Orca

Hehe du er nok mer viderekommen enn meg En uke sitter jeg ikke akkurat, hehe. Mennesker tar jeg senere Vanskelig! Har aldri vært i nærheten av å kunne tegne mennesker Hvor får man kjøpt sånn spray? Men trenger jeg seriøst det på pennetegninger? Tenkte å sende dem i sånn rør jeg... Stoler ikke på posten når det gjelder konvolutt, de hadde jo ikke noe skikkelig der jeg kunne ha det i.

Hmm må tenke litt på det Ihvertfall 200 pluss frakt.

Tusen takk! IW, var vel noe i den duren jeg tenkte Er tegnet på A3ark. Litt ulik str på de. Sitter rundt 1-3 timer med dem, eller, husker ikke, har ikke tatt tiden. Har dataen oppe mens jeg tegner, så vanskelig å ta tiden da jeg sitter på FB og sånn samtidig Tenkte noe 200-250. Frakt i tillegg da? Hva kan jeg spraye dem med? Kulepenn sitter vel ganske godt det eller? Akkurat det samme sa mamma, hun driver og lager keramikk som hun selger. Hun insisterte på 300, men det syns jeg var litt mye. Hun sa at man aldri bør selge det for for lite... Men samtidig, føler meg så overlegen når jeg setter en pris på det liksom! Er ikke vandt til slikt Men uansett er jo dette en fin begynnelse da! Regner med jeg blir flinkere etterhvert, jeg ser jo jeg har en utvikling på bare disse få tegningene her. Fra Dachsen til pointeren feks. Syns pointeren ble veldig mye bedre, pluss den er større.

Dere er bare så sinnsykt flinke altså Jeg har fått litt tegnekick i det siste, er så gøy når det skjer, for det går så lang tid mellom hver gang. Jeg satt og skulle lese til en prøve, men ble så lei at jeg begynte å skrible litt med penn, så etter et bilde. Så ble det ganske okei, og jeg fikk helt dilla på å tegne med penn! Blir liksom litt grovere, men likevel ganske stilig syntes jeg. Og så var det ikke så veeeldig vanskelig. Legger bildene ut i den rekkefølgen jeg tegnet dem i - fordi jeg syns man ser en slags utvikling, hver tegning er bedre enn den forrige syntes jeg. Begynte med å ikke tegne skisse på forhånd, noe som resulterte i litt spisse snuter på noen. Denne tegnet jeg da jeg egentlig skulle lese til en prøve. Så etter et bilde, syntes den ble ganske ok Bare synd jeg tegnet på linjert papir. Det begynte jo ikke som noe seriøst da jeg satt der. Så tegnet jeg denne like etter: Øyet til en knølhval. Jeg har en ting for hvaler, blir så ufattelig facinert av dem, og det ER noe vakkert men litt skummelt med øyenene dems. Så intelligente, og litt menneskeaktige. Og litt skumle, da de ser litt monsteraktige ut, hehe Så satte jeg meg ned for å tegne hunden til en venninne. Denne ble jeg veldig fornøyd med, selvom snuten ble altfor spiss i forhold til sånn det var på bildet jeg så etter. Bildet var av en valp, med ltit sånn lubben valpesnute, men den ble spiss og voksenaktig på tegningen Gjorde ikke så veldig mye siden dachsene har sånn smalt snuteparti. Venninnen min ble glad for den Så tegnet jeg denne dagen etter, valpen til ei annen venninne, hun ble og veldig glad. Tegnet etter valpebilde her og, hvor snutepartiet ble for smalt her og, menmen. Så fikk jeg rammet inn de to og gitt i gave Kjempegøy å kunne gi noe man selv har laget i gave! Så tegnet jeg hunden til hun jeg bor med. Denne var vanskelig, ikke lett med bart og skjegg og så ltie kontraster i fargene, og at den er så lys. Syntes ikke den ble like god som de andre, menmen, ble fornøyd likevel! Hun ble også glad SÅ tegnet jeg hunden til en annen venninne, en dunker. Så la jeg ut disse i en hundegruppe på facebook, og flere spurte om jeg kunne tegne hunden dems Ble helt overveldet jeg. Prøvde meg hvertfall, denne er en jeg skal sende. Denne fikk også litt for spisst snuteparti, menmen, hun som skal ha den likte den. Hun spør hva jeg skal ha for den..., Jeg aaaner ikke, hva pleier man å ta for sånt? Føler meg liksom ikke sååå god at jeg kan ta penger for det, men likevel, brukte jo tid på den, og kjenner jo ikke personen som skal ha den personlig. Men liksom når jeg ser deres tegninger her føler jeg meg som amatør i forhold. Forrige uke døde den andre hunden til hun som eier dunkeren. Det var familiens hund da, ble nesten 13 år gammel. Så jeg bestemte meg for å tegne den og, en pointer. Denne gangen tegnet jeg først en skisse med blyant før jeg begynte med penn, noe som var en god idé, da denne ble mye bedre med tanke på proporsjoner. Ikke for spiss snute her Ble veldig fornøyd med denne, gleder meg til å høre hva hun syns om den. Så da får hun bursdags-trøstegave i ett, en av denne og dunkeren. Det er vel de hundene jeg har tegnet til nå. Syns det er skikkelig gøy. Prøvde meg på noe annet her om dagen, en kjempegod kompis hadde bursdag igår, så jeg tegnet en presang til han som jeg rammet inn. Er ikke superfornøyd med denne, men den ble helt ok... Vanskelig med skygge og sånn. Og bildet jeg tegnet etter var litt vanskelig. Fant et bilde på nettet. Han ble glad da Jeg er litt ny i realistisk tegning, er ikke så lenge siden jeg oppdaget at jeg faktisk kan litt. Men jeg er fornøyd med det jeg har laget i forhold til at jeg har gjort det så lite. Så dette vil jeg definitivt fortsette med, er jo bare sånn man blir flinkere Vil gjerne bli så flinke som dere her inne altså.

Med knallrød leppestift kommer du uansett langt^^ Og flytende eyeliner! Tror klærne høres ok ut, ikke at jeg er noen ekspert på 50talls, men jeg liker den stilen ganske godt selv. Litt pent og pyntelig hår. Altså ikke masse uregjerlig småhår som stikker ut, ikke noe brusete, om du kan klare det, kanskje ved hjelp av ltit spray^^

Ok håper jeg ikke er for sen, men her er min tegning =) Kanskje ikke så vanskelig å se Såå flinke folk er! Håper det ikke bare er digitalt som er lov...?

Sååååå lekre Hehe Luis Royo sine tegninger er lekre ;D Jeg har en liten bok med flere tegninger. Snakk om perfekte proporsjoner! Jeg har også en Luis Royo kopi-tegning , men ikke på langt nær så bra som dine

Hei på deg Hehe nei jeg ser jo liksom ikke for meg at jeg vil ha spesielt MER tid etter studiene, når jeg er i fast jobb. Men det er jo liksom det at da er livet mer stabilt, man har jobb, man har penger... Det er mest dette med pass jeg mest bekymret for, OM det skulle dukke opp en supermulighet. Men hva er sjansen for det egentlig. Vi får se. Jeg følte liksom at med bacheloren i boks er hvertfall det viktigste overstått. Jeg VIL ha hund nå Jeg har jo ønsket det i ganske mange år, og føle rjeg har mulighet og tid nå, hvorfor vente liksom.

Hehehe selvfølgelig, jeg kom ikke på det Skal det bare være én hund på tegningen da? Går det isåfall ann med flere karikaturer av samme hunden? ;D Uansett, dette blir moro =)

Men jeg er litt ny på sonen, ikke sånn gammel traver her som dere andre Så jeg kjenner ikke til folks hunder, er jo kjekt om dere har bilde og navn på profilen da så jeg kan se meg ut en jeg kan tegne ;D

GØY! Jeg er med Synes det var et kjekt forslag. Sååå, da leverer man tegningen sin på mandag da? Nå førstkommende? Jeg likte og ideen om at man tolker temaet på sin egen måte =) At man ettersom hva man vil kan tegne på frihånd, eller se etter noe, bare man har gjort det selv =)

Tusen takk Hmm nei vil ikke si jeg tegner mye. Ikke nå for tiden hvertfall, føler aldri jeg har tid. De to øverste tegnet jeg i juleferien, og har ikke tegnet noe siden. Før det var det leenge siden jeg tegnet noe skikkelig. Går mest i skriblerier i margen på skrivebøkene mine og sånt i løpet av forelesninger Jeg klarer bare å begynne på en skikkelig tegning dersom jeg er fullstendig avslappet, og ikke har noe hengende over meg. Nå har jeg altfor masse skolearbeid til at jeg greier å sette meg ned for å tegne noe Det er dumt, siden jeg har mange ideer til hva jeg skal tegne, og jeg tror at jeg kan bli enda flinkere om jeg først bare gidder å tegne mer. Jeg henger alltid litt etter på skolen... Håper jo jeg kan ta igjen en del lesning så jeg har ltit tid til overs Menmen, jeg får nå se. Før jeg begynner på noe nytt SKAL jeg gjøre ferdig hauken, for jeg tror det kan bli ganske bra.

Fy søren så sinnsykt mange gode tegninger! Jeg har bare fått bladd meg gjennom de første 13 sidene her, er noe klikk med nettet eller siden, for jeg får ikke opp de neste sidene... Men herregud, så ufattelig flinke dere er! Jeg har aldri tegnet noe digitalt før, utenom litt amatørsysling i paint som ikke blir bra. Jeg har aldri sett eller prøvd et tegnebrett - hvordan fungerer det egentlig? Er det slik at dere tegner på det med en sånn slags digital pinne som blyant liksom? Og har programmer på? Jeg har som sagt ikke peiling, men får litt lyst til å prøve meg på noe digitalt og en gang! For det var jo vanvittig stilig. Tror jeg må skrive opp tegnebrett på ønskelisten altså! Ellers har nå jeg bare tegner vanlig gammeldags med blyant og papir ;D Her er en okapi, sjiraffens nærmeste nålevende slektning, som slikker seg rundt munnen: Og her er det siste jeg holder på med, som jeg er mest stolt av. Men jeg klarer aldri å gjøre den ferdig, resten var så kjedelig... Det er i det siste jeg har begynt å prøve meg på realistisk tegning etter bilder. Før har det mest gått i frihåndstegning, og de ser mye mer tegneserieaktige ut :

Det er kjempeartig Jeg heter Carina B. Tror jeg hvertfall

Hm. Jaja. Jeg må lære meg litt mer om dette forsikringsgreiene. Jeg reeeeegner bittelitt med at jeg hadde fått hjelp hjemmefra om det virkelig var noe alvorlig... Tror ikke de hadde latt hunden min dø av prinsipp fordi jeg skal klare meg selv... Håper jeg da

Btw; Dersom jeg og noen venninner finner hus med ordentlig fryser skal jeg kanskje begynne med V&H Hehe Men hva er det man forsikrer for da? Skal ikke forsikringen dekke sånt? Eller? Hva dekker forsikringen? Jeg har jo planer om å ha en sparekonto hvor jeg overfører alt hva nå enn jeg måtte ha til overs, sånn just in case.

Hva var det som hadde skjedd da? Jeg tenker at om man er flink og ser seg ut linjer hvor helse er tatt på alvor, minsker jo hvertfall sjansen for noe betydelig... Ellers må man passe godt på bikkja så den ikke skader seg... Ellers så har man jo komplikasjoner som kan dukke opp fra "ingen steds", og det må man jo ta da. Men er det ikke det man har forsikring til da? Hva dekker egentlig forsikringen? Jeg kan ikke det der greiene der Med Dixie har vi kun vært hos veterinær for vaksiner en gang i året, tannstein to ganger og nå nylig pga et bittsår, hvor undersøkelsen kom opp i 600kr.

Draw Something

Jeg bor med henne nå =) Men har ikke gjort det det andre halvannet året jeg har studert, pga mangel på boplass med hund, pluss at i høst da jeg bodde et sted jeg kunne ha henne, gikk det ikke da jeg hadde så mye obligatoriske øvelser på skolen til at jeg ikke hadde mulighet til å ta tak i separasjonsangsten. Jeg har hatt henne hos meg siden juleferien nå, og skal ha henne ut dette semesteret. Og sannsynligvis resten av studietiden min og, med mindre søsteren min vil ha henne og. Nå er jeg hjemme med henne ca hele tiden, og hun er hos venninner av meg når jeg MÅ/kan(de gangene de gidder å passe) gå på skolen. Så jeg jobber med alene-problemene nå. Jeg mente at jeg trodde jeg hadde råd til det i tillegg til veterinær =) Veterinær går vi jo bare til en gang i året med mindre det er noe annet alvorlig, og jeg skulle nok ha klart å spare opp penger hvert år til det. Hunden vi har nå er ikke forsikret, men jeg vil forsikre min neste. Jeg har en sparekonto nå, hvor jeg fører over alt jeg måtte ha til overs hver mnd om jeg har det. Jeg er veldig sosial, elsker å ha folk rundt meg, men da er det ikke FEST som er det viktigste. Jeg har ikke mange venner som ikke liker hund, de fleste synes det er koselig når jeg tar henne med meg på filmkvelder. Vel mamma og pappa er sånn passe glade i hunder. Ikke kjempe, men de liker nå hun jeg har nå, når hun ikke gjør noe galt. Mamma har sagt at det er greit jeg bor hjemme når jeg får valpen, og at det vil bli koselig, men at jeg må tenke meg sånn om. Så jeg tror ikke det skal bli noe problem å ha med meg begge hundene når jeg er hjemme. Og innerst inne tror jeg at de ville passet også, om de har mulighet. Jeg ahr jo også en søster som sikkert vil passe og. Så jeg har da et lite nettverk, har hundevenner også. Men det er mest i Stavanger da, og jeg har jo planer om å flytte til Østlandet, men jeg regner med jeg blir kjent med noen der og? Håper nå jeg blir det hvertfall, hehe =) Jeg tror hvertfall mamma har skjønt at jeg er ordentlig interessert i hund, min interesse har overlevd tenårene, jeg har ikke blitt lei eller lat slik min søster litt mer har blitt.

Takk for gode og informative svar Som sagt har jeg enda et år til å tenke på Så vi får se hva det blir til.

Ja hehe. Men jeg lurer på hvor disse tilbudene skulle komme fra isåfall. Men kanskje jeg er litt klokere etter utvekslingen til høsten, om jeg kommer inn, skal jeg til Australia. Men jeg trodde ikke det var vanlig å reise på utveksling 2 ganger, og så trodde jeg ikke det gikk an en gang. Så jeg trodde at jeg ville være ferdig med den biten dersom jeg dro på utveksling nå til høsten. Og det med hval, jeg håpet jo på å jobbe med det etter studiene en gang Jobbe med spekkhoggersafari eller noe noen sesonger. Og dersom det er på et sted med dagsturer bør det ikke være noe problem med hund. Jeg har vurdert å flytte til utlandet etter studiene noen år også, og da tenkt å ta med hunden, hvis jeg får jobb innen noe hvalgreier ;D Å være en av mange turister som melder seg på turer for å se hva er ikke tilfredsstillende nok for meg ;D Hm utveksling i en mnd høres jo ganske overkommelig ut da =) Tror nok jeg skulle ha funnet noen til å passe da, er jo verre med 4-5 mnd. Men hallo, som biolog kan vel slike tilbud dukke opp like mye etter studiene, som i studietiden? Skal jeg liksom aldri skaffe meg hund da? Jeg vet jo at hund er noe jeg vil drive med, og at jeg vil ha en jobb hvor det er mulig, altså med vanlige arbeidsdager. Jeg må nok snakke litt mer med mine foreldre og søsteren min. Som 22 år gammel student skal jeg jo ha kontroll på dette selv, men det kan jo være greit å ha litt støtte dersom jeg skal på feltkurs ja. Det hadde jeg glemt litt ut, det er jo ofte feltkurs i biologifag. Men fremdeles tror jeg at jeg har en del bekjente og venner med hund som også muligens kan stille opp. Jaja det er godt jeg har et år til å tenke på

Hun er ikke sånn kjempeutrygg =) Det vi har slitt med har vært separasjonsangst og usikkerhet mot andre hunder. Ellers går det meste fint, hun elsker folk og er lett å ha med seg rundt omkring. Usikkerheten mot andre hunder er så som så. Hun går greit sammen med de fleste hunder på hennes str, men er mer usikker på store hunder. Men akkurat det føles ikke ut som et problem nå, da vi ikke omgås folk med store hunder, jeg kjenner tilfeldigvis ingen med stor hund faktisk. Men på tur går det greit å gå med store, så lenge en holder seg i bevegelse Så det største problemet er jo separasjonsangsten, og den jobber vi som sagt med nå Og det går riktig så bra syns jeg. Jeg har laget en tråd om det og her inne. Vi er oppe i 9 minutt alene uten stress nå Høres kanskje ikke så mye ut, men det er et stort steg for oss. Akkurat med hva som motiverer henne, det har det vi har slitt med i alle år som gjorde at jeg ga opp organisert hundetrening og konkurransedrømmer. Hun egner seg rett og slett ikke;) Men, jeg har jo planer om å gi det en sjanse til, kanskje vi får startet opp igjen skikkelig til neste år med litt trening. Akkurat nå har jeg ingen å trene med, og alle klubbene er for langt unna, håpløst uten bil synes jeg. Men ellers, jeg har prøvd det meste av godbiter og leking. Akkurat den biten er ikke noe vi nettopp har begynt å fundere på for å si det sånn =) Driver så smått med litt hjernetrim hver dag, når hun viser interesse for å bli med Ja dette punktet er jo også viktig. Jeg TROR det skal gå bra. Jeg har planer om å jobbe i sommer, og sette det meste inn på en sparekonto, og også skaffe meg jobb(helst fortsette på samme jobben) med en gang jeg kommer tilbake fra utveksling, som da vil si at jeg kan jobbe hele desember. Altså at jeg sørger for å ha en sparekonto med penger til veterinær osv. Hvor jeg helst vil sørge for at jeg alltid har litt i reserve. Forsikring har jeg ikke mye peiling på, men er det ikke rundt 1-2000 i året? Det TROR jeg skal gå greit. Ellers håper jeg jo på å kunne ha en deltidsjobb ved siden av. Som sagt leser jeg greit hjemme, så jeg har ikke noe imot å bli hjemme med hunden dersom jeg skal på jobb samme dag, med mindre det ikke er obligatoriske øvelser. men det må jeg se an. Men jeg kjøper hvertfall ikke hund uten å ha en god del penger på sparekontoen utenom kjøpesummen. Hvordan løser dere andre dette med hund og økonomi? Som sagt, jeg tester ut studenttilværelsen med hund dette semesteret. Foreløpig går det veldig greit! Dere andre som har samboer er så heldige Alt virker så mye lettere da!

En annen ting er at, da hunden vi har nå er noe vi kan kalle en problemhund - så har de kanskje fått litt vel avsmak. Men jeg ser for meg at min neste skal ejg bruke mye tid på når det gjelder oppdragelse, at det blir en så kjekk hund at de kanskje vil like den? Jeg hører jo om flere som har foreldre som har vært tvilsomme, men likevel ble glad i hunden da den kom. Jeg skjønner at de er slitne etter hunden vi har nå, det har vært MYE problemer og fortvilelse - men jeg er bestemt på at noe slikt skal ikke skje igjen, da jeg har mye mer kunnskap nå enn da vi fikk henne, til at jeg sannsynligvis vil unngå de problemene vi har slitt med. Red; SØREN, beklager dobbelpost IGJEN, jeg glemmer det hele tida...

hehe! Godt jeg ikke er den eneste med velmenende, men skeptiske foreldre Det er jo selvsagt fordi de vil mitt beste. Men hund er jo en hobby for meg, så det er jo noe jeg liker å bruke tid på. Jeg føler at når man har venner med hund, er alt mye lettere. Tur blir ikke et ork, for det er alltid koselig når man har noen å gå med. Jeg selv er best til å studere på egenhånd, så jeg er ikke sååå ofte på forlesninger med mindre det er noe obligatorisk opplegg Så jeg tar gjerne en dag fri og leser hjemme med hunden, så kan jeg eventuelt finne på noe med venner om kvelden. I helger har jeg jo den oppfatning av at så lenge hunden har fått en god tur på dagen og ikke vært noe alene, så kan man fint ta seg en tur ut mens hunden er hjemme. Ellers så er jeg hvertfall nå for tiden, ganske sjelden ute på byen. En gang iblant funker helt fint for meg. Er ganske glad i å slappe av hjemme jeg ;D Eller invitere andre hundevenner på besøk! Ja det er jo det jeg tenker på. Vi får se hav jeg tenker om et år når jeg kommer hjem fra Australia, om jeg er sulten på mer utenlandsopphold. Jeg har jo enda god tid til å tenke. Jeg er klar over hvor lenge de lever Ugh, jeg tviler på om jeg blir gravid med det første, til det har jeg aaaaltfor mange planer i livet Har ikke tid til unger! MEN, jeg kommer likevel til å sosialisere hunden så godt jeg kan på barn, man vet jo aldri når genene tar over og gjør at jeg vil ha unger... Men man kan jo ha hund selvom man har unge og. Jeg tror jeg skal prøve å unngå å involvere meg i mannfolk som er allergiske. Det er en annen sak dersom jeg finner den rette og han etterhvert blir allergisk, men det får jeg ta da. Da er det enten fyren eller bikkja som må gå. Men man kan jo ikke tenke slik. TENK om jeg finner en fyr som er allergisk? Jeg tviler, da jeg sikkert mister interessen for en fyr om han er allergisk. Og omplassering dersom ingenting funker er jo ingen skam, dersom det vil være det eneste rette, men det er jo selvsagt ikke noe jeg skal satse på. Men jeg gidder ikke å planlegge livet mitt ut i fra om jeg KANSKJE finner en fyr som er allergisk. Og det med jobb, jeg satser sannsynligvis på en lektorjobb, og de har vanlige arbeidsdager Jeg bekymrer meg ikke om tiden etter studiene, hvor jeg vil være i fast jobb. Da vil jeg ha råd til å betale folk for å passe, eller til nøds sette hunden på kennel om det vil være feks noen viktige kurs eller noe jeg må på. Jeg er mest bekymret over studietiden jeg. Selvom jeg egentlig ikke er så bekymret, men bare litt nervøs da mamma og de begynte å tvile sånn. Men de har jo vært slik hele tiden og da, også før vi fikk hunden vi har nå. De ville ikke ha hund. Men det ble det likevel, og 8 år senere har jeg enda ikke mistet interessen. Ja det var det jeg også tenkte, at nå når jeg er så fleksibel passer det så bra... Kjekt at det har gått så greit for deg Skal lese tråden din etterpå! Jeg har trent i hundeklubb med hun jeg har nå, bare det gikk ikke så bra, hun er så vanskelig å trene og motivasjonen min gikk til bunns - men jeg savner å være i et hundemiljø i en klubb, for det er jo så koselig, og ja, sosialt! Så det er noe jeg ser frem til. Om jeg ikke har råd til å trene i klubb, er det jo mulig å trene hund med venner også. Jeg føler mamma og de ikke har innsett at jeg er ikke en gjennomsnittlig hundeeier som har lyst på hund for kos - jeg er en av de, som dere, sitter på hundeforum, og vil ut og trene hund, og være en del av et hundemiljø, og konkurrere! At hund er en hobby, ikke bare et kjæledyr som trenger mat og tur. At jeg LIKER å drive med hund og være med hundefolk. Nå har jeg vært student i et og et halvt år uten hund, pga at jeg ikke har funnet boplass, og hatt alene-problemer da jeg endelig fant et sted. Men nå har jeg hunden min her med meg, som student, og jeg synes det går helt greit jeg. Jeg liker å være hjemme og slappe av jeg hehe =) Så ejg skal hvertfall ha henne her fast ut dette semesteret, og se hvordan det går, teste ut studenttilværelsen med hund skikkelig. Driver og jobber med sep.angst, og det går ganske greit selvomd et går seint, så jeg er mye hjemme. Og har henne med meg når jeg skal til venner, med mindre hun jeg bor med vil passe henne

Heisann! Jeg har nå vært ganske sikker på at jeg vil skaffe meg hund mens jeg er student. Jeg har tenkt på dette ganske lenge nå, hvertfall et år, og brukt mye tid på å finne ut rase, og har også muligens funnet en oppdretter jeg er interessert i valp fra, og fått ja til å å kjøpe valp fra dem. Jeg føler liksom at jeg har veldig mye tid som student - denne muligheten til å disponere tiden sin så fritt. Og pluss at det ER jo noe med det å være student med hund, en opplevelse? Og så det at jeg ikke har LYST til å vente 3 år til. Jeg har tenkt mye frem og tilbake. Først ville ejg ha hund allerede til høsten, men dilemmaet var da at da kunne jeg ikke reise på utveksling. Men jeg har nå søkt utveksling til høsten, slik at planen da er at jeg kan kjøpe valp våren 2013 - jeg får altså gjort begge deler! Utveksling først, så hund, det ser jo ut som en genial plan! Og så er neste år mitt 3.år på studiene, jeg vil altså være ferdig med bacheloren sommeren 2013. Så har jeg planer om å søke master i Oslo eller i Ås, og her har jeg til nøds boplass hos slektninger dersom det skulle bli et problem med å finne boplass med hund. Så den biten er grei... Jeg føler liksom at jeg har en ganske god plan, som jeg så fornøyd fortalte foreldrene mine. De stilte seg meget skeptiske. Noe som irriterer meg, da de har ganske stor innvirkning på meg - jeg er ganske familiejente, så mamma og pappa har alltid vært mine "guider" i livet, jeg har altså alltid hatt en god kontakt med dem, aldri noen krangler eller noen som helst problemer, ikke en gang i tenårene. De har alltid vært mine støttespillere, og de er verdens beste foreldre. Så med en gang de begynner å komme med masse tvilende kommentarer, blir jeg plutselig så nervøs! Kommer jeg til å klare det? Kommer jeg til å gå glipp av mye? Så får jeg inntrykk av at dersom jeg velger å skaffe hund, vil de ikke være spesielt behjelpelige med pass feks - jeg føler jeg kommer til å få sånn "der ser du, hva sa jeg"-holdninger fra dem, OM det skulle dukke opp problemer. Såklart vil problemer dukke opp, det er jo sjelden alt går på skinner - men jeg føler jeg har kunnskap nok til at det skal gå rimelig greit med tanke på oppdragelse av hunden og slikt. Argumentet mamma bruker mest er det med at jeg blir så BUNDET. Ja jeg blir jo det, men jeg føler ikke det betyr fastlenket. Jeg har flere venner som også har hund, så slikt sett vil jeg jo ikke bli asosial. Når man har hund som hobby finner man seg jo venner innen hundekretser. Og jeg har avtale med hevrtfall ei venninne, om at vi kan passe hundene til hverandre dersom en av oss vil reise bort. Så har jeg også en søster som sikkert vil passe hund, og jeg hadde jo TRODD at mamma og pappa ville kunne passe - Sånn 2 uker i året liksom av livet dems, det hadde vel ikke vært noe stort problem? Men nå tror jeg at jeg vil være redd for å spørre dem, bare pga de har den holdningen. At de vil gjøre seg vanskelige for å vise at de har rett? Hunden vi har nå er familiehunden, som vi fikk da jeg var 13, og mamma og pappa har alltid stått for det økonomiske med den, og at hun har vært hjemme det første året jeg studerte, og når jeg skal på utveksling til høsten, har vært en selvfølge for dem da de vil jeg skal gjøre det som er viktigst. At jeg skulle få begynne å studere, og det at jeg skal få oppleve utveksling. De er så begeistret over at jeg skal på utveksling, at de selvsagt skal ha Dixie da. Jeg følte at når jeg har vært på utveksling til høsten, har jeg fått opplevd det - men så begynner mamma å snakke om, hva hvis jeg vil på utveksling i masteren også? Jeg trodde ikke det var et alternativ en gang jeg. Men ja, tenk hvis jeg vil det? Men jeg trodde egentlig at jeg ville være mett på å bo utenlands etter høsten. Men hvem vet. Men man må jo prioritere uansett. Jeg vet jo at det ikke er en selvfølge å bare dra når jeg får meg en hund som er helt min, som jeg vil ha 100% ansvar for. Men det KAN jo hende noen kan passe henne, jeg hører jo om flere bekjente som har gjort det, reist vekk i flere mnd mens noen andre de stolte på hadde hunden. Så muligheten er jo ikke HELT utelukket, men jeg kan likevel ikke satse på det. Men likevel! Er ikke et halvt år i utlandet nok? jeg så for meg at de to siste årene i studiene skulle bli rolige, og at jeg skal ha hund. Jeg har veldig lyst til å søke Ås, da det virker som en uforglemmelig opplevelse å være student der med hund(har fått intrykk av at det er godt tilrettelagt, og godt miljø). Så kommer mamma med ting som "tenk om du får tilbud om å jobbe med hval i noen mnd, hva gjør du da". (Jeg studerer biologi). Ja søren, hva gjør jeg da. Jeg er over middels interessert i alt som har med hval å gjøre, jeg virkelig ELSKER hval og delfiner(tanken på å se spekkhoggere får det til å krible enormt i magen), det er de mest facinerende vesenene jeg vet om, og såklart hadde jeg blitt utrolig skuffet dersom jeg ikke fikk muligheten til det. Men samtidig kommer en liten stemme og sier at mamma og de VET hvor mye jeg brenner for det, at de sikkert hadde passet hunden likevel om det skulle dukke opp noe slikt? Men igjen, ikke noe jeg kan satse på. MEN hallo, det må da gå an at jeg tar med meg hunden og da! Hvertfall hvis det er i Norge. Og hva er uansett sannsynligheten for at noe slikt tilbud skulle dukke opp. Uff dette ble himla langt. Men jeg blir bare smålig irritert. Kan de ikke bare støtte meg i dette. Det er ikke slik at jeg kommer til å drite i bikkja og reise ifra den, og ta det som en selvfølge at hvem som helst vil passe den. Men jeg følte liksom at jeg var så klar nå. Jeg har drømt om å kjøpe en til hund i ganske mange år. Og endelig har jeg muligheten, så skal jeg vente ENDA lenger? Mamma sier at jeg burde vente. Ja jeg KAN jo det, men åååh jeg vil ha hund NÅ. Dette gjør at jeg vil kvie meg for å spørre dem om hjelp. Jeg skal jo klare det selv, men det hadde vært litt betryggende om de var villige til å hjelpe OM det skulle være noe. Hvordan har dere det? Har dere et liv utenom hund? Reiser dere noe sted, har dere noen som passer hunden da? For dere som også er studenter/unge, hvordan tenker foreldrene deres om dette? Hjelper de til noen ganger med feks pass? Hilsen Carina =)