Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2018

Recommended Posts

53 minutes ago, soelvd said:

Så gøy, hva skal du ha?

Greyhound, 12 mnd gammel. :) Så en "stor valp", men sniker meg fortsatt inn i valpegjengen 2018. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Th3a skrev:

Greyhound, 12 mnd gammel. :) Så en "stor valp", men sniker meg fortsatt inn i valpegjengen 2018. 

Ikke den Romgreytispa som lå på Finn ? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, yurij said:

Ikke den Romgreytispa som lå på Finn ? 

Neida, hun har flyttet et annet sted såvidt jeg vet. Min er fra Espen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Th3a skrev:

Neida, hun har flyttet et annet sted såvidt jeg vet. Min er fra Espen.

Jeg så bare hun var borte men de bestemte seg vel å prøve et familiemedlem, var veldig fin  :)  Lykke til med ny :) 

Endret av yurij
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Spennende, lærerikt og koselig med valp - men også utrolig krevende! Godt vi har god tid og lang ferie foran oss. 

Vi har hatt Ceres litt over en dag nå - men det føles nærmere ut som en uke 😂 Gårsdagens hovedprioritering var pottetrening. Følte vi så stor utvikling bare i løpet av dagen, men hun har jo en del uhell innimellom. Vi må være årvåkne og lynraske og plukke henne opp med en gang hun tasser rundt for seg selv. En ting er etter hun har drukket, spist eller sovet, men har skjedd et par ganger at hun akkurat har vært ute og tisset og så fullfører hun liksom inne. 

Natten i natt gikk veldig bra, og var helt uten uhell! Vi la oss kl 22, og jeg var ute med henne en gang kl 1, en gang kl 4 og en gang kl 6.30 - da sto vi opp. Jeg har egentlig gått ut med henne før hun har våkna skikkelig alle tre gangene, bare for å unngå at hun tisser inne. Så det kan jo hende hun hadde roet seg og sovet mer, men føler det er viktig å være konsekvent med den pottetreninga, og så får vi håpe blærekapasiteten utvider seg etterhvert - eller er det noen som tenker jeg bare burde la henne roe seg?

I tillegg så har hun blitt veldig glad i å bite på meg, og mindre glad i tyggelekene sine. Og hun biter veldig hardt enkelte ganger. Men får vel bare være tolmodig, og prøve å slite henne ut med lek.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Spennende, lærerikt og koselig med valp - men også utrolig krevende! Godt vi har god tid og lang ferie foran oss. 

Vi har hatt Ceres litt over en dag nå - men det føles nærmere ut som en uke 😂 Gårsdagens hovedprioritering var pottetrening. Følte vi så stor utvikling bare i løpet av dagen, men hun har jo en del uhell innimellom. Vi må være årvåkne og lynraske og plukke henne opp med en gang hun tasser rundt for seg selv. En ting er etter hun har drukket, spist eller sovet, men har skjedd et par ganger at hun akkurat har vært ute og tisset og så fullfører hun liksom inne. 

Natten i natt gikk veldig bra, og var helt uten uhell! Vi la oss kl 22, og jeg var ute med henne en gang kl 1, en gang kl 4 og en gang kl 6.30 - da sto vi opp. Jeg har egentlig gått ut med henne før hun har våkna skikkelig alle tre gangene, bare for å unngå at hun tisser inne. Så det kan jo hende hun hadde roet seg og sovet mer, men føler det er viktig å være konsekvent med den pottetreninga, og så får vi håpe blærekapasiteten utvider seg etterhvert - eller er det noen som tenker jeg bare burde la henne roe seg?

I tillegg så har hun blitt veldig glad i å bite på meg, og mindre glad i tyggelekene sine. Og hun biter veldig hardt enkelte ganger. Men får vel bare være tolmodig, og prøve å slite henne ut med lek.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 18.6.2018 at 8:43 AM, Sunnivamb skrev:

Spennende, lærerikt og koselig med valp - men også utrolig krevende! Godt vi har god tid og lang ferie foran oss. 

Vi har hatt Ceres litt over en dag nå - men det føles nærmere ut som en uke 😂 Gårsdagens hovedprioritering var pottetrening. Følte vi så stor utvikling bare i løpet av dagen, men hun har jo en del uhell innimellom. Vi må være årvåkne og lynraske og plukke henne opp med en gang hun tasser rundt for seg selv. En ting er etter hun har drukket, spist eller sovet, men har skjedd et par ganger at hun akkurat har vært ute og tisset og så fullfører hun liksom inne. 

Natten i natt gikk veldig bra, og var helt uten uhell! Vi la oss kl 22, og jeg var ute med henne en gang kl 1, en gang kl 4 og en gang kl 6.30 - da sto vi opp. Jeg har egentlig gått ut med henne før hun har våkna skikkelig alle tre gangene, bare for å unngå at hun tisser inne. Så det kan jo hende hun hadde roet seg og sovet mer, men føler det er viktig å være konsekvent med den pottetreninga, og så får vi håpe blærekapasiteten utvider seg etterhvert - eller er det noen som tenker jeg bare burde la henne roe seg?

I tillegg så har hun blitt veldig glad i å bite på meg, og mindre glad i tyggelekene sine. Og hun biter veldig hardt enkelte ganger. Men får vel bare være tolmodig, og prøve å slite henne ut med lek.


Valpetiden er kjekk,spennende, slitsom og veldig verdt det :D 
Det er ett stort ansvar og legge grunnlaget for resten av en hund sitt liv. En stor jobb som man får igjen for senere. Viktig å tenke på når man står i pysjen kl 04 med regnjakke og støvler en Søndag morgen fordi den lille "bare" skal gjøre seg ferdig:P

Erfaringsmessig tenker jeg at du bare skal la valpen sove på natten, med mindre den gir utrykk for at den vil på do. 
Du har den kanskje på rommet sammen med deg? da er det veldig lett for deg å oppdage når den må ut :)  
Som regel er de gode på å gi beskjed eller bli urolige, og med valp er min erfaring at vi mennesker blir litt som når vi får barn, vi har en innebygd alarm som ringer dersom de har behov for hjelp/ut.

Når det kommer til bitingen, så ville jeg tenkt litt på når bitingen kommer. 
Er det etter mye lek og sosialt? når det går fra lek til ro? 
isåfall ville jeg trent på rotrening fremfor å tenke enda mer aktivitet. 
Valper har lett for å bli overstimulert, da er det helt typisk at bitingen blir verre. 
Helt typisk at de ikke klarer å lande etter lek/nye folk på besøk/mye som skjer, og da biter og herjer. 
Tren på at den skal finne ro, og hjelp den med det :)

Jeg vet det er mange meninger omkring valpebiting og hvordan man håndterer det. 
Det første jeg gjør når jeg har valp er å trene på ro, som jeg nevner over her. 
Jeg forsøker også å forebygge biting samtidig som jeg trener på ro ved at jeg fyller en kong med litt leverpostei og gir valpen på plassen sin etter vi er ferdig å leke.
Dersom ikke dette fungerer så hjelper jeg den med å finne roen. 
Om det uavhengig av avledning/forebygging oppstår biting, så korrigerer jeg dette på en bestemt men rettferdig måte. 
Oppdragelse og trening er to forskjellige ting, og til dags dato har jeg kun hatt hyggelige,høflige,positive og glade hunder som gir alt på både konkurranse og på trekk/kløvturer :)






 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!

 

 

35642802_10156325195972225_4991364215475273728_n.jpg

  • Like 23

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for gode tips @lillesmula! Skal definitivt ta med meg det du sier om rotrening. Har også oppdaget at hun leker mye «roligere» ute enn inne, og hun kan enklere finne en pinne som hun tygger på og koser seg med. Inne er hun veldig opptatt av klær og fingre/tær. Har prøvd litt i dag å ha henne i time out i valpegrinda si til hun roet seg. Det funket sånn nogenlunde, men hun var veldig misfornøyd med å bli forlatt der (jeg satt like utenfor og klappet henne gjennom gjerdet). 

I tillegg prøvde vi å ha henne i bur i natt på soveromsgulvet, mens jeg lå inntil henne på madrass på gulvet. Det gikk veldig bra! Hun klynket kanskje et lite minutt før hun la seg til rette og sov godt. Hun har et relativt stort stoffbur med masse leker og myke tepper. Hun gav da beskjed to ganger om at hun måtte ut, og tenker det kan være fint at hun må øve seg på å si fra når hun skal tisse, og ikke bare sette seg rett ned uten noe varsel.

En annen ting jeg har blitt litt usikker på er hvor mye aktivitet valpen trenger/bør få. Det jeg har lest er jo at valpen ikke skal ha særlig mye tur og for mye som skjer, og at de trenger mye ro og søvn. Men samtidig føler jeg ikke at Ceres finner ordentlig roen før hun er sliten, og da må hun liksom ha gjort mer enn å springe litt etter ball ute og gå noen runder på plenen utenfor blokka. Så vi har prøvd å gå noen turer med henne, kanskje to 10-15 min lange med litt lek på endedestinasjonen, eller leke en del med andre hunder, eller som i dag når hun var med på t-banetur til sentrum. Vet ikke om dette er for mye, men føler på signalene hennes at hun trenger en del stimuli. Og om hun er sliten, så sier hun fra og får bli bært. Noen erfaringer for dette? Hva er for mye aktivitet for valpen (8 uker) og hvordan merker jeg det på henne?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Sunnivamb skrev:

Takk for gode tips @lillesmula! Skal definitivt ta med meg det du sier om rotrening. Har også oppdaget at hun leker mye «roligere» ute enn inne, og hun kan enklere finne en pinne som hun tygger på og koser seg med. Inne er hun veldig opptatt av klær og fingre/tær. Har prøvd litt i dag å ha henne i time out i valpegrinda si til hun roet seg. Det funket sånn nogenlunde, men hun var veldig misfornøyd med å bli forlatt der (jeg satt like utenfor og klappet henne gjennom gjerdet). 

I tillegg prøvde vi å ha henne i bur i natt på soveromsgulvet, mens jeg lå inntil henne på madrass på gulvet. Det gikk veldig bra! Hun klynket kanskje et lite minutt før hun la seg til rette og sov godt. Hun har et relativt stort stoffbur med masse leker og myke tepper. Hun gav da beskjed to ganger om at hun måtte ut, og tenker det kan være fint at hun må øve seg på å si fra når hun skal tisse, og ikke bare sette seg rett ned uten noe varsel.

En annen ting jeg har blitt litt usikker på er hvor mye aktivitet valpen trenger/bør få. Det jeg har lest er jo at valpen ikke skal ha særlig mye tur og for mye som skjer, og at de trenger mye ro og søvn. Men samtidig føler jeg ikke at Ceres finner ordentlig roen før hun er sliten, og da må hun liksom ha gjort mer enn å springe litt etter ball ute og gå noen runder på plenen utenfor blokka. Så vi har prøvd å gå noen turer med henne, kanskje to 10-15 min lange med litt lek på endedestinasjonen, eller leke en del med andre hunder, eller som i dag når hun var med på t-banetur til sentrum. Vet ikke om dette er for mye, men føler på signalene hennes at hun trenger en del stimuli. Og om hun er sliten, så sier hun fra og får bli bært. Noen erfaringer for dette? Hva er for mye aktivitet for valpen (8 uker) og hvordan merker jeg det på henne?

Veldig ofte går man litt i fella og tror valpene må slites ut fysisk for å bli fornøyd, også er egentlig sakens kjerne at de må lære seg å finne "avknappen" (med hjelp til å begynne med, som dere gjør nå med timeout i valpebingen, gi henne en kong med noe godt mens du stryker henne rolig osv.) i tillegg til at de fleste raser trenger mental stimuli i høyere grad enn mange tror. 
Mange tenker at så lenge man hiver ball eller har mange pipeleker/hundeleker fremme så er valpen fornøyd. 
Ofte er det motsatt. 
Mye leker og stimuli=overstimulering da valpen ikke selv har lært å finne ro. 

Når jeg har valper/unghunder på kurs eller egne valper/unghunder så er mye av planen min å "gjøre veldig lite" i den forstand at jeg lar valpen utforske og undersøke omgivelsene, gjerne leke med en leke som ligger fremme, kose på gulvet, bli strøket på ryggen forsiktig når den spiser på kong med noe i (da lærer den også at det jeg har gitt den skal jeg ikke ta tilbake, med mindre jeg bytter med noe) byttelek er også noe jeg gjør en del av. 
Så fokuserer jeg på flere runder med rotrening hver dag, enten at hunden ligger inntil meg og får beskjed om å ligge rolig til annen beskjed er gitt, time out i valpegrind eller lignende. 

Utover dette har jeg alltid noen korte økter med mental trening av valpen, det vil si innlæring av klikker i første omgang, deretter forskjellig target trening og etterhvert mer systematisk trening med shaping,baklengskjeding osv osv (da er vi litt frem i tid) 
Jeg har gjerne en gang eller to hver dag med litt klikker trening (2-3 min pr.økt er nok når de er så små) 
i tillegg tar jeg gjerne en av porsjonene med mat og hiver ut i gresset eller gjemmer det inne under diverse ting så hunden faktisk må lete. for eksempel under forskjellige kluter eller annet. 

det rent fysiske for en valp består i all hovedsak av å oppdage verden. 
Ta den med ut i hagen og la den snuse,lukte,leke og finne ting. 
Kjør til en skog og la den gjøre det samme. Sett deg ned og ta med deg en stor kopp kaffe. la valpen være i sele og langline og styre rundt som den vil selv :)
Det er også smart å ta de med i ulike miljøer, ikke for den direkte fysiske treningen sin del men for at de skal oppleve verden som en trygg arena selv om det betyr brygger,båter,buss,bil osv. :)

Nå skriver jeg avhandlinger her. Dette er absolutt ting som opptar meg i stor grad, da ender det opp med at jeg ikke helt klarer å stoppe og skrive :P


 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Herregud som tiden flyr med valp i hus 😳 Luna er nå 6 mnd gammel,og en skikkelig bedagelig valp. Vært husren fra dagen hun kom, aldri bitt eller ødelagt noe og klarer seg fint alene hjemme. Øver enda på å gå fint i bånd,og jeg ser bedring for hver dag omtrent. Men hun er jo som tibber flest,kommer jeg ikke i dag så kanskje jeg kommer i morgen 😂 herlig denne valpetiden 🤗

26562A7B-831C-42D8-9F7D-E4A95D0896A7.jpeg

  • Like 10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet.

Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby.

Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen! :heart: 

28047362927_46fe0b4cca_z.jpg

 

  • Like 17

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Sunnivamb Du har hatt valpen din i bare noen få korte dager. I denne perioden er den største oppgaven deres å bli kjent og trygge på hverandre. Ceres biter, det kommer hun til å gjøre i mange uker framover og det kommer sannsynligvis til å bli verre før det blir bedre. Det er en av hennes måter å utforske verden på, et tegn på en sunn og nysgjerrig valp. Avled når du kan, gi henne tyggbare alternativer og når det stormer som verst så forsøk å husk på at dette kommer til å gå over. Hun kommer også til å tisse inne helt fram til hun er moden nok til å holde seg. Dette er en biologisk modning, ikke viljestyrt, og mens du venter på den så tar du henne ut etter hun har spist eller sovet, eller når det har gått en stund siden sist. Og så tørker du tiss mens du humrer av deg selv fordi du skulle jo egentlig ha skjønt at det var på tide, men så ble dere begge så oppslukt i morsomme ting at det gikk helt i glemmeboka. Det blir så mye hyggeligere når du bare aksepterer at slik er det for en stund nå og at uhell ikke er et steg tilbake. Hun kommer til å skjønne greia, jeg lover :) 

Hvor mye aktivitet hun skal ha kan du bare prøve deg fram på. Så lenge hun er med, ikke koker i toppen, men er alert og har det gøy så ser jeg ikke poenget med å avslutte kun fordi hun er så ung. Tvert i mot så kan du ikke få for mye kvalitetstid med valpen din, og å dele opplevelser er en kjempefin ting for dere å gjøre sammen. Det bygger en god relasjon, og en god relasjon er den aller viktigste grunnmuren du kan bygge nå. Jeg merker på min valp når hun er veldig sliten, med tiden kommer du til å gjøre det samme. Hun (og du!) tåler å kjenne på sine egne grenser, og hun blir ikke ødelagt av hverken for mye eller for lite aktivitet i de ukene det tar dere begge å bli kjent med hva hun tåler og ikke. Ikke vær redd for at hun blir for sliten eller at hun ikke blir sliten nok, det vil gå opp og ned framover og dette kommer til å gå helt fint :) 

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 minutes ago, Mari said:

Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp,

Problemet er at mange problemer er "nærmest umulige" å "ta" når de først har dukket opp.

Jeg tok aldri tak i kattebæsjspisinga proaktivt, kun når den oppstod begynte vi å jobbe med det. Jeg har nå jobbet over 10 år med å få den bort, det har hittil ikke gått særlig bra. Faktisk har den ikke endret seg på 10 år, og hun måker i seg kattebæsj som en gribb på smørgåsbord om hun får lov den dag i dag. Har vært innom alt fra å klipe i ørene ala brudd på dyrevernsloven til "kindereggmetoden", via "sladremetoden", og "jeg har tørrfisk det er bedre enn kattebæsj? nei det er det ikke - mvh labrador" metoden. Neste hund kommer jeg til å jobbe med fra dag 1 (hvis jeg ser så mye som en liten tendens til det) om at man IKKE spiser kattebæsj, isopor, grillbeinrester, døde fuglelik eller papp-med-litt-matolje-på.

Kommer også til å ta konkret tak i det med innkalling og det å være løs, for alle sa til meg at "la valpen være løs, den løper ikke vekk!!". Little did they know, og little did I know, at det finnes forskjellige valper. Det finnes usikre valper som holder seg til familien sin, som er miljøusikre, som har lite selvtillitt, som kanskje er litt redde for denne store verden, og som ikke har så propell. Det finnes også de selvsikre valpene som sier "VERDEN, HER ER JEG!!", valper som ikke trenger eier å lene seg på, valper som buser inn i mørke rom og ukjente kriker og kroker, valper som buser fram uten en eneste tanke om at de må ta vare på seg selv. Jeg lærte fort at min valp overhodet ikke var redd for å vandre avgårde selv midt i en lek mellom oss to - og dermed la på sprang og sprang så langt allerede som liten 9 uker gammel valp at hun løp helt til hovedvegen og NESTEN ble påkjørt av en buss for 10 år siden. Jeg trodde det skulle endre seg, at hun knyttet seg til oss og at hun skulle få en naturlig holdning om at "man holder seg til mor". Nope. Det skjedde ikke. Kun gjennom ekstremt hardt arbeid og konstante skuldre under nakken fikk jeg henne noen lunde "båndtvangsfri" som 1,5åring. Så fort vi ikke trente på det og så fort jeg ikke moillfora henne med tørrfisk hver gang vi var ute og gikk tur uten bånd, så forsvant innkallinga og "tilhørligheta" hennes. Fordi jeg ikke tok tak i det før hun var noen mnd gammel.

En Labrador (for å ta et konkret eksempel) som ikke lærer seg å finne roen, blir et omplasseringsobjekt i feil hus og feile hender. De har dessverre en slik personlighet at de i mange tilfeller MÅ lære å finne roen. Ellers blir de individer som er slitsomme og som ikke passer inn i samfunnet. Det er enkelt å si at man ikke må tvinge en hund til å finne roen når man har en rase som ikke kommer med innebygd ADHD, og jeg synes det er noe feil å skrive en tekst hvor eventuelle framtidige usikre valpeeiere kanskje føler seg truffet, enda mer usikre og kanskje gjør dumme valg fordi noen med en helt annen hunderase vektla andre ting enn det man selv *må* gjøre for å få en god samfunnsborger... :/ Jeg er veldig glad på dine vegne Mari, at du/dere endelig har fått en kjernesunn flott hund, og at dere har deres metoder har jeg ingen ting i mot. Ville bare påpeke at det for meg var noe som rykka i fiskesnøret når jeg leste det, og at det potensielt - etter min mening - kan ødelegge mer enn det skaper, noe av det du skreiv :) 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at man får finne litt ut av hvordan man gjør ting selv. Personlig kjenner jeg meg veldig igjen i det Mari skriver. Det er ingen grunn til å tenke gjennom alle mulige scenarioer som eventuelt KAN skje når man har en så liten valp i hus, mener jeg. Det viktigste man gjør helt i begynnelsen er å være en trygg (og bare grei) omsorgsperson som viser valpen verden, mennesker og dyr som bor i den gradvis, og at valpen får utfoldelse med artsfrender for å lære hundespråket, og noe kommer faktisk litt automatisk uten konkrete treningsplaner og opplegg. Men valpekurs med veiledning (etterhvert) er noe jeg anbefaler for de aller, aller fleste. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. 

Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj).  Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen).  Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall!

Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er.

Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv).

En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc 

Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker.

Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. 

Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen!

Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av).

Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)

  • Like 10
  • Thanks 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det finnes like mange ulike valper som eiere. Det er ikke alltid at det som er de standariserte rådene funker, man må liksom finne sin egen vei. Husrenheten er jo en bagatell tenker jeg. Nå er lillebøll her så godt som husren og var nesten det når vi fikk han, men det er noe jeg bryr meg veldig lite om, for det er noe som alltid kommer når valpen er klar for det fysisk. Det er akkurat som med barn. De er klare for å slutte med bleie når de er det, og da hjelper det ikke å bli oppgitt eller styre mer enn nødvendig med det. Valpebiting er også en sånn greie, og overtrøtte bøller er en del av valpetiden. 

Uansett synes jeg det kan virke litt mot sin hensikt å legge frem valpeeierlivet som noe rosenrødt der man bare kan flyte med, for sånn er det ikke for alle eiere eller for alle valper. Det finnes valper som er så mye mer enn det, og som man må tenke litt igjennom hvordan man gjør ting i det minste for at valpetiden skal bli levelig for alle. 

Vi har en valp nå som er en herlig, myk liten søtnos. Han gjør så mye rare ting og vi ler så mye av han, han er så trygg og selvsikker, men samtidig så kosete og god. Det eneste som har vært utfordrende har vært en intens og hard biting. Det går greit til en viss grad med biting, men når du har en valp som knappest kan håndteres uten at den biter deg til blods (satt på spissen), så må man tenke igjennom hva man selv gjør og hva som gjøres feil. For i mine øyne er det jeg som gjør noe feil da, når bitingen har gått til det nivået. Jeg har prøvd ulike teknikker (alle snille), uten at det har hatt særlig god effekt. Så da måtte jeg gå i meg selv og se på hvordan dagene er med han, hva er det jeg gjør som trigger han, og hvordan kan jeg endre det. Det jeg innså var at jeg må gjøre noe med holdningen min. Med stemmebruken og med hvordan jeg håndterer det de gangene han biter i noe han ikke kan bite i. For eksempel datteren min, eller meg skikkelig hardt. Så jeg har rett og slett funnet roen i meg selv, jeg snakker med dypere stemme til han, jeg er roligere i bevegelsene og istedenfor å si så mye så bruker jeg blikk og kroppsspråk for å vise han hva jeg ønsker, samtidig som jeg såklart belønner all ønsket atferd. Han får passe med aktivitet og hvile, både mental og fysisk, vi leker og har det gøy sammen, men jeg er roligere i alle situasjoner gjennom dagen, og lar meg for all del ikke stresse opp uansett. Det tok bare noen timer før han endret seg. Han er roligere, han legger seg lettere ned for å sove når han er trøtt, han biter ikke i buksebeina eller hendene mine lenger, han blir ikke frustrert og han er mye mer harmonisk. Det er helt vanvittig, men han er veldig vár på kroppspråk og holdning og måten jeg snakker til han på, og dermed har jeg gjort hverdagen mye lettere for han nå som jeg er tydeligere og roligere selv. Det høres kanskje banalt ut, og for mange så ligger den roen så dypt at det ikke er noe en reflekterer over, men som kanskje bidrar til at valpen blir rolig og mer avslappet. For andre er det ikke sånn, og derfor må man kanskje ta seg i det og virkelig være bevisst på bevegelser og måten man snakker til valpen på. Det hjelper ikke å trene ro eller prøve å roe valpen om man er irritert eller stressa inni seg. For meg så har dette gjort hverdagen mye mindre bloding og triveligere både for meg og lille krøllebølle som nå sover søtt ved beina mine :wub:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 18.6.2018 at 8:43 AM, Sunnivamb said:

Spennende, lærerikt og koselig med valp - men også utrolig krevende! Godt vi har god tid og lang ferie foran oss. 

Vi har hatt Ceres litt over en dag nå - men det føles nærmere ut som en uke 😂 Gårsdagens hovedprioritering var pottetrening. Følte vi så stor utvikling bare i løpet av dagen, men hun har jo en del uhell innimellom. Vi må være årvåkne og lynraske og plukke henne opp med en gang hun tasser rundt for seg selv. En ting er etter hun har drukket, spist eller sovet, men har skjedd et par ganger at hun akkurat har vært ute og tisset og så fullfører hun liksom inne. 

Natten i natt gikk veldig bra, og var helt uten uhell! Vi la oss kl 22, og jeg var ute med henne en gang kl 1, en gang kl 4 og en gang kl 6.30 - da sto vi opp. Jeg har egentlig gått ut med henne før hun har våkna skikkelig alle tre gangene, bare for å unngå at hun tisser inne. Så det kan jo hende hun hadde roet seg og sovet mer, men føler det er viktig å være konsekvent med den pottetreninga, og så får vi håpe blærekapasiteten utvider seg etterhvert - eller er det noen som tenker jeg bare burde la henne roe seg?

I tillegg så har hun blitt veldig glad i å bite på meg, og mindre glad i tyggelekene sine. Og hun biter veldig hardt enkelte ganger. Men får vel bare være tolmodig, og prøve å slite henne ut med lek.

La henne roe seg :) Spesielt om natten. Jeg vil tro du høyst sannsynlig gjør deg selv en bjørnetjeneste med å vekke henne før hun våkner selv og har behov. At du forstyrrer den roa som er kan fort bli valp som sover dårligere, styrer mer og antagelig da også må oftere på do.

Jeg foretrekker også og få tatt tissingen ute i så stor grad som mulig, men noen uhell blir det og det har ikke betydning for noe annet enn at man må frem med vaskebøtta evt. Så ingen vits i å stresse med det, det kommer seg etterhvert. Men det er jo noen tiltak man ganske enkelt kan gjøre. Personlig har jeg sånne tisselaken fra apoteket e.l. liggende ved døren, evt flere plasser (kommer an på behovet). Målet er jo å unngå at de blir brukt, men er jeg for sen eller ikke får det med meg så blir det ikke noe søl som regel og tiss slipper å bli liggende på gulvet. I tillegg så foretrekker jeg og i stor grad starte med rotrening med en gang. Vi går heller ut da om det er behov/ønske om å herje litt, også jobber vi med ro inne (om behovet er der). Ikke sånn helt nazi altså, valpen får lov å være valp, men ser ingen behov for å stresse rundt å være overtrøtt etc. Og så lenge aktivitetsbehovet er dekt så sover de stort sett uansett, med eller uten hjelp til å legge seg til ro. Dette er selvsagt også en fordel ifht uhell i renslighetstreninga, så lenge de sover så tisser de ikke og det er lett å se når de våkner til og da går vi ut med en gang. Og når vi først er ute så går vi gjerne en liten runde eller er ute i hagen en stund så valpen får mulighet til å gjøre seg helt ferdig. Istarten er  det stort sett slik som beskrevet og etterhvert som jeg begynner å få et lite bilde på evne til å holde seg før uhell osv så begynner vi gradvis å tøye lengden mellom hver lufting (i våken tilstand). Sover valpen får den selvsagt ligge i fred.

Det er som andre har nevnt ikke sikkert at det å slite henne ut vil ha noen positiv effekt på biting og typisk valpeoppførsel. I verste fall kan det bli verre. Sies det iallefall, jeg har aldri opplevd det selv, på tross av høydriftige hunder og mye aktivitet, så jeg tror nok det handler mye om balansen i det man gjør også, ikke bare mengde eller hvor sliten etc. På den annen side så er det veldig mange fordeler med en godsliten valp(eller uansett alder på hund) så la gjerne valpen utfolde seg, og hjelp den å stenge av også. De trenger begge deler. Kan være greit å ikke bare leke da, men gå gjerne tur, søk etter leke eller godbiter og andre rolige aktiviteter også som ikke fyrer opp hunden så veldig. Og prøv å se an hunden din. Hvor mye den tåler og av hva før den evt begynner å koke over i stress. Personlig er jeg ikke redd for hverken mye fysisk aktivitet (mye er jo relativt ifht alder, men vi er nok generelt i mye aktivitet/mye ute ifht hva gjennomsnittet mener er passelig eller for mye) eller andre ting/aktiviteter ute. Ser gjerne at valpene rett og slett kan lære seg til å legge seg ned å sove ute som inne. Også i litt vanskelige miljø, ikke bare i hagen eller en stille flekk i skogen liksom. Og sover de så får de jo en mental pause også, selv om de er ute med oss og med rundt. Rundt 8 uker så er vi dog mest i nærmiljøet, blir kjent, utforsker, kanskje en liten tur på klubben (mest for utforskningen sin del der og). Vi er gjerne ute en 4 ganger pr dag i sånn ca 20 minutter eller noe pr gang(nå tenker jeg tur først og fremst ikke bare ute i hagen eller slikt). Da går vi bare å suller, titter på ting, snuser på alt, belønner litt kontakt, valpeinnkalling og hva annet som måtte falle seg naturlig der og da. Bare koser oss på rolig vis. Også begynner vi gjerne med litt enkel valpetrening, sitt, ligg og enkel start på øvelser til senere, kommer litt an på.  Gradvis så blir disse turene ferre og lengre tid/lengde pr tur til vi er nede i 1-2 litt lengre turer eller treningsøkter. Det går relativt fort da, ila de neste 3-4 ukene er vi nok oppe i en langtur (time, halvannen kanskje, pluss noen luftinger og evt noen kortere lufteturer) Er vi ut på farten så blir det jo sånn det blir, men igjen, se an valpen de tåler ofte en del, og ihvertfall de som har vett til å slappe av litt innimellom selv om de er out and about. :) 

Ifht biting så er det jo flere ting du kan prøve, men samtidig må du nok bare regne med at det kommer til å være slik en stund enda uansett hva du gjør. Timeout kan du jo prøve, tvangsroing på fanget, "pipe" til når hun biter (som en annen hund/valp som får vondt), du kan prøve å avlede med leke/tyggebein/strø noen godbiter utover gulvet å se om det er nok til at hun glemmer det/roer seg litt m.m. Ifht timeout så ville jeg ikke klappet på hunden når den står i binge. Det ser jeg for meg bare fyrer den opp/holder den i gang (men sikkert ingen fasit som gjelder alle her altså) og at det da bare tar mye lengre tid. Hadde nok heller satt meg rett utenfor/rett ved og bare vært der uten å gjøre så mye mer utav det. Evt heller tatt henne på fanget. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da har vi hatt Max i 3 uker snart, og han er ganske artig, dog lurer jeg noen ganger på om det er valp eller gjedde jeg har fått.

IMG_9847.thumb.JPG.9830a137b8af155f72bce2bda21361f6.JPG

IMG_9845.thumb.JPG.e4367fc1652a011d36c632126b426515.JPG

Han har sine rolige stunder også da. 
 

IMG_9826.JPG

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer :sweat: Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt :jump:

En av tispene, så vidt passert en mnd nå :wub:  Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er :lol: 
35529141_1665456793571743_90247891300930

En annen :wub:

35648701_1665456410238448_31452217393199

Og en til :wub: 

35829431_1665457693571653_89812095529344

Og enda en :D:wub: 

35735968_1665457866904969_53887215158207

Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men  alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå  små valper :D 

 

 

Endret av Malamuten
  • Like 15

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Malamuten said:

En av tispene, så vidt passert en mnd nå :wub:  Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er :lol: 
35529141_1665456793571743_90247891300930

En annen :wub:

 

35829431_1665457693571653_89812095529344

 

 

De så skikkelig søte ut :wub: For noen små, spretne ører!

Man lærer mye av å ha valp, og hver valp er en ny opplevelse, med nye utfordringer, nye gratis egenskaper og gir deg ny lærdom. Etter første valpen som endte opp med en å bli en ganske velfungerende hund, dog med hjelp fra en mor som har hatt et par hunder opp igjennom årene, så hang jeg meg veldig opp i hva jeg ikke skulle gjøre med neste valp. Men jeg har funnet ut at det er viktigere å ta med de positive tingene og tenke på hva man skal gjøre med neste valp. Ingen hunder er perfekte, og alle vil komme med noen utfordringer. Vi som eiere er heller ikke perfekte, så vi vil alltid gjøre noen feil. Men heldigvis så vokser de stort sett opp til å bli flotte velfungerende hunder alle sammen :) Så jeg vil stemme for de som alt har sagt det: kos deg med valpen din! Den kommer til å lære deg masse. Selvsagt spør her eller andre steder om dere møter på problemer og hvordan man kan løse de. Men ja, tissing, biting, raptuss og overtrøtte valper er litt av gamet. Men de blir heldigvis rolig tilslutt en dag. 

Angående aktivitet så tenker jeg alltid at det handler om en balanse her. Man kan fint være ute lenge med valpen. Jeg kunne være ute i flere timer ofte. Men vi gikk aldri særlig langt. Jeg lot henne utforske ting i eget tempo. Andre dager gjorde vi ingenting. Greit at valpen lærer seg at av og til skjer det også. Hundene har ikke vondt av helt rolige dager heller. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, TonjeM skrev:

Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj).  Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen).  Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall!

I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal styre eller hjelpe valpen. Min valp lever selvfølgelig ikke i en grenseløs eksistens. Når hun trenger hjelp til å roe seg, så får hun det. Jeg lar henne ikke stå og spise kattebæsj eller vime hvileløst rundt i huset, jeg trodde heller ikke det var det bildet jeg framstilte. Men med mindre hun viser at hun trenger hjelp eller støtte, så trenger jeg heller ikke være i forkant eller stresse med ting som kan skje aldri blir noen issue uansett. Jeg har også en selvstendig valp som kan finne på å stikke av, tilfeller har hendt siden jeg hentet henne. Hun er allikevel løs 90% av tiden. Så går vi på noen smeller og gjør noen feil, men det går jo bra det og. Jeg vil at hun skal kunne være løs så mye som mulig, og da må hun også være løs så mye som mulig. I trygge omgivelser selvfølgelig, jeg bør kanskje presisere det. 

Jeg har gjort feil med tidligere valper og jeg kommer garantert til å gjøre feil med denne. Sånn er det med alle vil jeg tro. Vi fokuserer på en ting som vi dreit oss ut på forrige gang, eller på oppskriftene som står i boken og legger ikke merke til den andre tingen og plutselig så har vi en uvane. Men denne gangen kjenner jeg at perfeksjon ikke er målet, det er jo uansett helt urealistisk. Jeg vil mye heller kose meg og ha det gøy framfor å forebygge. Jeg vil vise henne gode vaner, men orker ikke bruke masse energi på å dempe helt vanlig valpeatferd som mye energi, biting og tissing. Om det viser seg at det hun ikke vokser av deg disse tingene, eller at hun blir stressa over lengre perioder, da blir det selvsagt noe annet. Men helt vanlig valp får hun være, og jeg tenker at det er en investering for den dagen ting faller mer på plass. Jeg har ikke noe problem med at folk gjør det annerledes enn meg, for med hund er det heldigvis mange veier som fører fram til en stødig og god voksen hund. Og det er vel kanskje nettopp det som er poenget mitt. Jeg velger en mer laidback rute denne gangen, og det har gjort valpetiden en million ganger finere. 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 timer siden, TonjeM skrev:

Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj).  Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen).  Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall!

Det er egentlig min taktikk også(utenom at jeg har gått ut med de om natten, men det har ikke vært mange nettene). Jeg ble derfor tatt litt på senga denne gangen da jeg skulle legge meg første natta med valp i hus...valpen ble alt for varm i senga og ville ikke sove der. Hun endte i bur den natta, og det gikk forsåvidt greit, men jeg tipper hun ville sovet bedre om hun hadde greid å sove i senga. Jeg vil gjerne ha henne i senga for min egen nattesøvns del, men er litt i tvil om hvordan jeg skal få det til :P 

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at du må ha antibiotika siden såret nå er betent, men ellers er dette beste måten å holde en hale ned sår i ro samt gi det nok luft : http://www.greatdanelady.com/articles/mending_a_tail.htm
    •  Tja, der er man vell forskjellig. Og det at man vil til topps betyr jo ikke at reisen dit ikke betyr noe. Men det er sykt mye arbeid, tid og penger, selv med en hund som har gode forutsetninger. For ikke og snakke om tid. Og skal man ta vare på alle som kanskje ikke er egnet så kan man i verste fall aldri nå dit. Hunder lever som sagt noen år og de fleste har begrensninger på antall hunder de kan ha og ta vare på på en god måte. Så for noen er det da naturlig å bytte ut evt dårlige hunder. Veldig mange av de som driver på dette nivået driver jo også avl, kanskje jobber de med hund i tillegg og har sånn sett flere mål med sin hund og trening enn bare å vinne en konkurranse. Så er det for all del noen som bare vil konkurrere og det er alt som betyr noe, og det kan man jo sikkert synes er trist, det er ikke for meg iallefall, men jeg synes ikke nødvendigvis det er et problem eller feil. Om noe så ser jeg at det også har visse fordeler for rasen og avlen bla, om ikke for individet nødvendigvis. Evt som nevnt så kan det jo alltids diskuteres hva som er verst/best også av at en hund som gjerne hadde tatt et mer laidback liv, kanskje heller hadde kost seg på tur etc blir boende til noen som vil mye og trener mye, selv om treninga er belønningsbasert og positiv. Veien blir lang for slike hunder og kanskje er det like greit at de heller kommer til noen som bare vil ha en turhund eller en hund å trene med for gøy/aktivisering uten at konkuranse er et mål i det hele tatt. 

      Hvordan hunden fungerer ser man jo gjerne relativt raskt. Det er som sagt ikke sånn at disse som virkelig satser på hund og konkurranse ikke jobber med det de har og bare vil samle på diamantene som dukker opp en sjelden gang i blant. Om hunden er forholdsvis stødig, har litt driv og er lett å belønne så er de fleste rimelig fornøyd altså å legge ned resten av jobben uten spørsmål. Men de som ikke er så glad i å jobbe fra naturens side, det er tungt altså å få opp og en vei som er lang i utgangspunktet blir jo rett og slett uutholdelig. Da er det ikke gøy lenger altså. Jeg kan godt akseptere å få en sånn hund, men da blir det ikke trent med. Det er noe av det minst givende som finnes. Da går vi tur. Ja, men bruks er en konkurranse. Det er ikke noe annet. Så en hund som ikke funker på konkuranse funker jo ikke til bruks. En jakthund som jakter funker jo perfekt. Men en jakthund som ikke gjør det bra på prøver vil jo heller ikke bli noen stjerne til folk som er opptatt av premiering av sine jakthunder, så den vil jo ha samme sannsynlighet til å bli omplassert. Selvsagt, men det sier jo noe om hunden, i tillegg til kanskje mentaltester og evt andre prøver, tester eller relevant informasjon man finner. Og jo flere hunder som er testet i høyde og bredde jo mer sier det om ting. Ikke alle resultater i en hvilken som helst sport er relevant for andre sporter eller kanskje ikke så relevant i det hele tatt, men mange går gjerne på kryss av hvernadre og så det er ikke sånn at man nødvendigvis bare må se innen den sporten man selv bedriver. De fleste får til mye med ok hunder. De fleste har bare ok hunder og det er det de jobber med. Også er det noen som får til mye med mindre enn ok hunder fordi de gidder. Det handler ikke bare om hvor flink man er heller, men rett og slett å orke. Fordi det tar så mye mer tid og arbeid. For de fleste så er det ikke spesielt givende å bruke 7 år på å komme seg til mesterskap også må man liksom pensjonere hunden etterpå fordi den er for gammel.  Det er din definisjon. Om det er et livsverk å få bikkja opp i B bruks eller klasse 3 lydighet så er det ingen god brukshund/arbeidshund  i min definisjon. Da er det en hund langt under par som man bare har greid å få litt opp i klassene med masse jobb. Iallefall om vi snakker brukshundraser. Det går absolutt an å avle relativt homogent gode hunder så jeg synes ikke det er feil å forvente hunder av en viss kvalitet når man kjøper bruks, arbeids eller jakthunder, det er alltids noen utskudd, for all del, det er en del av gamet, men å ha litt forventninger er vell helst det eneste sunne ifht å bevare de rasene vi har med visse egenskaper inntakte. Og om alle tenkte sånn, avlet sånn og var ærlige om sånt og heller legger lista litt høyt enn å si at "alt" er bra nok og det er eieren det står på så hadde kanskje kvaliteten jevnt over vært bedre og. Den kan man forsåvidt dra til både mentalitet og helse også. Nå mener jeg ikke det er feil å ta vare på det man får altså, all ære til dem som er fornøyd med det. Men fortsatt greit å være ærlig om at dette var ikke helt til forventningene slik at det kan bli hensyntatt og satt fokus på det og.  Også kan man jo se mye på trening, lage lekekonkurranser osv, så ser man jo fort om det er konkuransen som er problemet, eller bikkja eller eier. For med mindre det er en hund som faller igjennom pga mentale brister som går på miljø rundt konkurranse så er det jo eier som har gjort noe feil om bare konkurransen er problemet. Det er igrunn ikke det jeg tenker på iallefall, mer det at hunden er tung å jobbe med, og rett og slett har et dårlig utgangspunkt for trening. 
    • jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om  man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.   
    • Ring og snakk med dyrlege først  
    • Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i.

      Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse.

      Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar.

      Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på.
       
      Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  • Nylig opprettede emner

×