Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Skrevet

Det beste for henne er å ikke ha kull, især om du som oppdretter ikke innehar nok kunnskap om avl og oppdrett.
 

Drektighet er alltid risikabelt for hunder, og hjelper ikke med livmorbetennelse slik myten påstår. Tvert imot kan de blir mer utsatte i forbindelse med drektighet og fødsel.

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet
18 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

tusen takk for all info, setter veldig pris på det :D hun er sjekket for alt derfor jeg skriv at hun har den perfekte helsa. men da veit jeg det i det minste og setter virkelig pris på tilbake info.  jeg har vært med på flere fødsler før med alt av dyr, men aldri med min egen hund. var litt trøtt når jeg skriv innlegget. helt enig at det er for mange hunder i verden og det er alt for mange som har fått valper. jeg har erfaring og veit hva jeg skal gjøre med valpene i etter tid :) men setter pris på svar :)

Skrevet
På 9/8/2024 at 1:44 AM, chalte skrev:

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Ikke parr henne i det hele tatt, er mitt råd. Ett eller flere kull har ingen som helst betydning ang. livmorkreft eller andre sykdommer, og  der er endelig nok av blandingsvalper med "tvilsom" herkomst. Kos deg med hunden din, hun har verken ønske eller bruk for å bli mor. Men ta gjerne et oppdretterkurs, kunnskap er alltid greit å ha.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Litt off topic, men har du sett hvor mange valper og omplasseringshunder som er på finn.no? 

Markedet virker mettet. Det er mange valper som er leveringsklare og vel så det, men oppdrettere sliter med å få di solgt. 

Håper du tenker deg om tre ganger før du evt parrer tispa di. 

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...