Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg vet at epilepsi er en vanlig sykdom her altså, men jeg har så store problemer med å takle situasjon til Kiko, på ett år og 4 mnd. Han fikk først et lite annfall i mai, var rolig i mange uker. Men i mnd skifte juni/juli begynte helvette. Lille gutten hadde anfall flere ganger daglig, å "siste dagen" hadde han tilsammen 6 anfall, å de stoppet ikke. Dyrlegen ga han en dose som sikkert kunne slått ut 13 elefanter.. Har vært frem å tilbake hos dyrlegen de siste ukene, å de ringer meg faktisk hver uke for å høre hvordan det går for dyrlegen sier også at han er utvanlig tilfelle pga lav alder og meget kraftige anfall. Han får 50x50 phenoleptil, å om han har anfall gir jeg 50 ekstra for å se om det roer seg. Ellers går jeg rundt med stesoliden i baklomma. 

 

Han har åpenbart vært svært preget av tung medisinering i sommer, men begynner å venne seg til. Nivåene i blodet hans av medisin er ok. Men vi ser at nå når han begynner å venne seg mer til medisinen, så blir småanfallene også hyppigere. Han har begynt å få "tics", med repetative bevegelser i ansikt eller kropp. Så nå må vi sikkert opp med medisineringen igjen. Dette er noe jeg har gått å sett på en uke nå, usikker på om det kun var "vanlige" rykninger, men det er det ikke. 

 

Dette er jo en svært ung hund, og hjertet mitt blør for han. Er ikke overbevist om at dette er humant lengere😭 og jeg føler ikke jeg finner noen som er i helt samme situasjon i nærmiljøet, ikke at hunden har så kraftige anfall.. så forsøker her, har masse "dumme" spørsmål. 

 

Hva ville dere gjort?? Har han det dårlig når han går på medisin? Har han smerter? Er det noe annet jeg kan gjøre for at han får det bedre? Vi har polstret bur, for han har satt seg fast i sprinklene ved anfall. Etter han har hatt anfall så går det iallefall to dager før han begynner å bli normal igjen. De to dagene etterpå lever gutten kun på innstinkter. Han tar ikke en kommando, å dette er en gutt som har vært trent til ag i mange mnd allerede. Å vi må isolere han fra andre hunden vår, pga at innstnktene skyter til værs.. 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hater å se at gutten har det fælt, å vet ikke om han har vondt🥺 20240814_212017.thumb.jpg.e447822021fb82c3e08f17edcf7fcb2f.jpg

Skrevet

For en grusom situasjon dere er i :( Han er jo bare guttungen..
Har du sett på ulike epilepsi grupper på fb? Ser de utenlandske sidene har flere ulike medisiner de bruker- kanskje noen tips å ta med seg..

Jeg har hatt en Boxer med epilepsi, og jeg unner virkelig ingen å få en hund med den sykdommen- rett å slett grusom :(

Vi endte opp med å avlive, da hun virkelig ble preget av anfallene- slik som du beskriver, samt at jeg hadde flere hunder og de ville angripe henne under anfallene.

Om jeg får en annen hund med epi (måtte gud forby) så tror jeg ikke at jeg kommer til å la det gå så langt om det ikke lar seg medisinere. En tøff sykdom å leve med, både for den som har det, og de rundt...

Lykke til, uansett ❤️

Skrevet

Uff så trist, for dere begge💔 Epilepsi er ikke noe morsomt.

Ut i fra det du skriver, om hvordan han har det, så er det flere dårligere dager enn gode. Det fæle med å være dyreeier er jo å måtte ta de vanskelige og tunge valgene😢 

Har veterinæren sagt noe, sånn med tanke på veien videre? 

 

Skrevet

Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv.

Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.

Skrevet

Har spurt dyrlegen om råd flere ganger, men føler at de er unnvikende. De sier at han KAN leve et godt liv. Og at han kommer til å være preget av medisiner i starten. Synes det er så vanskelig, har forsøkt å søke opp fb grupper, men finner ikke noe "passende". 

Den andre vi har har også lett epilepsi, men han har hatt to anfall, å han stod oppreist under anfall. Har et par filmer av Kiko som kramper, å det er helt forj****... han blør ut av munnen etterpå, går inni ting, snubler å faller. Vi må stenge han inne i buret etter anfall for han blir som en zombie. Forsøker å klatre på bord å kjøkkenbenk for å få tak i mat å skjønner ingenting. Han er helt ødelagt etterpå. Tårene bare triller menst jeg står å ser på det😭 

Jeg spør dyrlegen om han har vondt, de sier at han ikke får det med seg. Jeg spør dyrlegen hva er det som foregår i hodet hans på så mye medisiner, de sier at han nok er litt svimmel. Så det er liksom så "unnvikende" svar å få.. jeg spør om kastrering kan hjelpe, de sier at det ikke betyr noe. Men alt det her starta som verst når nabobikkja hadde løpetid i sommer, så jeg mener det kan være en stor faktor. 

Har tenkt å forsøke å øke dosen litt å gi han noen uker, men om han ikke fungerer da, så tror jeg han må få slippe. Lille babyen min💔😭

Skrevet

En second opinion har kanskje ikke noe for seg, men hvem vet. Om du føler at du ikke blir hørt hos den veterinæren du bruker nå så prøv en annen.

Dette med feilsignaler i hjernen er vanskelige greier, spesielt på dyr siden de ikke kan snakke om det. Under selv anfallet har han det nok sikkert ikke vondt (hvor kraftig anfallet er har noe og si, om de er bevisstløse, store kramper, små kramper etc.) men etterpå er noe annet.  Det er vel ikke gjort noen klare studier på om kjønnshormoner er en trigger for epilepsi på hunder, men det skjer jo noe i hodet under kjønnsmodning. 

Mitt uhyre står på Pexion 400mg, 3 tabletter daglig. Hun har riktignok ikke epilepsi, men begynte å få anfall i voksen alder. Medisinen hjelper, hun er litt sløvere en tid etter dosering, men det er det hele. Faste doserings tider, og at det ikke tas med mengder mat er et must for at det skal fungere. 

Føler med deg💔

 

Skrevet (endret)

Så leit å høre!

Nå er kanskje ikke dette noe du ønsker høre, men etter noen år som raseentusiast byr ikke dette opp til et langt og sunt liv, dessverre. Epilepsi hos border collie er en skummel sak, blir de anfektet så tidlig i livet er det gjerne mye hardere og mer brutalt enn hos den gjengse hund. Prognosene er generelt sett dårlig.

Her er en liste over innmeldte anfall i den svenske raseklubben, hvor du kan få et lite innblikk i andres erfaringer med medisinering kontra ikke.

Om hunden din er renraset, så håper jeg i tillegg du sender inn informasjon til både norsk og svensk raseklubb at den er diagnosert med epilepsi, vi trenger all statistikk vi kan. Oppfordrer også til å be veterinær registrere det i DogWeb.

Edit: Nokså sikker på at jeg veit hvem denne er på stammen, så igjen vil jeg bare oppfordre til rapportering :)

Endret av maysofie

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...