Gå til innhold
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Innholdsteller

    838
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Orca

  1. Fellestrening i Oslo/Akershus?

    Skal dessverre til Vestby på søndag :/
  2. Fire bur og treningsutstyr i en touran?

    Kan du ikke ha et dobbeltbur bakerst mot bakluka til whippetene, og to enkeltbur foran inntil skilleveggen, et stort til schäferen, og et lite til dgsen? Det lille kan du jo enten ha en romslig hylle oppå, eller ha det med høye ben så du får oppbevaring under? Og eventuelt blir det kanskje noe plass mellom dobbeltburet og de andre to til ting og tang? Hvis bilen din er som denne her, er det jo nok høyde til å bygge opp alle burene med ben og ha skuffer/esker under til ting og tang Ville definitivt valgt Kela hvertfall, for maksimal utnyttelse av plassen. Noe ala det her? Ser etterpå at det kanskje ikke er plass til noe dødplass mellom burene, men får du bygget litt opp kan du få mye ting under i lave esker Viktigste er vel uansett at hundene får nok plass. Men siden dgsen er så liten får du jo en god del oppbevaringsplass mulig oppå eller under den. Under høres mest praktisk ut.
  3. Oooops... Eller "#¤%&/(&%¤!!!

    Hvilken skal du beholde?? Nydelige, elsker isbjørnen <3
  4. Fire bur og treningsutstyr i en touran?

    Jeg hadde uansett satset på Kela Da får du mulighet til å utnytte all plass maksimalt ettersom du får det spesiallaget.
  5. Samme her. Det tillater jeg meg å være uten skam faktisk. Blir irritert når folk skal messe om at utseende ikke har noe å si. For meg har det det. Og ja jeg VET jeg kan bli glad i en hund jeg ikke synes er pen. Men hvorfor velge det i utgangspuntket når jeg kan velge å få i pose og sekk Jeg hadde aldri sluttet sikle på de rasene jeg synes er flotte og tiltalende i utseendet som også ville passet meg personlighetsmessig, selvom jeg hadde hatt en aldri så perfekt hund som er mindre pen Haha uffda vet ikke om det er en bra ting Kom på at jeg heller ikke liker korthårede hunder med lite pigment. Som hvite boxere, hvite bullehunder, hvite bullterriere. De ser syke ut. Men fargen på en hvit gjeterhund er smellvakker. Liker heller ikke hunder med rennende øyne. Eller rødfarget pels av sopp. Dette går vel under bartehunder. Og liker ikke hunder uten pels. Føler jeg må ramse opp litt flere pene hunder så jeg ikke bare ser ut til å mislike alle hunder: faraohund, podenco ibenco, hovawart, hvit gjeter, langhåret vorstehhund, moderate spaniels uten hengeøyne og altfor tunge ører, jaktcocker, portugisisk vannhund (kun med barbert snute!!), moderate rottiser (de som er lettest bygget og ikke set ut som mastiffer), moderate dobere, dalmatiner, jaktlabrador, jaktgolden, mørkhårede maller som har mer beige enn rød pelsfarge, bruksterv, langhåret dachs, flat, alle blandingshunder med hengeører med beheng. Syns en tråd som dette er helt ok fordi alle vet at det bare er overfladisk og generelt. Som sagt kan jeg falle pladask for en hund jeg treffer i virkeligheten selvom den er alt annet enn hva jeg ville sett på som pent. Jeg ble til og med sjarmert av en mops her om dagen på jobb, selvom det er en av de rasene jeg virkelig ikke liker.
  6. Liker ingen raser med utstående øyne, stortsett brachycephale raser. Som mops, fransk bulldog, cavalier, og de fleste miniatyrer med utstående øyne. Liker ikke inntrykkede snuter heller. Egentli ikke noen brachycephale raser jeg synes er særlig pene. Hvertfall ikke de ekstreme som pekineser (grøss), mops, bulldog, affenpincher,bolognese, japanese chin osv, men syns heller ikke boxer er spesielt fine. Liker ikke mastiffer og andre hunder med tilsvarende fasong. Mye rynker og hengende lepper og øyelokk. Typ napolitansk mastiff, bordeaux dogge, dogo canario, bullmatiff, st. bernhard, osv osv. Liker heller ikke basset med all den hengende huden. Liker generelt ikke hunder med hengelepper og hengende øyelokk, og mange raser havner under der, og også varianter av enkelte raser. Finnes flere spaniels med altfor hengende hud, og til og med settere. Enkelte flatter har og hengeøyne, ikke pent. Liker ikke hunder med "kalkunhals" heller. Og ikke med rar kroppsfasong uten innsvinget mage. Liker ikke hunder med tønneform altså. Og syns heller ikke raser med sånn rar krage som stor rett ut er noe fint, som schipperche, korthåret collie, kelpie. Liker ikke hunder med langt skjegg og bart. Som schnauzer (bare riesen kan rocke en ordentlig bart og se bra ut i det, de er så barske), alle terriere med skjegg og bart osv. Bart helt kort bart som på irsk ulvehund og hjortehund er greit Liker ikke raser som ser ut som små gamle skjeggete menn. Typ havanaise, lhasa apso, malteser, dandie dinmont terrier, bolonka, bichon frise osv. Når det kommer til alle disse rasene kan jeg selvsagt bli dødssjarmert av en når jeg treffer en i virkeligheten selvom jeg ikke synes de er noe pene Da faller jeg for en glad personlighet og vennlighet. Selvom det ble en hel haug hunder jeg ikke synes er pene er det mange jeg liker og da Men felles er at de fleste har en flott kropp og moderat i alt fra fasong til pels. Ikke noe ekstremt. Stram hud, bare bittelitt rynker i pannen er greit som hos ridgeback Elsker det meste som har lange ører med beheng Som spaniels, saluki, münsterlandere, langhåret dachs... Og elsker hunder med fasong og kropp som dalmatiner og ridgeback, weimaraner... Vanskelig
  7. Jeg er nyutdannet og har søkt en sesongjobb i Tromsø som er relevant for utdannelsen min, fra mars/april til og med august. Ingen anelse om jeg har sjans på å få den, men i det tenkte scenarioet at jeg faktisk skulle bli tatt inn til intervju og få jobben, så tenker jeg egentlig at jeg blir nødt til å takke nei. Fordi jeg har hund. Jeg drar ikke uten Lotta. Og såvidt jeg har forstått er leiemarkedet i Tromsø så og si umulig om man har hund? Er det noen som vet noe mer? Er det aktuelt å vurdere stillingen i det hele tatt? Skrekkscenarioet er at jeg takker ja men ikke finner et sted å bo i tide. Hadde vært utrolig kjipt å måtte takke nei til en jobb som kan være viktig for min framtidige karriere fordi jeg har hund. Hadde ikke hatt lyst til å være uten henne der så lenge og jeg har ikke noen jeg vil etterlate henne hos så lenge. Så hun må være med.
  8. Pelsdyrnæringen skal avvikles!

    Jeg ser ikke helt sammenligningen med dyr som hamster og degus i bur. Hvis en skulle hatt de under samme forhold så skulle hamsteren hatt et bur på på 20x20 cm. Det har de ikke. De er mye større. De blir som et hus er for en hund (gitt at man faktisk har et stort nok hamsterbur). Og de fleste hunder er jo i huset mesteparten av døgnet. De kommer ut på tur noen ganger til dagen. Eller innekatter lever jo som hamstere i bur. De lever inni huset/leiligehten døgnet rundt og har bare tingene tilgjengelig for aktivisering. Hamstere som lever hos gode eiere for komme ut daglig utafor buret og aktivsere daglig. Ja, hunden og katten har selskap av eierne store deler av døgnet selvom de er hjemme, men hamstere er ikke sosiale dyr og har ikke det samme behovet for menneskelig kontakt som det en hund har. Jeg greier ikke likestille hold av pelsdyr med en hamster som lever i et stort bur og kommer ut flere ganger daglig. Jeg sier ikke at de lever et perfekt liv, men det kan virkelig ikke sammenlignes med pelsdyrfarmer hvor de står på netting og presses sammen med andre dyr når de ikke er sosiale dyr. Hamstere i (gode) kjæledyrhjem har godt og tørt underlag, mat og vann, aktiviseringsleker og stor plass. Ingen pelsdyrfarmdyr har noe av dette. Så jeg syns det er tullete å si at det går under det samme. Og at man må være like mye imot hold av "burdyr" som kjæledyr som det å drive pelsdyrfarm.
  9. Fellestrening i Oslo/Akershus?

    Passer for meg
  10. Fellestrening i Oslo/Akershus?

    søndag passer for meg, jobber lørdAG!
  11. Å finne dagpass til hund

    Noen som har noe erfaring med det? Eller noen som kjenner noen som vil ha selskap? Vi prøvde ifjor vår å finne privat hundepasser til Dixie for dagtid pga separasjonsangsten hennes. Jeg skrev en annonse som kunne deles offentlig på Facebook. Vi hang også opp printede annonser med bilde på butikkene i nærområdet. Mange delte, men hadde ikke hell med oss. Var i kontakt med to personer som først virket veldig positive, men som trakk seg. Mulig fordi vi ikke kunne betale så mye, eller fordi det ble for bindende? Vi prøvde å si at alt hjelper, man ikke trenger binde seg til noe, bare avtale fra uke til uke. Jeg begynner å få en skikkelig klump i magen for hvordan dette året blir mtp på Dixie. Det har vært en lettelse for meg at Dixie har bodd hos søsteren min det siste året, etter at jeg har hatt eneavsnaret for Dixie i 3 år. Som student går det greit pga fleksibilitet og god tid til å levere hennes hos besteforeldrene mine. Men i år blir det jobb og mindre tid. Søsteren mi har sagt hun synes det er vanskelig å ha Dixie alene, og at vi må dele på det, noe som jeg såklart forstår. Man blir ekstremt bundet. Og det er ikke optimalt for Dixie å kjøre varebil hver dag. Men på jobben min i dyrebutikken trives hun heller ikke så godt og er mye i veien. Men det går jo. Men jeg skal jo forhåpentligvis ikke jobbe der så lenge ettersom jeg søker relevant jobb for utdanningen min i år. Kanksje må jeg flytte til et annet sted og. Håper sånn at vi kan komme til en løsning som fungerer slik at Dixie kan leve til helsa ikke lenger holder. Hun er så god. Og sprek. Hun kan ha mye tid igjen selvom hun er 14 år. <3 Det perfekte hadde vært en hjemmeværende person, kanskje ufør eller pensjonist, som ønsket selskap eller å gjøre noe meningsfullt. Når jeg får meg fulltidsjobb er jeg villig til å betale det det koster. Men per nå har jeg ikke råd til noe annet enn en symbolsk sum. Bor i Oslo. Som utdannet biolog er ikke arbeidsmarkedet stort, så ser ikke for meg at jeg får jeg jobb før på en stund.
  12. Fellestrening i Oslo/Akershus?

    Høres bra ut! For min del er det ikke kriise om Lotta må ligge ved bena mine heller, eller i sele i baksetet, men det er jo ikke optimalt da. Tror ikke jeg orker ha med Dixie nå på vinteren, hun blir så fort kald om vi er i ro og da er det ikke så gøy for henne. Så gøy! Ja kan tenke meg det ble litt kaldt. Da jeg fikk Lotta var det jo vinter og hun var et eneste sytekor de første ukene da vi var ute
  13. Oooops... Eller "#¤%&/(&%¤!!!

    Herlighet så spennende!! Gratulerer! Jeg har en skikkelig greie for hvite hunder, så var gøy å se at det faktisk ble noen! Utrolig spent på hvordan de blir seende ut som voksne, og hvilket hårlag de får. Uansett tror jeg de hvite blir dødsstilige De langhårede vil vel minne om HG, mens om de blir korthåret vil de jo kanskje ligne litt på Dita/bullehunder, bare uten alt det rosa som typ amerikansk bulldog og andre bullehunder får? Når begynner man å kunne se om de er langhår eller korthår? Fine de svarte og Vet det er veldig tidlig å spørre, men har du noen tanker om hva du vil beholde selv? Blir veldig spennende å følge dette kullet Det er noe med blandinger. Jeg skal nok ha en til senere i livet dersom jeg tilfeldigvis kommer over en jeg faller pladask for.
  14. Tråden om hest..

    For en smellvakker hest/ponni!! Fargen var jo helt helt nydelig!
  15. Dixie

    Heisann. Koselig at man kan lage egen tråd om hunden sin! For hvem elsker ikke å skryte av sin egen lille klump? Dixie er da min vesle 8 år gamle blandingshund. Moren var en svart cocker, faren vet vi ingenting om, noe som irriterer meg grønn. jeg har SÅ lyst til å vite hvem faren hennes er! Hva slags rase spesielt. Har du noe forslag, hyl ut. Forslag vi allerede har fått er for det meste border collie, flat eller labrador. Personlig syns jeg ikke hun ligner på noen retriever, men det er det folk flest foreslår. Hun er bittelitt større enn en cocker, og under pelsen er ørene mindre enn hos en cocker. Hun var et impulskjøp(eller, hun var faktisk gratis), noe vi har fått svi for i ettertid, vi var ikke spesielt flinke den gangen. Jeg var 13 og trodde jeg kunne SÅ masse om hund Har slitt med diverse problemer som usikkerhet mot andre hunder og separasjonsangst. Planen var å konkurrere i LP eller agility, men det la jeg litt på hylla da jeg følte vi ikke kom noen vei Men vi har nå kost oss med diverse triks og trening og sysling med øvelser for oss selv. Tror jeg skal forsøke en gang til med lydigheten, så snart jeg får mulighet til å trene litt mer med andre regelmessig Kanskje i Stavanger til neste år, eller i Ås hvor jeg luuurer på om jeg skal søke høst 2013. Ellers, ja.. Kan man legge ut youtubevideoer i tråden her? Isåfall, eh hvordan?(helt blond når det gjelder slikt). Noen bilder av veslejenta: Og et litt mer ungdommelig bilde av henne, da hun ikke var grå i barten:
  16. Dixie

    Bare å si fra
  17. Fellestrening i Oslo/Akershus?

    Vi kan jo kanskje samkjøre av og til? Jeg har to store bur i min bil og det er plass til et til. Tenker både for hygge og miljøet og kostnader Siden jeg bor like i nærheten Hvordan gikk det idag? Vi blir gjerne med neste gang hvis jeg ikke jobber
  18. Å finne dagpass til hund

    Ååh. Er det du som har Knut? Eller blander jeg? Hvor bor du?
  19. Erfaringer pelsstell? -puddel og wheaten

    Tenkte at TS kunne la barter gro hvis hun/han ønsket det. Er selv ikke fan av bart Men synes likevel det er stor forskjell på puddel med littegrann bart og det lange skjegget til en wheaten; Å ønske seg puddel for det de er betyr ikke at man MÅ like de i klassisk klipp mener nå jeg. Synes å like dem med litt bart er like mye å like dem for det de er, fordi jeg mener klippen ikke avgjør hvem hunden er... Synes folk som liker litt bart har like mye rett til å ønske seg puddel som dem som velger å holde den i puddelklipp. Hva slags frisyre man velger er da helt irrelevant så lenge hunden er velstelt. Det er jo en ting jeg synes er fint med klippehunder, at man til en viss grad faktisk kan bestemme hvordan hunden skal se ut ut fra egen smak, så lenge det ikke går utover hunden.
  20. Advarsel, langt innlegg. Trenger ikke lese hele, hovedsaklig er det de 3 første avsnittene som er interessant, resten er om Dixie sin historie Etter å ha lest tråden om separasjonsangst som nylig ble lagt ut her, og om det er en enehundgreie, ble jeg overrasket over hvor mange her som har hund med separasjonsangst. Jeg har følt meg ganske alene om å ha hund som ikke kan være alene, og for meg og familien er dette et enormt problem. For meg er sep.angst noe som i grunnen gjør det umulig å ha hund - det er bare flaks og snille slektninger og samarbeid som gjør at vi enda kan ha Dixie. Og vi vet ikke hvor lenge vi får det til å gå rundt slik vi har det nå. Så jeg lurer på, hvordan lever du med en hund med separasjonsangst? Hjemmeværende? Har med hunden på jobb? Er den i bilen? Hva hvis den ikke kan etterletes i bil heller? Hvordan er det når du skal gjøre noe sosialt/annet som hunden ikke kan være med på? Når du skal på butikken? Trener du på det? Bruker du Clomicalm? Bor noen i nærheten av hverandre, så det er mulig å hjelpe hverandre av og til? For meg er det klart at Dixie lever på lånt tid. Vi strekker oss så langt vi kan fordi vi elsker henne og klarer å sjonglere det på et vis inntil videre. Hun er 14 år, så omplasering er uaktuelt. Men jeg vet med meg selv at hadde dette vært en unghund, så hadde jeg ikke maktet det. Det hadde muligens blitt omplassering da. Det som har gjort at vi har kunnet hatt Dixie er en kombinasjon av mye. Dixie fikk vi som omplasseringshund (6 mnd) og vi gjorde alt feil i starten. Gikk fra henne med en gang. Det ble mye ødeleggelser og styr og forsøk på å ha henne ulike steder i huset. Etterhvert gikk det seg til og hun kunne være rolig alene hjemme. Men det var tilbakefall med jevne mellomrom da hun prøvde å spise seg ut av gangen hun var i. Hele barndomshjemmet bærer preg av dette, med kloremerker og oppflisede dørkarmer nesten overalt. Nå var hun ikke slik alltid, men dette var av de tilbakefallene vi hadde. Vi hadde dessverre ikke kunnskap til å angripe problemet skikkelig. Hele livet har Dixie bare kunnet bli passet av folk som kan ha henne med seg hele tiden. Det har vært et problem. Noen ganger har hun vært på kennel da vi ikke hadde noe valg, noen ganger gikk det bra, ene gangen fikk vi høre at hun hadde måttet være med kenneldriveren på kontoret fordi hun aldri roet seg. Folk som har passet henne har bodd hos oss ofte, men også da har hun fått tilbakefall iblandt dersom de måtte dra noe sted. Jeg kunne ikke ha med meg Dixie da jeg flyttet for å studere pga angsten. Ene halvåret jeg ikke hadde noe obligatorisk på studiet prøvde jeg å trene henne opp, og kom ganske langt til jeg hadde tilbakefall og ga opp. Da jeg begynte på master flyttet jeg til Ås for å gå på NMBU, og da bodde vi i et stort kollektiv hvor det ofte var folk hjemme. Der klarte jeg faktisk ved hjelp av Clomicalm til å trene henne til å være alene 6-7 timer. Men jeg hadde god hjelp av venninnen jeg bodde med som hadde rom i andre enden av huset som kunne hente henne ut av rommet mitt når hun hadde vært så lenge alene som hun var klar for, mens jeg kunne dra på forelesning. Den hjelpen hadde jeg ikke da jeg flytttet til Oslo for å studere, da bodde jeg med ei som stortsett aldri var hjemme. Jeg klarte på et halvår å trene henne til å være alene 2-3 timer. Da brukte jeg Clomicalm i starten. Men så ble hun veldig syk og jeg tror det er pga Clomicalm, at hun ikke tålte det. Så da jeg neste halvår flyttet igjen, måtte jeg trene uten Clomicalm. Vi har ikke kommet i mål siden. Kom opp i 3 timer, før hun ved løpetid hadde tilbakefall. Har ikke trent henne opp til mer enn en halvtimes tid siden det. Jeg fikk Lotta like etter og da ble det fryktelig vanskelig. Grunnen til at jeg har kunnet hatt Dixie de siste 3 årene etter at både jeg og søster flyttet hjemmefra, har vært pga hjelp fra andre. Da jeg bodde i Ås fikk jeg hjelp av de jeg bodde med. Da jeg flyttet til Oslo, har jeg vært totalt avhengig av at mine fantastiske besteforeldre har kunnet hatt henne på dagtid mens jeg har vært på forelesninger. De har kontor i byen og er der hver dag og har med sin hund. De har passet Dixie hver gang vi har behøvd det. Så hadde det ikke vært for dem, hadde jeg ikke kunnet studere i Oslo eller ha Dixie. Søsteren mi har hatt jobber hvor hun ikke kunne ha med hund. Ellers har jeg hatt mye hjelp av venner og bekjente om pass. Dixie har det siste halvåret bodd hos søsteren min, som har hatt henne med på jobb i varebilen etter at hun fikk ny jobb for et år siden. Dette er ikke optimalt fordi Dixie stresser og roer seg ikke i bil. Av og til er hun hos besteforeldrene mine enda. Og jeg har henne når jeg har fri. Som er ganske mye siden jeg ikke har så mye forelesninger dette semesteret, og kan til nøds ha henne med på jobb i dyrebutikken jeg jobber i. Men det er heller ikke optimalt da det er lite plass og hun kan bare ligge et sted der hun er fryktelig i veien (bak kassa), og hun stresser av og til her og. Søsteren min har sagt at hun synes det er vanskelig å ha henne fulltid og det skjnner jeg jo, jeg har syntes friheten uten Dixie det siste halvåret har vært deilig,d et skal jeg innrøme. Jeg har kjent på hvordan det er å ha en "normal" hund, som Lotta, som kan være alene uten problem. Planen etter jul er at vi skal ha Dixie annenhver uke. Så lenge det går... Jeg skal fortsette i dyrebutikken fulltid etter jul, men i og med at jeg er ferdig å studere søker jeg relevante jobber for utdanningen min. Og da er det slett ikke sikkert jeg får meg en jobb hvor hun kan være med. Det er så vondt, jeg frykter den dagen vi ikke lenger får det til å gå opp. Dixie er gammel, 14 år, men enda så sprek og livsglad. Jeg håper at den dagen hun må slippe, er det pga helsa og ikke angsten. Det ville vært et så fryktelig valg å ta, om det var at vi ikke klarte å sjonglere separasjonsangsten hennes mer. Jeg elsker henne og hun er hjertebarnet mitt, samtidig som jeg kjenner på en lettelse når jeg tenker på framtiden hvor hun ikke er med. Det er ganske trist å føle det sånn. Hun hadde vært verdens enkleste hund hvis det ikke var for den angsten.
  21. Lotta - Field spaniel

    Da turde jeg endelig å hoppe i det og skaffe meg valp etter å ha planlagt det i sånn 4-5 år. Forelsket meg i field spaniel for noen år siden etter å ha tilfeldigvis truffet noen på en utstilling og så tatt kontakt med noen eiere for å høre mer om rasen. De hørtes ut som midt i blinken for meg, da jeg på den tiden akkurat hadde slått fra meg jaktcocker da det blir for krevende og fordi jeg ikke jakter, og ønsket noe mildere. Men samtidig en aktiv rase. Jeg kunne nok godt ha hatt engelsk eller welsh springer, men falt litt pladask for fielden. Har nok litt med å gjøre med at de kommer ensfarget og at de ikke er like vanlige, jeg er litt sær sånn hehe. Ellers passer de meg bra. Størrelsesmessig er de ca mellom cocker og springer. Jeg liker spanielgemyttet godt og tenkte da at field kunne passe meg, også etter å ha truffet og snakket med flere fieldeiere fikk jeg mer og mer lyst på en. Så da kom jeg plutselig over en spennende kull i Sverige. Plutselig hadde jeg kjøpt meg valp... Lille Lotta har vært hos meg i snart to uker og det går fint. På stamtavlen heter hun Periwinkle's Charlie's Angel. Kullet hadde temaet amerikanske tv-deckare (hva nå det betyr), så da etter Charlie's Angels... og faren hennes heter Charlie til daglig. Faren er fra USA, hvor fielden ser litt annerledes ut, i mine øyne penere da de er mer høyreiste og litt strammere i ansiktet. Her er hun, såå søt. Her er mammaen hennes, Issa, Periwinkle's Gennie, en nydelig tispe: Faren, en amerikansk import (bilde hentet fra hjemmesiden til de amerikanske oppdretterne hans): Er så spent på hvordan Lotta blir seendes ut som voksen Tror hun blir ganske så fin. Hannen har jeg ikke møtt, men skal være en veldig trivelig hannhund som nylig er importert fra USA og har taklet overgangen veldig fint, bor nå i Finland. Moren traff jeg på besøk hos oppdretter, likte henne og veldig godt. Hun var typisk field, litt uinteressert i oss fremmede. Fielden skal være mer reservert enn springer. Selvom jeg smelter veeldig av typiske hunder som elsker alt og alle, tror jeg det kan bli fint med en som ikke er helt gal etter nye folk De fieldene jeg har truffet har hilst på en veldig rolig og hyggelig måte. Men onkelen til Lotta er den mest sjarmerende fielden jeg har møtt da, veldig kosete og såå glad for å treffe oss nye. Utrolig herlig hund. Jeg håper Lotta blir litt som han innerst inne Han er kullbror til moren, og er også den peneste fielden jeg noengang har sett: +- Han eies av en kjempehyggelig norsk dame i Sverige som vi besøkte på veien for å hente Lotta Ellers er valp helt nytt for meg, Dixie fikk vi som 6 mnd. Så jeg tar gjerne imot tips... Jeg har oppdaget at vintervalp er veldig upraktisk Hun fryser ute, og det er styr å kle på seg så mange ganger daglig Verste er mest kulden ute. Kan liksom ikke være ute så veldig lenge av gangen, før hun begynner fryse og syte... Det gjør jo denne miljøtreningen litt utfordrende synes jeg, HAr prøvd kle på henne en liten dress, men på de kalde dagene ser det ut som hun fryser likevel. Og jeg tror det at hun fryser gjør henne litt ekstra var for andre ting? Hun er litt pysete enda synes jeg, selvom hun visstnok skulle være en av de tøffeste i kullet Hun er hvertfall ganske redd nye hunder som kommer brått på. Hun trenger å møte snille og rolige hunder i alle størrelser, så rop ut om du har en passelig sosialiseringskandidat! I Oslo Tror det gjelder å få nok tid til at hun kan se at det ikke var så gærnt likevel. Ikke allt så lett når det er andre hunder vi treffer ute hvis de må videre eller det er veldig kaldt så hun mistrives. Har tatt henne med på Oslo S og kjøpesenter for å oppleve travle steder uten å fryse, det har gått fint. Trikk har og gått bra. Mennesker går veldig bra, og det synes jeg egentlig er noe av det viktigste. Vi bor over en hyggelig blomster/jeansbutikk, hvor de elsker hunder, så der får hun komme inn og kose og få leverpostei Det synes hun er stas. Jeg er usikker på hvordan jeg skal få henne sosialisert med barn. Har ikke barn og har ingen i min omgangskrets som har barn. Har du barn hun kan møte? Hun ble litt skremt av et parn hun traff på senteret. Satt i vogn, litt stort barn. Hun var på vei bort for å snuse på vogn og ungen, til ungen plutselig satte i et skjærende hyl så hun skvatt skikkelig. Så dro de så hun fikk liksom ikke sett at det var ufarlig heller... vet ikke om det satte spor, for har ikke møtt mange barn etter det. kun to litt eldre barn, to jenter, som hun fikk kose med, det gikk veldig bra. Alle tips tas imot! Spesielt når det gjelder: hilsing på andre hunder barn miljø og fryseproblemet forslag til nye miljø Ellers er hun et lite monster med skarpe tenner, jeg glede rmeg veldig til etter tannfelling og, om du bor i Oslo, si fra om du skulle ha lyst til å passe valp
  22. Lotta - Field spaniel

    Oi jeg har visst glemt å svare! Takk! Så gøy Takk, enig i at hun er nydelig Syns jeg har vært veldig heldig med henne utseendemessig, syns hun er finere enn de fleste fieldene jeg har sett, men det er vel naturlig å føle det om sin egen hund Men det jeg liker med henne er at hun ikke har hengeøyne, en del har det, og hun har ganske kort og søtt hode, og for høyt ansatte og for korte ører, så ikke heelt rasetypisk jeg klipper henne jo ikke "riktig" da, så kunne nok sett mer rasetypisk ut om jeg hadde klippet ørene. Radius helt ok, større enn jeg er vandt til da hun fyker som en rakett rundt i skogen, men så er jo jeg vandt til gamle Dixie som tusler rolig og holder seg innenfor 10 meter unna. Lotta har større radius, men holder seg likevel i nærheten og er lett å kalle inn på tur. Vet at en del fielder kan stikke etter vilt, mens andre ikke har så stor interesse av å stikke. Lotta har foreløpig aldri stukket etter noe annet enn fugl som hun har jaget opp når jeg har vært uoppmerksom. Har synte det har sett ut som hun har fått ferten av noe spennende på tur i skogen, men har kunnet kalle henne inn hver gang. Håper hun holder seg sånn. Man vet jo aldri Å trene tror jeg hun er ganske kul! Hun er veldig motivert både av godbiter og leke. Jeg har jobbet med å opprettholde lekelysten hennes fra dag 1, så hun eelsker drakamp, det er så gøy! Hun gir seg virkelig hen med hele seg og høres ut som et lite monster. Hun ble faktisk kalt malle i spanielforkledning på kurs Ellers, har jeg ikke lært henne sånn veldig mye, men jeg tror at det står mer på meg enn henne. Jeg har vært veldig sløv med nyinnlæring og ting går tregt, men tror det er pga meg. Jeg har ikke vært helt motivert til å lære inn ting og har ikke vært del i noe hundemiljø. Har planer om å virkelig satse mer på hundetrening dette året, så forhåpentligvis blir det litt endring der og og får sett litt raskere framgang Kort sagt syns jeg hun er gøy å trene med, selvom hun kan være litt treg på enkelte ting. Men med leke som motivasjon er det mye energi og godt driv i henne. Nå er jo jeg vandt til en hund som er veldig vanskelig å trene, Dixie har alltid vært utrolig miljøberørt og tilnærmet umulig å trene andre steder enn på kjøkkenet, så for meg er Lotta en drøm å trene med i forhold, fordi hun faktisk er interessert i både godbiter og leker ute og på trening.
  23. Dixie

    Åååh er du hjemme igjen? Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og
  24. Å finne dagpass til hund

    Oslo Dixie kan heldigvis forlates korte stunder i bil om man må noe. Får undersøke Doogy litt mer Er jo faktisk registrert hundepasser der selv, men ble aldri noe av...
  25. Erfaringer pelsstell? -puddel og wheaten

    Jeg lagde en tråd om dette for en stund siden, om at mange har problemer med puddelens utseende, den tok helt av og ble ganske het, men jeg postet en del bilder av pudler der i "alternative frisyrer", siden det ikke alltid er så lett å finne bilder av Bilder av pudler klippet jevnt uten barbert snute. Tror det er ganske enkelt å holde se slik selvom det krever børsting og jevnlig klipping Ellers bodde jeg med en wheaten et år, enkel og grei hund Tror wheaten og er et godt alternativ! De er nok noe mer egenrådige og ikke fullt så treningsvillige som pudler, men absolutt en god familiehund! Hun kunne gå løs og gikk holdt seg rundt, og var ganske enkel å ha med å gjøre. Sporty hund Hun hadde den irske pelstypen, nydelige silkete krøller, helt utrolig deilig å ta på. Hun ble badet ca annenhver uke og børstet. Fikk ikke inntrykk av at pelssteller var uoverkommelig. Jevnlig børsting kreves. Var litt problemer med at seler og dekken lagde tover i pelsen. Men denne ble holdt i utstillingsklipp, det trenger jo ikke dere med mindre dere skal stille. Hadde den vært min hadde jeg barbert barten da, var udelikat da den kom for å slikke meg i ansiktet etter å ha spist makrell i tomat Og jeg liker ikke soppen som vokser i skjegget på bartehunder. Men dette er en smakssak. Noen liker hunder med bart, andre ikke
×