Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg synes dette med HD/AD er så vanskelig, så jeg håper det er greit at jeg spør her. Dette er på ingen måte ment for å henge ut noen eller kritisere oppdrettere, jeg spør rett og slett av ren uvitenhet.

Jeg er på utkikk etter valp, og har funnet et kull som blir leveringsklare i "fin tid" for meg og min jobb.

Mor er HD/AD-røntget med HD A og AD 0, øyelyst uten funn og hjerteundersøkt uten funn. I stamtavlen hennes er kun mor HD/AD-røntget med HD B, AD 0 og øyelyst uten funn.

Far er HD/AD-røntget med HD C (venstre: B, høyre: C), AD 0 og øyelyst uten funn. Utenom dette så er ingen i stamtavlen testet i følge Dogweb, men det ser også ut som at øvrig stamtavle er utenlandsk. Det er kanskje derfor jeg ikke kan se resultater?

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om det er dumt å kjøpe hund hvor et av avlsdyrene har HD C?

Som sagt så er dette ikke for å kritisere eller tvile på oppdretter, men jeg har ikke nok kunnskap om HD til å kunne uttale meg noe om det. Jeg vil jo aller helst ha en hund som kan være med meg i mange mange år, som sikkert alle andre vil også. Setter pris på all hjelp! :)

Skrevet
2 timer siden, Emlilua skrev:

Hei!

Jeg synes dette med HD/AD er så vanskelig, så jeg håper det er greit at jeg spør her. Dette er på ingen måte ment for å henge ut noen eller kritisere oppdrettere, jeg spør rett og slett av ren uvitenhet.

Jeg er på utkikk etter valp, og har funnet et kull som blir leveringsklare i "fin tid" for meg og min jobb.

Mor er HD/AD-røntget med HD A og AD 0, øyelyst uten funn og hjerteundersøkt uten funn. I stamtavlen hennes er kun mor HD/AD-røntget med HD B, AD 0 og øyelyst uten funn.

Far er HD/AD-røntget med HD C (venstre: B, høyre: C), AD 0 og øyelyst uten funn. Utenom dette så er ingen i stamtavlen testet i følge Dogweb, men det ser også ut som at øvrig stamtavle er utenlandsk. Det er kanskje derfor jeg ikke kan se resultater?

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om det er dumt å kjøpe hund hvor et av avlsdyrene har HD C?

Som sagt så er dette ikke for å kritisere eller tvile på oppdretter, men jeg har ikke nok kunnskap om HD til å kunne uttale meg noe om det. Jeg vil jo aller helst ha en hund som kan være med meg i mange mange år, som sikkert alle andre vil også. Setter pris på all hjelp! :)

Hvilken rase er det snakk om? 

Problemet med HD og AD er blant annet at det ikke er en enkel lineær arvbarhet. Kort oppsummert vil samlet status hos foreldres søsken osv måtte tas med i beregningen. Er derfor søsken, foreldres søsken, besteforeldre og deres søsken osv affisert så er også sjansen større for at valpen får noe. Miljø har også noe påvirkning, men her er det ikke klart hva som er arvbarheten (forskning sier alt i fra 0,15 til 0,8. Som vil si at alt i fra 20-85% er miljø avhengig av hvem du spør) eller hvilke gener som styrer (noen gener er identifisert for enkelte raser, men det er stor variasjon). 

Selv hadde jeg styrt unna. Men er det en rase med mye HD så hadde jeg heller valgt en valp etter en forelder med en C-hofte hvis foreldres søsken ellers har A- eller B-hofter fremfor valp etter forelder med A- og B-hofter hvor flere av deres søsken/foreldre og søsken bakover har C/D-hofter. 

Så skal en også være obs på at det kan føre til at forsikringsselskapet du velger ikke dekker eventuelle problemer knyttet til hofter om ikke begge foreldre er fri. 

 

Skrevet

Jeg hadde styrt unna, rett og slett fordi jeg nå har levd med en HD-hund i snart 13 år, og det har vært utrolig krevende (spesielt økonomisk) å sørge for tilstrekkelig livskvalitet. Én C-hofte i stamtavlen er ikke verdens undergang, men når du ikke har noen opplysninger om farssiden så tenker jeg dette fort kan bli et risikoprosjekt.

Skrevet

Hadde hørt med oppdretter om resterende stamtavle hvis hundene er utenlandske. Eventuelt kan du sjekke selv i register i landet hundene er ifra. F.eks hunddata for sverige, hundeweb for danmark. I USA bruker mange OFA.org. Noen raser har også relativt god størrelse på registrert data hos breedarchives, men her er det jo mer selvrapportering da. 

En c hofte er ikke krise, det er mange faktorer i avl man må se på. Er det utbredt i rasen? Har man statistikk å gå etter? Som nevnt over er HD og arv ikke så lett dessverre, men man vil jo ha så gode odds som mulig. Har noen av foreldrene tidligere kull med avkom som er røntget? Er det en rase med stor genpool? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...