Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig rase for seg


AnneAndrea
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har sittet i noen uker og lest nettet opp og ned etter en rase som kan passe i vår familie. Er det noen som kan tenke seg å hjelper meg til å bli litt klokere i denne jungelen av raser? ☺️ 

 Jeg har tidligere hatt shih tzu som ble 16 år og en chihuahua (som jeg desverre måtte omplassere etter to år da jeg måtte flytte til byen for å bli student og ingen leiligheter godtok dyrehold) men akkurat disse hundene passet ikke rase beskrivelsene sine helt da de var helt stille av seg, veldig lette å ha med å gjøre men ville bæres ofte men ikke noe annet "slitsomt". Altså, nesten ikke noe spesielt 'hund' i dem?

Jeg ser etter en rase som er en god "førstegangshund" av typen som er familievennlig da jeg har et barn på 4,5 år og som klarer å være rolig inne. En som ikke er en typisk bjeffete rase men som lett kan eventuelt trene bort bjeffing da jeg bor i leilighet i by. Vi har ikke så mye besøk av andre men de vi har besøk av ønsker vi ikke skal bli redde og "slitne" av å møte på et rabalder av lyd ved inngangsdøren. (Selvfølgelig er dette noe som må trenes uavhengig av rase men noen ha mer vakt og vokt enn andre, disse rasene har nok dere mer informasjon om enn meg) 


Helst en mellomstor rase av typen selskapshund, det er vel dét som blir kategorien om man skal ha en hjemme og turkamerat? Eventuelt allergivennlig også som kan møte kriteriene. 
Vi går mye turer i helger om været tillater det (6 km +/-) og jeg går ca 2 timers "tur" ved levering og henting i barnehagen i ukedagene (ca 10 km til sammen per dag) uansett vær da dette er min form for å skvise innn trening og mosjon i hverdagen uten at det tr for mye tid men er ikke noe spesielt mer sportslig av meg enn dette egentlig hehe

Av erfaring skjønner jeg det selvfølgelig har mye med hundens personlighet å gjøre også hvordan den vil matche oss og vi matche dens behov men tar i mot alle tips jeg kan få. Vi forhaster oss ikke til innkjøp av nytt familiemedlem. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Omplasseringshund er absolutt flott så det er noe jeg ser på også ja. 

Godt inspill med tanke på hund som skal være med på henting og levering i barnehagen. Ser jo for meg en hund som er med overalt vi er da jeg er vant til dette men merker det er lenge siden jeg hadde hund og derfor er mye forandret. Det hadde vært på den måten hunden hadde fått nok mosjon i hverdagen men ser absolutt det du skriver!

Må kanskje revurdere aktivitetsnivået jeg har mulighet til å gi den eventuelle hunden og velge en annen rase derretter. Litt lenge alene vil den jo da bli også... ? Eventuelt må hverdagen legges om. Nyttige poeng absolutt. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnneAndrea said:

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Tenkte vel mest på at de fleste hunder (kanskje med unntak av husky og lignende) også setter pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Nå skjønner jeg. Jo, slik stimuli tenker jeg de aller fleste hundeeiere gjør litt uavhengig av rase og størrelse så lenge hunden er interessert så skrev ikke noe om dette i innlegget. Da tenker vi det samme. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Endret av annanass
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/26/2023 at 11:34 PM, annanass skrev:

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Takk skal du ha for flott svar :)

Jeg er fremdeles på utkikk så all informasjon kommer godt med. Vi har hilst på en del hunder (og katter) og merkelig nok, men positivt, har ikke frøkna reagert med noe allergi lignende symptomer så aner ikke om vi har vært for lite med hundene eller om det var et "engangstilfelle" med valpen som hadde trøbbel med allergi/pelsen/huden sin og dermed slapp ut noe som hun reagerte på eller hva det kan være. Vi fortsetter å både lete  og undersøke ?

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...