simira

Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.

Ååå, så trist! Kondolerer! Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, for jeg har en anelse om hvor vondt det gjør nå. Takk for alt du har delt med oss her, og alt du har gjort for å gi henne et utrolig godt og langt liv!

For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.

Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.

Det er importreglene til Sverige som gjelder isåfall. Det er jordbruksverket som regulerer det: https://jordbruksverket.se/djur/hundar-katter-och-smadjur/hundar/resor-och-handel-med-hundar-mellan-lander/ta-in-hundar-till-sverige Norge er i prinsippet regnes som rabiesfritt, så det er mulig det ikke er krav om vaksine. Men hvis det er det så må den virke i 21 dager før kryssing av grensen, ja.

Hun er jo godt voksen, håper hun får være symptomfri og lykkelig så lenge som mulig!

Ja, hvis han aldri har lært å være alene på andre tider av døgnet så er det faktisk en ting. En "fordel" med å være ufør og ikke ha med hundene overalt er at de lærer å være alene på helt random tidspunkter.

Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.

De har vært hjemme når vi har feiret med familie i Oslo (der vi bor). Av ulike hensyn, og først og fremst fordi de ikke ville hatt noe ut av det. De fikk en god tur på formiddagen og kanskje litt ekstra mental aktivisering, og lufting igjen rett før vi har dratt. Det begrenser såklart hvor lenge man kan være borte, men hvis hunden(e) normalt er vant til å være alene en arbeidsdag så tåler de en julekveld også. Bånd, bur eller kompostgrinder kan være gode løsninger om man må ha med hunden og den må begrenses noe. Det kan jo innebære både mye folk og tilgang på mat i ulike høyder, og være behov for skjerming både for hunden og omgivelsene.

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske. Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

Lykke til!

Det er nok litt individuelt, og kan komme an på fôr, pels osv. Men du kan jo prøve å gi ham et bad? Litt avhengig av hvor lenge du passer ham, et par dager går vel greit, men om det er en uke eller mer er det jo fint å slippe.

Hvis hunden er vant til å være alene fra før så tenker jeg at det ikke burde være noe problem. Jeg antar du har vært litt ute av huset uten hunden mens du har vært sykemeldt også?

Med mindre du skal drive aktivt med jakt, søk eller hundesport ville jeg gått for en standard lab i så fall. De har mye potensiale bare folk holder dem i form og ikke gir dem mat hver gang de ser sultne ut (alltid!).

Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.

Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!

Du har en ganske aktiv hunderase, hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Selv om han ikke har kunnet leke har han vel fått både tur og aktivitet, håper jeg? Hodearbeid, søk, triksetrening? Jeg ville lagt mer arbeid i ro og trygghet rundt måltider, og ro- og hodetrening etter trening og hundemøter og andre stressede situasjoner.

Parkeringsplasser "og lignende" høres litt knapt ut for en 4 mnd gammel valp. På den alderen bør hunden få oppleve ulike miljøer, uten søsken eller andre hunder rundt, alt fra sentrumsområder, barneskole, byggeplasser, osv. Gjerne møte ulike typer folk i alle aldre, og generelt fått "sjekket ut" og "prøvd seg" på mye av det et hundeliv kan innebære. Jeg vil anbefale bøkene Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm, og Hverdagslydighet fra valp til voksen, av Arne Aarrestad. Det er stort sett enkle og gode metoder for å få en trygg og god valp. Du får kanskje lånt de på biblioteket. Om dere ikke har meldt dere på valpekurs enda ville jeg også gjort det så fort som mulig for å få veiledning der.

En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?

Det viktige er jo hva du selv tenker og mener. Vil du faktisk vurdere å kjøpe fra en oppdretter som du allerede føler har lurt deg én gang? I tillegg har du lært av denne erfaringen, og vil gjøre bedre undersøkelser på forhånd neste gang du skal kjøpe hund, vil jeg anta.

Hvorfor spør du? Hva tenker du å få ut av svarene? Du har fått tilbakemeldinger på det opprinnelige spørsmålet her, og valgt å beholde valpen, såvidt jeg forstår. Det er ikke så veldig mye mer å gjøre med den saken. Hva andre tenker eller mener spiller ingen rolle for situasjonen din.

Det er jo ikke hemmelig om det står i veterinærattesten. Men om en valpekjøper har bedt om å få kjøpe en valp med tanke på utstilling så vil jeg si at det er useriøst å selge dem en 4 mnd gammel valp med underbitt. Dessverre er det ikke ulovlig å være useriøs.

Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.

Omtrent det samme som du har spurt om her, og isåfall basert på bilder og undersøkelser av hunden det gjelder.

Så lenge det er en blanding så har du lite forutsetning for å si hvordan hunden vil bli som voksen. Du kan få alt fra typisk engelsk til typisk working pels.