Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig rase for seg


AnneAndrea
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har sittet i noen uker og lest nettet opp og ned etter en rase som kan passe i vår familie. Er det noen som kan tenke seg å hjelper meg til å bli litt klokere i denne jungelen av raser? ☺️ 

 Jeg har tidligere hatt shih tzu som ble 16 år og en chihuahua (som jeg desverre måtte omplassere etter to år da jeg måtte flytte til byen for å bli student og ingen leiligheter godtok dyrehold) men akkurat disse hundene passet ikke rase beskrivelsene sine helt da de var helt stille av seg, veldig lette å ha med å gjøre men ville bæres ofte men ikke noe annet "slitsomt". Altså, nesten ikke noe spesielt 'hund' i dem?

Jeg ser etter en rase som er en god "førstegangshund" av typen som er familievennlig da jeg har et barn på 4,5 år og som klarer å være rolig inne. En som ikke er en typisk bjeffete rase men som lett kan eventuelt trene bort bjeffing da jeg bor i leilighet i by. Vi har ikke så mye besøk av andre men de vi har besøk av ønsker vi ikke skal bli redde og "slitne" av å møte på et rabalder av lyd ved inngangsdøren. (Selvfølgelig er dette noe som må trenes uavhengig av rase men noen ha mer vakt og vokt enn andre, disse rasene har nok dere mer informasjon om enn meg) 


Helst en mellomstor rase av typen selskapshund, det er vel dét som blir kategorien om man skal ha en hjemme og turkamerat? Eventuelt allergivennlig også som kan møte kriteriene. 
Vi går mye turer i helger om været tillater det (6 km +/-) og jeg går ca 2 timers "tur" ved levering og henting i barnehagen i ukedagene (ca 10 km til sammen per dag) uansett vær da dette er min form for å skvise innn trening og mosjon i hverdagen uten at det tr for mye tid men er ikke noe spesielt mer sportslig av meg enn dette egentlig hehe

Av erfaring skjønner jeg det selvfølgelig har mye med hundens personlighet å gjøre også hvordan den vil matche oss og vi matche dens behov men tar i mot alle tips jeg kan få. Vi forhaster oss ikke til innkjøp av nytt familiemedlem. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Omplasseringshund er absolutt flott så det er noe jeg ser på også ja. 

Godt inspill med tanke på hund som skal være med på henting og levering i barnehagen. Ser jo for meg en hund som er med overalt vi er da jeg er vant til dette men merker det er lenge siden jeg hadde hund og derfor er mye forandret. Det hadde vært på den måten hunden hadde fått nok mosjon i hverdagen men ser absolutt det du skriver!

Må kanskje revurdere aktivitetsnivået jeg har mulighet til å gi den eventuelle hunden og velge en annen rase derretter. Litt lenge alene vil den jo da bli også... ? Eventuelt må hverdagen legges om. Nyttige poeng absolutt. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnneAndrea said:

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Tenkte vel mest på at de fleste hunder (kanskje med unntak av husky og lignende) også setter pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Nå skjønner jeg. Jo, slik stimuli tenker jeg de aller fleste hundeeiere gjør litt uavhengig av rase og størrelse så lenge hunden er interessert så skrev ikke noe om dette i innlegget. Da tenker vi det samme. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Endret av annanass
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/26/2023 at 11:34 PM, annanass skrev:

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Takk skal du ha for flott svar :)

Jeg er fremdeles på utkikk så all informasjon kommer godt med. Vi har hilst på en del hunder (og katter) og merkelig nok, men positivt, har ikke frøkna reagert med noe allergi lignende symptomer så aner ikke om vi har vært for lite med hundene eller om det var et "engangstilfelle" med valpen som hadde trøbbel med allergi/pelsen/huden sin og dermed slapp ut noe som hun reagerte på eller hva det kan være. Vi fortsetter å både lete  og undersøke ?

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...