Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg er på tur og går pleier jeg å kaste godbiter til hunden min. For det meste fanger han dem, men noen ganger faller de på bakken. Dette kan være på asfalt, i skogen, gress, sand og grus.

Tenkte litt på når godbiter faller i grusen og hunden spiser dem. Får de med seg steiner å? Eller klarer de å skille godbiten fra resten av steinene og kun spise den?

Godbitene er ca på størrelse med vanlige fôrkuler.

Vi var nemlig hos veterinæren i dag hvor de så han hadde knekt av litt av nederste del på jekselen, men ikke så mye at de ønsket å gjøre noe med det, kun følge med om det ble større/verre. De trodde det kunne komme av at han spiste på noe hardt som steiner eller sånne harde tyggebein fra matbutikk og lignede. Han får ikke til vanlig harde tyggebein og ikke spiser han stein, men tenkte kanskje at hvis han får godbiter på tur hvor noen faller på bakken, så kanskje han spiser stein sammen med dem?

Vet jo ikke garantert at dette er årsaken, men mest logiske grunnen.

Så lurer egentlig på om noen andre opplever at hundene deres spiser stein sammen med godbiter de plukket opp fra bakken?

Skrevet

Min erfaring er at det er individuelt fra hund til hund. Jeg hadde ei som hadde grus i magen på HD røntgen ? men hun jeg har nå tror jeg peller ut maten mer nøye. 

  • Like 1
Skrevet

Min gamle hund fikk slitte tenner, spesielt hjørnetennene (altså de ble flate åp tuppen). Veterinæren den gangen spurte om han spiste på stein og mente det kom av det.

Hunden min spiste ikke stein, så jeg tviler på det kom av det, og tenker det fort kan være vanlig slitasje rett og slett. Dette ble et tema når han var 7+ år. Jeg har hørt at tennisball kan slite på tennene, men hvorvidt sant det er kan jeg ikke påstå. Men jeg føler det i så tilfelle gir mer mening enn stein på min gamle hund, fordi han elsket tennisballer og lekte/tygde mye på dem.

Tenner kan selvsagt så skader/slitasje av stein som grus. Jeg tenker det nok ikke er uvanlig at hunder kan få i seg f.eks grus som de tygger på og dermed kan det gå utover tennene, når de plukker opp f.ek.s godbiter. Noen er sikkert flinke til å spytte det ut igjen, mens andre ikke så flinke. 

Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke særlig over det, med mindre jeg får en hund som slukter stein/grus, og/eller er maks uheldig og får en real skade. Så langt har jeg ikke hatt noe tannskader på mine hunder.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Enig med jma her. Det kan være så individuelt ifra hund til hund. 

Og om det er en vilter unghund du har så kan det være så mange andre måter han kan ha knekt noe av jekselen på. 

Etter hva jeg har erfart så lager det en ganske tydelig lyd om hunder (eller småbarn, som også gjerne stapper alt mulig i munnen i en periode) tygger på stein, så selv om du ikke ser at grus går inn i kjeften på hunden så tror jeg du ville ha hørt det. 

Kort oppsumert så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for at godbig kastingen skal være noe problem (med mindre du ser/hører at det blir med småstein)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...