Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Så bra? husker de etterriene ja? for meg som tok ks var det nesten det værste (fram til de trappet ned smertestillende da?)

Stakkars samboer ble jo superstressa da jeg ikke klarte å beskrive det som noe annet enn at det kjentes ut som det snart kom ei til :lol:

  • Haha 3
  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
44 minutter siden, Annik skrev:

Jeg var i fin form med en gang etterpå, og ble bare sydd et par sting denne gangen. Så jeg sier meg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt noe smertelindring under fødselen :ahappy:

Har noen sinnsyke etterrier, og sliter litt med å finne en dose smertestillende som gjør at jeg får slappe av nå når kroppen ikke er like full av adrenalin og andre slike greier. Men satser på at det ordner seg :P

Gratulerer så mye!

 

tips angående etterrier, gå på do og tiss før hver amming, og ligg så mye på magen som du orker :) fikk det som tips sist og hjalp veldig.

  • Thanks 1
Skrevet

Gratulerer AnniK

Så skjønne de er Krilo. Tenkte faktisk på dere har om dagen og lurte på hvordan det gikk med dere.
De er så nydelige.

Noen som har noen gode artikler/bøker/etc om sjenerte barn?

 

  • Thanks 1
Skrevet
Just now, MonicaT said:

Noen som har noen gode artikler/bøker/etc om sjenerte barn?

Denne er vinklet i forhold til det sosiale, og hvordan bygge vennskap. All erfaring er ikke god erfaring, så det er viktig med en arena der personen lykkes og dermed opplever mestring og gode erfaringer. Leste den i går, og syns den var bra. :)

https://www.psychologytoday.com/intl/blog/growing-friendships/201606/helping-your-shy-child

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, MonicaT skrev:

 

Så skjønne de er Krilo. Tenkte faktisk på dere har om dagen og lurte på hvordan det gikk med dere.
De er så nydelige.

 

Takk :) det går bra med de, jeg har litt etterdønninger etter 2017 nå som alt har roet seg veldig ned fra det året. Henrik fikk av skinner i januar og hadde fin kontroll i mars, så skal ikke på noe kontroll før i september, han går nå med støtte, veldig spent på når balanaen er helt topp og han kan gå helt selv, var mye som skulle læres på engang når bena endelig ble fri :) ganen er tett, så nå venter vi på språket for å se hvordan det blir og hva han vil trenge av oppfølging der. Han er veldig fornøyd om dagen og synes nok det er kjekt å ikke farge inn til riksen hele tiden.

Storesøster synes også det er fint at det ikke er mer av sånn nå, samtidig gir hun oss en smakebit på hvordan hun vil være som tennåring tror jeg, 3 år er hun og det er skiftende humør for å si det sånn, ikke så langt mellom toppene og dalene :lol:

 

  • Like 1
Skrevet

Det er få ting som får meg til å bli mer rørt enn denne filmen; 

Men i dag så jeg er reklamefilm som var ganske greit på nivå med den

Man blir nok litt merket av å få et tidlig født barn, både på godt og vondt♥️ Spesielt den første der kommer jeg nok aldri til å kunne se uten å gråte...

  • Sad 2
Skrevet (endret)

Oi, det var tidlig. Gratulerer og masse lykke til med lille Leah :wub: vi heier på henne!

Endret av Raksha
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...