Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med mix av Breton og Engelsk Cocker Spaniel?


Tora123
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe en valp fra planlagt kull der mor er breton (fransk type) og far er engelsk cocker spaniel. Er det noen som har erfaring og gjerne bilder av denne miksen? vi er ute etter en sporty familiehund som kan være med på det meste, men som ikke er utpreget jakthund. Ønsker ikke diskusjon om rasehund vs mix, men saklige erfaringer. Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke vil ha en utpreget jakthund så er det sannsynligvis ingen god idé å gå for en blanding av to jakthundraser. Hvis blandingen er planlagt ville jeg spurt hva de ønsket å oppnå med kombinasjonen, og hva som er tanken bak. Breton er etter min mening en utpreget jakthund, og selv om cockeren er en mer familiehund så er det også en jakthundrase.

Cockeren har jo også en del kjente helseproblemer, så jeg ville sjekket veldig nøye helsestatus til både far, hans søsken, foreldre etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med @simira 

Breton (som er en fransk fuglehund) er ikke det som går som 'vanlig' familiehund. De avles hovedsakelig for jakt og jaktprøver, og har et instinkt og treningsbehov deretter. Har ikke hørt om noen som avler den rasen som 'showtype', som gjøres på feks Irsk Setter, Golden Retriever og Labrador Retriever. 

Har dere sett på Puddel? Eller en retriever? Puddel fås i mange størrelser (som er et pluss i seg selv) og er flotte famillehunder, er med på alt mulig.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om renraset evt ikke er viktig så vil det være viktig hvilke raser foreldrene er og hva de brukes til. Så uansett vil jeg anbefale dere å sette dere godt inn i hvilke raser som passer til kriteriene dere ønsker (energinivå, bruksområder, pelsstell, lydnivå, størrelse).

Så er det dessverre en trend at mange både oppdrettere og raseklubber promoterer sin rase som en god familiehund. Og mange raser er det, men det avhenger også ofte hvor mye og hva slags aktivitet hunden får. En elghund er en god familiehund hvis den får dra på jakt og lange skogsturer. En border collie kan være en utmerket familiehund, så lenge den har nok arbeidsoppgaver enten med gjeting, hundesport eller bare aktivisering gjennom triks og oppgaver. Andre raser greier seg bedre med "bare" turer i nærområdet og være med familien på det som skjer.

Noen raser er mer allsidige enn andre. Og så blir disse egenskapene noe mer uforutsigbare hvis man blander dem. Det å blande f.eks. cocker og breton er ikke det verste med tanke på egenskaper, men her har du som sagt en blanding av to jakthundraser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Tora123 said:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Det er nok en enda heftigere jaktkombinasjon, ja.

Jeg vil som sagt anbefale dere å lese dere opp på ulike raser og se hvilke egenskaper dere ønsker og kan passe med i en hund, og velge en rase eller blanding basert på det.

Jakthunder er også veldig ulike og har ulike oppgaver. Selv om f.eks. retrievere er jakthunder, så er det hunder som er avlet for å jobbe mer sammen med fører, og er enklere å trene og ha løse, f.eks. Fuglehunder som breton og settere skal jobbe mer selvstendig for å markere og jage opp fugl. Så har du drivende jakthunder som harehunder, elghunder osv. som selvstendig skal finne viltet. Og så er det jo terriere, pinschere og andre hunder som er avlet for å holde det fritt for smågnagere, som har mye energi, men også kan være lettere å trene, men ikke alltid greie å ha løse.

Så det kommer litt an på hva du legger i "ikke jakthund". Uansett vil jeg fraråde de du nevner da de faktisk er raser som bør brukes på jakt. Standard engelsk cocker spaniel bør kunne være helt greit (men sjekk for all del helsestatus på både hund og slektninger), det samme med retrievere, pudler, sheltie, collie (ikke border collie, de er aktive gjeterhunder som også bør brukes), for eksempel.

Det er bra dere gjør litt research på forhånd. Alt for mange hunder omplasseres i ettårsalderen, og ellers også, fordi de ikke fungerer i hjemme når de ikke får den aktiviteten de trenger. Beagler er utrolig søte og populære - men det er en aktiv jakthund som kan bli ganske slitsom og destruktiv hvis den ikke får mye aktivitet, og helst brukes til jakt. Det samme med border collier som er kjempepopulære, men som trenger arbeidsoppgaver for å trives, hvis ikke finner de sine egne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/21/2024 at 10:37 PM, Tora123 skrev:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Hei, 

Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. 

Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. 

Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, nyhundeeier skrev:

Hei, 

Kjenner flere som har denne miksen, helt nydelige hunder🙂. Har selv vanlig engelsk cocker spaniel som førstegangshund, som jeg i utgangspunktet synes har nok energi og jaktinstinkt for vår del. 

Blandingen mellom jaktcocker og engelsk cocker er mer energiske, og de hundene jeg kjenner drar utrolig mye i båndet, og det kan være vanskelig å få kontakt med de på tur. Dette er selvsagt en treningssak, men det kan være ganske krevende akkurat på tur. De er samtidig veldig smarte og kan læres opp til det meste, men det går i 100😅 Jeg anbefaler en vanlig cocker, i så fall. 

Nå kjenner jeg også mange vanlige cockere, og de aller fleste drar også i båndet på tur. Vi trente kontakt med vår valp (gå pent-kommando) hver eneste tur fra den var liten, og det anbefaler jeg å prioritere hvis det blir en cocker🙂

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Tora123 said:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Klipper er en fin ting ;) Jeg har en ekstremt langhåret cavalier, men jeg klipper henne ned til 3mm en gang i måneden så pelsen er helt uproblematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tora123 said:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Så lenge det er en blanding så har du lite forutsetning for å si hvordan hunden vil bli som voksen. Du kan få alt fra typisk engelsk til typisk working pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/21/2024 at 10:37 PM, Tora123 skrev:

Tusen takk for innholdsrike svar.

Vi har også tilbud om en valp som er blanding av engelsk cocker spaniel og working cocker spaniel. Skjønner jo da at også her er det mye jaktinstinkt, men har dere noen formening om denne sammenlignet med bretonmiksen?

Du får vel samme type intensitet og jaktinstinkt som på mix med Breton.

Det er flere som bruker vanlig Eng. cocker på spanieljakt, blodspor og som ettersøkshund, så rasen er absolutt brukbar som jakthund om en velger fra linjer som avler på det. En Working Cocker er en brukshund, på lik linje med Breton. 

Det er ikke noe galt i å skaffe seg en vanlig Eng. Cocker fra gode linjer som prioriterer familiehunder, og holde den kortklippet som @Wilhelmina foreslår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tora123 skrev:

Tusen takk for svar! Du har ikke tilfeldigvis bilde av en slik blanding som voksen? (Working/vanlig cocker) Kunne tenkt oss å slippe så lang pels som en vanlig engelsk cocker har.

Tror også det er individuelle forskjeller som nevnt under, men alle blandingshundene jeg kjenner har mer typisk "setter"-pels enn cocker :) Mye glattere på ryggen, mindre pels under magen/beina og krever mindre pelsstell, men røyter en del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund.. 

Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund. 

Ganske enkel matte :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...