Gå til innhold
Hundesonen.no

Podengo Portuguese


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg visste ikke at denne rasen kommer i liten, medium, og stor. Har kun møtt på de små rakkerne. Noen som vet om det finnes medium og stor i Norge? Etter å ha lest litt på nettet har jeg skjønt at liten og medium er de mest vanlige jakthundene i Portugal, mens stor nå er mindre vanlig (kanskje fordi jakt på hjort og villsvin med løshund, som rasen blir brukt til, er mindre vanlig enn før, hva vet jeg).

Se på disse flotte skapningene, da!

portuguese_podengo.jpg

foto-podengo-06.jpg

2164vd.jpg

pp_medio.jpg

pp_grande.jpg

Ganske så tøffe er de også, her under villsvinjakt:

grande_huntingboar.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Ja den på Leangen var et sjarmtroll :)

Jeg trodde de var reserverte mot fremmede jeg - men neida -rett i fanget på meg for å snuse, slikke og undersøke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke portuguese den lille og Podenco ibicenco den store? Ibicenco kommer i korthår og strihår.

Podenco er en annen variant, som yurij er inne på. Finnes flere lokale varianter av podenco i Spania (og øyene), hvor ibicenco og canario er to.

Her er podengo stor og ibizahund:

1011402_10200643163459663_1370860483_n.j

Ja, de er like, men har inntrykk av at podencoene har mer "myndekropp" enn podengoene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Oi! Jeg har alltid lurt på om det finnes en rase som er liten, gul, strihåret, med ståører. Jeg har sett for meg en terrier, men alltid tenkt at det må være en gatemix av noe slag, for jeg har aldri kommet over noen sånn rase. Og så finnes den jo i spisshundgruppen!

Nå har jeg brukt det siste døgnet på å lese om podengoen og å se masse fine bilder. For en utrolig kul hund! Sunn, smart, pen, sosial og aktiv. Noen brukes som terapihunder, andre som jakthunder, de kan brukes i mange hundesporter, inkludert lure coursing og agility. Finner faktisk ikke noe negativt om rasen.

Derfor spør jeg her. Er det noen som har kjennskap til podengoen i virkeligheten? Hvordan er pelsstell (røyting, napping?), er det mye lyd? Hvor trenbare er de? Hvor mye jakt er det i dem, kan de gå løs? Hva med aggresjon, alenehjemme-trening? Et sted jeg leser står det at de bjeffer mye, et annet står det at det er en en primitiv rase som er kjent for å ha høy bjeffeterskel. Noen skriver at de er lettlærte men har lav konsentrasjon, og derfor ikke egner seg til lydighet, mens andre skriver de er utmerkede lydighetshunder.

Noen som kan anbefale seriøse oppdrettere i Norge?

Legger ved noen flere bilder, lånt fra denne siden: http://www.podengos.us/ourpodengos/ourpodengosin2010/

post-12196-0-91305800-1391988196.png

post-12196-0-10958400-1391988198.png

post-12196-0-20933900-1391988200.png

edit: la til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen oppdrettere, men vet Mioamor er en del å finne på LC her til lands. Har selv ikke noe kjennskap til rasen annet enn å ha møtt noen på LC. Det er noe lyd i de. Mye intensitet (en hale som går konstant), glade hunder. Virker som de kan brukes til mangt (tror en del går agility også). Er ikke min favoritt å se LC-løp med, men ingenting å si på innsatsen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en liten podengo glatthåret valp i juletida, herlig liten rakker. Den var ikke den letteste hunden å trene med, og det lå litt jobb bak å få bra innkalling, men ikke noe verre enn at det lar seg gjøre om man legger litt jobb i det (se bortifra individforskjeller da).

Det virket på meg som en herlig familiehund for den litt over gjennomsnittlige interesserte, eller fin maskot for sånne overinteresserte som de fleste her inne.

Jeg fikk dermed øynene litt opp for dem, da jeg stadig drømmer om ibicenco, men legger den litt tilside pga såpass mye jaktinstinkter. Inntrykket jeg fikk var at podengoen var litt greiere. Men det beste er å kontakte noen med rasen, hilse på osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 5 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...