Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg synes dette med HD/AD er så vanskelig, så jeg håper det er greit at jeg spør her. Dette er på ingen måte ment for å henge ut noen eller kritisere oppdrettere, jeg spør rett og slett av ren uvitenhet.

Jeg er på utkikk etter valp, og har funnet et kull som blir leveringsklare i "fin tid" for meg og min jobb.

Mor er HD/AD-røntget med HD A og AD 0, øyelyst uten funn og hjerteundersøkt uten funn. I stamtavlen hennes er kun mor HD/AD-røntget med HD B, AD 0 og øyelyst uten funn.

Far er HD/AD-røntget med HD C (venstre: B, høyre: C), AD 0 og øyelyst uten funn. Utenom dette så er ingen i stamtavlen testet i følge Dogweb, men det ser også ut som at øvrig stamtavle er utenlandsk. Det er kanskje derfor jeg ikke kan se resultater?

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om det er dumt å kjøpe hund hvor et av avlsdyrene har HD C?

Som sagt så er dette ikke for å kritisere eller tvile på oppdretter, men jeg har ikke nok kunnskap om HD til å kunne uttale meg noe om det. Jeg vil jo aller helst ha en hund som kan være med meg i mange mange år, som sikkert alle andre vil også. Setter pris på all hjelp! :)

Skrevet
2 timer siden, Emlilua skrev:

Hei!

Jeg synes dette med HD/AD er så vanskelig, så jeg håper det er greit at jeg spør her. Dette er på ingen måte ment for å henge ut noen eller kritisere oppdrettere, jeg spør rett og slett av ren uvitenhet.

Jeg er på utkikk etter valp, og har funnet et kull som blir leveringsklare i "fin tid" for meg og min jobb.

Mor er HD/AD-røntget med HD A og AD 0, øyelyst uten funn og hjerteundersøkt uten funn. I stamtavlen hennes er kun mor HD/AD-røntget med HD B, AD 0 og øyelyst uten funn.

Far er HD/AD-røntget med HD C (venstre: B, høyre: C), AD 0 og øyelyst uten funn. Utenom dette så er ingen i stamtavlen testet i følge Dogweb, men det ser også ut som at øvrig stamtavle er utenlandsk. Det er kanskje derfor jeg ikke kan se resultater?

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om det er dumt å kjøpe hund hvor et av avlsdyrene har HD C?

Som sagt så er dette ikke for å kritisere eller tvile på oppdretter, men jeg har ikke nok kunnskap om HD til å kunne uttale meg noe om det. Jeg vil jo aller helst ha en hund som kan være med meg i mange mange år, som sikkert alle andre vil også. Setter pris på all hjelp! :)

Hvilken rase er det snakk om? 

Problemet med HD og AD er blant annet at det ikke er en enkel lineær arvbarhet. Kort oppsummert vil samlet status hos foreldres søsken osv måtte tas med i beregningen. Er derfor søsken, foreldres søsken, besteforeldre og deres søsken osv affisert så er også sjansen større for at valpen får noe. Miljø har også noe påvirkning, men her er det ikke klart hva som er arvbarheten (forskning sier alt i fra 0,15 til 0,8. Som vil si at alt i fra 20-85% er miljø avhengig av hvem du spør) eller hvilke gener som styrer (noen gener er identifisert for enkelte raser, men det er stor variasjon). 

Selv hadde jeg styrt unna. Men er det en rase med mye HD så hadde jeg heller valgt en valp etter en forelder med en C-hofte hvis foreldres søsken ellers har A- eller B-hofter fremfor valp etter forelder med A- og B-hofter hvor flere av deres søsken/foreldre og søsken bakover har C/D-hofter. 

Så skal en også være obs på at det kan føre til at forsikringsselskapet du velger ikke dekker eventuelle problemer knyttet til hofter om ikke begge foreldre er fri. 

 

Skrevet

Jeg hadde styrt unna, rett og slett fordi jeg nå har levd med en HD-hund i snart 13 år, og det har vært utrolig krevende (spesielt økonomisk) å sørge for tilstrekkelig livskvalitet. Én C-hofte i stamtavlen er ikke verdens undergang, men når du ikke har noen opplysninger om farssiden så tenker jeg dette fort kan bli et risikoprosjekt.

Skrevet

Hadde hørt med oppdretter om resterende stamtavle hvis hundene er utenlandske. Eventuelt kan du sjekke selv i register i landet hundene er ifra. F.eks hunddata for sverige, hundeweb for danmark. I USA bruker mange OFA.org. Noen raser har også relativt god størrelse på registrert data hos breedarchives, men her er det jo mer selvrapportering da. 

En c hofte er ikke krise, det er mange faktorer i avl man må se på. Er det utbredt i rasen? Har man statistikk å gå etter? Som nevnt over er HD og arv ikke så lett dessverre, men man vil jo ha så gode odds som mulig. Har noen av foreldrene tidligere kull med avkom som er røntget? Er det en rase med stor genpool? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...