Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

Skrevet

En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1098466523890

Skrevet

Kan det ha vært en tjuvparring? Jeg vet om et kull hvor hannen var 6mnd ved parringen, og det var i alle fall et uhell! Selvsagt bør man ikke med viten og vilje bruke så unge dyr i avl.

Skrevet

Det kommer jo ann på rasen hva folk finner på å gjøre. I gårdshundklubben hadde de aldri fått hatt det kullet ute, og klubben hadde aldri støttet opp under noe slikt.

Men om det er en rase hvor de ikke tester for noe, så tror jeg ikke folk tenker på hundens videre utvikling. Litt sånn "åh, han er så søt, og et prakteksemplar av rasen blabla", også tenker de ikke på at hunden ikke er ferdig i det hele tatt.

Nå vet ikke jeg hvilke rase dette gjelder, derfor er det bare spekulasjoner fra min side :D

Jeg er ikke for å bruke hannhunder i så tidlig alder. Jeg ser helst at hannen er 2 år minst, det kommer til å være et krav fra min side når Betty skal parres, fordi jeg vil se hvordan hunden utvikler ser, ikke hvordan den ser ut når den er 9 mnd. Det er greit å bestille parring tidlig osv... men jeg vil ikke love at hannen blir brukt når tiden er inne for parring, fordi hannhunden kan utvikle seg i feil retning etter min mening... :D

Skrevet

Dette er en stor rase som er langt fra ferdig utviklet før de er ett år engang. Og man kan forvente at hunder innen rasen vil forandre seg gemyttmessig ganske mye fra unghundstadiet til voksenstadiet.

Oppdretteren er medlem av raseklubben, og raseklubben har ved tidligere annledninger uttrykt at de ikke gjøre noe med saker som ikke bryter de direkte kriteriene klubben(nkk) har. Om de blir å gjøre noe i denne sammenheng kan jeg ikke si noe på.

Det er ingen krav før avl innen rasen satt av NKK.

Skrevet

Jeg vet enkelte oppdrettere av min rase bruker veldig unge hanner. Dette er oppdrettere med lang fartstid, og begrunnelsen er at hannene parrer mye bedre om de får slippe til i ung alder. Men de ser også ofte hvordan hundene ser ut til å utvikle seg enn de av oss som har mindre fartstid, og DS er også relativt godt utviklet når de rykker opp i juniorklasse. Problemet er øyelysingen, som ikke anses for å være korrekt før etter at de har fylt året. (Jeg har imidlertid ikke hørt om at hanner som ikke har deltatt på offisiell utstilling har vært brukt.) På større raser er det jo enda mer risiko, da med tanke på røntging og mentalitet.

Skrevet
Hei Benedicte, tisper skal være minimum 18mnd, det er ingen alders

begrensinger på hannhunder. Hannhunder du omtaler i mailen din er

forhåndsrønket med lovende hd resultat, hans gemytt er meget fint, og

ellers er han frisk og sunn.. Takk for oppmerksomheten, ha en fortsatt fin

dag!

Skrevet

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ER useriøst

Og jeg tror jeg jammen, om jeg ikke fant feil hjemmeside at det står at hannen er HD fri også.

*ler og rister på hodet* - dessverre så er vel gjerne de som interesserer seg for hunder av denne typen ikke spesielt nøye på bagateller som alder ved avl, og hvorvidt det er sundt og friskt osv. (ja, jeg stimatiserer for jeg har enda tilgode å møte andre enn litt spesielle mennesker med denne rasen - ehhh... ett unntak forresten).

Bare det faktum at de tar inn ørekupert hund er nok til at jeg tenker mitt - og nei, det hjelper ikke hvor den er fra - når man kontakter oppdretter i utlandet for å kjøpe valp så poengterer man at man må ha MED ører (de seriøse gjør det), og så får man de inn med ører. Siden ørekupering tradisjonelt sett (i alle fall på dobermann) ikke gjøres før ved fire måneders alder så er dette skjelden ett problem.

Men som sagt, akkurat det sier det meste om seriøsiteten for min del.

Skrevet

Må si meg enig med BP egentlig. Hvor mye vet man egentlig om mentaliteten på en 8mnd gammel hannhund? Og det spiller ingen rolle om dette er raser som stort sett kun skal fungerer som selskapshunder,de kan bli dritthunder de og...

Skrevet
Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Det var en seldig dårlig unnskyldning spør du meg. Som sagt tidligere er dette en rase som ikke er tidlig ute i utviklingen, og den linjen som denne hannen kommer fra er ikke akkurat noe superspesiell som det ikke finnes mer av og vil dø ut om hannen skulle dø i ung alder. En hanne kan man jo bruke utallige ganger så hvorfor må man være tidlig ute med å bruke han i avl :icon_cry: Det med at det er begrenset avlmatriale skjønner jeg heller ikke kan være ett argument.

Er jo flere som har hatt litt vanskligheter med å få solgt valpene sine innen rasen i år, så hvorfor da haste avgåre for å produsere valper.

Nei jeg har bare fått bekreftet mine tanker om at det faktisk ikke finnes noen god grunn for å avle på en så ung hanne.

Men hva innebærer egentlig forhåndsrøngten?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...