Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Det var jo bare ett bilde av whippetene, fikk ikke se så mye størrelse der, syns jeg da. :) Men tviler ikke på at de er store der borte. Burde ikke være noen tvil om man ser på en whippet eller greyhound. Når man må begynne å tenke, da er det noe feil :P

Haha, bildene av whipsene var ikke så altfor bra, nei. Tok de i fart med mobil når jeg gikk forbi, var litt satt ut etter at en gammel dame feis på meg :P

Huff, farlig tråd.. Har siklet på mynder så lenge jeg kan huske. Skulle gjerne hatt en sloughi, eller skotsk hjortehund, eller saluki, borzoi.. and the list goes on.. :wub:

Hadde det ikke vært for jaktinstinktet (og helseproblemene, hos enkelte raser) hadde jeg nok hatt en allerede. Men jeg tror aldri jeg hadde turt å slippe løs en hund med så sterkt jaktinstinkt som de fleste mynderaser ser ut til å ha... Hva skjer om man treffer på en katt, eller en liten hund? Eller rådyr? Stikker de faktisk av for å jage/drepe, eller går det an å kalle de inn?

Mine stikker for å drepe, Stina har noen liv på samvittigheten, for å si det sånn (fra før hun kom til oss). Ute har ikke jeg hatt de store problemene. Jeg gauler, synger og skravler på tur, alt med puls har forsvunnet før de er innenfor synsvidde for nebbdyra. Slipper de der jeg har god oversikt.

Flotte bilder :) Og ikke at jeg skal påberope meg å ha knall Borzoi peil, men det var litt "greit" å se ikke så veldig "overbepelsede" individer altså. Har litt probs med å skjønne hvordan enkelte kan utøve sin opprinnelige greie med såååååå mye pels...

Jarra, mutter'n og jeg fikk oss en fin prat vi, mens Dita (er det hun heter sant?) forsøkte få Laffen med i lek, men han, dusten, bare grumlet for hun var jo såååååå schvæææær (de er like gamle da og jeg er sikker på at hadde de møttes bare de to hadde de lekt som gale sammen).

Ikke sant? De hadde jo ikke så mye pels før, av åpenbare årsaker. Blir for varmt, setter seg fast og det krever litt stell. De gamle kennelene hadde jo gjerne over 250 hunder, ble ikke mye tid til sånne pelser der, for å si det sånn :P

Den gule hannhunden er forresten muligens papsen til de neste zoiene våre, den lille hvite valpen skulle egentlig vi ha :bye:

Haha, ja mamma er glad i å skravle, men det merka du vel :P Laffen og Dita får ta seg en playdate snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Apropos størrelse, så er det jo slik utviklingen hos ulvehunden har vært og. Selv om de kun har minimumsstørrelse i standarden sin, så har de blitt avlet større og større. Min er 86-87 cm og egentlig ikke mer enn mediumstor i dagens forhold, men ser man tilbake til hvordan de var historisk sett, så er han stor. I dag skal de gjerne være så store som mulig og med så rett rygg som mulig, selv om det også er litt uheldig bruksmessig

Ja.. jeg tror dessverre det ligger litt prestisje i det for noen, det å avle "verdens største rase".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er forøvrig min 6 mnd gamle valp, hun er mindre enn de fleste 4-6 mnd whippetene vi møter...

I dag fikk hun på utstilling trekk for at hun er for liten og spinkel. Hun er ca. 43 cm nå, altså en cm under standard (44-47 tisper). Vil si at hun har en perfekt størrelse for en 6 mnd gammel valp. Regner med hun blir 45-46 som voksen.

Ikke syns jeg hun er spesielt spinkel heller.

post-10941-0-89572300-1414256530_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var märkligt vad Tyskland skapade raser igår.

Hela 4 st raser erkändes, samtliga med Tyskland som ursprungsland (country of origin).

Så jag antar att Tyskland skapade om dom samtidigt eftersom alla 4 i själva verkets kommer från helt andra länder.

Raserna som erkändes och som nu är tyska nationalraser med Tyskland som ursprungsland

Taigan
Långhårig Whippet
Podenco Andaluz
Kritikos Lagonikos

Det innebär att Tyskland tar rasansvaret för raserna och äger rasstandarden internationellt och kan ändra den efter egen önskan.
Undrar om rasfolket i respektive äkta ursprungsland har fattat det? Att raserna inte längre är deras?



Artig! Den tyske kennelklubben godkjente taigan som rase i går! Får håpe den blir godkjent av FCI snart også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Långhårsanlaget + MDR1 + CEA kommer från Sheltie.

Det är okänt om det bara använts en enda Sheltie eller flera som korsats in till Whippet.
Hans om verkligen skapade Långhårig Whippet (i USA, inte i Tyskland) hade både Whippet (många, oftast flera hundra) samt ett mindre antal Sheltie.

Han erkände aldrig att korsning hade skett och envisades med att urmodern till Whippet var den engelska importen UK och Am Ch Hillgarth Shot Silk som hade med sig ett sedan länge dormant långhårsanlag hos Whippet. Han menade att långhåret tittade fram när han linjeavlade på Shot Silk.

Eftersom långhår + korthår blir korthårigt så är det troligt att han faktiskt kan ha missat en tjuvparning från början. Kanske blev avkomman som en sämre whippet? Men korthårig. Och när han sedan linjeavlade på det, då kom långhåret fram.

Hillgarth Shot Silk föddes 1954, så det hela är rätt länge sedan.
Det finns inget som tyder på att Sheltie måste ha korsats in senare än då precis i början.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke akkurat nerding, men må jo ha noen skrytebilder av tottelotten vår.

Mor tester og failer på bilde, men Hottie er flink da.

10269443_10154835452045171_1011944405565

Dyp samtale med barnet:

10676261_10154835452975171_1751429619816

Meg: Smiiiiil til mamma!

Barnet: *smiiiiler*

Hotte: Jeg SMILER - kan vi gå hjem nå? Jeg fryser!" Jeg savner basenjien min!

10439368_10154835453325171_8283839125217

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

De fleste whippetene liker å løpe, men det gjelder de fleste hunderasene. Men det er ikke alle som løper på en LC-bane. Hvor stor andel dette er i rasen, er vanskelig å si siden de færreste prøver med hundene sine og ingen mentaltester de. Men jeg har faktisk ei selv som ikke har noe intr av å være på en LC-bane med mindre man kan bare løpe rundt og hilse på banemannskapet. Fotografene er veldig topp!

Hva som skyldes hva, er vanskelig å si, men på mi er det jaktlysta. Den er ikke høy nok til å tennes av ei fille på et jordet. Rett skal være rett: hun er ikke fullstendig i mangel av jaktlyst, hun kan finne på å løpe etter katta. Men hun er enkel å stoppe.

LC er veldig fint til å teste jakt det, egentlig. Det minner mye om hva som skjer i mentaltestene, men det fortsetter istedenfor å stoppe etter noen få meter. Veldig mange LC-folk "tenner" hundene sine på filla i hagen, men egentlig har det ikke noen særlig stor funksjon med mindre hunden er berørt av filla. Da kan man bruke den metoden på å gjøre hunden trygg på filla, men man øker da verken løpslyst eller jaktlyst ved lek med filla. Eller som jeg fikk et tips av noen; jeg måtte kaste ball med hunden. Uansett hvor mye jeg kaster den ballen, så vil hunden aldri få mer jakt enn det han har potensielt har i genene. Joda, man kan trigge frem noe, men tuppa mi har løpt LC siden hun var 5-6 mnd. Hadde hun hatt noe, ville vi nok ha sett det frem til nå.

Mye av det man ser etter på en LC-bane ligger genetisk til hunden. Vi klarer ikke å trene en hund til å verken det ene eller det andre, unntatt den fysiske mosjonen de trenger for å holde ut. Men dette er også noe man må gradvis trenes på ved LC, fordi en liten sykkeltur hjelper ikke mye for disse ;) En av mine tidligere hunder tok jeg over da hun var ca 1,5 år. Hun har aldri sett ei fille før eller vært på en LC bane tidligere. Hun tok lisensen sin samme sesong som hun løp første gangen, og det virket som hun aldri hadde gjort noe annet tidligere. Hun var like god, hvis ikke bedre, enn mange av konkurransehundene i gruppa, til tross for at hun aldri startet på noen konkurranse. DA ser man hvor mye som ligger genetisk.

Selvfølgelig blir de opprinnelige instinktene vannet ut; men da er vi tilbake til en diskusjon som er veldig sentralt i mange rasemiljø. Skal man fortsette å avle på hunder som innehar de opprinnelige egenskapene og ta vare på rasen slik den engang ble laget for, uten at det skal gå på kostnad at den skal fungere i samfunnet, eller skal man tillate slik utvanning og håpe på at særpregene for de forskjellige rasene forsvinner?

Jeg er nok av en annen oppfatning av det når det gjelder filletrening. Jeg har snakket med flere LC-folk som forteller at hundene deres ikke løp, men at de etter intens filletrening nå løper. Og jaktlyst kan nok ikke trenes spesielt opp, men lekelyst kan trenes opp så til de grader, spesielt om det blir gjort fra ganske ung alder...

Derfor var poenget mitt at LC altså ikke nødvendigvis sier så mye om jaktegenskapene. Det er også en del som ikke løper etter filla, men har mye jaktinstingt IRL...

Vet selvsagt at selve jakten som foregår på LC bane ikke kan trenes på, og at det er hunder som gjør det dårlig (under cert kvalitet) selv om de løper. Men de fleste løper jo greit (i alle fall på de konkurransene jeg har vært med på). Og selv om ikke mange deltar, så er det god variasjon i linjer som er med, det gir jo også en indikasjon på hvordan det ligger an.

Du skreiv også at de omtrent ikke lengre er mynder, men de er da ikke noe mindre mynder enn de andre myndene vi har i landet? Whippetene er desidert størst på LC (naturlig, når rasen i seg selv er tallrik), og selv om de er størst har jeg altså sett veldig mange fler andre mynder som ikke vil løpe...

Jeg lurte derfor på å om du hadde noe mer håndfast info på hvor mange som ikke har nok løpsvilje eller jaktinstingt, fordi det virket som at det var et stort problem. Ref. omtrent bingo om man får en hund som løper eller ei. Mens jeg absolutt ikke har inntrykket av at det er så ille... (Det kan godt være jeg har feil inntrykk, bare sånn at jeg har sakt det).

Den yngste whippeten min er forøvrig fra linjer som aldri har prøvd seg på LC, men hun har laaaangt høyere jaktlyst enn min voksne whippet. Det hadde hun fra jeg fikk henne, 9 uker gammel. Hun kan bli spennende som voksen.

Min voksne tok også linsens på en helg, og konkurranse helgen etter. Hun er mentaltestet også, med maks på jakt. Men hun bryr seg foreløpig kun om smådyr ute. Dvergpinscheren har større jaktinstingt enn henne. Men hun er gal på LC-banen...

Men ja, LC er det beste middelet vi har til å få testet ut jakt og løpsevne, helt klart.

Det siste der er interessant ja.

Ikke mange raser vi har igjen dersom man kun skal avle på hunder som brukes til det de opprinnelig blir brukt til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok av en annen oppfatning av det når det gjelder filletrening. Jeg har snakket med flere LC-folk som forteller at hundene deres ikke løp, men at de etter intens filletrening nå løper. Og jaktlyst kan nok ikke trenes spesielt opp, men lekelyst kan trenes opp så til de grader, spesielt om det blir gjort fra ganske ung alder...

Derfor var poenget mitt at LC altså ikke nødvendigvis sier så mye om jaktegenskapene. Det er også en del som ikke løper etter filla, men har mye jaktinstingt IRL...

Vet selvsagt at selve jakten som foregår på LC bane ikke kan trenes på, og at det er hunder som gjør det dårlig (under cert kvalitet) selv om de løper. Men de fleste løper jo greit (i alle fall på de konkurransene jeg har vært med på). Og selv om ikke mange deltar, så er det god variasjon i linjer som er med, det gir jo også en indikasjon på hvordan det ligger an.

Du skreiv også at de omtrent ikke lengre er mynder, men de er da ikke noe mindre mynder enn de andre myndene vi har i landet? Whippetene er desidert størst på LC (naturlig, når rasen i seg selv er tallrik), og selv om de er størst har jeg altså sett veldig mange fler andre mynder som ikke vil løpe...

Jeg lurte derfor på å om du hadde noe mer håndfast info på hvor mange som ikke har nok løpsvilje eller jaktinstingt, fordi det virket som at det var et stort problem. Ref. omtrent bingo om man får en hund som løper eller ei. Mens jeg absolutt ikke har inntrykket av at det er så ille... (Det kan godt være jeg har feil inntrykk, bare sånn at jeg har sakt det).

Den yngste whippeten min er forøvrig fra linjer som aldri har prøvd seg på LC, men hun har laaaangt høyere jaktlyst enn min voksne whippet. Det hadde hun fra jeg fikk henne, 9 uker gammel. Hun kan bli spennende som voksen.

Min voksne tok også linsens på en helg, og konkurranse helgen etter. Hun er mentaltestet også, med maks på jakt. Men hun bryr seg foreløpig kun om smådyr ute. Dvergpinscheren har større jaktinstingt enn henne. Men hun er gal på LC-banen...

Men ja, LC er det beste middelet vi har til å få testet ut jakt og løpsevne, helt klart.

Det siste der er interessant ja.

Ikke mange raser vi har igjen dersom man kun skal avle på hunder som brukes til det de opprinnelig blir brukt til...

Dette kjenner jeg at jeg kunne ha skrevet langt om, men gidder ikke på tlf.. Så du får et litt forkortet svar ;)

Jeg er nok veldig uenig med deg ang filletreninga. De hundene som løp bedre etter, kan være pga modning osv. Man kan ikke trene opp jakt, lekelyst vil ikke hjelpe en mynde noe på LC.

Og når det er snakk om at de ikke løper på bane, men i rlf, så er det snakk om terskler. Mange hunder løper gjerne etter katter, men får allikevel lite jakt på tester. Det handler om terskelen til jaktanlegget. Det samme gjelder momenter som lekelyst osv. Vi har hatt noen sure eiere som mener at hunden dems er dømt feil fordi vi sier den ikke har lekelyst. Fordi den ville ikke leke med filla vår, men hjemme løper den gjerne med pipeballen. Så ok, den har kanskje litt lekelyst når alle forhold ligg til rette, men hvis anlegget hadde vært høyt nok, så hadde hunden lekt uansett..

På en konkurranse vil du heller aldri se de hundene jeg snakker om. For de klarer aldri å få lisensen de trenger for å starte. Og joda, whippet er den største gruppa i LC. Men hvor stor prosentandel er det av rasen som har lisens med tanke på hvor mange individer det er her? Da kan kanskje ikke vi whippetfolk snakke så høyt allikevel.

Det er litt trygt å si at de ikke er mynder lengre, det er de. Men til å være en rase, som hovedsakelig kun har et bruksområde, så er det jammen stor forskjell på de..

Når det gjelder det siste, så må man jo selvfølgelig utvikle rasen videre. Men er det ikke verdt å ta med egenskapene som gjør de til den rasen de er?

Feks rottis. En tidligere mye brukt brukshund og tjenestehund. Nå: samfunnets nye allemannseie som skal være størst mulig. Skal man innse at rottisen er den nye boxeren og at brukshundens tid er forbi? Eller bør man fokusere på å ta vare på egenskapene noen enda har? Veldig satt på spissen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante innspill @Krutsi.

Det er godt mulig jeg har feil oppfattning i forhold til filletrening, og at det i realiteten har mye mindre å si enn jeg har dannet meg inntrykk av.

Da jeg snakket om hunder som ikke løp, så tenkte jeg først og fremst på lisensløp. Ikke konkurranse. Konkurranse sier likevel noe om hvordan det ligger an, og det at det er med mange forskjellige linjer er positivt - selv om det er lite hunder i forhold til totalt raseantall.

Ikke uvanlig at hunder løper en gang etter plastfilla, og så ikke gidder mer. Men igjen, dette handler kanskje om terskler? Jeg vet ikke...

Jeg syns det du sier høres veldig logisk ut, samtidig erfarer jeg selv at det ikke nødvendigvis er sånn. Jeg tenker jo at dvergpinscheren har sterkere jaktinstingt enn whippeten irl, men DPen løper ikke etter fille. Hun var interessert før hun fant ut at den var av plast. Ser vi en katt så er whippeten litt interessert der og da, men DPen er på jakt lenge. Snuser, speider, ser, lenge etter vi har gått forbi. Går vi forbi samme plassen seinere, så kan man banne på at hun ser etter katten da også. Samme med ekorn i skogen, whippeten er interessert der og da. Men så snart ekornet er i treet så er hun ferdig. Da står DPen igjen på bakken og prøver å løpe opp treet. Må dras med videre. På den andre siden, så er jeg helt sikker på at whippeten fint kunne knertet den katten, om hun fikk løpe og fikk tak i den. Jeg vet at dvergpinscheren ikke gjør det - hun jager kun til de stopper.

Men dette har kanskje å gjøre med hvordan de jakter også? Og det at whippeten faktisk enda aldri har fått jage et levende dyr, annet enn fugler. Jeg er på tynt vann her, det er derfor jeg stiller så mange spørsmål :P

Og jo, man bør absolutt ta med egenskapene videre. Det er en grunn til at jeg både mentaltester mine, samt går LC og utstilling med dem. Jeg syns det er knallgøy å se rasen nærmest mulig det opprinnelige bruksområdet, så jo, for meg er det viktig. :)

Den påstanden kom vel i en helt annen tråd? Hvorfor ikke svare der eller tagge vedkommende?

Jeg skrev i tråden at jeg hadde flyttet det hit, men burde sikkert tagge også.

Flyttet fordi det ble langt, og det er mynderelatert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante innspill @Krutsi.

Det er godt mulig jeg har feil oppfattning i forhold til filletrening, og at det i realiteten har mye mindre å si enn jeg har dannet meg inntrykk av.

Da jeg snakket om hunder som ikke løp, så tenkte jeg først og fremst på lisensløp. Ikke konkurranse. Konkurranse sier likevel noe om hvordan det ligger an, og det at det er med mange forskjellige linjer er positivt - selv om det er lite hunder i forhold til totalt raseantall.

Ikke uvanlig at hunder løper en gang etter plastfilla, og så ikke gidder mer. Men igjen, dette handler kanskje om terskler? Jeg vet ikke...

Jeg syns det du sier høres veldig logisk ut, samtidig erfarer jeg selv at det ikke nødvendigvis er sånn. Jeg tenker jo at dvergpinscheren har sterkere jaktinstingt enn whippeten irl, men DPen løper ikke etter fille. Hun var interessert før hun fant ut at den var av plast. Ser vi en katt så er whippeten litt interessert der og da, men DPen er på jakt lenge. Snuser, speider, ser, lenge etter vi har gått forbi. Går vi forbi samme plassen seinere, så kan man banne på at hun ser etter katten da også. Samme med ekorn i skogen, whippeten er interessert der og da. Men så snart ekornet er i treet så er hun ferdig. Da står DPen igjen på bakken og prøver å løpe opp treet. Må dras med videre. På den andre siden, så er jeg helt sikker på at whippeten fint kunne knertet den katten, om hun fikk løpe og fikk tak i den. Jeg vet at dvergpinscheren ikke gjør det - hun jager kun til de stopper.

Men dette har kanskje å gjøre med hvordan de jakter også? Og det at whippeten faktisk enda aldri har fått jage et levende dyr, annet enn fugler. Jeg er på tynt vann her, det er derfor jeg stiller så mange spørsmål :P

Og jo, man bør absolutt ta med egenskapene videre. Det er en grunn til at jeg både mentaltester mine, samt går LC og utstilling med dem. Jeg syns det er knallgøy å se rasen nærmest mulig det opprinnelige bruksområdet, så jo, for meg er det viktig. :)

Jeg skrev i tråden at jeg hadde flyttet det hit, men burde sikkert tagge også.

Flyttet fordi det ble langt, og det er mynderelatert. :)

Det er nok mange som har ganske mange formeninger om at hvis man bare gjør sånn og sånn så får man en bedre LC-hund, men i virkeligheten så er det alt for mange tilfeldigheter til at dette stemmer er min erfaring. Feks så er det en "greie" hos mange at de tillater ikke at hunder som har løpt litt LC ikke skal få stå og se på banen når andre hunder løper på banen for at de ikke skal bli "banesmart". Men ingen hund har forutsetning til å stå og se på banen hvor filla går og så ta det igjen når de løper banen selv. Det tror jeg ikke på. Banesmart oppstår heller hvis banebyggerne ikke klarer å variere banen nok eller om man trener hundene veldig mye på bane. Da lærer de seg hvilken vei filla går etter pinnene, ikke for at de har stått og sett på banen..

Og jo, det er stor variasjon på kennelnavn på hvem som deltar. Men det er det jeg mener er litt bingo også. For det er stor variasjon innad i oppdretterne og linjene også. De to tispene jeg har nå, har mødre som er kullsøstre. Men de to tispene jeg har nå er også helt vidt forskjellige i akkurat dette med jakt. Joda, fedre bidrar en del også. Men da får man et lite innblikk hvor stor forskjell det kan være bare i samme linjer.

At hunder ikke finner plastfilla intr gang nr 2 eller i det hele tatt handler nok om terskler ja. Grunnen til at din DP og whippet er så forskjellig, til tross for at begge har jakt, er nok også hvordan type jakt de har og hvordan de jakter. Dp ble laget for å holde unna skadedyr. Samme hvordan, men de skulle finne de og drepe de - alene. Whippeter ble brukt til at de gikk ute på åpne sletter og når jegerne så harer eller lignende, slapp de hundene. En whippet jakter med syn og samarbeider med andre. En DP går på og skal drepe. En whippet legger strategi og planlegger jakta si med andre for å få tak i haren. En DP vil høyst sannsynlig da ikke ha samme "drivet" å løpe etter ei plastfille på samme måte, for i dems verden ville de aldri få tak i den filla allikevel - bortkasta energi - og dermed ville de heller begynt å lete etter et nytt bytte. Men i utgangspunktet skal både DP og whippet drepe byttet sitt når de får tak i det. Men en whippet skal ikke spise.

Erfaring har selvfølgelig litt å gjøre, men om det har fått lov til å jakte eller ikke tidligere etter dyr, har ikke bestandig så mye med saken å gjøre. Det igjen har med terskler. Lille frk ko-ko jeg har i huset, blåser seg opp og setter i gang jakta med en gang hun, hvis hun er løs, på til og med fugler. Og dette har hun gjort ifra dag 1. Hun andre med mindre jaktinstinkt har løpt etter katter et par gang, men har likevel ikke gjort henne værre å stoppe. Men så lenge man snakker om unge hunder, så har nok genetikken mer å gjør enn erfaring..

Og det er det som gjør mentalitet og egenskaper spennende, jakt er ikke jakt osv. Og der ser man også stor forskjell på de forskjellige rasene utfra bruksområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! Takk for at du tar deg tid til skrive så fine svar :)

Ikke fått jage var nok litt klønete skrevet, men vi har rett og slett aldri støtt på noen dyr utenom ekorn og fugler. Sett katter, men da har hun vært i bånd. Sett rådyr to ganger, men jeg har rukket å få på bånd før whippeten har oppdaget dem. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde fått stoppet whippeten om hun først hadde satt i gang. Hun er hard i hodet på LC banen (har jeg fått høre), gir seg aldri dersom hun mister filla. Hun ble løpt ned under første parløp/lisensløp (andre løp totalt), så ikke bra ut, men da var det rett opp igjen, to sekunder på å orientere seg, og så full sprut etter filla. Mistet den et sted flere hunder mistet den under høstprøven nå, og jeg så flere hunder som da bare gav seg, men hun gav seg ikke før hun fant den igjen, og fullførte til god poengsum likevel.

Jeg er såpass ny innenfor LC at jeg ikke klarer å se hva som er bra eller ikke (annet enn å selvsagt skille et svært godt løp, fra et dårlig løp). To ganger har jeg trodd at min har løpt dårligere enn motstander, fordi den har kommet sist i mål - men så har hun fått alt fra et par poeng, til nesten ti poeng bedre enn den andre. Jeg har fått høre at min mangler litt på utholdenhet, og det ser jeg jo selv også. Hun drar fra i begynnelsen, men selv om hun gir alt på slutten så klarer hun ikke å holde tempoet like høyt. Det var riktignok mye bedre på høstprøven enn vårprøven, så til neste prøve skal jeg starte opptreningen enda litt før.

DPene knerter forøvrig lemen og mus som bare det - samt spiser dem. Jeg tror samtlige av DPene mine stopper ved katt fordi det er for stort, rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så synd er at LC er et veldig lite miljø her i Norge, med tester veldig få plasser. Derfor syns jeg ikke det er et fullgodt brukstilbud for mynder. Utstillinger, jaktprøver av ymse slag, mentaltester, ja til og med IPO er det mye mer av spredt over hele landet. Så jeg syns ikke det blir rett å klage på og si at myndene så og si kan "avskrives" fordi de ikke blir brukt til det de er avlet for, når det ikke er noen særlig muligheter for å gjøre dette via LC som er eneste mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så synd er at LC er et veldig lite miljø her i Norge, med tester veldig få plasser. Derfor syns jeg ikke det er et fullgodt brukstilbud for mynder. Utstillinger, jaktprøver av ymse slag, mentaltester, ja til og med IPO er det mye mer av spredt over hele landet. Så jeg syns ikke det blir rett å klage på og si at myndene så og si kan "avskrives" fordi de ikke blir brukt til det de er avlet for, når det ikke er noen særlig muligheter for å gjøre dette via LC som er eneste mulighet.

Men er det flere som er intr å ordne avdelinger rundt, så vil man nok få hjelp til oppstart. Men; som oftes er det ikke mer aktivitet rundt omkring fordi det er ikke nok intr. Her i byn feks er det veldig lite miljø me tanke på hvor mange mynder som bor her. Treningene her er åpen for alle raser, fordi myndene fyller ikke opp dagen allikevel.

Dessuten arrangeres det flere ganger (landsbasis) treningshelger der folk som bor lengre unna kan komme. Da er det to dager på rad, mulighet til å løpe ca 4 løp. Så da stopper det på viljen. For det er akkurat like "matnyttig" å ta seg ei treningshelg som ei utstillingshelg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor flink myndeklubben er til å annonsere muligheten for nye eiere heller? Jeg ser jo at det linkes til info på sidene.

Denne vår/sommer/høsten så har det vært lite treninger på østlandet. Flere av treningene har vært har vært 1-2,5 time unna Oslo med bil, og da gjerne kun annonsert en uke i forveien. Da kan kan man ikke forvente at mange dukker opp.

På rettbanetreningene i Oslo har det alltid vært veldig mange deltagende. Har også vært mange deltagende på treningene som har vært nærmt Oslo. Såpass at listene har blitt stengt i forkant av treningene.

Dessuten arrangeres det flere ganger (landsbasis) treningshelger der folk som bor lengre unna kan komme. Da er det to dager på rad, mulighet til å løpe ca 4 løp. Så da stopper det på viljen. For det er akkurat like "matnyttig" å ta seg ei treningshelg som ei utstillingshelg :)

Hvor blir disse treningshelgene annonsert? Er det annonsert slik at det når ut til folk som også ikke er i miljøet eller er medlem av diverse LC grupper på fb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor flink myndeklubben er til å annonsere muligheten for nye eiere heller? Jeg ser jo at det linkes til info på sidene.

Denne vår/sommer/høsten så har det vært lite treninger på østlandet. Flere av treningene har vært har vært 1-2,5 time unna Oslo med bil, og da gjerne kun annonsert en uke i forveien. Da kan kan man ikke forvente at mange dukker opp.

På rettbanetreningene i Oslo har det alltid vært veldig mange deltagende. Har også vært mange deltagende på treningene som har vært nærmt Oslo. Såpass at listene har blitt stengt i forkant av treningene.

Hvor blir disse treningshelgene annonsert? Er det annonsert slik at det når ut til folk som også ikke er i miljøet eller er medlem av diverse LC grupper på fb?

Treningshelgene som har vært oppi her har blitt sendt rundt på klubbens mailliste, men også spredd rundt på alle tenkelige facebooksider for mynder, spesielt de sidene som tilhører her..

Lokalavd oppi her har også stand på spesialer, reklamerer mye for seg og prøver å rekruttere flest mulig. Myndeklubben generelt har mye aktivitet oppi her med fellesturer, lydighetskurs osv. Det er definitivt en feel-good klubb :) Dessverre har ikke jeg vært så mye aktiv da jeg sitter i styret i en annen klubb som krever mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så synd er at LC er et veldig lite miljø her i Norge, med tester veldig få plasser. Derfor syns jeg ikke det er et fullgodt brukstilbud for mynder. Utstillinger, jaktprøver av ymse slag, mentaltester, ja til og med IPO er det mye mer av spredt over hele landet. Så jeg syns ikke det blir rett å klage på og si at myndene så og si kan "avskrives" fordi de ikke blir brukt til det de er avlet for, når det ikke er noen særlig muligheter for å gjøre dette via LC som er eneste mulighet.

Helt enig. Særlig med tanke på at de må løpe noen ganger før de starter på lisensløpene sine. En ting er at det er langt til prøver,det er helt ok for det er ikke såå mange ganger i året man drar på sånt. Men å skulle Grimstad - Trøgstad tur/retur flere ganger med den unge hunden før man har lisens i boks,det er kipt. Min mellomste er ikke så interessert i å jakte døde ting (men kan ikke gå løs for han dreper alt med puls) så han måtte lære å løpe etter filla. Dvs det tok noen treninger å få lisens på ham og det ble noen kipe mil i 2010/2011 mtp bilforsikring og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det flere som er intr å ordne avdelinger rundt, så vil man nok få hjelp til oppstart. Men; som oftes er det ikke mer aktivitet rundt omkring fordi det er ikke nok intr. Her i byn feks er det veldig lite miljø me tanke på hvor mange mynder som bor her. Treningene her er åpen for alle raser, fordi myndene fyller ikke opp dagen allikevel.

Virkelig? Også for blandinger?

Husker jeg sjekka ut muligheten for å teste LC med blandingen min, og fikk beskjed om at det ikke var mulig (på østlandet) med mindre jeg via en hundeklubb eller lignende hjalp LC-Norge å få satt opp bane ett sted i noen dager. Så ville LC-norge bruke banen først, og klubben som satt opp banen/satte området til disposisjon fikk bruke utstyret utenom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Også for blandinger?

 

Husker jeg sjekka ut muligheten for å teste LC med blandingen min, og fikk beskjed om at det ikke var mulig (på østlandet) med mindre jeg via en hundeklubb eller lignende hjalp LC-Norge å få satt opp bane ett sted i noen dager. Så ville LC-norge bruke banen først, og klubben som satt opp banen/satte området til disposisjon fikk bruke utstyret utenom.

Jada.. Vi har hatt DP, ureg mynder, pudler og vorsther blandt annet.. Men selvfølgelig, blir det plutselig fullt på startlistene, så blir ikke disse hundene prioritert..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt. For man må trene på dette og da ha både utsyr, noen som vet hva de gjør og rette områder. Så har jeg forstått at det må testløp til og lisensløp før man kan begynne å konkurrere? Skal man drive ned dette på en orntlig måte nytter det ikke hvis man ikke har dette innen en rimelig grense ( 2-3 timer unna). I mitt tilfelle er nærmeste sted hvir de trener i Tromsø ( eneste i hele nord norge hvor de gjør slikt, forutenom Rognan men de har ingen treninger eller noe slikt. Det har vært satt opp to ganger lc samling her i nordand på Rognan, men begge gangene avlyst. Det skal litt til å få erfarne folk til å komme langveisfra. Jeg er sikker på at miljøet her er stort nok, særlig pga antall deltakere på siste kurs som ble avlyst, men det krever litt med å skal starte dette " på egenhånd". Ikke minst store jorder. Det er noe det ikke er mangelvare av på østlandet, men ikke like mye her. Utstillinger er det mange av. Kan delta på minst ti i året uten å måtte forlate fylket. Og utstillingstreninger har de fleste hundeklubber. Så da går det an å trene på forhånd og delta på utstillinger. Men Lc et det ikke så enkelt. Og det er synd fordi det gjør at man ikke får drevet med bruks innen mynder.. Selv om man skulle ønsket det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...