Orca

Jeg vil og se Jeg vil ha dalmatiner en gang

Hm ok =) Men jeg har likevel ikke sånn termometer-pinne. Men jeg tror det går bra med henne...

Neida, hun er ikke spesielt rastløst den her damen, hun er generelt veldig rolig av seg så det går nok bra Det er mest bare turen til busstoppet jeg er bekymrer for, for det er et stykke, og jeg MÅ gå ned der imorgen. Foreløpig syns jeg ikke foten kjentes noe varmere ut enn vanlig. Jeg er usikker på om dette hadde grodd fort nok dersom det ikke hadde blitt limt, for såret hadde form som en runding på ca 1 cm diameter, altså åpent inn til kjøttet. Blødde ikke veldig mye, men tror det hadde vært vanskelig for huden å gro uten lim, limen holder såret igjen. Får hhåpe jeg ikke var for sen med antibiotikaen da... Eh hvor sjekker jeg temperaturen da? Sikker dumt spm, men gjør man det i munnen da? Jeg har ikke sånn målepinne. Foreløpig væsker ikke såret, det ser helt greit ut nå. Jeg er litt redd for å ta på det, i tilfelle det skulle gå opp igjen. Dyrlegen sa ikke at jeg skulle rense, men bør jeg likevel?

Hmm var jeg kanskje for sen med antibiotikaen? Var hos veterinæren i forrigår, men fikk ikke hentet resepten før igår, så hun fikk tablett igår i sånn 19-tiden. Hun drakk ihvertfall mye vann isted. Hun har ikke spist noe tørrfor, men det hender at hun ikke er så hypp på det til vanlig og. Men hun ligger nå og spiser på kong med leverpostei, og gnagde på en oksestrupe isted. Jeg kan ikke la henne være hjemme når jeg skal til byen imorgen, for grunnen til at jeg skal til byen da er jo fordi vi skal reise hjem til Stavanger i helgen(studerer i Bergen). Og jeg må jo ha henne med. Tja ikke vet jeg. Jeg føler meg ikke sånn SYKT bekymret, er bare litt hjerteskjærende å se henne så nedfor. Men jeg selv tror jo det vil gå over, det er ikke store såret... veterinæren sa jeg måtte regne med at det ville komme litt puss fra det etterhvert da det er et bittsår, men ellers TROR jeg hvertfall at hun bare trenger tid og ro... Hun ligger nå i sengen sin og spiser på kong.

Jeg regner med de sjekket det. Hun ble tatt med inn på et rom, så jeg så ikke hva som skjedde. Det var fordi det var så vanskelig holde henne i ro da de skulle barbere, sa dyrlegen at mange var lettere å ha med å gjøre når ikke eier var der til å støtte seg på, så de tok henne med på rommet ved siden av mens jeg ventet. Så da fikk de barbert. Akkuat hvordan de gjorde det, vet jeg ikke, men jeg regnet jo litt med at de kunne sakene sine? Eller er jeg naiv? Ja, jeg fikk med resept på antibiotika, som jeg fikk hentet i byen igår, så hun har fått en tablett igår kveld, og en idag, så skal hun ha en til senere ikveld. Dette i 5 dager. Jeg skal gå og sjekke om det er varmt.Jeg trodde nå hvertfall at det kanskje bare var blitt litt hovent så det gjør vondt, og at hun er litt støl. Jeg har ikke peilin jeg, har aldri vært borti noen alvorlige skader før på henne. Nei noen lang tur tror jeg nok at jeg kan glemme. Men jeg er mest nervøs over turen til byen imorgen tidlig. Båten går halv 8 om morgenen, og jeg pleier å beregne ca en time fra jeg går hjemmefra til jeg skal være på det jeg skal i byen. Så jeg håper jo at vi kommer oss avgårde, ned til bussen. Tror jeg skal sette av ekstra tid hvertfall. Ikke såret? Hva skal det ellers være? Det må jo være såret? Hun klarer å legge vekt på det nå, men man ser at hun halter likevel, men det er ikke sånn at hun hinker.

Heisann! Hunden min var for to dager siden i slåsskamp med en annen hund. Det endte med at min fikk et sår øverst på venstre frambein, et hull i huden, jeg kunne se kjøttet innenfor, såret var vel på ca 1 cm i diameter. Et åpent hull. Vi var hos veterinæren, og fikk barbert vekk litt hår, og de limte igjen såret. Hun viste ingen tegn til smerte da, så dyrlegen mente vi ikke trengte noe smertestillende, og jeg så meg enig i det da. Men igår kveld begynte hun å halte, la ikke vekt på foten og hadde tydelig vondt, hun så helt deprimert ut. Idag er hun likedan. Tok henne med ut for en liten tur, men jeg snudde, for det så slett ikke ut som hun trivdes, hun gikk i snelgefart, og så rett og slett utrolig nedfor ut. Hun stoppet også flere ganger, nesten som for å si "må vi enda lenger?" Så jeg tok henne med inn igjen... Idag hadde jeg egentlig planlagt å dra til byen til en venninne med henne, men jeg lurer nesten på om jeg må avlyse det. Det er et godt stykke inn til byen... 10-15 minutter ned til bussen(bakke), og kvarters gange fra busstoppet i byen til venninnen min. I den farten hun gikk nå, vil det ta en evighet... Lurer på om jeg bare bør la være og la henne få helt ro idag? Jeg har aldri sett henne så nedfor før, hun ser rett og slett utrolig ynkelig ut. Og imorgen tidlig må vi inn til byen, vi skal ta båten til Stavanger... lurer på om jeg bør spare kreftene til turen til byen da... Og hvertfall ikke risikere at det blir verre idag, vil jo helst rekke båten imorgen, og jeg klarer ikke bære henne hele veien om det skulle bli så ille. Hun er 8 år om det har noe å si. Hun er til vanlig sprek og i god form, men idag ser det ut som hun skulle vært 15 år og hatt gikt og hele pakken, hun ser ikke frisk ut hvertfall. Uff jeg syns så synd på henne! Får lyst å dulle med henne og behandle henne som den lille pasienten min, men jeg skal nok bare la henne få ro Dette er vel egentlig ikke et spørsmål, tror nesten jeg har bestemt meg, men greit å høre bekreftelse eller tanker... Om jeg tror jeg vil dra, vil jeg ringe veterinæren og høre hva de mener...

Hehe det trodde jeg også det skulle være:) Men fotografier hadde jo ikke gått an av alt Og ikke alt ved siden av hverandre slik =) Syntes det var søte tegninger jeg

Ser det er flere enn meg som hadde en sjefete og litt småslem venninne! Min bestevenninne bestemte alt over meg, og jeg gjorde alt hun sa. Hvis ikke kløyp hun meg eller ville ikke være med meg.

Syns du? Hehe Jeg syns det var sååå stilig å kunne fyke gjennom universet helt ned itl minste målenhet som finns, og bare se alt fly forbi liksom Glemte å si at hvis man trykker på hver ting kommer det opp en liten faktarute

En annen ting! Jeg og to venninner hadde det kjempegøy en gang vi var små. Vi fadde funnet en smokk ute, som vi fant ut at vi skulle kaste på forbipasserende biler. Vi hadde det kjempegøy med det, bilene fikk kanksje riper og alt. Helt til den ene bilen stoppet, og en rasende dame marsjerte ut. og siden det var jeg som hadde kastet smokken(de andre to turde ikke, jeg måtte gjøre det), kom hun bort til meg og SKJELTE meg ut! Skikkelig! Og det fortjente jeg jo, snakk om drittungefakter Litt skuffet over at venninnene mine bare sto et stykke bortenfor og fniste, mens jeg var vettskremt. Ellers, regner ikke med jeg er den eneste som har hatt "ring på spring"? Ellers så ble bestevenninnen min, den mest populære i klassen, "stjålet" fra meg, av ei ny jente som begynte i klassen. På barneskolen. Dette gikk hardt inn på meg, og jeg hatet den nye jenta - så jeg plagde henne så mye jeg kunne Men hun var også veldig populær, så det gikk ikke inn på henne annet enn at hun ble irritert og syntes jeg var enda teitere. Beklager dobbelpost, kan man slette innlegg? Red; Glemte enda en ting! Da vi var små var jeg og ei venninne var på hytta med familien hennes. Vi var ute og lekte på bergene som var der ved sjøen, og vi fant et fugleegg. Vi bestemte oss for å redde det, fordi vi mente at det var forlatt. Dette er ganske ekkelt - vi ville redde fugleungen inni ved å knuse egget, fordi vi mente av en eller annen grunn at det var klart til å klekkes! Herregud! Vi hadde tenkt å ta vare på fugleungen. Så vi knuste skallet, og inni var det ikke noen ferdigutvikelt kylling. Den var nesten ferdig utviklet, men hadde ikke fjær eller noe(tror det var en måkeunge, husker ikke om de har fjær eller ikke når de klekkes? Den var hvertfall rosa og hårløs, og øynene var ikke åpnet, lokkene var limt igjen slik som på nyfødte mus), og var nok ikke klar til å klekkes. Men den levde, den rørte på seg... Og vi satt der og pustet på den for å holde den varm. Husker ikke hva planen vår egentlig var, hva vi ville gjøre med den, men vi pustet nå varm luft på den for å holde den i live, men den døde jo etterhvert... Det sa vi ikke til noen andre. Vi var veldig små... Uff barn er sååå fæle! Ellers, en litt komisk ting; en annen gang hadde hun fått i gave små sjokolade som lignet på fugleegg. Vi lagde et lite rede av strå og gress, og plasserte det og eggene på støtfangerne til bilene på parkeringsplasser Så det så ut som om en fugl hadde bygget rede og lagd egg i løpet av tiden bieln hadde stått der Vi lo oss skakk... Herregud Red igjen; Haha kommer på så masse rare ting fra barndommen av å lese her inne! Jeg og venninnene mine da vi var små, eeelsket å irritere bilister som kjørte til og fra nabolaget, ved å sette masse gjenstander midt på veien. Søppeldunker, sykler, alt vi kunne finne, slik at hver bilist måtte stoppe bilen for å gå ut og flytte rotet slik at de kunne kjøre, mens vi sto gjemt like ved og lo oss ihjel

Åååh, fin tråd! Godt andre også har litt mørke hemmeligheter! Jeg kan ikke huske å ha gjort noe veldig alvorlig galt. Men på barne-og ungdomsskolen var vi en jentegjeng. Jeg var nederst på "rangstigen", altså hun teite og stygge hestejenta som alle guttene ertet. Men det var ei til i gjengen som også var litt i samme situasjon, uten at jeg helt tenkte over, og det ble verre for henne da vi begynte på ungdomsskolen, hun hadde en del uren hud, og ble ertet av de eldre guttene på skolen. Og "sjefen" i venninnegjengen syntes det var gøy å erte henne ved å overtale alle i gjengne unntatt henne til å plutselig løpe fra henne i friminuttet... Og jeg ble med. Det angrer jeg sterkt på idag, så grusomt det må ha vært for henne å stå der alene i skolegården mens de andre stakk av... Tror jeg selv ble med fordi jeg følte en eller annen glede i å være en del av gjengen, og ikke den "laveste" på rangstigen, jeg ble liksom glad for at jeg ble invitert med av hun populære i gjengen... Men når jeg ser tilbake på det er det helt ******, jeg og henne skulle støttet hverandre, og gitt F i resten av gjengen! Men jeg var nok for pinglete til det... Jeg trodde jeg selv var så sterk og selvstendig, men nei jeg var svak og ville være en del av gjengen... Makan til oppførsel! Ungdommer er så sykt slemme! Jeg har ikke sagt unnskyld den dag idag, vi har en god tone idag, treffer henne ikke så ofte, men når jeg gjør er hun alltid like koselig og kjekk, virkelig en herlig person. Tror jeg skal ta motet til meg og si unnskyld en dag, selvom det er så mange år siden... Dette angrer jeg hvertfall veldig på idag. En annen historie fra barndommen; da jeg var liten syntes jeg og søsteren min det var gøy å fiske krabber. Dere vet, knuse et skjell og binde fast en tråd, slik at krabbene komer og spiser, så kan man trekke dem opp og legge dem i en bøtte. Vel jeg og søsteren min var helt groteske! Vi syntes det var morsomt å rive av dem beina, gjerne putte dem tilbake i sjøen uten bein... Eller hive de levende på bålet! :S Eller holde en liten krabbe, og stikke den mellom klørne til en stor en, så den knuste den lille... Hallooo??? barn er syke! Heldigvis tok pappa oss på fersken i dette, og DA fikk vi høre. Han var kjempeskuffet over oss, at vi kunne være så slemme, han ble rasende. Jeg er glad for det idag - at han ble så sint - at han har lært oss å ha respekt for alle dyr, og at det ikke skal være NOEN glede i å se andre vesener lide. Det tror jeg er veldig veldig viktig at barn får høre. Men som jeg tror mange glemmer. Pappa lærte oss at vi alltid skulle slippe krabbene fri når vi var ferdige. Når jeg skriver om dette, må jeg nevne en hårreisende historie fra da jeg jobbet i barnehage. Vi hadde vært på tur til sjøen, og ungene hadde fanget krabber, og jeg syntes det var kjempekoselig. Så skulle vi gå, og jeg forventet at hun ansatte som var leder, skulle be barna sette fri krabbene. Det gjorde hun ikke. Jeg ble litt satt ut, og spurte barna om de ikke skulle slippe dem ut, for om de ikke gjorde det, ville krabbene dø. Den ene ungen sa "vi vil at de skal dø!" Og jeg spurte lederen om vi ikke skulle slippe dem ut. Hun så litt ille berørt ut, da hun sa hun ikke brydde seg så veldig om krabber, hun drepte jo fluer og smådyr hjemme, og noen få krabber kunne vel ikke skade. Men jeg tror hun ble litt flau, så hun ba alle barna slippe dem fri. Men om hun tok hovedpoenget mitt vet jeg ikke. Det var ikke fordi jeg syntes så fryktelig synd på krabbene, at jeg følte meg emosjonelt knyttet til dem eller noe - men det at det er så viktig å lære barn respekt for liv. Uansett hva slags. For kan et barn skille mellom en flue og en krabbe? En krabbe og en fugl? En fugl og en kanin? En kanin og en hund? Osv. Vi kan ikke sette noen grense som sier at de kan man drepe, men ikke dem - et barn vil ikke forstå og kunne skille det. Så å la et barn få gå videre med holdningen " vi vil at de skal dø", er litt skremmende syns jeg. Dette var litt OT, menmen. Jeg vurderer å skrive et brev til barnehagen om denne episoden, da jeg tror poenget mitt ikke kom fram, slik at jeg heller framsto som litt bløthjertet pga noen usle små krabber. Jeg ble bare så paff der og da at jeg fikk ikke sagt noe. Send PM om du har noen mening om dette, så jeg ikke kupper tråden Ellers kommer jeg ikke på noen store synder egentlig. Utenom at jeg er litt vel glad i å diskutere og ofte plopper ting ut uten at jeg får tenkt først, grr. Dumme meg. Pluss at jeg har småstjelt smågodt i butikkene... Men aldri stjålet noe annet Er livredd for å bli tatt for noe(pluss at jeg ser på det som galt å stjele da )

Nå vet ikke jeg hvordan en datamaskin sitt minne fungerer, men det er nok ikke minne som i hukommelse slik vi har. Det har sikkert noe å gjøre med reaksjoner og elektrisitet i det dataen er bygd opp av, men ikke minne i den forstand at den HUSKER noe. Kan ikke noen dataeksperter komme på banen ? Vann kan ikke huske, men kjemiske reaksjoner kan skje ja, men den kan ikke huske noe av et stoff det ikke er noe igjen av. Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener Snusken. Hva er en myte? At vannet kommer fra den kilden? Eller at det er en spesiell sammensetning av vannet fra kilden? Vann er vann, men inneholder jo varierende grad av oppløste stoffer. Sikkert noe av det som er greia med kildevannet? Ikke vet jeg.

Hmm så rart vet ikke hvordan jeg, prøv å søk etter linken på google? Vet ikke hvorfor den ble så liten jeg, og hvorfor man kom et annet sted om man trykket på bildet... Jeg fikk ikke linken til Hanna til å passe heller Prøve på ny? http://images.4channel.org/f/src/589217_scale_of_universe_enhanced.swf

Må dele denne, dette var bare så syyykt kult Du kan zoome inn og ut fra universets størrelse ned til kvarker og enda mindre ting. http://images.4channel.org/f/src/589217_scale_of_universe_enhanced.swf

Men det blir jo likevel noe annet enn at vann har 'minne'? Minne som i hukommelse liksom. Hørt om han japaneren som turnerer rundt med bilder av ulike vannkrystaller som har blitt utsatt for ulike typer, ord, musikk osv? Vannet responderer visst på alt dette Sier d noe stygt til vannet, eller spiller heavy metal, vil vannkrystallene ikke være vakre når du ser på dem i microskop Ifølge han her fyren. Han var i Norge og pratet om teorien sin og, og selvsagt ble Ari og Märtha sååå facinert. Tenk så utrolig vann er! Ja det er rett at vann har mange spesielle kjemiske egenskaper som andre stoffer ikke har, men... følelser, og hukommelse? Det stiller jeg meg tvilsom til http://www.altnett.no/no/artikler/filosofi_+_livssyn/Masaru+Emoto.9UFRjW4F.ips

jeg stiller meg meeeeeeeget tvilsom Etter hva jeg vet om vann, har om vann nå på studiet, gir ikke dette noen som helst mening

Jeg håper det Jeg er bare så redd for at hun skal gå inn i bjeffemodus igjen, og de huseierne går og gir henne oppmerksomhet for det... For har hun først begynt, stopper hun ikke med det første Og jeg vil ikke drøye tålmodigheten til huseier, var vanskelig nok å finne leilighet med hund... Skal be dem ignorere bjeffing når jeg begynner å gå fra henne for alvor. Håper virkelig at jeg får bukt med dette problemet i løpet av noen uker, så jeg kan begynne å gå på skolen igjen Rimelig lei av å være hjemme hele tida!

Takk for svar Ja det er det lurer sånn på. For meg ser det ikke ut som ekte sep.angst - for det hadde hun da vi nettopp hadde fått henne, som 6 mnd gammel, og da var det hysterisk spising på dørkarmer og skraping og bjeffing og tissing og bæsjing inne. Ingenting av dette nå. Så jeg føler at det kanskje bare er tillært bjeffing, at hun tror det hjelper. For nå virker det hvertfall ikke som angst. Ja jeg har prøvd bur, men jeg tror ikke jeg vil gjenta det - for det var det vi prøvde da vi nettopp hadde fått henne, vi trodde at det var slik det skulle gjøres. Vi var ikke spesielt smarte den gangen, og gikk fra henne i bur. For alt jeg vet kan buret ha forverret sep.angsten, eller at det kanskje er årsaken, hun ble sendt til oss med transportbur med fly helt fra finnmark da vi fikk henne... Så da vi hadde henne i bur som ung, trivdes hun ikke og det var virkelig en tabbe fordi hun gjorde fra seg i buret og var virkelig redd. Men jeg har tenkt litt på å kjøpe et tøybur og ha som liggeplass, uten å ha døren lukket, fordi det virker som om hun liker å ligge i buret til hun jeg bor med sin hund. Fordi det er som en liten hule Men ellers, nei, jeg kan ikke bruke bur og så lukke det. Er godt mulig hun har fått en slags klaustrofobi da hun var liten pga vår hodeløse transport til oss. Det kan jeg gjøre Ellers, oppdatering fra dagens økt: Jeg satte videokamerat i gangen, slik at jeg kunne se hva hun dreiv med når hun gikk fra sengen. Jeg er positivt overrasket! Jeg trodde hun kom til å gå til døren for å skrape eller bjeffe. Men det gjorde hun ikke. hun gikk til døren, sto der en stund og lyttet så det ut som, og etterhvert la hun seg ned Det er veldig stort framskritt! Jeg tok 4-5 repitisjoner, og hun la seg ned hver gang Den ene gangen gikk hun også og forsynte av seg av en skinkepakke jeg hadde glemt på kommoden i gangen også Var bare en skinke oppi, men hehe 4 minutter er vi altså oppe i nå! Satser på at dette går rette veien jeg! Deilig.

Fin tråd! Dette lurer jeg også på. Eller, altså, prøver på det samme, å bli kvitt søtsuget. Jeg har blitt ganske flink til å slutte å KJØPE godteri. men når Jeg valser rundt hjemme og MÅ ha noe å knaske på, og hun jeg bor med sitter med sjokolade eller noe annet godt, er det vanskelig å si nei prøver å holde meg til nøtter, gulrot, Skyr(nei sant de stilner ikke suget etter noe SØTT og godt!), frukt... Har også lurt litt på disse diett-produktene... Kjøpte en periode en eller annen sånn bar, for jeg tenkte at det er vel bedre enn vanlig sjokolade. Men så var det visst veldig masse kalorier i den. Hvilke er "safe", dersom man vil ned i vekt? For det vil hvertfall jeg. Har vurdert de der Nutrilett og Noka-greiene, men vet liksom ikke helt... jeg er og veldig glad i ananas og fersken på boks, men det ligger jo i sånn lake, så vet ikke hvor bra det er akkurat Ellers, jeg er ikke spesielt glad i tørket frukt - uten om banan! Tørket banan smaker veldig søtt og er akkurat som å spise kjeks! Veldig godt sammen med nøtter! Så liker jeg aprikos og.

De er hvertfall såååå stilige Det var alt jeg visste om dem...

Hvordan er det du tidligere har trent det inn? jeg er ikke erfaren, har aldri startet i lydighet, men har lært inn denne øvelsen. Jeg syns den sitter helt ok. Eneste metoden jeg kan. og dersom du fokuserer på stimuluskontroll som noen andre her nevner, skal ikke det være noe problem, selvom den er trent inn ved at hunden tilbød det selv. Sånn vi gjorde det, som vi lærte på trening, var å trene på at hunden skal stoppe først når jeg har den foran meg, mens jeg går baklengs. Altså at du får hunden til å følge deg mens du går baklengs veldig sakte, og etterhvert vil hunden stoppe dersom den ikke får noe respons på å følge. Akkurat DA klikker du. Og trener på dette mens du gradvis øker farten hunden må stoppe i, til det er vanlig gang-marsj. og så etterhvert overføre det til når hunden går fvf. Det finnes sikkert mange måter å trene det inn på. Jeg har fått inntrykk av at i noen klikkermiljøer fokuserer de på noe som heter hopp-stå - lurer på om det var i forbindelse med stå under marsj? jeg aner ikke, men jeg antok at poenget var at de skulle få en skikkelig bråstopp. de lærte hunden å hoppe opp litt på stedet... vet ikke helt om jeg er ute på viddene nå men

Oppdatering... Vet ikke om noen er spesielt interessert, men likevel. Nå sitter jeg og lurer på, ER det angst, eller er det bare stress? Har nå kommet opp i 3 minutter alene mens hun har vært helt rolig i leiligheten. Om noen skulle gidde å se, så har jeg filmet henne. jeg er veldig fornøyd med denne økte, da hun la hodet ned i avslappingsmodus og lå slik en god stund, til hun etterpå reiste seg, ikke for å gå til døren, men for å legge seg et annet sted! Dette er STOR framgang, og jeg syns det er en fryd å se denne videoen selvom det ikke skjer så mye. Ellers så har hun vært i hsuet til et par venninner av meg de gangene jeg har vært på skolen. Her oppfører hun seg visst helt rolig. Nesten hvertfall. hun har hatt selskap av flere hunder da. Samme rom som den ene, mens en til på andre siden av en kompostgrind. Filmet da Dixie var der sist, og venninnen min var vekke i ti minutter. jeg hadde forventet å se Dixie bjeffe i hysteri, og prøve å velte grinden for å komme seg ut, men hun gjorde ikke det. Eneste hun gjorde var å tusle litt rundt, stå ved grinden, hoppet opp i sofaen litt, gikk ned igjen, og sytet littegrann. Men ingen bjeffing eller forsøk på å bryte seg ut. Jeg vil tro at hun kanskje etterhvert ville lagt seg ned faktisk! Hun bjeffet heller ikke da den andre hunden bjeffet, den bjeffet litt på lyder utenfor. Kanksje hun føler seg trygg i selskap med de andre? Ellers så vet jeg ikke helt jeg, ER det angst jeg har med å gjøre, eller er det frustrasjon. For i sommer da jeg gikk fra henne her, bjeffet hun hele dagen ifølge huseierne. Men så har jo de gitt henne oppmerksomhet for bjeffing også, ved å gå og banke på ruten og snakke til henne... Så kanskje det har forsterket bjeffingen uten at det egentlig var ekte angst? jeg tør ikke gå fra henne her på ordenlig enda.

takk, da skal jeg teste det flere som har nevnt setter også faktisk, men jeg ser ikke helt det egentlig heller =) Tror en del blir litt blendet av at hun har beheng på ørene som en setter? for resten av hodepartiet ligner ikke, hun har mye nettere fjes, ikke noe hengelepper. og når det gjelder flat, at hun er sort og langhåret, for jeg syns ikke hun ser ut smo en flat i det hele tatt når man ser nærmere etter. takk

Heisann. Koselig at man kan lage egen tråd om hunden sin! For hvem elsker ikke å skryte av sin egen lille klump? Dixie er da min vesle 8 år gamle blandingshund. Moren var en svart cocker, faren vet vi ingenting om, noe som irriterer meg grønn. jeg har SÅ lyst til å vite hvem faren hennes er! Hva slags rase spesielt. Har du noe forslag, hyl ut. Forslag vi allerede har fått er for det meste border collie, flat eller labrador. Personlig syns jeg ikke hun ligner på noen retriever, men det er det folk flest foreslår. Hun er bittelitt større enn en cocker, og under pelsen er ørene mindre enn hos en cocker. Hun var et impulskjøp(eller, hun var faktisk gratis), noe vi har fått svi for i ettertid, vi var ikke spesielt flinke den gangen. Jeg var 13 og trodde jeg kunne SÅ masse om hund Har slitt med diverse problemer som usikkerhet mot andre hunder og separasjonsangst. Planen var å konkurrere i LP eller agility, men det la jeg litt på hylla da jeg følte vi ikke kom noen vei Men vi har nå kost oss med diverse triks og trening og sysling med øvelser for oss selv. Tror jeg skal forsøke en gang til med lydigheten, så snart jeg får mulighet til å trene litt mer med andre regelmessig Kanskje i Stavanger til neste år, eller i Ås hvor jeg luuurer på om jeg skal søke høst 2013. Ellers, ja.. Kan man legge ut youtubevideoer i tråden her? Isåfall, eh hvordan?(helt blond når det gjelder slikt). Noen bilder av veslejenta: Og et litt mer ungdommelig bilde av henne, da hun ikke var grå i barten:

Joda du har et poeng, men jeg skrev ikke surt mot noen spesiell person. Mente ikke å dra alle under en kam. MEN, ja jeg ser hva du mener og ber ydmykt om unnskyldning, jeg lar meg litt lett rive med når jeg skriver Legger meg flat for den. *flau* - Red; Uff jeg blir så flau av meg selv at jeg kan være så utrolig dum og skrive før jeg tenker. Har tenkt på det helt siden og det har eskalert til en slags paranoia... Så jeg vil bare si unnskyld, virkelig.