Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp til jeg blir student?


Katrine1
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg er ei jente på 20år, som har vokst opp med hund, og som til daglig jobber på en kennel. Selv planlegger jeg å bli student til høsten, men har så lyst til å kjøpe meg valp før den tid. Har hatt lyst til å kjøpe egen hund i mange år nå, men så har planen vært og kanskje søke meg inn på PHS.. men jeg er ikke helt sikker på om dette blir valget mitt enda, da det er flere studier jeg har sett på..

I hovedsak lurte jeg på om noen hadde erfaringer med hund som student, eventuelt politistudent? :)  

 

Alle svar hjelper! :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student med hund. Studerer på NMBU i Ås og synes at å være student med hund er en behagelig tilværelse. Har mye tid til å være hjemme med hunden og har en veldig flexibel hverdag. NMBU er jo et universitet, så det er vel muligens mer obligatorisk på PHS som gjør at du kanskje må være mere borte enn det jeg er. Her i Ås er det også egen studentforening for oss med hund, som arrangerer treninger og turer, noe som absolutt gjør det morsommere å være student med hund. Da slipper jeg å gå glipp av det sosiale studentlivet fordi jeg har hund :icon_redface:

Bor også i kollektiv med hundeglade mennesker, så om det er en dag jeg har dårlig tid er det alltid noen som mer en gjerne lufter hunden og har henne på rommet. Føler meg heldig sånn sett. :wub: 

Jeg anbefaler folk lett å få hund som student, så lenge man har økonomien til det. Jeg jobber som ekstrahjelp i klesbutikk og noen måneder hadde jeg ikke klart meg økonomisk uten den jobben på grunn av ekstra hundeutgifter som dyrlege osv.  :hmm: Lykke til med hundeplanlegging :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder hele studietiden min på NMBU, det var kjempefint :) Eneste minuset var at jeg måtte prioritere hundene foran det sosiale, jeg kunne feks ikke være på skolen hele dagen og så rett på festligheter. Jeg hadde hest i tillegg. Slik jeg ser det nå ville jeg ikke hatt hund OG hest (med mindre det hadde vært gjennomførbart å ha med hundene i stallen) samtidig som student, men bare hund er kjempefint så lenge man har lite obligatorisk skole. Jeg hadde bare fulle dager første året, og siste året hadde jeg maks fire timer forelesning i uka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer og synes det fungerer greit med hund, men jeg deltar aldri på noe slags sosialt samvær men mine medstudenter. Går kun på forelesninger. Bor maks fem minutters kjøring unna universitetet så jeg har mulighet for å dra hjem og lufte i pauser på lange dager (som det heldigvis ikke er så mange av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kjenner flere som nylig har vært studenter ved PHS, og sitter igjen med inntrykk av at det har vært noen hektiske år. 2.året er et praksisår hvor du blir satt til å jobbe turnus. Praksisplassen kan være på den andre siden av landet f.eks, og da må man jo enten ha noen til å passe hunden mens man er borte, eller finne plass å bo hvor man får ha hund, og det er ikke bestandig like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du bolig? Hvert år er det noen som ikke greier å finne seg noe sted å bo hvor det er tillatt med hund. Du må enten ha god økonomi eller egen leilighet.

Når det gjelder tid og kapasitet så kjenner du best deg selv, men som andre her sier så må du da være innstilt på å droppe det meste av sosiale aktiviteter der du ikke kan ha med hunden. Jeg vil anbefale å begynne å studiet først, og så vurdere å få valp den første sommerferien hvis du ser at det kan fungere å ha hund ved siden av studiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også hund, og katter, hele min studietilværelse. Gikk strålende det. Men jeg hadde universitetsstudier, bodde med en venninne som også hadde hund, og vi deltok aldri på noe sosialt. Ekskursjoner og slikt så passet vi hverandres da vi ikke gikk samme studiet og det alltid passet fint (ellers har jeg familie som hadde passet i noen dager). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund når jeg flytta hjemme i fra for å studere. Etter to mnd. kjøpte jeg en til. Fant fort ut at studier og valp samtidig var en dårlig kombo men så trivdes jeg ikke noe særlig på det studiet heller, så ente med å gå hjemme resten av det semesteret og neste semester. Jeg flyttet til en annen kant av landet etter det studieåret og jobbet 50% et år før jeg tok på studiene igjen. Student med hund er veldig fint, men første året var det veldig greit at hundene var voksne og kunne være alene hjemme når jeg dro på forelesninger. Vi har hatt veldig lite obligatorisk, men jeg har valgt å dra på alle forelesningene likevel. I tillegg har vi en praksisperode på 2-3 mnd. pr studieår der man jobber 30 timer i uken, da må jo hundene være desto lenger alene enn i en vanlig studiehverdag. 

Jeg måtte avlive den hunden jeg tok med hjemme i fra på høsten første studieår. Kjøpte ny valp rett før sommerferien semesteret etter. Hadde da sommerferien sammen med valpen. Jobbet natt for å finansiere de månedene uten studiestøtte, men hadde da samboer som var hjemme med valpen på natta når jeg jobba, og så var jeg hjemme på dagen når han jobba. Det fungerte greit. 

Nå er jeg 3. år student, har to forholdsvis voksne hunder og det går kjempefint. Har hatt hund hele studietiden og det har ikke vært noe problem, men kabalen med studier og valp kan være en utfordring. 10 ganger lettere når det er snakk om voksne hunder. Jeg har heller aldri bodd alene med hund, så jeg har alltid hatt noen til å hjelpe litt til når det har vært nødvendig, så det er jo noe å tenke på. Man blir nok mer bundet om man har hund helt alene. 

Økonomisk sett har det gått fint, men jeg har vært nødt til å jobbe deltid ved siden av studiene for å greie husleie, mat og hunder for at det skal gå rundt. 

Jeg anbefaler deg å starte på studiet først før du skaffer deg hund. Skal du gå på PHS så tror jeg nesten jeg ville ventet til siste studieår før jeg skaffet meg hund, hvis du ikke ha noen til å hjelpe deg med pass osv. om du trenger det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å ikke ha hund som student, selv om jeg lengtet etter hund under hele studietiden. To uker etter graduation hentet jeg valp, hehe. :D Kunne ikke vente lengre. Det passet perfekt å få seg hund etter studietiden for min del, og selv om jeg savnet å ha hund så angrer jeg ikke på at jeg ikke hadde hund i studietiden. Jeg hadde masse obligatorisk og var utplassert i praksis mange steder under studietiden. Studerte også utenlands i fem år hvor det å ha hund ville vært svært vanskelig.

Jeg ville uansette begynt å studere uten hund før jeg bestemte meg for å skaffe hund som student.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund nr 1 når jeg gikk økonomistudie, kjøpte hund nr2 i bachelortida på vernepleieutdanninga ? Vernepleieutdanninga er det også praksisperioder. Der du faktisk kan risikere å måtte bo på hybel 11 uker osv, men gikk bra for meg ? bodde hos familie en praksis, resten var såpass nære at jeg kunne pendle.

Jeg angrer ikke på noen av kjøpene mine sånn sett og synes nesten det var enklere å kombinere studie + hundehold enn 100% jobb turnus) + hundehold.

Nå går jeg deltid videreutdanning, 100% jobb + 3 hunder... DET er litt mer jobb ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to hunder under så og si hele studietiden, og mesteparten av tiden bodde jeg i kollektiv. For meg var hunder + studie perfekt! Men jeg hadde et fleksibelt studie (og har det fremdeles - tar fulltids masterstudie nå ved siden av jobb og to aktive hunder). Hundelivet har alltid vært viktig for meg, så det har ikke vært en veldig hard prioritering å ta. Har også hatt mange venner med hund eller venner som har var glad i å være med mine hunder, så jeg har hatt et veldig sosialt liv i tillegg. Men jeg ser jo at det fort kan bli harde prioriteringer ved å kombinere hund og studie med tanke på økonomi, festligheter, tid og boplass. Hvilke studie man går, og hvor man studerer har nok veldig mye å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å vente til etter studiene, både fordi jeg ønsket å beholde friheten og fordi ansvaret alene ville vært for tyngende. Studentøkonomi er et tredje aspekt som også gjorde det halvveis ugreit. Behovet for hund under studiene var, helt ærlig, ikke så stort på grunn av eksamensperioder og festligheter.

Timingen for valp var helt perfekt nå (eller, hadde kanskje vært hakket bedre om det var sommer - men da hadde ikke det andre klaffet) fordi jeg har en samboer å dele ansvaret med, og fordi vi bor hos besteforeldrene mine (og nærme foreldrene mine) mens vi venter på at huset bygges ferdig. Vi har alltid pass til valpen, og hun tvinger oss til å leve i nuet. Dessuten er vi allerede bundet av faste jobber og hus. 

Tiden jeg ventet brukte jeg på å finne oppdretter, og det var vel anvendt tid. Fikk valp fra akkurat det oppdrettet jeg ønsket, selv om tilfeldighetene gjorde at vi fikk valpen allerede i høst:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klar ha ventet hvis jeg ikke hadde noen å støtte meg på. Du skal gå politi, der blir du utplassert andre året. Da har du skiftordning, du kan plutselig få overtid fem minutter før du skal slutte etc. Du kan ikke da si "nei, jeg må hjem til hunden min".

Det er også flott å kunne ha frihet under studiene. Vent til du er ferdig. Du har valgt et yrke med veldig variert arbeidstid, jeg ville ha kommet inn i rutinene og vært sikker på at jeg hadde en jobb før jeg anskaffet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei! 

Jeg har nettopp gått tre år på PHS og ble uteksaminert våren 2016. Hadde veldig lyst på valp fra jeg startet på studiet, men valgte å vente til jeg var ferdig. Det er jeg glad for at jeg gjorde, da mye tid går til skole og studering. 

Det du også må tenkte på er at andre året er et praksisår, da kan du bli plassert hvor som helst i landet. Det er også kurs både i løpet av praksisåret og tredje klasse hvor du er borte i henholdsvis 2 og 3 uker. På de kursene bor du på skolen og har ikke mulighet til å ha med hund. Det er derfor viktig å vite at du eventuelt har noen som kan passe hunden i disse periodene. 

Jeg har kjøpt meg valp nå, en Hvit Gjeterhund, samtidig som jeg nettopp har begynt i jobb. Dette fungerer siden jeg har familie som bor i nærheten og som har mulighet til å være hjemme med valpen mens jeg er på jobb. Må også tenke på at man kan måtte jobbe overtid, hvis det skjer noe rett før man skal gå av vakt. Da har man ikke mulighet til å dra hjem fordi at man ikke lenger har pass til valpen. 

Så jeg ville vurdert å enten vente med valpekjøpet til etter studietiden, eller få valp i god tid før du begynner med studiet så hunden er stor nok til å klare seg alene hjemme mens du er på skolen :) og også forsikre deg om at du har noen til å passe hunden i de periodene du ikke kan. 

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...