Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kos får hunden din?


leolover
 Share

Recommended Posts

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen?

Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi,dette har jeg aldri tenkt over :lol: Her får de være i sofaen. Og da er det naturlig å klappe, kose, stryke på de. Jeg sitter/ligger også gjerne på gulvet og leker og pusler med de. Ja, egentlig hele tiden når vi er sammen prater jeg, og holder på med de. I skrivende stund også :teehe: Stakkarene får vel kanskje for lite fred fra meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke :P De får som regel litt kos og klapp når de kommer bort og ber om det (les: tråkker over det jeg holder på med og krever oppmerksomhet) eller om de legger seg på meg eller inntil meg. Hvor mange minutter eller timer det utgjør i døgnet, det aner jeg ikke. 

Edit: 
Når jeg er alene hjemme, så har jeg det ofte sånn som dette. Det er vel litt kos det også, selv om jeg ikke direkte klapper de.

27857789_10215656464147175_7375577751378476887_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe.
Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1]
Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen.

Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke tiden, men har stort sett minst en hund på eller ved siden av meg når jeg sitter i sofaen. Klapper ikke på hunden hele tiden, men for min del er det kos nok å bare ha hunden(e) der :ahappy: det er noen timer sofa sliting her i heimen om dagene :P

Gamle hunden min var ikke så glad i kos, og det kunne gå mange dager før han kom innom for en klapp av egen fri vilje :P stort sett så ble det bare litt klapp og kløing når han fikk på sele/halsbånd før tur :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hun er jo helt ekstrem på kosefronten og hadde krabba under huden på alle som nærma seg om hun fikk sjansen.:ahappy:

Jeg er ikke den som koser så veldig mye med henne,men hun er der jeg er hele tiden jeg er hjemme og ligger ved beina mine eller ligger og sitter inntil meg. Vi deler seng, og hun er omringa av andre som koser og klør henne i timevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koser mest når jeg kommer hjem og hun har vært alene. Da skal hun sleike hele ansiktet og komme med rumpa først for å bli klødd. Noen ganger legger hun seg på ryggen og vil bli kost på magen, og andre ganger responderer hun veldig kosete til at jeg nusser etter henne. Ellers er hun ikke kosete foreløpig, men vil helst leke. Hun er jo fortsatt bare valpen, så det kan jo endre seg. Hvis det ikke gjør det går det også helt fint! Hvor mye tid vi bruker på dette aner jeg ikke, men ikke så veldig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm vanskelig å si akkurat hvor mye jeg koser med henne, men det er MYE. Hun elsker kos, og er en skikkelig mammadalt. Jeg er hele hennes verden, for kos fra andre er ikke så viktig nødvendigvis. Vi koser hver gang jeg har vært borte noen timer, vi koser før og etter mat, hun får kos hver gang hun kommer bort til meg (som kan være flere ganger i timen) og hver morgen så ligger vi gjerne 30 min +/- og bare koser mens jeg godprater med henne. Alt i alt koser vi vel over gjennomsnittet enn folk generelt gjør. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mine hunder i seng eller møbler (eller kan være på fanget), men koser mye med dem selv om. Ofte er det de selv som kommer bort til meg for kos og da blir det jo klapping på dem. Så er det ofte jeg legger meg på gulvet sammen med dem og koser, og hver kveld når de har lagt seg er det kos og før jeg drar hjemmefra om morgenen blir det kosing.  Er utrolig glad i dem og elsker å kose med dem. Det er jo litt derfor jeg har hund, pelsterapi! :)  det er alt fra ørekos, stryking, massering, magekos. <3  Nitro har litt løs hud under halsen og jeg kaller det koseflappen for han er så myk og god der.  Mynte er god å kose på magen. Hundene mine pleier å lene seg innpå meg, gnir seg på meg som katter gjør, prøver å sette seg på fanget eller legge hodet under armen. Så de er gode på å få oppmerksomhet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får kos når de kommer og ber om det (særlig Willy vil bli klødd under haka), eller jeg gir dem litt klapp og kløing når jeg går forbi dem. Det hender jeg tar for meg en og en av dem og gir dem massasje/kos om vi sitter foran tv'en (men det skjer ikke så ofte at jeg sitter foran tv'n). Ellers ligger de vel stort sett alltid i nærheten når jeg sitter ved spisebordet - og Yasmine ligger gjerne og ber om å bli klødd da. Jeg sitter da og klør henne med den ene hånda, og surfer med den andre :P 

Ellers får de jo ligge i senga mi om de ønsker, men det gjør de ikke så ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det veldig stor forskjell på hundene. Stabijen er sånn som skal sove under huden din, så hun har fysisk nærhet ideelt sett 25 timer i døgnet. Papillon hannhundene ligger helst for seg selv, mens tispen ligger gjerne på fanget eller inntil. Kun tispene her som krever å bli kosa på, hannene får "ved anledning".

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for lite i følge Decoy (som elsker kos, trenger seg på og totalt sett får mest kos) alt for mye i følge Bris (som hater å bli tafsa på i tide og utide) og valpen syns det er akkurat passe. :P 

Aner ikke hvor mye tid som går med, jeg kan sitte i sofaen og klø på Decoy uten å egentlig registrere at jeg gjør det. Går på automatpilot, og han ligger gjerne tett inntil. Samme med valpen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke spesielt kosete av meg, og fikk innimellom helt mark av hvor mye kos Kua (aaw :wub: kua mii) ønsket. Hun skulle helst ligge innunder huden min. Alt for mye mas for min del, men hun fikk det jo, selvsagt. Hun lå også under dyna, inntil, ALLTID. Aldri fred og få. Tasset etter meg til en hver tid. Ikke min type hund, sånnsett. Og selvom jeg skal innrømme at jeg savner det innimellom, så er det deilig å slippe den intense kosen, 24/7. 

Ymse er mye enklere der, han kommer å ber om kos innimellom (han vil heller at vi skal finne på ting, mer enn å kose). Altså, han er ute etter oppmerksomhet, ikke kos. (Lek, tur, mat ellerno)
Det er sjelden han har "tid/roen" til å ligge å kose i senga, kun litt på morgenen. Han får lov å ligge i senga, men velger å ikke gjøre det. 
Koser på han når han kommer bortom, men vi leker mer, er mer på tur eller sånne ting. 
Det virker som han "godtar" at jeg er sånn, for han er mye mer kosete med besøkende, enn han er med meg :P

Men han har verdens mykeste ører, og de kan jeg kose på i timesvis om jeg ser på tv eller surfer på nettet.

I starten når jeg fikk han, så ville han også være innunder huden, men da tror jeg ikke han var så vant til menneskelig kontakt. Det roet seg ganske fort, heldigvis :lol: 

Jeg har faktisk fått kommentarer fra andre familiemedlemmer på at jeg koser for lite med hundene mine, og at de lider. Men jeg vet ikke helt jeg, han virker da fornøyd, og er en veldig glad type! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine er, som flere andre her, ikke så veldig kosete av seg og kommer bortom og ber om kos når han vil ha det. Ellers kan han få det når jeg går forbi etc. Det er noen ganger han vil ligge inntill i sofaen og da får han det. Jeg har hatt hunder som har villet ligge nært omtrent hele tiden, så det er tydelig det er forskjell på hva hundene trenger og ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldnere enn jeg liker:lol: vi har 2 faste kosestunder og det er om morgenen før vi står opp og når vi klipper klør. hun liker ikke så godt kos rett og slett. Kun når det passer henne selv. Når hun skal sove så går hun en annen plass å legger seg, men det hender ca 1 gang i året at hun kommer å legger seg på fanget mitt. Ellers kan jeg kose å klappe litt når hun ligger ved siden av meg i sofaen, men hun blir ikke liggende der så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg og Nyx alltid var sammen, utenom de timene jeg var på skole, så fikk hun mye kos. Hun er en sånn type som skal ligge oppå hele tiden, så da fikk hun ligge oppå hele tiden. :P På morningen kom hun alltid og la seg over nakkegropa mi, og da koste jeg masse på henne før vi sto opp. I tillegg tok vi mye kollektivtrafikk til og fra passer, til venner og generelt i hverdagen, og da satt hun alltid enten i fanget (litt upraktisk, så ikke så ofte hun fikk det) eller mellom beina mine og fikk kos der. 

Endret av Lunatic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnagsåret mener personal space er humbug. Han trenger kroppskontakt og en hånd på seg til en hver tid. :lol: 

Jeg kan fint ha hundene liggende ved siden av meg eller på beina mine. Til nøds kan jeg ha dem på fanget når jeg ser tv om kvelden, men jeg foretrekker å ha dem liggende ved siden av. Da kan jeg klappe litt og de får ligge nærme, uten at jeg må gni på dem hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...