Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter på grus


Hannah
 Share

Recommended Posts

Når jeg er på tur og går pleier jeg å kaste godbiter til hunden min. For det meste fanger han dem, men noen ganger faller de på bakken. Dette kan være på asfalt, i skogen, gress, sand og grus.

Tenkte litt på når godbiter faller i grusen og hunden spiser dem. Får de med seg steiner å? Eller klarer de å skille godbiten fra resten av steinene og kun spise den?

Godbitene er ca på størrelse med vanlige fôrkuler.

Vi var nemlig hos veterinæren i dag hvor de så han hadde knekt av litt av nederste del på jekselen, men ikke så mye at de ønsket å gjøre noe med det, kun følge med om det ble større/verre. De trodde det kunne komme av at han spiste på noe hardt som steiner eller sånne harde tyggebein fra matbutikk og lignede. Han får ikke til vanlig harde tyggebein og ikke spiser han stein, men tenkte kanskje at hvis han får godbiter på tur hvor noen faller på bakken, så kanskje han spiser stein sammen med dem?

Vet jo ikke garantert at dette er årsaken, men mest logiske grunnen.

Så lurer egentlig på om noen andre opplever at hundene deres spiser stein sammen med godbiter de plukket opp fra bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund fikk slitte tenner, spesielt hjørnetennene (altså de ble flate åp tuppen). Veterinæren den gangen spurte om han spiste på stein og mente det kom av det.

Hunden min spiste ikke stein, så jeg tviler på det kom av det, og tenker det fort kan være vanlig slitasje rett og slett. Dette ble et tema når han var 7+ år. Jeg har hørt at tennisball kan slite på tennene, men hvorvidt sant det er kan jeg ikke påstå. Men jeg føler det i så tilfelle gir mer mening enn stein på min gamle hund, fordi han elsket tennisballer og lekte/tygde mye på dem.

Tenner kan selvsagt så skader/slitasje av stein som grus. Jeg tenker det nok ikke er uvanlig at hunder kan få i seg f.eks grus som de tygger på og dermed kan det gå utover tennene, når de plukker opp f.ek.s godbiter. Noen er sikkert flinke til å spytte det ut igjen, mens andre ikke så flinke. 

Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke særlig over det, med mindre jeg får en hund som slukter stein/grus, og/eller er maks uheldig og får en real skade. Så langt har jeg ikke hatt noe tannskader på mine hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig med jma her. Det kan være så individuelt ifra hund til hund. 

Og om det er en vilter unghund du har så kan det være så mange andre måter han kan ha knekt noe av jekselen på. 

Etter hva jeg har erfart så lager det en ganske tydelig lyd om hunder (eller småbarn, som også gjerne stapper alt mulig i munnen i en periode) tygger på stein, så selv om du ikke ser at grus går inn i kjeften på hunden så tror jeg du ville ha hørt det. 

Kort oppsumert så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for at godbig kastingen skal være noe problem (med mindre du ser/hører at det blir med småstein)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...