset gekko. Faktisk relativt lite i forhold til hva jeg hadde for 5-6 år siden, da var det jungel her, da... :P 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
36 minutter siden, Cams skrev:

Noe av det vi har hjemme nå..
 

Kongeboa, Boa constrictor, Shea, 8-9 år. My pride and joy, vakrere boa skal man lete lenge etter. :)

Boa constrictor guyana


Kongepyton, python regius, rundt 2-3 måneder på bildet (nå er han vel rundt 6-7 måneder)

piedbald ball python

 

Leopard gekko, Eublepharis macularius, ca 15 år gammel, hatt henne i over 11 år. Gode, gamle Frida. :)

Leopard gecko

 

Kongepyton, Python regius, ca 1 år.

Butter ball python


Første kongepyton-kull hjemme, i fjor. Ble 7 nydelige små, 5 har allerede funnet nye hjem, 2 beholder jeg. :)

20953774_10159137026480394_2874902708016

 

Mamma Cleo, kongepyton (gammelt bilde)
 

Ball python

 

Så har vi vel rundt 6-7 kongepyton til, en kongesnok og to kranset gekko. Faktisk relativt lite i forhold til hva jeg hadde for 5-6 år siden, da var det jungel her, da... :P 

Det er så kult å se spesielt Cleo og Frida, så jeg har "kjent" i så mange år, men er enig med deg i at Shea er usannsynlig stilig, fantastiske farger og mønstre. Skikkelig tøft at Cleo har blitt mamma da, for noen nusselige små <3 Hun var liksom den første slangen jeg fikk et ordentlig personlig forhold til, selv om det kun var via nettet. 

@Sanne Tusen takk for svar :) For meg er det minst like interessant å høre fra andre nybegynnere. Misforstå ikke, de erfarne, som Camilla, er gull verdt, men andre som er i den situasjonen jeg mest sannsynlig kommer til å være i om ikke så lenge er veldig spennende å høre fra. 
Det er forøvrig ikke pga av vi blir bundet at jeg fortsatt tenker, for med 10 katter, 1 hund, og stadig nye fosterkatter, så er ikke ferieturer noe vi driver med uansett. En enkel overnatting er max for oss ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Cams Ååh, Shea var virkelig nydelig :wub: Jeg har hatt ganske alvorlig slangefobi i mange år, men har jobbet aktivt med meg selv etter jeg fikk vite at det skulle bli lovlig igjen, sånn at jeg ikke dør om jeg kommer hjem til noen som har :lol: Jeg har alltid syntes de var flotte og fascinerende da, bare ikke turt å se bilder/video før. Nå er det null problem og så fort ei venninne får tak i kongepyton, så blir det neste steg av terapien mot å bli kvitt frykten!

Alle var kjempeflotte! og så herlig det eggbildet da:wub: 

@Lene_S Null problem :D 
Haha, da er nok dere ganske bundet også ja :lol: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Lene_S Ja, du har jo fulgt disse dyra mine i lang tid. :D Den gang vi ble kjent hadde jeg ikke trodd jeg måtte vente 10 år før dette ble lovlig, men hva vet man, her sitter vi i dag, da... Fortsatt merkelig. Norge har blitt nytt for meg. 

@Sanne Takk! Slanger er skummelt for de fleste, helt til de møter noen og får oppleve hvordan de faktisk er. :) Tror mange sitter med vrangforestillinger fra film om at dette er fæle dyr som bare biter og er slimete. Hvor feil folk kan ta!

Slenger med babybilde av Shea da hun var rundt 6 måneder gammel, hun var så søt og liten en gang i tiden.. Nå er hun et to meter langt dråg med en ustoppelig apetitt. :P 

 

Sheababy.jpg

Bilde06.jpg

Endret av Cams

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
47 minutter siden, Sanne skrev:

@Cams Ååh, Shea var virkelig nydelig :wub: Jeg har hatt ganske alvorlig slangefobi i mange år, men har jobbet aktivt med meg selv etter jeg fikk vite at det skulle bli lovlig igjen, sånn at jeg ikke dør om jeg kommer hjem til noen som har :lol: Jeg har alltid syntes de var flotte og fascinerende da, bare ikke turt å se bilder/video før. Nå er det null problem og så fort ei venninne får tak i kongepyton, så blir det neste steg av terapien mot å bli kvitt frykten!

Alle var kjempeflotte! og så herlig det eggbildet da:wub: 

@Lene_S Null problem :D 
Haha, da er nok dere ganske bundet også ja :lol: 

Mamma er hysterisk for alt som kryper, skikkelig klassisk kjerring, redd for slanger, øgler, mus, rotter og edderkopper. Jeg vet av fobier er veldig plagsomt, har flere sjøl, så jeg bagatelliserer dem ikke, men det er jo ikke til å komme vekk fra at det kan føre til noe temmelig morsomme historier, da :P Som den første gangen jeg holdt en slange. Vi var på ferie, det var vel i '89, tror jeg, og dro innom en svær dyrehage Nord i Belgia. Kan forresten ha vært sør i Nederland, men samma det. Uansett, jeg gikk litt foran mamma, pappa, og lillesøs, som den gangen var 2 1/2 og satt i vogn. Jeg var nesten 13. Så fant jeg reptilhuset, og gikk inn. Der fant en forsamling som sto og glana inn i et stort glassvindu. Innenfor sto en dyrepasser med en gedigen slange. Jeg fikk ikke med meg hva slags slange, men tror det må ha vært en boa eller en pyton. Sikkert fire meter lang. Jeg ble dønn fascinert, og brukte barnekortet for å trenge meg gjennom folkemengden. Det så dyrepasseren, som kom til døra og spurte om jeg ville komme inn og holde slangen. Jeg holdt på å dåne av lykke, og har vel aldri vært så kjapp i mitt liv. Så kom jeg inn i rommet, og fikk slangen rundt halsen. Fytte flate, den var tung, jeg holdt på å knekke sammen. Og akkurat da kom min kjære mor rundt hjørnet, og fikk øye på sin unge håpefulle med dette morderiske vesenet rundt halsen, som åpenbart ikke hadde andre tanker enn å drepe meg. Kjære mor gikk rett i dørken! :P Det er forøvrig full mulig at kjære mor fortsatt mobbes for dette :innocent:

Siden det fikk jeg ikke muligheten til å holde en slange igjen før i høst, da vi var i Bjørneparken. Det var en liten tass av en slange, knapt nok en mark :P Men det var like gøy, og like fascinerende. 

MKS_2190-2.jpg.b5b0b1b2db366b98d74c9d1663db2df0.jpg

Jeg håper at jeg snart får kommet meg til reptilparken, og får lov til å holde noen flere. Eller hva, @Cams? :D Ellers har jeg veldig lyst på slange etter hvert, også. I første omgang mest sannsynlig en kornsnok, som er en god nybegynnerslange, og så er de fantastisk vakre. Evt en kongesnok, som jeg synes er innamari stilige.

26 minutter siden, Cams skrev:

@Lene_S Ja, du har jo fulgt disse dyra mine i lang tid. :D Den gang vi ble kjent hadde jeg ikke trodd jeg måtte vente 10 år før dette ble lovlig, men hva vet man, her sitter vi i dag, da... Fortsatt merkelig. Norge har blitt nytt for meg. 

@Sanne Takk! Slanger er skummelt for de fleste, helt til de møter noen og får oppleve hvordan de faktisk er. :) Tror mange sitter med vrangforestillinger fra film om at dette er fæle dyr som bare biter og er slimete. Hvor feil folk kan ta!

Slenger med babybilde av Shea da hun var rundt 6 måneder gammel, hun var så søt og liten en gang i tiden.. Nå er hun et to meter langt dråg med en ustoppelig apetitt. :P 

 

Sheababy.jpg

Bilde06.jpg

Det må jo være himla deilig å endelig kunne snakke åpent om alle dyra dine, ikke bikkjer og gnagere. Eller hurtigflytte reptilene i frykt for razzia. 

Seriøst, så utrolig kult og vakkert mønster på den frøkna der. Hva kalles den morphen? Er den sjelden? Og er det forresten like mange morphs på boa som på KP? 

PS: Liten digresjon, men du kalte henne "my pride and joy", og det er voffa mi sin far og farfars kennelnavn :P Se, en overhodet ikke syltynn tråd til hundeverden...hihi

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Cams Ja jeg var supernysgjerrig på dem når jeg var liten, men så var jeg på hyttetur med blant annet eldstesøstra mi som alltid har hatt ekstrem slangefobi... Og så lå det en stakkars orm og solte seg på stranda, søstersen holdt på å tråkke på den før hun oppdaget den og danset en angstfylt krigsdans rundt den med hyl og skrik før hun løp ned til vannet i full panikk (med sin ettårige datter i armene i tillegg). Jeg hadde ormen mellom meg og henne og ble rett og slett skremt fra sans og samling av hele synet:| Var vel kanskje 11år eller noe tror jeg. Sånn fikk jeg min panikk :lol: 
Jeg håper virkelig jeg får bort angsten når jeg faktisk får se en og på sikt holde etc :)

Søte lille babyShea da :wub: 


@Lene_S Omg! Det må jo ha vært helt forferdelig for mamman din da, stakkar! :lol: 

Synes den du holder på bildet er stor nok jeg da, men det er vel angsten som snakker :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Sanne skrev:


@Lene_S Omg! Det må jo ha vært helt forferdelig for mamman din da, stakkar! :lol: 

Synes den du holder på bildet er stor nok jeg da, men det er vel angsten som snakker :D 

*fnis* Mamma er selv veldig klar over at hun er hysterisk. Og heldigvis hadde hun lillesøs sin barnevogn å holde seg i i den dyreparken. Og hun skjønte jo etterhvert at de aldri hadde latt en 13-åring holdt en farlig slange, uansett hvor skummel hun syntes den var. 
Muttern dansa forøvrig krigsdans med en av mine rotter hengende i håret :P Jeg hadde rotta på skulder'n, og mamma skulle dra hjem, så hun bøyde seg ned for å ta på seg skoa. Da fant rotta ut at det var en god idé å hoppe over på mormors hode. Mormor hylte og skrek, og rista på huet, og rotta klamra seg fast til håret den han var god for. Og slemme meg holdt på å tisse på meg av latter :devilbanana: Som sagt, fobier kan (dessverre for den det gjelder) føre til mange komiske innslag :D

Den jeg holder på bildet var jo bare nusselig. Men den var veldig aktiv, så brått hadde jeg den bak på ryggen, og så på vei ned beina mine. Artig sak, den der, koste meg glugg i hjel. 

Et tips til å jobbe med fobien, brukt med hell av meg selv, etter opplæring fra overlege i psykiatri: Sett deg ned og definer akkurat hva som gjør deg redd. Er det utseendet, bevegelsene, ting du tror kan skje, fare osv. Og så tar du for deg de ulike aspektene ved frykten din, og finner ut hva som faktisk er virkeligheten. Det vil gi deg et godt utgangspunkt før eksponering når anledningen byr seg ;) Kan forklare deg mer nøyaktig på PM, om du vil. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Lene_S Haha uff, fobier er ikke lett nei! Overnevnte søster var lik med rotter hun også! Så når jeg var tenåring og hun prøvde tvinge meg til å stå opp, så ble jeg forbanna, henta en av rottene og jaga henne opp på stua igjen, og så gikk jeg og la meg igjen med rotta i armkroken:icon_redface::teehe:Ville ikke gjort noe sånt i dag naturligvis, men når jeg var yngre, så var det en effektiv måte og få noen timer til med søvn.. :lol: 
Ååh, jeg savner å ha rotter! Fine dyra :heart: 

Jeg tror jeg skjønner faktisk og det er litt sånn jeg har gått fram i bilde/video-eksponeringa :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×