Gå til innhold
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Innholdsteller

    999
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    12

Alt skrevet av Orca

  1. Ah hehe Føler spaniel er veldig meg, selvom jeg stortsett bare liker cockeren, welshen, irsk vannspaniel og fielden. Så søte <3 Satser på jeg må senke skudrene når den tid kommer og hehe Gleder meg! Å få valp blir helt uvirkelig!
  2. Weee hey Thea Kan nevne for alle at Lyng er like søt om ikke søtere i virkeligheten og <3 Nydelig hund! Elsker merlefargen.... Stilig med en så spesiell hunderase
  3. Jeg skal til Ås :D Men bare ikke helt enda, tror jeg tar meg et friår først, kanskje jeg flytter vinteren 2013-2014. Jeg vil ha tid hjemme med Dixie først og, da hun begynner å bli noen år, og jeg tror ikke jeg kan ta henne med meg Pga aleneproblemer og at søsteren min ikke ville like det. Jeg SKAL starte med henne i LP1 !! Så tenker jeg det vil være greit å ha oppdretterne i nærheten den første tiden, og ha god kontakt med de, de bor i Sandnes, hadde vært kjekt å treffes jevnlig. Men tar masteren på Ås! Gleder meg kjempemasse til å treffe masse koselige hundefolk! Oi, og det blir portis?? Bor Chessea hjemme hos familien din nå? Blir den nye portisen din med deg dit du bor?
  4. Hehe årevis er jo å ta litt i Begynte å interessere meg for rasen for halvannet år siden, husker noen av de første jeg traff var på NKK Stavanger 2011, og jeg ble veldig interessert i dem! Tja halvannet år er jo ganske lenge da, tiden flyr! Jeg tror nok det blir valp nå ja Kribler i magen når jeg tenker på det! Nesten så jeg gleder meg til å dra hjem fra Australia for å få valp Ja jeg veeet, jeg er så teit, jeg er redd for at det at jeg er stressa gjør ting verre, at jeg på en eller annen måte smitter nervøsiteten min over på hunden! Regner med å ha gode støttespillere med meg som kan hjelpe meg hehe Det er liksom så mange ting som bare MÅ gå bra med den neste hunden. Kjenner du til dem? Kjenner ikke så veldig mange selv, men de jeg har truffet har vært herlige hunder! Hehe takk Roet du deg da valpen var i hus eller? Ting som sosialisering, miljøtrening og alenetrening er de tingene jeg er mest opptatt av, håper så sykt det går bra.
  5. Åååh for en koselig tråd! Hei alle sammen... Er ikke så veldig aktiv her inne, men denne tråden hadde jeg likt å delta i Selvom det er en god stund til noe skjer på valpefronten for min del da. Tispen skal parres ved neste løpetid, som de regner med kommer på våren en gang. Så det blir valp til sommeren eller høsten. Rasen jeg har sett meg ut er field spaniel. Gleder meg sykt! Jeg har jo aldri hatt valp før, så jeg er ganske nervøs og redd for å gjøre ting feil. Så en tråd som dette blir fin og ha når den tid kommer. Kommer sikkert til å ha tusen spørsmål. Er så redd jeg blir for nervøs og stresset at jeg bare tuller til alt. Er livredd for å få en problemhund da jeg har det fra før. Her er de jeg forhåpentligvis får valp fra! Hannhunden er den sorte, han heter Flashie og går LP kl2 og spor, han er bare såå herlig. Molly er og nydelig, driver med spor. Jeg har mest lyst på svart valp, menmen, oppdretter skal velge for meg, så jeg får den som passer meg best.
  6. Njaa tålmodiget var vel ikke akkurat det, var vel det jeg ikke hadde, som gjorde at jeg ga opp alt kanskje? For vet ikke hva som har skjedd, hun er bare mye mer annerledes nå, kanskje vokst opp litt Hadde jo flere år hvor jeg ikke trente noe spesielt utenom små triks inne på kjøkkenet Men nå er hun liksom en helt annen hund Husker så godt hvor lei meg jeg var da jeg ikke fikk til noenting med henne, alle ambisjonene raste liksom sammen, hehe. Jeg var nok litt for sløv og ga opp for lett, men det var ikke noe motiverende og trene en hund som bare sto og glodde ut i luften og ikke registrerte at jeg var tilstede Hehe er på utveksling nå i Australia, men gleder meg sånn til komme hjem jeg og trene hund
  7. Sonenmesterskapet, når og hvor er det? Er det som en vanlig uoffisiell konkurranse arrangert av folk her inne? Høres kjekt ut!
  8. Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder. men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene. ååååja :9 Men SÅ kult hvis du går LP med gårdhunden, det hadde vært såå gøy og se!
  9. Hehe ja, var litt kjedelig og reise nå som jeg ble så giret på å trene. Men det gjør og at jeg gleder meg til å komme hjem igjen og Så kult, hvilken hund skal du gå Lp med?
  10. Heihei! Følte bare for å skrive et lite happy-innlegg! Har ikke vært mye på sonen, men føler for å skrive her fordeom, folk virker så koselige her. Dette er kanskje ikke sååå interessant, men for meg betyr det mye Etter 8 år blir det kanskje kanskje Lp-debut Da jeg fikk lille Dixie var jeg 13, hun var 6 mnd. Begynte på hundetreninger som 14, men fikk ikke til noe som helst, hun var helt helt fjern, var så stresset og ikke mulig å ha kontakt med på trening. På sommerleiren til NKKU 2005 var hun helt borte, gikk ikke an å trene i det hele tatt. Vet det er noen få her på sonen som var på samme leir og kanskje husker Dixie Jeg var så fortvilet, og som fjortissen jeg var drømte jeg om ny hund jeg kunne trene med. Jeg hadde sååå lyst til å konkurrere i LP og agility! Men det gikk bare ikke an følte jeg, og motivasjonen sank til bunns. Jeg sluttet på treningene i klubben og mistet kontakt med nesten alle hundefolkene jeg kjente. Hadde gitt opp håpet med Dixie, og tenkte at jeg heller ville satse den dag jeg kunne skaffe en til hund senere. Så gikk det flere år uten at jeg var aktig med hund i det hele tatt. Turde nesten ikke vise meg på treninger, det var bare for flaut og prestasjonsangst ødela mye. Ga det et par sjanser husker jeg, hvor jeg kanskje var på to treninger før jeg ga opp igjen. Men da jeg reiste for å studere bodde jeg på et sted der det ikke var lov med hund. Og da ble savnet enormt, og alt av hundeinteressen blusset opp igjen! Mye takket være en god venninne og som er veldig inspirerende Så tenkte jeg at jeg ville begynne å trene igjen. Tidligere i vår fikk jeg vite om at klubben skulle ha et lite uoffisielt lydighetsstevne. En koselig dame jeg kjenner spurte o jeg ville bli med og delta, hun hadde heller ikke debutert i LP enda med sin. Fin sjanse tenkte vi! Så da jeg kom hjem til sommerferie trente jeg og en venninne masse. Og det er jo så GØY. Dixie har vært helt super! Ikke den samme hunde som for mange år siden, hun er idag en normalt trenbar hund! Vet ikke om jeg har gjort noe spesielt eller om hun bare har forandret seg, men hun er virkelig en fryd og trene med idag for tiden. Enkelte dager er hun sløv og fjern, men det kan ikke sammenlignes med hvordan hun var den gang. Nå lar jeg bare være å trene de dagene hun er sløv, for jeg vet det kommer bedre dager. Og det gjør det og! Har hatt kjempemange gode treningsøkter i sommer, og sammen med andre er det jo såå mye mer motiverende og, å få råd og tips. Så kom dagen, det var heldigvis ingen påmeldingsfrist, så jeg var ikke veldig nervøs, for det varbare en helt uoffisiell treningskonkurranse. Vet ikke om det kunne kalles konkrranse en gang, var lov og belønne i ringen og alt. Men situasjonen var lignende. Og jeg syntes det gikk helt supert! Ikke perfekt såklart, men det er min feil, jeg overvurderte oss litt, hehe. Fellesdekken trodde jeg skulle bli easy peasy, men der reiste hun seg med en gang Hehe. Men var mest resten av opplegget i ringen som betydde mest. Jeg tenkte å prøve og se an og ikke belønne i ringen. Hadde avstandsbelønning, en skål utenfor ringen med mase godt og vårfor som hun elsker. Da vi gikk inn i ringen var hun SÅ giret! Skikkelig helt med! Så var det bare og starte. For meg er det veldig stort at vi gikk 4 øvelser etter hverandre uten problemer! FVF gikk supert, hun var sååå flink og jeg var så stolt jeg holdt på å sprekke. Stå under mars gikk fint, og innkalling fra sitt som jeg ikke hadde store forventninger til gikk også strålende! Dekk fra holdt også ok. Jeg drøyde det for lenge, tenkte at hallo dette gikk jo såå bra, så jeg lot være å belønne. Så var det hopp over hinder, hehe. Der kom hun først i strålende fart, men rett etter hinderet fant hun ut at NÅ hadde hun gjort seg fortjent til belønningen, og hun føyk ut av ringen og bort til skålen En venninne av meg tok den bort så hun ikke fikk belønt seg selv, så jeg fikk halt henne med meg inn i ringen igjen og gikk noen få skritt fvf som ble ganske fine før jeg bare sa versegod og lot henne løpe til skålen. Jeg er kjempefornøyd jeg. Fordi det var MIN feil at hun løp ut, jeg hadde ikke trent på at hun skulle holde ut såå lenge. Så det viser jo at jeg må trene mer på det. MEN at det ikke er en så fjern drøm lengre, for jeg hadde sett for meg at hun skulle bli totalt fjern og fraværende i en ring uten belønning eller bare ikke være interessert og rusle sin vei. Men hun presterte helt supert mens det varte! Og det å være inni ringen og gå med henne når hun var så flink, var virkelig bare utrolig morsomt, og ga virkelig mersmak. Og tror ikke jeg ville vært så nervøs heller eegentlig. Hadde forestilt meg at jeg skulle bli flau og sur om noe fikk galt, men det var ikke flaut i det hele tatt, jeg bare lo. Så nå har jeg bare lyst til å fortsette og trene og kanskje starte LP 1 en dag på ordentlig. Det kunne gått. Bare synd jeg er vekke 5 mnd på utveksling, nå som jeg egentlig bare ville trene hund, hehe Men håper på å få fortsatt treningen etter jul. Hadde jo vært litt stilig og debutere med en hund på 9 år Gamla, savner henne såååå mye! <3
  11. Interessant tråd, kunne vært jeg som hadde skrevet den, var inne på lignende tanker for rundt ett år siden, tenkte å bruke den til det samme som deg og anså den som et mulig bedre alternativ enn vanlig cocker. Jeg for min del ble litt skremt vekk av alle advarslene jeg fikk om at dette er en reindyrka jakthund som bør få jakte, og derfor er krevende Jeg har jo en veldig rolig hund fra før, så var redd for at den store overgangen til en veldig hyper og krevende hund skulle bli for mye. Jeg for min del har så godt som bestemt meg for field spaniel isteden. Disse er nok ikke like krevende, de aller fleste blir holdt som ren familiehund, men hun jeg kjenner som har field bruker sin til viltspor og LP, og det går veldig bra. Har sett dem trene LP, og det er en fryd og se på selvom det ikke er BC-nivå. Disse er nok mye roligere tror jeg, selvom de er aktive hunder. De er mellomstore hunder. Jeg har tenkt å bruke min i LP og prøve meg litt fram i andre sporter dersom det blir field på meg. Det vil nok ikke bli som BC og de andre typiske lydighetshundene, men det gjør ikke noe for min del, for det er ikke slike typer hunder jeg er ute etter. Jeg liker spanieler Men dersom du skulle ha lyst på en slik tror jeg også det er viktig å være nøye med hva slags hunder du får valp fra, hun som eier den jeg ønsker meg fra, har sagt at det finnes hunder av den rasen uten arbeidslyst i det hele tatt. De skal mest sannsynlig ha et kull etter denne og en nydelig brun tispe neste år Står mer info på siden! Her er hjemmesiden hennes: http://www.flashie-fieldspaniel.com/29099408
  12. Wow herregud, dere er bare så ufattelig flinke! Skal prøve å ikke bli helt demotivert her Uansett, hva kan jeg ta for denne? Var ei som spurte om jeg kunne tegne hunden hennes, som skreiv til meg via nettet. Så jeg sa ja. Husker ikke hvor lang tid jeg har brukt, for har tegnet litt her og litt der når jeg har hatt tid. De jeg tegnet med penn fikk jeg jo 250 for, og de var jo veldig kjapt tegnet, eller, ble ferdig på en kveld, brukte vel 1-2 timer på de. Så jeg sa at blyanttegning ville koste litt mer da jeg bruker mye mer tid på det. Denne blekner jo i forhold til det dere har her, men likevel. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre med den. Dumme var at jeg lagde den litt liten. Fra pannen like over øyet til der halsen ender er det vel ca 12 cm... Ellers har jeg begynt på en ny nå. Prøver meg på svart hund for første gang, ikke helt lett med sånn glans i pelsen. Noen tips? Hvilke type blyanter(hard/mykhet), og eventuelle andre redskaper?
  13. Nå er ikke cocker helt MIN rase, da jeg har blandingshund, men det er det nærmeste jeg kommer da Dixie er cockermix Det er vel en kjent sak at cockeren er delt i jakt og showversjon, og det er STORE forskjeller mellom de to. Spesielt utseendemessig, men annet og regner jeg med, kjenner bare ingen personlig, men har inntrykk av at de er reinavla jakthunder. Utseendemessig har jaktversjonen mye mindre ører, litt høyere ansatt, og litt bredere fjes, og ikke antydning til hengeøyne som noen showcockere har(mange har litt sløve uttrykk). Mye mindre pels er det også på jaktversjonen. Det er vel langhåret pels, med middels beheng på ører, hale og bein. Hos jaktcockeren ser jeg og at de har sånn tollerfarge nesten, røde med hvite avtegn, ikke samme rød som utstillingscockere har. Nå er dette bilder jeg har samlet rundt fra ulike nettsider, så jeg har desverre ikke kildene, men søkte nå ting som "working cocker" og jaktcocker, så dukker dte opp masse bilder både på google og facebook. Her er den røde fargen jeg mente, litt sånn tolleraktig: Flere jaktcockere: De kommer visst i sånn goldenfarge og: Her er et eksemplar med mer pels, men man ser likevel forskjellen i ansiktsformen: Fin farge: Som dere ser, ser jo ut som en helt annen rase enn showvarianten; Denne er jo stylet til utstilling da, klippet og frisert Jeg er ikke spesielt fan av utstillingsklippen på cockeren. Eller, altså det eneste jeg ikke liker er egentlig det at de klipper ørene så rart, de klipper vekk øverste 3-del av behenget på øret, dette er vanlig på alle spanielene utenom welsh og irsk vannspaniel. Selv synes jeg det ser veldig rart ut, da de får så langt og dradd ansikt av det Men uansett, showcockerne er skjønne de og. Men ja, MYE mer pels på showcockeren, lengre og tyngre ører som er ansatt lengre ned, og dermed har mange litt sløve øyne(syns jeg). Men er MANGE herlige showcockere og, jeg syns de er kjempesøte, men kanskje litt mye pels =) Denne synes jeg er så fin, fant den via google et sted, uten skamklipte(etter min mening hehe) ører, tror dette er en vanlig cocker fra showlinjer: Men ellers synes jeg generelt at jaktversjonen er penere, de ser så atletiske ut, og jeg er litt fan av litt spissere og tørrere snuteparti(ikke veldig fan av for hengete lepper, liker når de ligger pent inntil) og ansikt, og så liker jeg høyt ansatte ører med moderat beheng ^^ Pluss det har nok veldig å gjøre med at jaktversjonen er det nærmeste jeg kommer utseendemessig min egen hund, som er halvt cocker: Jeg er jo en smule utseendefiksert når det gjelder rasevalg, så da jeg oppdaget jaktcockeren MÅTTE jeg jo undersøke den nærmere, falt jo helt pladask, var jo sååå nydelig og lik Dixie, haha Men etter nærmere undersøking har jeg slått det fra meg foreløpig, de er visst reindyrka jakthunder har jeg blitt fortalt, og bør bli brukt til det. Og de har nok et ganske høyt energinivå og. Jeg snakket med en dame med slik på en utstilling jeg var på, hun mente at det var feil å si man MÅTTE bruke dem til jakt, at de kunne være gode AG/LPhunder, men tror jeg drøyer den rasen til senere uansett Vet at han Thomas Stokke har en som blir brukt til både jakt og agility. De ser nesten ikke ut som samme rase lenger - men jeg aner ikke hva som er mest "korrekt". Noen som vet hvordan cockeren opprinnelig så ut? Jeg regner med den voldsomme pelsen hos showvarianten er fremelsket på utstilling, og jeg tipper de ikke hadde SÅ lange ører før. Tipper opprinnelig de lignet på en blanding mellom de to? Noen som vet, eller har noen bilder? Springeren er visst også delt i to, her er jaktspringer: Selv synes jeg den er myyye finere, hehe. Meg som har et eller annet problem med lange fjes og ører, liker de best høyt ansatt Men dette lignet nesten veldig på en kleiner munsterlander og. Men mener det er jaktspringer, hvis ikke hadde jeg ikke lagret det bildet, synes nemlig at jaktspanielene er ganske interessante Korriger meg om jeg tar feil! Men mener å huske at jeg lagret disse to fordi det var jaktspringere, selvom den nederste der lignet ganske på munsterlander eller? Uansett, en smule usikker der, så dere vet det
  14. Hihi takk! Ja jeg er fornøyd med ørnen, bare dritt at jeg aldri orker å fullføre den Har såvidt prøvd meg på å ta oppdrag, har solgt to tegninger nå Så ja jeg gjør vel det, men kan ikke garantere at det blir bra =) Men må bli etter eksamen, altså etter 29.mai, så har jeg 3-4 tegninger å fullføre først =) Hehe når du sier det hadde det vært moro å prøve den stilen på en mudi ja!
  15. Hehe! Har hørt at de ikke bjeffer men... eh jodler? Men det er vel behageligere å høre på enn bjeffing? Tror jeg må søke opp noen på youtube =)
  16. Stilig, skjønn hun var! Hva er planene dine for henne? Jeg har ikke kjennskap til basenji i det hele tatt, annet enn at de er veldig pene og at de ikke kan bjeffe skikkelig? Men har ikke inntrykk av at de er brukshunder ihvertfall? Blir det utstilling mest da? Eller skal du prøve å trene den opp i noe mer? Er jo alltid utrolig stilig når folk med litt spesi raser trener de opp til noe hvertfall For selvom en kanskje ikke når langt er det vel morsomt. Søt var hun hvertfall, og veldig passende navn
  17. whaaat, er alle tegnet i paint?? Wow! Sånne skills har ikke jeg i paint Salukien var jo nydelig
  18. Aw, tusen takk, koselig å høre Det er jo dumt å sammenligne seg med folk som er på et høyere nivå, det vil jo alltid være noen som er det
  19. Takk for det Er bare at jeg tror den vil bli enda bedre når jeg har laget resten, putte på litt mer kontraster og sånn... Men jeg gidder ikke enda Får se når jeg har motivasjon... Hehe. Djervekvinnen, den blomsten var jo kjempefin!
  20. Orca

    Barn/ikke barn?

    Dette var en veldig interessant diskusjon. Spennende tema. Jeg fram til for 1-2 år siden vært fast bestemt på at nei jeg skal ikke ha barn.Så ble jeg sammen med en fyr som hadde en liten en. Jeg var 19, han 25. Dette barnet var resultat etter et ligg med ei venninne. Husker jeg tenkte mye på dette, men forelskelse kan man jo ikke stoppe, så jeg droppet kravet mitt om at type skal ikke ha barn, hehe. Det var jo liksom en selvfølge, skulle aldri bli sammen med noen med unge, hallo! Forholdet varte i to år. Selvom det er ganske uansvarlig å ha ubeskyttet sex(tror han regnet med at hun gikk på p-piller, dumme mannen:P), har han vist seg å være veldig pliktoppfyllende og ansvarlig når det kommer til gutten. Da jeg ble sammen med han var ungen én mnd gammel. Jeg selv er av typen som ikke liker barn, unntatt noen veldig få. Men jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Jeg søkte jobb i barnehage. Og etter hvert, pga både det og forholdet til eksen, ble jeg mer og mer åpen for at hmm kanskje jeg skal ha ungen en gang. Husker hvor sinnsykt smigret og varm jeg ble om hjertet da han sa at senere skulle vi ha et barn som var vårt. Jeg smeltet jo helt da han sa det. Og tanken på eget barn var plutselig ikke så fjern lenger. Da jeg jobbet i barnehagen fikk jeg liksom et bedre bilde av hvor sterkt forholdet mellom forelde og barna er. Hvor uendelig glade barna var HVER dag når foreldrene kom og hentet dem. DEN gleden! Jeg følte plutselig at jeg skjønte. Barna betyr alt. De er deres største stolthet, kjæreste en har. Og jeg skjønner jo hvorfor. Det må være spennende å ha noe som man liksom selv har laget, som er ditt liksom. Og se det vokse opp, hvor stolt man blir. Nei jeg tror nok jeg skjønner, uten at jeg kan sette meg inn i situasjonen selv, at det er noe helt helt spesielt. Og spesielt det dere mødre skriver her i tråden - akkurat nå føler jeg, jeg kan ikke være foruten det dere beskriver! En angrer jo aldri - hvorfor skal jeg da ikke få barn? De ekstreme følelsene dere beskriver, høres jo helt fantastisk ut. Som å kikke ned på vesenet man er mamma til, første smilet osv. Jeg tror jeg forstår hva dere mener, uten at jeg helt forstår det like vel Det som er mitt problem, er at jeg føler jeg ikke har TID! Jeg har ekstremt mange planer i livet mitt, jeg lever for å oppleve, og jeg føler liksom at jeg blir litt fanget dersom jeg får barn. Og jeg er veldig opptatt av denne delen av meg selv - målene jeg har i livet, hva jeg vil i livet, det har jeg løare planer for - uten om barn - det kommer liksom i veien for alle disse planene! Jeg har lyst til å oppleve disse planene mine mens jeg er ung. Men jeg vil liksom ikke få barn gammel heller... Og jeg har ikke lyst til å bli gammel uten barn, det må jo være trist. Men jeg har heller ikke lyst til å være ung mor! Når jeg ser unge mødre så er det en litt slem tanke som sniker seg fram i hodet mitt - "de har ikke noe bedre å gjøre på i livet, der er endestoppet dems, de er ikke interessert i å LEVE livet" og slike ting. For slik jeg ser for meg livet mitt, vil et barn sette en stopper for de(eller i det minste utsette dem med 18 år!). Jeg har så mye jeg vil gjøre. Jeg har altfor mange hobbyer og drømmer i livet. Og jeg VIL virkelig virkelig utføre dem. Derfor har jeg et lite dilemma. Gammel mor, eller gi slipp på drømmene mine, hehe. Ser liksom ikke for meg at jeg har tid til barn før uti trettiårene en gang... Før førti da, hehe Men for meg er det ikke sånn at jeg tenker "blir jeg gravid får jeg vurdere det." Jeg har klare planer om at blir jeg ved et uhell gravid nå, er det abort umiddelbart, uten tvil. Jeg har noen få ganger trodd jeg har vært gravid, og da har det ikke vært noen tanker om at "ååh et lite vesen i magen min", men det har vært mer "Oi SHIT, må bestille legetime med en gang for abort." Så ejg er kalr på hva jeg vil nå hvertfall. Ikke noen barn enda. Har ikke kjæreste nå da, så det er jo ikke et tema uansett, men det var ikke det da jeg hadde det heller. Ikke en vurderingssak i det hele tatt. Skal jeg ha barn, skal jeg vente til jeg er klar. Jeg er ganske nøye med p-piller og sånn, så tror ikke det skal være noen fare =) Men jeg hadde godt av å jobbe i barnehage. Jeg forstår mer nå. Jeg irriterer meg sjelden over barn nå. For jeg vet hvordan de er. Og at man ikke akkurat kan kjefte på et barn for å få det til å slutte å gråte. RED. Litt interessant dette. Når jeg har vært sammen med en fyr som var i en lignende situasjon. Jeg har så smått mistenkt denne dama han fikk barnet med, at hun ville ha unge, og derfor slurvet med p-pillene, nesten alle blir gravide når de er rundt 20 på dette stedet de kommer fra, og de var venner. Men dette er jo ikke noe jeg vet da, kan godt være det bare var en glipp, og at hun hadde moralske dilemmaer med abort. Det eksen min fortalte var at han lot valget være opp til henne, hun bestemte. Det ble et barn. Men fytti ******* for et styr det var. Mellom de to. De hater hverandre og kom overhodet ikke overens. Jeg var vitne til alt dette dramaet på nært hold. Dama var ei kjerring. Mens hun gikk gravid fikk hun en kjæreste. Da barnet var født. lot hun ikke faren se barnet sitt! Før hun etterhvert tok til fornuft påd et punktet, men herremin så idiot hun har vært. Yppet til krangler hele tiden og det har vært så mye tull at jeg holdt på å bli gal. Dette barnet kommer til å vokse opp med foreldre som ikke tåler trynet på hverandre. Eller, de har etterhvert fått en ganske god tone, men eksen min vet hvertfall at hun er en idiot. Men hans familie, spesielt moren hans, takler ikke moren til barnet i det hele tatt, var mest drama mellom dem. Barnet vil jo høre dette opp gjennom oppveksten, fra mor hvor idiot farmor er, og fra farmor hvor korka mor er? Eksen min prøver å stille seg nøytralt til dem og bare holde ting rolig, men det er jo ikke så lett alltid. Han er bltit så lei drama at han adlyder hvert minste vink fra henne virker det som. Var så redd for å gjøre sånn at hun begynte å tulle igjen. Han må jo forholde seg til dette kvinnemennesket i mange år framover. Og han er bundet til det stedet, som var den største grunnen til at jeg gjorde det slutt. Selvom han gjerne ville ha flyttet med meg et sted, kunne han ikke det. Så... ingen bør få barn med en "random". Dette vil jo gå utover barnet.
  21. Helt enig, jeg har hatt det akkurat likt som deg. Jeg blir demotivert og misunnelig når jeg ser på folk som virkelig virkelig kan tegne. Jeg føler liksom ikke jeg kan si at JEG er flink å tegne. Når jeg ser ting som feks i denne tråden her. Da blir jeg sånn helt amatør i forhold, selvom jeg vet at jeg ikke er HELT håpløs heller. Jeg blir bare inspirert av tegninger some r på nogenlunde likt nivå som meg Av å se på flinke folk sine tegninger skriker det litt inni meg, *jeg OOOG vil være så flink* Men jeg har ikke øvd mye. Bare det siste halvåret at jeg har begynt å prøve meg på realistisk tegning. Så jeg føler at jeg kanskje egentlig kan litt. Eller jeg kan hvertfall bli flinkere, om jeg bare fortsetter og ikke gir opp sånn jeg gjorde! Uansett. Jeg har visst fått en litt teit tendens til å begynne på noe jeg blir skikkelig fornøyd med - men så orker jeg ikke fullføre! Er mye gøyere å begynne på en helt ny... Denne her tegnet jeg i juleferien. ORKER bare ikke resten, resten av fjærene var bare altfor detaljert Men synd om jeg ikke gjør den ferdig da, den ble jo ganske bra... Og denne begynte jeg på i påsken, er kjempefornøyd til nå, men finner ikke helt motivasjon nå om dagen med eksamensstress hengende over meg: Syns den ser ganske bra ut til nå. Trodde hest skulle bli lett siden det er det jeg tegner mest av på frihånd, men hehe det var mye detaljer! Sånn er frihåndstegningen min forressten, det jeg har drevet med i alle år fram til jeg fattet interesse for realistisk tegning:
  22. Wow, fin tråd, og her var det jammen mange som kunne mye! Kanskje noen har noen tips til meg? Selv er jeg heelt grønn på sminke, sminker meg sikkert helt feil i forhold til sånn jeg burde ha gjort det... kan ingenting om sminke for å si det sånn, bruker bare det samme jeg har brukt i alle år, som ikke egentlig er spesielt gode produkter tror jeg. Jeg sliter da med fet hud. Når jeg kommer ut av dusjen er den ganske tørr, men utover dagen blir den mer og mer fet... Dette er mitt store kompleks, hater det virkelig, kunne jeg byttet ut huden min med ren og matt perfekt hud, tror jeg at jeg kunne vært villig til å droppe sminke helt. Siden sminke ikke er av stor interesse for meg, har jeg bare "løst" dette ved å bruke pudder... Det ser skikkelig bra ut, pent og matt, med en gang jeg har påført det. Føler meg skikkelig bra når jeg går ut av døra, men bare i løpet av bussturen til byen ser jeg helt crap ut igjen, og huden er ikke matt og fin lenger, spesielt i pannen og nesen, det er vel det som er T-sonen... Så jeg har alltid med meg dette pudderet i vesken, og må ta på nytt flere ganger om dagen. Selvom jeg vet at jeg egentlig forviller meg inn i en ond sirkel, da dette pudderet sannsynligvis ikke er noe bra for huden min, tenker på tette porer og sånn? Jeg har virkelig ikke peiling på dette- hva skal jeg gjøre? Jeg blir gal! Har heller ikke spesielt peiling på rensing av huden heller, trenger virkelig tips! Om kvelden fjerner jeg all sminken, skyller ansiktet med vann, og renser det med bomullspad med sånn rensegreier jeg har kjøpt på apoteket, en SebaMed Deep cleansing facial toner... Føler ikke det hjelper veldig men... Men det er vel egentlig det jeg gjør. Ellers er jeg veldig glad i 50/60talls sminke, likte godt den ene tutorialen som ble lagt ut her, skal testes ut Selv bruker jeg sånn våtliner, prøver på noe lignende det i videoen, men får ikke til den der "flicken" så godt Ellers er jeg redd for å bruke farger, har stortsett holdt meg til nøytrale farger. Har grønne øyne, hva kunne vært kult? Sånn ser de ut(litt rart fugleperspektivbilde): Ellers, dere som bruker noe på øyenbrynene, hva bruker dere? Jeg bruker en gammel HM-ting som jeg kjøpte for leenge siden, men den er snart tom, og de selger ikke denne lenger. En brun sak med en liten kost til. Bruker den til å jevne ut og definere øyenbrynene mer, da de er litt hakkete, og det ene synes jeg er litt for kort Må se naturlig ut. Jeg har en ting for lange litt kraftige øyenbryn slik som Amy Lee, Megan Fox og Kate Winslet har Det er så vakkert! Ellers har jeg verdens teiteste øyenvipper som står mer ned enn opp, så vippetang har jeg brukt hver bidige dag siden jeg var 14. Det funker greit, utenom enkelte ganger hvor vippene har en "dårlig periode" og de ikke vil stå fint, eller detter ned i løpet av dagen. Jeg har liksom komplekser tilogmed for øyevippene mine, hvor tragisk er ikke det? Ellers, ja, hudproblemet er det største. Hvordan jeg kan få bukt med problemet, og hvordan sminke huden finest mulig uten at det blir mer fett. red; uff så stort bildet ble :S Hvordan forminsker man det?
  23. Skal sjekke ut Tegner med blyant og, så det hadde vært greit å ha!
×
×
  • Opprett ny...