Gå til innhold
Hundesonen.no

Furry Paws - hundeoppdrett- og treningsspill


Tabris
 Share

Recommended Posts

Kjøper dere lenker og halsbånd i fameshoppen når hunder når 60 og videre oppover? Eller går dere for de som er kjøpt i den vanlige butikken bare?

Jeg kjøper kun i butikken, for å booste de statsene jeg trenger. I Fame shop boostes jo alle statsene, det ønsker ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, eller du kan evnt. få mamman din hekta på spillet...Herrefred, moren min tar helt av, ringer meg stadig vekk, her om dagen kom hun for sent på jobb. Fått et kull, jo!

Skal jeg lage en sonenguild der?

Vi er sjette største guilden der nå.

Posted Images

Er det noen som har sett noe system i dette med dårlige og gode dager, forresten? Det er kanskje litt tidlig enda, men jeg har tydeligvis hatt en "god treningsdag" i dag, 7 av mine hadde completely focused today and overcame every challenge like a champ! En av de har hatt det to dager på rad nå, mens en av de har hatt 3 dager der den har fått lacks focus today and performed more poorly than usual (det er forøvrig en puddel :P Jeg får det oftere på pudlene enn belgerne eller kineserne).

Det ser ut som at antall hunder som får det ene eller det andre øker litt hver dag, men det kan være en tilfeldighet, det er jo litt tidlig å si enda i og med at det bare har gått 5 dager (er det ikke 5 dager? :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flinke flinke valpen levlet til 7 på første natta :D

2ne, jeg tror det er ganske tilfeldig hvem og hvor mange som har ekstra god/dårlig konk, jeg følger ikke med på det, annet enn at jeg har reg at hundene har flere gode enn dårlige konk :)

Ang training aptitude, så har jeg snakk med etpar andre om det, og aptitudene er ressesive. Dvs at det finnes 4 genpar PR sport, totalt over 64 genpar :o Så dess flere ressesive genpar hunden har, dess bedre gjør den det i sporten. Hvor mange hver hund har vet man ikke før på slutten av karrieren, da kan man sammenligne den med andre hunder med samme aptitude/uten aptitude og se hvem som levlet mest... Jeg har et GD kull nå der en valp har tre sporter med aptitude, en annen med 7. Flere av valpene fikk ikke aptituden jeg ville ha (og som begge foreldrene har). Det ser ut til å være innmari innviklet, så man må bare satse på å parre to med samme sportsaptitude, og håpe at valpene får det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har til nå kun hatt en som har gjort det bra i konk siden dette startet, og ca 5 som har gjort det dårlig.. Som jeg har lagt merke til da, legger kanskje lettere merke til det når det lyser rød skrift.

Jeg synes ikke det var så bra at aptitude-greia kom jeg altså... det er greit nok at det kommer flere ting å forholde seg til, men at de er skjulte synes jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Lola, jeg har ikke helt sansen for de der aptitude-greiene enn så lenge. Greit at det er ressesive gener, men disse er usynlige i tillegg, så hvordan finner vi ut av det, liksom? Særlig om det er 64 genpar som bestemmer hva aptitudene er, og man bare ser 3 sporter. Vil det da si at de 64 genparene er fordelt på de 3 sportene? I så fall vil det jo lønne seg å velge valper med få sporter.

Den første dagen hadde 4 dårlig fokus, ingen god.

På dag to hadde 5 hunder dårlig fokus, 1 god.

På dag tre hadde 1 hund dårlig fokus, ingen god.

På dag fire hadde 4 dårlig fokus, 2 hadde god.

På dag fem (igår) hadde 7 dårlig fokus, 7 hadde god.

På dag seks (i dag :P ) hadde 1 dårlig fokus, 11 hadde god.

5 hunder har hatt 2 dager med god fokus, 1 av de har hatt 1 dag med dårlig fokus, resten av de har bare hatt gode fokusdager. 1 hund har hatt 3 dager med dårlig fokus og ingen gode, 3 har hatt 2 dager med dårlig fokus, ingen gode. 16 hunder har hatt minst en dag med god fokus, 17 hunder har hatt minst en dag med dårlig fokus, men bare 1 har hatt både og gode fokusdager, så på 5 dager så har bare 2 hunder hatt 3 gode/dårlige fokusdager.

Rørete "oversikt" enn så lenge, og det kan hende det er helt tilfeldig hvem som blir hva, men av 97 hunder har bare 32 av de hatt gode eller dårlige fokusdager, og av de 32 har bare 9 av de hatt flere dager med dårlige/gode fokusdager, og av de 9 igjen har bare 2 hatt 3 dager med gode/dårlige fokusdager. Jeg er litt usikker på om det er bare tilfeldig eller ikke? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink du er som holder oversikt 2ne!

Ja, den aptituden er mye mer komplisert enn først antatt... Hva som lønnes å velge aner jeg ikke, hundene bærer vel på minst 8 sporter hver, så med mange aptitudes kan de gjøre det ekstra bra i mange sporter, mens med få aptituder er det få de kan gjøre det ekstra bra i... Hadde genene vært synlige hadde det kanskje vært lettere, om mange nok klager er det jo mulig de vil bli synlige etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe sted å klage på det da?

Jeg skjønner ikke aptitude i det hele tatt og føler at det har ødelagt mye, vært fall når det er skjult, hvis ikke kunne jeg saktens finne ut av det sånn etter hvert. Jeg var så godt i gang med å lære meg med genene og det med å telle HH'er og hh'er og parre opp mot en partner som ikke har hh parr på samme sted osv.

Jeg skjønner ikke egentlig hvem som sitter å elsker den greia? :S Og hvordan er det attraktivt for nye spillere å gjøre det enda vanskeligere å lære genetikken?

Jeg har verken hatt hunder med gode eller dårlige dager jeg, hvor ser man det hen egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av Happy Paws å bruke fameshoplenkene, da de booster statsene mer totalt enn de vanlige lenkene. Dvs at hunden får flere poeng totalt, og det er det som teller til syvende og sist i konkurransene.

Da skal jeg starte å gi de beste hundene mine fra fameshopen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...