QUEST

Legger til; hvordan er pelskvaliteten på kortisene? Her tenker jeg på ‘værbestandighet’ i forhold til regn, våt vegetasjon og kulde? :)

Godt poeng! Hunder er som folk, forskjellige. Mens det for noen folk er toppen av lykke å sitte på kafe i timevis å skravle, vil det for andre igjen bare være marginalt bedre enn å trekke tenner hos tannlegen uten bedøvelse.. Har man en hund som har lite utbytte av ‘sosiale aktiviteter’ av ymse slag, så må man sørge for at behovet for aktivitet blir dekket på andre måter.

Klart det er lov å ønske en rase som ikke røyter mye men det legger klare begrensninger på utvalget, så og si Grovt regnet kan man si at at raser som mange tror er ‘enkle’ i pelsveien, såsom dalmatiner, labrador, whippet o.s.v er enkle på den måten at de ikke drar med seg mye rusk og rask inn men de tar det igjen med å røyte mye..mer eller mindre hele året. Korthårspels som i whippet og dalmis f.eks. har den morsomme egenskapen at den borrer seg inn i alt som ikke er av lær eller plast. Tørketrommel anbefales hvis man ikke ønsker at pledd, sofatrekk og klær skal tilføres ekstra fibre på mer permanent basis Som flere andre her, så reagerer jeg også på at turmengden eller lengden ser lav ut.. Tisseturer i bånd regner jeg ikke med i ligningen. På den annen side skal du ha for at du ikke overoptimistisk kalkulerer med tre timers tur daglig.. Det er nok ikke å komme forbi at ikke helt få er vel optimistiske eller ikke helt realistiske, når de ser for seg at ‘klart skal de gå minimum to timer tur i skauen hver dag!’ Selv om de vanligvis ikke går tur annet enn på ekstra fine dager på sommeren.. Det er en annen faktor med i bildet også, etter mitt syn. Hvis man er av typen som mener at inne, så skal hunden ligge i ro på plassen sin ( hvorfor man skaffer bikkje i det hele tatt med en slik innstilling, begriper jeg ikke men..) så vil behovet for skikkelig mosjon/tur ( og her snakker vi om en god del ekstra timer pr.dag) øke betraktelig for at hunden skal ligge i ro frivillig og avslappet og ikke under tvang. Apropos labrador, sant nok ser man flere eksemplarer av typen julegris på stylter som vralter avgårde men jeg vet om flere som er skikkelig flotte og aktive hunder også ! Så hvis du liker rasen , tåler røytingen og matgleden, så ville jeg ikke sett bort fra labrador.

Det første som slår meg er at det er et motsetningsforhold mellom ‘kort pels’ og må tåle å sove ute på vinterstid. Nå spørs det jo hva du mener med ‘kort pels’ også da? Kort som på glatthåret dachs eller ‘kort’ som på en SH? Førstnevnte har jo ikke underull og det er et vesentlig minus i ligningen her. Nå er jo ikke kort pels upraktisk kun i forhold til kulde men også hvis man oppholder seg i ett område med mye stikkende insekter.

Hvis vi skal basere oss på å anta ditt eller datt, så faller mye av poenget bort med et diskusjonsforum og ikke er det vel noe særlig poeng i å svare på innlegg heller. Som jeg sa tidligere, kjenner man ikke personen og hundeholdet til diverse trådstartere, så har man ikke annet å gå ut fra enn det de opplyser i sine innlegg. Hvis man skal anta at de som spør om hjelp/råd gjør alt ‘riktig’ i utgangspunktet, vil trådstartere gå glipp av mye info, de kunne hatt nytte av. Fra mitt synspunkt gjør man det veldig enkelt for seg selv, om man baserer seg på at folk stort sett gjør ting riktig eller gjør sitt beste. Hvis alle gjorde sitt beste/ gjorde rett, hvorfor finnes det en stadig strøm av nye omplasseringshunder? Fikk alle disse som omplasserer særs krevende og vanskelige hunder..? Denne anta at de gjør ting riktig i utgangspunktet holdningen fikk meg til å tenke på en som hadde huskattkull ganske titt. Disse ble gitt bort til de som ville ha. Vedkommende fikk kritikk for dette, bl.a. ble det påpekt at folk skaffet seg kattunger altfor lett og uten å tenke over at de gjerne levde i 15 år eller deromkring. Men se, ‘oppdretteren’ hadde da svar på det.. For h*n antok da virkelig at de som kom og fikk kattunger, alle var folk som var glade i dyr og ansvarsfulle..Man måtte jo ha tillit til folk mente h*n.. Ja, som en av eller den du referer til er meg, så står jeg fast på at i veldig mange tilfeller er det just det..tvangspasifisering og fortrengning av helt normal adferd. Jeg tror heller ikke som Pingeling allerede har nevnt, at dette er noe de fleste nye hundeeiere har ‘sugd av eget bryst’, så og si. Dette er praksiser de blir ‘pådyttet’ av oppdrettere, på ‘kurs’ eller får høre fra andre. Akkurat som burbruk ikke var vanlig praksis da jeg var yngre. Både burbruk og ‘roing og trygging’ er fine formuleringer for å kamuflere hva det egentlig dreier seg om. Nemlig å gjøre det lettvint for eier. Møkk er fremdeles møkk, selv om man kaller det fekalier.. Se der ja! Der fant dere ut selv hva som skulle til! Anbefaler å fortsette med dette på daglig basis, tipper dere vil merke forskjell etter kort tid. Det vil sikkert ikke skade med litt lengre tid ( mer enn en time) innimellom, så hvalpen får ‘tatt seg ut’

JMA; Takk for bilder! Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut! ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott! Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket.. Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?

Det er nok ikke snakk om de færreste..jeg føler meg rimelig sikker på at et menneske som er i stand til å holde følge med en whippet ( og nå snakker jeg ikke bare om en rett strekning) er en ‘superhuman’ som ennå ikke er kjent.. Helt klart går det fint an å gjøre forskjellige ting med hundene men faren med å skrive på nett/lese omtaler er at i motsetning til samtaler IRL, både kan det oppfattes som mer bokstavelig enn det er ment og faren for misforståelser. Ta f.eks. den populære ‘alle hunder bør få minst en times tur pr.dag’ . ( og jeg er skyldig i å ha brukt den selv i innlegg) Jeg er slett ikke uenig men det kan lett leses og oppfattes som bør i beste fall, når jeg har tid/lyst/overskudd. Eller jeg tar 4 turer a15 minutter, da er det innafor! Hvilket er langt fra realiteten. Ja, de fleste hundehold inneholder mer/mindre enn man inkluderer i et innlegg på fora. Men igjen, kjenner man ikke personens hundehold personlig, så er det faktisk alt man har å forholde seg til. Jeg eller andre kan ikke vite at ‘Ola’ faktisk går to timer tur i skogen hver dag, i tillegg til de to 15 minutters treningsøktene han nevner i sitt innlegg. Så man er faktisk nødt til å forholde seg til det som blir opplyst. Man kan ikke anta, tro eller håpe at ‘Ola’ gir hunden sin mer aktivitet enn de opplyste 2x15 minutter. Helt klart vil det komme noen som opplyser om at deres whippet blir kjempeglad når båndet kommer fram og det er tid for tur. Akkurat som mine blir skikkelig gira når jeg tar frem spesielle sko. Det er ikke fordi min gjeng har en skofetish men fordi de vet at nå blir det tur. Hvis valget står mellom ingen tur ut eller tur i bånd, så vil nok de fleste hunder velge båndtur. Det betyr på ingen som helst måte at de foretrekker eller har spesiellt stor glede av båndtur/jogging, det er fordi det er det minste av to onder. Jeg kan selvsagt skaffe meg en utpreget jakthund og den vil nok også bli ‘glad’ for en tur i bånd i nabolaget men det vil på ingen måte tilfredsstille hundens behov for å få utløp for sin natur. I dette tilfelle jakt. Hvilket i alle fall etter mitt syn er helt forkastelig. Det finnes flere hundre raser å velge mellom, det bør være mulighet for de fleste å finne en rase som både en selv og ikke minst hunden medfører et hundehold som er til like stor glede for begge parter. Jeg forstår ikke denne tilsynelatende trangen til å påstå at ‘de fleste’ raser passer, bare man lar rase X eller Y få litt utløp for sin rasebetingede adferd? Legger til; Det er alt for mange hunder som omplasseres og jeg tror de fleste er enige at alle disse ikke omplasseres pga allergi eller andre helt legitime årsaker. Jeg tillater meg å anta ( også basert på annonsetekster) at i svært mange tilfeller dreier det seg om at eier enten ikke var klar over hva det innebærer å ha en helt normal hund eller at vedkommende valgte feil rase. Det er bare å se her på sonen, når folk etterspør tips om rase. ‘Turglad familie ønsker tips til rase’ De ser gjerne for seg en aktiv bruksrase, fordi de tror at det er det som må til for å henge med på helt alminnelige turer i helgen. At de da får mye mer enn de hadde sett for seg, oppdager de når de har fått denne hunden i hus med påfølgende rop om hjelp på diverse fora. Skal jeg tippe så ender ikke så få av disse enten til omplassering eller hos dyrlegen.. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gi sannferdig og ‘negativ’ info om raser, å ikke bedrive rosemaling av diverse rasetrekk/behov. ‘Alle’ raser passer ikke omtrent alle med litt justeringer/trening/sosialisering o.s.v. Jo større fokus på en rases ‘negative’ trekk, jo bedre tenker jeg. Nye hundeeiere bør tenke seg om både tre og ti ganger, både før de skaffer hund og før bestemmer seg for rase. Færre hunder til omplassering, hadde forhåpentligvis vært en bonus av en slik gjennomgang. Det gagner alle hundeeiere og hunder til syvende og sist, for dårlig hundehold ( som gjerne følger valg av helt feil rase) slår tilbake på oss alle.

Som jeg nevnte tidligere i tråden, den personen som kan matche eller tilfredstille en whippets glede og behov for å løpe løs i stor fart, bør snarest stå frem, hvis vedkommende er interessert i ‘fame and fortune’.. Jeg kan omtrent garantere at opptil flere idrettsnasjoner er villige til å bla opp X antall kroner for et slikt supertalent! Vedkommende kommer til å blåse alle konkurrenter av banen, uansett om de er dopa i både ‘hue og rævva’! Å komme med en slik påstand er omtrent like dumt som å si at en malle klarer seg godt med en halvtime med godtesøk på plena, i løpet av en uke. Nå er det selvsagt en mulighet for at de whippetene jeg har hatt i løpet av over 30 år+ de jeg har kjent utenom, var spesialtilfeller som ikke syns jogging eller turgåing i bånd var toppen av kransekaken men jeg tillater meg å betvile akkurat det.. Det er lite heldig etter mitt syn å ‘nedskalere’ ulike rasers behov for ymse aktiviteter/rasespesifikke behov. Det er hverken eiere eller hundene tjent med, tvert om. For vi ønsker vel at hundene skal ha like stort utbytte hundeholdet, som eierne?

Så vidt jeg kan se, ‘passer’ whippets fremdeles for joggere, ifølge raseomtalen på siden deres..

Enig. Jeg syns det er en tendens til at man ‘sykeliggjør’ helt normal adferd og med alle midler skal fjerne eller dempe den. Selvfølgelig er det forskjeller på aktivitet hos både raser og individer men det er helt normalt at hvalper er aktive! Enten underkommuniseres dette av oppdrettere eller så får hvalpekjøpere helt feil bilde av hva det vil si å ha valp( er) i hus. Jeg mistenker at alle disse SoMe kontiene med bilder av søte hvalper som sover eller ligger på eierens fang, ikke gjør saken bedre. Hvalper er normalt ikke ekstra søte sofaputer, som stort sett bare er søte og rolige, helt til eier finner det for godt å aktivisere. Tvert om, friske hvalper merker man godt at man har fått i hus og slik skal det faktisk være. Jeg er litt fristet til å sammenligne med barn her.. For å sette det litt på spissen, så får man nesten inntrykk av nå til dags at alle barn som ikke er fornøyde med å sitte foran PC’en som aktivitet, straks diagnostiseres med ADHD og diverse tiltak må straks iverksettes.. Å dempe eller fjerne helt normale behov for aktivitet med diverse tvangsmidler som ‘roing’ og trygging’ som det så fint kalles , tenker jeg ikke kan kalles god dyrevelferd.

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her

https://www.nrk.no/ytring/veterinaerkrisen-1.15740491

TS; det er ikke rart at dere er usikre, som Pingeling over her nevner, det florerer mye merkelige og tildels skadelige råd om hundehold for tiden. Som ny hundeeier er det ikke lett å navigere i jungelen av råd, når man ikke har erfaring fra før. Hvis man ikke har hatt hvalpekull i huset ( og da gjerne ut over 8 ukers alder) så kan det være vanskelig å forestille seg hvor aktive hvalper faktisk er! De bruker mye av tiden på døgnet med å herje og leke med hverandre, avbrutt av små hvilepauser innimellom. Det blir i mange tilfeller en veldig stor og brå overgang fra flere lekekompiser tilgjengelig hele tiden( kullsøsken) og det å komme til en husholdning der hvalpen er eneste hund/valp. Som jeg har sagt i tidligere tråder om emnet, hadde jeg bare hatt en brøkdelen av energien unge hvalper utviser, ja da kunne jeg vasket hus på hobbybasis! Når man så som ny eier oversvømmes av ‘gode’ råd som rotrening ( tvangspasifisering) , bruk av binge eller bur ( igjen tvangspasifisering) og påstander om at hvalper skal sove 18-20 timer i døgnet..( hvis hvalpen sover så mye, ta den med til dyrlegen!) , påstander at hvalper ikke tåler mer enn 5-10 minutter med turgåing ( det rene vås) så er det ikke merkelig at både eier og ikke minst hvalpen blir frustrert... Slik dere beskriver situasjonen så høres det ut for meg som om hvalpen får for lite lek/aktivitet/turgåing. Halejaging bl.a er ofte uttrykk for stress, i en eller annen form , det er ikke et tegn på at hunden har fått nok aktivitet. Hvalper tåler godt turer med litt lengde, så lenge man tar hensyn til hvalpen. Dvs. at jeg anbefaler selvsagt ikke 8 timers topptur på strak arm, der hvalpen må gå selv hele veien men det man kan helt greit gå en time eller to i skogen, så lenge hvalpen er løs, man tar pauser innimellom og følger med på om hvalpen virker sliten. Her må man selvsagt ta hensyn til vær/temperatur, en korthåret valp eller voksen hund, vil som regel ikke trives i øsende regn, uten god beskyttelse. Denne grus/gjenstand spisingen , gjelder det overalt og uansett? Hvor ofte får hun mat? Hvis hun ikke har for tilgjengelig hele tiden, ville jeg prøvd å gi henne flere måltider. Mulig det rett og slett blir for lenge mellom hvert måltid. Mine hunder har alltid hatt tørrfor tilgjengelig hele tiden men enkelte raser som f,eks. labrador har ofte ikke normalt magemål og eter til de sprekker nærmest, om de har fri tilgang til for. Dropp binge/‘rotrening’ og tanker om at hunden skal ‘roes’ ( tvangspasifiseres) og prøv å gi hvalpen mer aktivitet og turer i skogen og gjerne mulighet til å leke med andre hvalper på omtrent samme størrelse Nå er det ikke uvanlig at hvalper tar ting i munnen og tygger litt på det , litt som småbarn utforsker ting med munnen. Det er ganske vanlig men de fleste svelger/spiser ikke store mengder grus/stein. Da kan det ligge en fysisk årsak bak. Hvordan er avføringen og kaster hunden opp?

STOR applaus for at du ‘lytter’ til hva hunden har utbytte av og ikke ikke har utbytte av! Hundehold bør vel absolutt være til like mye glede for hu den som eieren. Det høres ut som hunden har et flott liv sammen med deg/dere

Som overskriften sier, vi tenker oss at dyrevernloven eller Lov om dyrevern som det egentlig heter skal endres. Du alene får bestemme hva som skal endres, legges til eller fjernes. Så, hvilke endringer vil du gjøre? ?

Hvis samboeren viser seg å være vanskelig mtp type hund, er det ikke enklest å bytte til en mer medgjørlig variant? Hvis det er uaktuelt , så tenker jeg at det er flott at du vurderer en omplasseringshund og da særdeles en AH. Det er en overflod av AH’er ute til omplassering som trenger gode hjem. Når AH attpåtil ser ut til å passe dine ønsker mtp. type hund, så tenker jeg at det er et godt valg

Jeg forstod at ‘Lille Per’ ikke var myntet på meg og jeg burde vel vært tydeligere på at jeg skjønte at kommentaren var myntet på noen andre Som deg er jeg lei av at alle hunder som jakter/tar et eller annet tydeligvis bare venter på første og beste anledning til å jafse i seg ‘Lille Per eller Kari’.. Ja gjentagelsesfaren er tilstede, hvis hunden havner hos noen med ‘redusert’ vurderingsevne og/eller noen som ikke tar de nødvendige forhåndsregler for å hindre at hunden ender opp i samme/lignende situasjon. Ja, jeg er absolutt enig i at hovedproblemet er folk som i eiere og oppdrettere. Som oppdretter av raser som er kjent for hundeaggressivitet, har man et mye større ansvar for å opplyse om rasens mindre heldige sider og ikke minst for å sile kjøpere. Men klart, selv den mest samvittighetsfulle oppdretter vil ikke hjelpe, hvis kjøper ikke tar til seg eller gir beng i oppdretters anbefalinger. Hvis jeg f.eks. som aldri skiller hundene ad når jeg drar hjemmefra tar kontakt med bullterrier oppdretter for å kjøpe valp.; oppdretter fraråder meget sterkt å dra hjemmefra uten å skille bullterrieren fra de andre hundene . Men jeg tenker at jeg har da så pass erfaring at dette kan jeg vurdere selv. Alt går bra til hunden runder året, og jeg kommer hjem til færre levende hunder enn da jeg dro. Er da denne bullterrieren å anse som en farlig hund? Jeg visste jo om faren på forhånd men valgte å ignorere info fra erfaren oppdretter. Det er etter mitt syn et interessant og komplisert tema dette . Nå tenker jeg på raser/individer generelt som er kjent for hundeaggresjon og ikke på den omtalte SBT’en. Hvor skal man dra grensen? Skal man f.eks. for sikkerhets skyld forby rottweiler? Det er jo absolutt en rase som kan skilte med dårlig PR når det kommer til drap på andre hunder, også tilsynelatende angrep ‘ut av det blå’ på fremmede hunder. Akita, begge typer? Alle raser/mixer som har staff i navnet? Schæfere er jo heller ikke kjent for å nødvendigvis være særlig ‘omgjengelige’ med andre hunder. Flere terrierraser ligger dårlig an på en slik liste, ikke minst den allerede omtalte bullterrieren, begge størrelsesvarianter. RR? Slett ikke alle av rasen er det jeg ville kalle ‘trygg’ rundt andre hunder. Pluss en hel del flere raser., mer eller mindre alminnelige. Problemet er jo som du sier, hovedsaklig ‘brukerfeil’, altså feil/uansvarlig eier på raser med lavere toleranseterskel mot andre hunder. Hvor lite/mye hundeaggresjon skal vi tolerere i en rase/individ, hvis alle raser skal være ‘idiotsikre’ som i kan innehaes av inkompetente folk uten særlig risiko?

Akkurat det er et ‘godt’ poeng. Det snakkes for mye om samkjønns aggresjon hvilket kan forlede endel til å tro at så lenge hundene er av motsatt kjønn, så går det bra. Raser som er kjent for uggen fremferd mot andre hunder, kan like gjerne ta hunder av motsatt kjønn.

Å avlive denne staffen er jo å straffe hunden med dødsdom for en feil som ansvarshavende gjorde. Hvilket i min bok blir helt feil. Hadde hunden ikke blitt satt i denne situasjonen, så hadde den meget mulig aldri drept en annen hund. Hvis jeg slipper inn min husky inn i en innhegning med sauer, skal hunden skytes for at jeg oppførte meg som en idiot? I begge tilfeller oppfører hundene seg som forventet, eller for å si det på en annen måte, man bør ikke bli fryktelig overrasket over utfallet om man har noe kjennskap til ulike raser.

Det kommer an på type jakthund. De fleste mynder er avlet for hetsjakt, dvs innhente og avlive byttet selv. Hetsjakt er som Wilhelmina nevner forbudt i Norge. Begrunnelsen var vel av dyrevelferdshensyn. Personlig tenker jeg at akkurat den begrunnelsen kan diskuteres. Så lenge hethundene er store nok til å avlive byttet relativt raskt, tenker jeg at det ikke er verre enn alle de dyrene og fuglene som blir skadeskutt hvert år. Avhengig av type skuddskade, kan disse dyrene meget vel seigpines ihjel. Men hva er en god og ikke minst sikker indikasjon på at en hund er reelt farlig? ‘Farligheten’ vil jo også avhenge av størrelsen på den angrepne hunden. En hundeagressiv JRT f.eks. kan jo absolutt være farlig for en chihuahua mens samme angrep kan føre til skader men ikke død på en golden retriever. Det er jo slett ikke sikkert at JRT’en hadde som intensjon med angrepet å drepe den angrepne hunden. Årsaken til den hypotetiske chi’ens død her, er sannsyligvis at den er så liten og dermed tåler mye mindre. I naturen er det jo ikke ekstreme størrelsesforskjeller innom samme art hundedyr, det er jo absolutt unaturlig. Skal man anta eller forvente at hunder tar motstanderens størrelse i betraktning ved angrep? Vanlig og vanlig..det er vel ikke akkurat direkte vanlig at mynder tar mindre hunder som bytte i en jaktsituasjon/ jaktadferd men man selvsagt ha det i tankene hvis man slipper lille ‘Fluffy’ sammen med en eller flere større mynder. At en flokk hunder går sammen om å ta en fremmed hund, bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Hvilket heller ikke er en unaturlig adferd. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å kreve og forvente at hunder skal oppføre seg som Disneyfigurer. Eller ønsker man at alle raser skal ha gemytt som en cavalier? Jeg er uenig i at enhver hund som dreper en annen hund er ‘beviselig farlig’. Det blir altfor enkelt å si, det vil være avhengig av både situasjonen og hendelsesforløpet , etter mitt syn. ‘Lille Per’ anser jeg som helt irrelevant i denne diskusjonen, da i alle fall jeg utelukkende snakker om aggresjon mellom hunder. Men jeg ser hvorfor du nevner det. Da folk gjerne blander sammen f.eks. tar sau= livsfarlig for barn..

Det er ikke bare størrelse som er utslagsgivende hvorvidt en hund kan ansees som farlig for andre hunder eller ikke. Selv om stor størrelse selvsagt ikke gjør saken ‘bedre’. Både JRT og SBT er jo relativt små hunder og også den første kan ha ‘variabel’ omgjengelighet med andre hunder. Aggresjon i ulike former er en helt naturlig adferd men som i enkelte raser/individer mangler ‘stoppknappen’ eller trigges av situasjoner som normalt sett ikke burde være en trigger. Sant nok tenkte jeg på et uhell her, pga størrelses/vekt forskjell men det er ikke ukjent at mynder kan slå over i jaktmodus med påfølgende skade/død hvis man lar en liten hund løpe løs sammen med større mynder. Jeg vil tro at årsaken bak er likegyldig for den angrepne hunden, dau er dau, okke som. Skal man da regne mynder som potensielt farlige hunder også? Nja..det har vært ganske mange tilfeller med ikke bare ulike staffer men også diverse andre relativt vanlige raser, der angrep har kommet mer eller mindre ut av det blå. Uenig. Ja hundene ville nok ha vært potensielt farlige for andre hunder. hadde naboen vært den sløve typen som lot bikkjene sose rundt på egen hånd, på tross av skadepotensialet eller led av ‘bare å sosialisere, så går det så bra atte’ vrangforestillingen. Tvert om anser jeg vedkommende som særdeles ansvarsfull, da h*n tok alle forhåndsregler og vel så det, for at noe ikke skulle skje. Så nei, naboen førte ikke til fare for andre og jeg VET at nabolaget ikke var redde for disse hundene heller. Nettopp fordi eier tok alle forhåndsregler. Så det er fullt mulig å inneha ‘farlig’ rase, uten at det skjer noe. Det hele henger på eiers bevisshet om rasens potensiale. Personlig er jeg mye mer bekymret for alle disse som innbiller seg at ‘sosialisering’ og trening er alt som skal til, så kan man sose rundt med allehånde hundeaggressive raser/individer, uten problem. Det er farlig og uansvarlig. Hm..dette blir litt selvmotsigende for min del. Du er altså mot raseforbudet men vil beskytte samfunnet mot farlige individer. Hvordan skal man gå frem her? Man vet jo ikke sikkert hvorvidt et gitt individ er farlig, før skaden har skjedd. Selv raser som ikke er kjent for å være hundeaggressive , kan ‘klikke’ , tilsynelatende ut av det blå. Det omtalte raseforbudet ( pluss flere raser/mix’er som ikke er med på lista) innehar jo flere raser som er vel kjent for å kan ha en ‘risky’ adferd mot andre hunder. Hvordan skal man forholde seg til dette i praksis, hvis man på den ene siden er mot raseforbud og på den annen side mener at samfunnet skal beskyttes mot potensielt farlige raser/individer? Vente til ‘Stina staff’ eller ‘Ricky rottweiler’ har fordøyd ett par bikkjer og så avlive dem? Ville det ikke være bedre ( hvis man er i mot raseforbud) å bevisstgjøre folk på at nei, det er ikke bare å trene eller sosialisere, så kommer dette til å gå så bra så? Det er skremmende mange som både utbasunerer og tror at så er fakta. Å tro at man kan trene bort medfødte egenskaper, er mildt sagt naivt , i alle fall hvis man snakker om trening som ikke innebærer metoder som er ansett som mishandling. Igjen, hvis man skal avlive alle hunder som man tror eller mistenker kan alvorlig skade eller drepe andre hunder, dyrlegene kommer å få det veldig travelt.. For å ikke snakke om at flere raser og mix’er kommer til å forsvinne helt og nå snakker jeg ikke bare om staffer i ulike varianter, det er rett så mange andre raser som kommer til å gå med i dragsuget. Jeg hevder at det er eier som er problemet i de fleste tilfeller. Enten fordi eier vaser rundt med rosa briller mtp rasen/individets potensiale eller fordi eier er sløv. Selvsagt kan man aldri , uansett hvor mange forhåndsregler man tar gi en 100% garanti på at noe aldri skjer men det vil gjelde omtrent absolutt alt i samfunnet.

Hvis man skal begynne å avlive alle hunder som har potensiale til å drepe andre hunder, så kommer det til å bli milelange køer på veterinærkontorene landet rundt.. Både kan helt ‘vanlige’ hunder drepe andre hunder , både med og uten ‘hensikt’, ikke bare raser med ‘kamphund’bakgrunn . Å la en borzoihvalp f.eks. leke med en chihuahuahvalp i samme alder, ville jeg absolutt betrakte som risikosport, uten at jeg tenker at borzoihvalpen er ‘farlig’ for andre hunder. Skjer det noe, så er det eierenes feil, ikke borzoihvalpen. Det finnes ganske mange raser , også flere relativt vanlige raser som har tvilsomt rykte når det kommer til andre hunder og ‘omgjengelighet’ . Skal man avlive alle disse over en lav sko, før de får sjansen til eventuelt drepe en annen hund? Jeg har vært nabo med hunder av absolutt tvilsomt kaliber når det kommer til andre hunder. Det gikk aldeles smertefritt det men så var også eieren helt klar på hva som kom til å skje hvis mine og vedkommendes hunder skulle komme sammen og tok skikkelige forholdregler for at det ikke skulle skje. Hvis man skal avlive alt som kan tenkes å påføre andre hunder alvorlig skade/død, så blir det jammen tynt i rekkene etterhvert..

Det at vedkommende har så lang erfaring med hund gjør egentlig saken bare verre etter mitt syn. Det kan da ikke i løpet av alle disse årene, ha gått kenneleieren hus forbi, at SBT kan være en tikkende bombe, når det kommer til andre hunder? Jeg har hatt en hund av en rase som har litt variabel omgjengelighet med andre hunder. Det funket helt flott i over ett år til den dagen det smalt etter noter. Jeg var i samme rom, den angrepne hunden var av omtrent samme størrelse og vekt men så likevel ut som en tesil på den tiden det tok meg å få skilt hundene. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hadde jeg vært utenfor huset. Dette var da en rase som er relativt lett i kroppen, enhver som kjenner til SBT vet at de er både sterke og har et svært muskuløst kjeveparti, på tross at de er relativt små. De gir seg gjerne ikke på tørre møkka heller, så det sier seg selv at man ikke plasserer en slik hund sammen med en annen ( ennå mindre hund i denne saken) uten å nærmest henge over dem. Jeg laster ikke hunden, det blir like dumt som å bli sint for at en fuglehund er giret på fugler. Både staffens manglende omgjengelighet med andre hunder og engelsk setterens interesse for fugler, er et resultat av avlen på rasene. Jeg kan ikke skaffe meg en husky å bli himla forbauset over at den oppsøker naboens sauer med heller tvilsom intensjon. Feilen er ikke hundens, det vil være eier/ansvarshavende som er å laste. Jeg er ikke uenig at media i mange tilfeller hauser opp saker men med mindre kenneleieren har blitt fullstendig feilsitert, så sier jo vedkommende selv at hundene hadde stått/ blitt luftet sammen i en uke ( litt uklart her hva som er saken) . Hendelsen skjedde da vedkommende gikk i postkassen. Med mindre postkassen til kenneleieren henger rett på utsiden av luftegården, så tenker jeg at h*n tok en stor sjanse, som jo viste seg å gå helt galt. Eller for å si det på en annen måte, vurderingsevnen var høyst diskutabel..

Hvis man tror at en uke er nok til å bedømme hvorvidt to fremmede hunder , som attpåtil er kjent for både hunde aggresjon/samkjønnsaggresjon , plassert i en stressende setting , kommer til å fungere sammen uten oppsyn..vel, da bør man i alle fall være godt forsikret og innstilt på en viss tapsprosent.. Ja, jeg står ved at det er å betrakte som russisk rulett. Det finnes ganske mange eiere av hunder med tvilsom statistikk når det kommer til samvær med andre hunder, som har fått seg en stygg og brå oppvåkning.. ‘Jammen den har jo alltid gått bra med andre hunder’ Jada, helt til den dagen det går helt galt. Som jeg har sagt mange ganger tidligere, folk må gjerne ha raser som er kjent for å tygge i seg andre bikkjer i ymse settinger, så lenge de er seg sitt ansvar bevisst og legger opp hundeholdet deretter. Da kan det fungere helt fint og problemfritt.

TS; dette er et ekstrakt fra raseomtalen på whippet på siden deres; «En av deres største styrker er løpskraften, så de bør så ofte som mulig få muligheten til å løpe. Med andre ord: Whippet passer godt for personer som liker å jogge og løpe, gjerne i høyt tempo. Dersom eierne ikke er spesielt glad i løping, bør hunden i det minste få muligheten til å løpe på egen hånd i et trygt miljø.« Hvis dere eller andre kjenner noen som faktisk er i stand til å tilfredstille en whippets behov for å springe løs ved å jogge/ løpe med hunden i bånd, ja da vil jeg sterkt anbefale vedkommende om å stå fram.. Hvis denne/disse personen(e) er det minste interessert i ‘fame and fortune’ , jeg garanterer at denne/ disse personen(e) får plenty av begge deler! Mao; det er det rene vissvass at man kan tilfredstille whippets ( eller noen hunds for den del)behov for å løpe med jogging i bånd. Har man ikke interesse/mulighet for å la whippeten springe løs på omtrent daglig basis, gå for annen rase. På plussiden; bra at dere nevner at whipper trives best sammen med sine egne, dvs flere whippeter i samme hus. Det de virkelig setter stor pris på, er å løpe sammen med sine egne eller andre hunder med samme ‘legning’.