Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1098466523890

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo ann på rasen hva folk finner på å gjøre. I gårdshundklubben hadde de aldri fått hatt det kullet ute, og klubben hadde aldri støttet opp under noe slikt.

Men om det er en rase hvor de ikke tester for noe, så tror jeg ikke folk tenker på hundens videre utvikling. Litt sånn "åh, han er så søt, og et prakteksemplar av rasen blabla", også tenker de ikke på at hunden ikke er ferdig i det hele tatt.

Nå vet ikke jeg hvilke rase dette gjelder, derfor er det bare spekulasjoner fra min side :D

Jeg er ikke for å bruke hannhunder i så tidlig alder. Jeg ser helst at hannen er 2 år minst, det kommer til å være et krav fra min side når Betty skal parres, fordi jeg vil se hvordan hunden utvikler ser, ikke hvordan den ser ut når den er 9 mnd. Det er greit å bestille parring tidlig osv... men jeg vil ikke love at hannen blir brukt når tiden er inne for parring, fordi hannhunden kan utvikle seg i feil retning etter min mening... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor rase som er langt fra ferdig utviklet før de er ett år engang. Og man kan forvente at hunder innen rasen vil forandre seg gemyttmessig ganske mye fra unghundstadiet til voksenstadiet.

Oppdretteren er medlem av raseklubben, og raseklubben har ved tidligere annledninger uttrykt at de ikke gjøre noe med saker som ikke bryter de direkte kriteriene klubben(nkk) har. Om de blir å gjøre noe i denne sammenheng kan jeg ikke si noe på.

Det er ingen krav før avl innen rasen satt av NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet enkelte oppdrettere av min rase bruker veldig unge hanner. Dette er oppdrettere med lang fartstid, og begrunnelsen er at hannene parrer mye bedre om de får slippe til i ung alder. Men de ser også ofte hvordan hundene ser ut til å utvikle seg enn de av oss som har mindre fartstid, og DS er også relativt godt utviklet når de rykker opp i juniorklasse. Problemet er øyelysingen, som ikke anses for å være korrekt før etter at de har fylt året. (Jeg har imidlertid ikke hørt om at hanner som ikke har deltatt på offisiell utstilling har vært brukt.) På større raser er det jo enda mer risiko, da med tanke på røntging og mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Benedicte, tisper skal være minimum 18mnd, det er ingen alders

begrensinger på hannhunder. Hannhunder du omtaler i mailen din er

forhåndsrønket med lovende hd resultat, hans gemytt er meget fint, og

ellers er han frisk og sunn.. Takk for oppmerksomheten, ha en fortsatt fin

dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ER useriøst

Og jeg tror jeg jammen, om jeg ikke fant feil hjemmeside at det står at hannen er HD fri også.

*ler og rister på hodet* - dessverre så er vel gjerne de som interesserer seg for hunder av denne typen ikke spesielt nøye på bagateller som alder ved avl, og hvorvidt det er sundt og friskt osv. (ja, jeg stimatiserer for jeg har enda tilgode å møte andre enn litt spesielle mennesker med denne rasen - ehhh... ett unntak forresten).

Bare det faktum at de tar inn ørekupert hund er nok til at jeg tenker mitt - og nei, det hjelper ikke hvor den er fra - når man kontakter oppdretter i utlandet for å kjøpe valp så poengterer man at man må ha MED ører (de seriøse gjør det), og så får man de inn med ører. Siden ørekupering tradisjonelt sett (i alle fall på dobermann) ikke gjøres før ved fire måneders alder så er dette skjelden ett problem.

Men som sagt, akkurat det sier det meste om seriøsiteten for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med BP egentlig. Hvor mye vet man egentlig om mentaliteten på en 8mnd gammel hannhund? Og det spiller ingen rolle om dette er raser som stort sett kun skal fungerer som selskapshunder,de kan bli dritthunder de og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Det var en seldig dårlig unnskyldning spør du meg. Som sagt tidligere er dette en rase som ikke er tidlig ute i utviklingen, og den linjen som denne hannen kommer fra er ikke akkurat noe superspesiell som det ikke finnes mer av og vil dø ut om hannen skulle dø i ung alder. En hanne kan man jo bruke utallige ganger så hvorfor må man være tidlig ute med å bruke han i avl :icon_cry: Det med at det er begrenset avlmatriale skjønner jeg heller ikke kan være ett argument.

Er jo flere som har hatt litt vanskligheter med å få solgt valpene sine innen rasen i år, så hvorfor da haste avgåre for å produsere valper.

Nei jeg har bare fått bekreftet mine tanker om at det faktisk ikke finnes noen god grunn for å avle på en så ung hanne.

Men hva innebærer egentlig forhåndsrøngten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...