Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Ja, men har ikke så lyst til å legge ut her, jeg kjenner ikke til miljøet og hvem sine hunder som er hvem osv, så er redd det blir uthenging (og vil ikke såre noen heller)...

Likte veldig godt tispa du la ut over her, hva heter hun?

Skjønner. Har bare ikke sett så mange av dem som er så veldig buet selv (aldri sett noen som er verre enn sch, så ble nysgjerrig. Send gjerne på PM :)

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

  • 2 weeks later...

971848_10200990276491456_610175527_n.jpg

Oi, vinkler!

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Whippet skal vel sånn sett ikke heller ha "hode". De jakter opprinnelig alene og samarbeider ikke med sin makker. Her står littegrann om rasespesifikk adferd : http://myndeklubben.dk/index.php?OpenPage=coursing/cour.html Antall hunder i rasene avhenger litt av hvor man er. Whippeten er alltid i flertall men afghanere,saluki,galgo og borzoi er tallrike i nabolandene våre. Å si at borzoien eller afghaneren blir hemmet av str og pels er ikke helt rettferdig,men at endel baner er tilpasset whippet og de litt mindre og vendbare hundene,helt klart. Også er nok både affen og borzoien hakket smartere enn feks whippeten og lærer nok fortere spillet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

HawksView har flotte salukier etter min smak. Moderat bygget, henger seg ikke opp i farger (har svarte, sjokko, lyse, particolor, osv.), både stiller ut og jakter med de.

OBS! Noen bilder fra jakt, for de som ikke vil se slikt, ikke se :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skulle skrive en del mer informasjon her, men klarte å slette det. Kortversjon:

Black and tan er jo helt vanlig, og ikke noe diskusjon. Helsvart derimot (og grå) har det vært litt diskusjon. Jeg tror det handler mest om preferanser, så oppstår det myter derfra. Store oppdrettere, for eksempel Florence Amherst (en av de første som importerte saluki til England) og Vera Watkins (amerikansk oppdretter, Windshift Salukis, oppdretter av flere flotte salukier), likte ikke svart og grå, og avlet dermed heller aldri på disse fargene.

En annen ting er at svart og grå har vært mer vanlig i Tyskland og kontinentale land, mens England og USA på mange måter har dominert salukioppdrettet (og dermed historien om saluki). I Tyskland er det for eksempel Cyrus Sattarzadeh (iransk bakgrunn, hvor han vokste opp med saluki, flyttet til Tyskland etter den iranske revolusjon), som har hatt en del svarte og grå saluki. Det er ikke uvanlig at fargen kommer fra COO-land (opprinnelseslandene), og et argument imot er at vi ikke vet noe om disse hundenes bakgrunn da de ikke har stamtavle på samme måte som våre salukier her i vesten (men det finnes muligheter for å inkludere disse hundene i våre stamtavler, noe jeg mener er svært viktig for bevaringen av saluki som rase).

Svart/grå har også forekommet i Skandinavia. I Sverige fikk Ibinore (veldig kjent og en av de første oppdretterne i Sverige) et kull med svarte og en grå i 1961. Faren til kullet var Zorro el Saluki (particolor, hvit og grå) og moren var Ibinore Fatima (black and tan):

med_5088e2e355980.jpg

med_4f017babe3f9b.jpg

Zorro el Saluki (beskrevet som blågrå av Bo Bengtsson) går tilbake til noen av de første importene til Europa (kan føres tilbake til Sarona Kelb, som alle salukientusiaster med litt respekt for seg selv kjenner til, hehe). Zorro el Saluki sin stamtavle inneholder i tillegg en god del svarte og grå saluki, tilbake til Hassan el Bahrein (Sarona Kelb - Hosha el Bahrein), som ble importert til Tyskland, til kennel el Saluki:

med_508320caaff93.jpg

Zorro el Saluki var eid av Vivian Bonander, kennel Gana, som avlet første salukikull i Sverige i 1923.

Men, ingen av de svarte eller den grå salukien i dette kullet i Sverige ble senere avlet på. Kanskje typisk, for saluki med disse fargene. En slags skepsis, til tross for at disse hundene hadde stamtavler som gikk tilbake til hunder som etablerte saluki som rase i vesten.

Selvsvart er også dominerende gen. Vil du ikke ha fargen, må du heller ikke avle på den. Og det er det som har skjedd. Dermed har fargen også blitt uvanlig i saluki.

Ibinore beholdt selv en krem saluki fra dette kullet, som senere ble mor til tre kull. Ingen svarte eller grå kom ut av disse kullene.

Nå er det kanskje kun i Tyskland svart og grå er bevart, men fargene ble også introdusert til Finland, og har forekommet oftere i USA de senere årene da det har vært mer kommunikasjon/samarbeid mellom USA og Tyskland. (Mer delt før, og generelt vet vi mye mindre om de første importene til Tyskland, enn importene til England og USA.)

Mer informasjon her: http://darelhindiya.blogspot.no/2010/09/to-be-or-not-to-be-true-saluki.html

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)

Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Leksikonet er internett. Jeg bare søker opp, utifra det lille jeg vet fra før :)

Men syns jo det er spennende å lese om denne rasen, og lærer stadig noe nytt. Merkelig med det. Jeg har sikkert 4-5 bøker om saluki, om ikke mer. Jeg har ingen om whippet, tror jeg. Har mye generelt om mynder, naturligvis, men saluki er på en måte litt mer spennende. Mer historie, mer bakgrunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da er han jo ung, på godt og vondt, og kan formes mye. Kurs er uansett gøy og lærerikt.
    • Har litt erfaring med Japansk spisshund. Pelsstell: De 2 første jeg hadde slapp pels 2 ganger i året, hvor mesteparten av pelsen kom ut på veldig kort tid. Endel børsting da, men lite pelsstell ellers. Han jeg har nå gjør ikke det, men har de vanlige røytepriodene vår og høst.  Han krever ikke veldig mye pelsstell utenom røyteperiodene, pleier å børste ham når den blir badet. Anbefaler en hundeblåser for å lette pelsstellet og greit å få tørket dem når de har blitt dusjet.   Aktivitetsnivå: De er med på det meste men mine har egentlig ikke krevd mye. Stort sett fornøyd bare de får en god tur hver dag. Mine har også drevet med alt fra ID-spor til agility og kost seg med det. Lydnivå: Veldig induvidielt, men spisshunder er jo kjent for å ha litt lyd. Mine 2 siste har varslet når det kommer noen, noen ganger men ikke så ofte når noen har gått forbi, men jeg har flere hunder, bla en sheltie som bjeffer for alt så hvor mye lyd det ville vært uten ham vet jeg ikke. Første min bjeffet bare når noen ringte på. Min er stort sett rolig på hotell, når det bare er ham eller med den andre roligere sheltien min. Sjelden de bjeffer hele tiden, har bodd på motell med mange andre japanske spisshunder og ingen av de står å bjeffer hele døgnet. Vet det er flere i JS miljøet som har med sine på båt uten problemer.  
    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
    • @BusannKan kanskje si litt om det. De krever jo litt børsting og pelsstell, men er ganske selvrensende. Det blir fort litt støvsuging også.
    • Hvor gammel er han? At en hund "kan" en ting betyr ikke at den kan det i alle situasjoner. Alt må læres inn og vedlikeholdes, og generaliseres, det vil si, lære at det kan/skal gjøres under ulike forhold og på ulike steder. Jeg vil anbefale å finne et grunnkurs dere kan gå for å bli enda bedre kjent, og lære om hundetrening sammen. Start med å repetere kommandoene inne, hjemme, og belønn med godbit eller lek når han gjør det riktig. Prøv igjen utenfor huset, i hagen, innkjørselen e.l. Det er fortsatt kjente omgivelser, og kanskje mindre forstyrrelser? Når dere er på tur i kjente områder kan du gjerne stoppe på et rolig, uforstyrret sted og gå gjennom kommandoene igjen, alltid med belønning. Slik kan han gradvis lære at "kommandoene gjelder og lønner seg her også".  Gradvis, over flere dager og uker, kan du repetere kommandoene på ulike steder, med økt vanskelighetsgrad. Men husk også å gå tilbake å repetere på steder hvor det er enkelt for ham å følge kommandoene. Jo mer ukjent stedet er, jo mer lukter, lyder, folk og andre dyr det er, jo vanskeligere er det for ham å fokusere på deg og følge med. Dette må læres inn gradvis, og tar tid.  Det er selvfølgelig også superviktig at han ikke går løs når du ikke er helt sikker på at han kommer på innkalling. Bruk langline, og la ham eventuelt løpe løs på inngjerdede områder. I langline kan du jobbe likedan som med de andre kommandoene, men jeg vil anbefale å bruke enda bedre belønning, gjerne en "eksklusiv" belønning som han får kun på innkalling. Og ja, han vil merke at han har lina på og høre bedre etter da, men treningen vil like vel sitte i når du etterhvert tar av lina.  Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...