Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter på grus


Hannah
 Share

Recommended Posts

Når jeg er på tur og går pleier jeg å kaste godbiter til hunden min. For det meste fanger han dem, men noen ganger faller de på bakken. Dette kan være på asfalt, i skogen, gress, sand og grus.

Tenkte litt på når godbiter faller i grusen og hunden spiser dem. Får de med seg steiner å? Eller klarer de å skille godbiten fra resten av steinene og kun spise den?

Godbitene er ca på størrelse med vanlige fôrkuler.

Vi var nemlig hos veterinæren i dag hvor de så han hadde knekt av litt av nederste del på jekselen, men ikke så mye at de ønsket å gjøre noe med det, kun følge med om det ble større/verre. De trodde det kunne komme av at han spiste på noe hardt som steiner eller sånne harde tyggebein fra matbutikk og lignede. Han får ikke til vanlig harde tyggebein og ikke spiser han stein, men tenkte kanskje at hvis han får godbiter på tur hvor noen faller på bakken, så kanskje han spiser stein sammen med dem?

Vet jo ikke garantert at dette er årsaken, men mest logiske grunnen.

Så lurer egentlig på om noen andre opplever at hundene deres spiser stein sammen med godbiter de plukket opp fra bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund fikk slitte tenner, spesielt hjørnetennene (altså de ble flate åp tuppen). Veterinæren den gangen spurte om han spiste på stein og mente det kom av det.

Hunden min spiste ikke stein, så jeg tviler på det kom av det, og tenker det fort kan være vanlig slitasje rett og slett. Dette ble et tema når han var 7+ år. Jeg har hørt at tennisball kan slite på tennene, men hvorvidt sant det er kan jeg ikke påstå. Men jeg føler det i så tilfelle gir mer mening enn stein på min gamle hund, fordi han elsket tennisballer og lekte/tygde mye på dem.

Tenner kan selvsagt så skader/slitasje av stein som grus. Jeg tenker det nok ikke er uvanlig at hunder kan få i seg f.eks grus som de tygger på og dermed kan det gå utover tennene, når de plukker opp f.ek.s godbiter. Noen er sikkert flinke til å spytte det ut igjen, mens andre ikke så flinke. 

Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke særlig over det, med mindre jeg får en hund som slukter stein/grus, og/eller er maks uheldig og får en real skade. Så langt har jeg ikke hatt noe tannskader på mine hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig med jma her. Det kan være så individuelt ifra hund til hund. 

Og om det er en vilter unghund du har så kan det være så mange andre måter han kan ha knekt noe av jekselen på. 

Etter hva jeg har erfart så lager det en ganske tydelig lyd om hunder (eller småbarn, som også gjerne stapper alt mulig i munnen i en periode) tygger på stein, så selv om du ikke ser at grus går inn i kjeften på hunden så tror jeg du ville ha hørt det. 

Kort oppsumert så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for at godbig kastingen skal være noe problem (med mindre du ser/hører at det blir med småstein)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...