Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med mix av Breton og Engelsk Cocker Spaniel?


Tora123
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe en valp fra planlagt kull der mor er breton (fransk type) og far er engelsk cocker spaniel. Er det noen som har erfaring og gjerne bilder av denne miksen? vi er ute etter en sporty familiehund som kan være med på det meste, men som ikke er utpreget jakthund. Ønsker ikke diskusjon om rasehund vs mix, men saklige erfaringer. Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en utpreget jakthund så er det sannsynligvis ingen god idé å gå for en blanding av to jakthundraser. Hvis blandingen er planlagt ville jeg spurt hva de ønsket å oppnå med kombinasjonen, og hva som er tanken bak. Breton er etter min mening en utpreget jakthund, og selv om cockeren er en mer familiehund så er det også en jakthundrase.

Cockeren har jo også en del kjente helseproblemer, så jeg ville sjekket veldig nøye helsestatus til både far, hans søsken, foreldre etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med @simira 

Breton (som er en fransk fuglehund) er ikke det som går som 'vanlig' familiehund. De avles hovedsakelig for jakt og jaktprøver, og har et instinkt og treningsbehov deretter. Har ikke hørt om noen som avler den rasen som 'showtype', som gjøres på feks Irsk Setter, Golden Retriever og Labrador Retriever. 

Har dere sett på Puddel? Eller en retriever? Puddel fås i mange størrelser (som er et pluss i seg selv) og er flotte famillehunder, er med på alt mulig.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om renraset evt ikke er viktig så vil det være viktig hvilke raser foreldrene er og hva de brukes til. Så uansett vil jeg anbefale dere å sette dere godt inn i hvilke raser som passer til kriteriene dere ønsker (energinivå, bruksområder, pelsstell, lydnivå, størrelse).

Så er det dessverre en trend at mange både oppdrettere og raseklubber promoterer sin rase som en god familiehund. Og mange raser er det, men det avhenger også ofte hvor mye og hva slags aktivitet hunden får. En elghund er en god familiehund hvis den får dra på jakt og lange skogsturer. En border collie kan være en utmerket familiehund, så lenge den har nok arbeidsoppgaver enten med gjeting, hundesport eller bare aktivisering gjennom triks og oppgaver. Andre raser greier seg bedre med "bare" turer i nærområdet og være med familien på det som skjer.

Noen raser er mer allsidige enn andre. Og så blir disse egenskapene noe mer uforutsigbare hvis man blander dem. Det å blande f.eks. cocker og breton er ikke det verste med tanke på egenskaper, men her har du som sagt en blanding av to jakthundraser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Tora123 said:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Det er nok en enda heftigere jaktkombinasjon, ja.

Jeg vil som sagt anbefale dere å lese dere opp på ulike raser og se hvilke egenskaper dere ønsker og kan passe med i en hund, og velge en rase eller blanding basert på det.

Jakthunder er også veldig ulike og har ulike oppgaver. Selv om f.eks. retrievere er jakthunder, så er det hunder som er avlet for å jobbe mer sammen med fører, og er enklere å trene og ha løse, f.eks. Fuglehunder som breton og settere skal jobbe mer selvstendig for å markere og jage opp fugl. Så har du drivende jakthunder som harehunder, elghunder osv. som selvstendig skal finne viltet. Og så er det jo terriere, pinschere og andre hunder som er avlet for å holde det fritt for smågnagere, som har mye energi, men også kan være lettere å trene, men ikke alltid greie å ha løse.

Så det kommer litt an på hva du legger i "ikke jakthund". Uansett vil jeg fraråde de du nevner da de faktisk er raser som bør brukes på jakt. Standard engelsk cocker spaniel bør kunne være helt greit (men sjekk for all del helsestatus på både hund og slektninger), det samme med retrievere, pudler, sheltie, collie (ikke border collie, de er aktive gjeterhunder som også bør brukes), for eksempel.

Det er bra dere gjør litt research på forhånd. Alt for mange hunder omplasseres i ettårsalderen, og ellers også, fordi de ikke fungerer i hjemme når de ikke får den aktiviteten de trenger. Beagler er utrolig søte og populære - men det er en aktiv jakthund som kan bli ganske slitsom og destruktiv hvis den ikke får mye aktivitet, og helst brukes til jakt. Det samme med border collier som er kjempepopulære, men som trenger arbeidsoppgaver for å trives, hvis ikke finner de sine egne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/21/2024 at 10:37 PM, Tora123 skrev:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Hei, 

Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. 

Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. 

Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, nyhundeeier skrev:

Hei, 

Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. 

Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. 

Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Tora123 said:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Klipper er en fin ting ;) Jeg har en ekstremt langhåret cavalier, men jeg klipper henne ned til 3mm en gang i måneden så pelsen er helt uproblematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tora123 said:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Så lenge det er en blanding så har du lite forutsetning for å si hvordan hunden vil bli som voksen. Du kan få alt fra typisk engelsk til typisk working pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/21/2024 at 10:37 PM, Tora123 skrev:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Du får vel samme type intensitet og jaktinstinkt som på mix med Breton.

Det er flere som bruker vanlig Eng. cocker på spanieljakt, blodspor og som ettersøkshund, så rasen er absolutt brukbar som jakthund om en velger fra linjer som avler på det. En Working Cocker er en brukshund, på lik linje med Breton. 

Det er ikke noe galt i å skaffe seg en vanlig Eng. Cocker fra gode linjer som prioriterer familiehunder, og holde den kortklippet som @Wilhelmina foreslår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tora123 skrev:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Tror også det er individuelle forskjeller som nevnt under, men alle blandingshundene jeg kjenner har mer typisk "setter"-pels enn cocker :) Mye glattere på ryggen, mindre pels under magen/beina og krever mindre pelsstell, men røyter en del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund.. 

Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund. 

Ganske enkel matte :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...